Rammen

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, lederen Olav Akselsen, Bendiks H. Arnesen, Grethe Fossli og Aud Gaundal, fra Høyre, Ivar Kristiansen, Erlend Nornes, og Anne Kathrine Slungård, fra Fremskrittspartiet, Øystein Hedstrøm og Lodve Solholm, fra Sosialistisk Venstreparti, Åsa Elvik og Inge Ryan, fra Kristelig Folkeparti, Olaf Gjedrem og May-Helen Molvær Grimstad, og fra Senterpartiet, Odd Roger Enoksen, viser til at det foreligger en framforhandlet avtale mellom staten og jordbruksorganisasjonene. Avtalen innebærer bl.a. at målprisene økes tilsvarende 40 mill. kroner, og at bevilgningene over kap. 1150 reduseres med 410 mill. kroner i 2005. Videre utgjør 200 mill. kroner i disponering av ledige midler på avtalen en del av avtalerammen på minus 170 mill. kroner totalt. Komiteen konstaterer at partene er enige om at dette legger grunnlag for en inntektsøkning i jordbruket på vel 3 pst. Videre er partene enige om at jordbruket beregnes å få en inntektsøkning i perioden 2002 til 2004 på om lag 18 pst. pr. årsverk og at næringen i perioden 2002 til 2005 dermed har fått beholde en vesentlig del av produktivitetsgevinsten.

Når det gjelder fordeling av produktivitetsgevinsten, viser komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, til avtalen mellom partene.

Flertallet har merket seg at det i perioden 2002 til 2004 spesielt er redusert arbeidsforbruk og redusert realrente som gir økt inntekt, beregnet pr. årsverk. Dette viser betydningen for sektoren av forhold som ligger utenfor forhandlingene. Renta er nå på et historisk lavt nivå. Det er viktig at arbeidet med kostnadsreduksjoner fortsetter, slik at jordbruket kan tåle en viss renteøkning igjen på sikt. God utnytting av markedsmulighetene, økt mangfold, et balansert marked, strukturelle endringer og fornuftige kostnadstilpasninger vil i økende grad få betydning for en tilfredsstillende inntektsutvikling i jordbruket. Flertallet har merket seg at markedsbalansen for jordbruksråvarer nå er bedre enn på svært mange år. Det har stor betydning at en god markedssituasjon videreføres og at markedsmulighetene utnyttes offensivt. Videre vil flertallet peke på, slik det framgår av proposisjonen, at det ligger inntektspotensial i å øke utnyttingsgraden av jordbruksfradraget.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til St.meld. nr. 19 (1999-2000) Om norsk landbruk og matproduksjon, og Innst. S. nr. 167 (1999-2000) hvor et bredt flertall la følgende inntektsmålsetting til grunn for landbruket:

"For å sikre at landbruket skal kunne utføre de mangesidige samfunnsoppgavene som næringen er tildelt, mener et flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, næringen må tilbys inntektsmuligheter og sosiale vilkår som sikrer rekrutteringen til næringen."

Videre skrev det samme flertallet:

"Dette flertallet mener det må føres en aktiv landbrukspolitikk som sikrer aktive utøvere i jordbruket en inntektsutvikling og sosiale vilkår på linje med andre grupper i samfunnet."

I St.prp. nr. 66 (2003-2004) er det vist til at inntektsøkningen for næringen, inkludert skattefradraget for jordbruket, er 18 pst. pr. årsverk i perioden 2002 til 2004. Det er også opplyst at den sterke inntektsveksten hovedsakelig er å finne i to forhold; redusert realrente på lånt kapital og økt produktivitet. Samtidig viser statistikk at i perioden etter at St.meld. nr. 19 (1999-2000) ble behandlet, har inntektsgapet mellom landbruket og andre grupper økt fra 135 000 kroner pr. årsverk i 2000 til 160 000 kroner pr. årsverk i 2004.

Disse medlemmer viser videre til at dersom stortingsflertallets målsetninger for næringen skal nås, så er det viktig at næringen også får beholde produktivitetsgevinsten. Det ble da også klart presisert fra flertallet, alle unntatt Fremskrittspartiet, i nærings­komiteen ved behandlingen av jordbruksoppgjøret i 2003:

"Dette flertallet finner det naturlig at jordbruket får beholde en vesentlig del av produktivitetsgevinsten. Dette kan sikre en mer akseptabel og sammenlignbar inntektsutvikling, samtidig som produktivitetsgevinsten blir en drivkraft som kommer næringen til gode."

Disse medlemmer er av den oppfatning at Regjeringen, gjennom statens tilbud i jordbruksforhandlingene, ikke forholdt seg til stortingsflertallets klare merknader når det gjelder inntektsmålet for landbruket. Disse medlemmer har merket seg at partene i jordbruksavtalen likevel kom fram til en enighet om at jordbruket får beholde det vesentlige av produktivitetsgevinsten for perioden 2002-2005. Disse medlemmer legger til grunn at jordbruket også får beholde en vesentlig del av produktivitetsgevinsten for det aktuelle året det forhandles om en ny jordbruksavtale.

Disse medlemmer har videre merket seg at partene innen den avtale rammen legger til grunn at jordbruket skal kunne få en inntektsvekst på 3 pst. fra 2004 til 2005. Dette på tross av at den økonomiske rammen for årets jordbruksavtale er-170 mill. kroner, inkludert en disponering av 200 mill. kroner i ubrukte midler fra 2003-budsjettet. Inntektsveksten forutsetter at

• – Produksjon, markedsinntekter og tilskudd på 3 300 bruk som går ut av drift fra 2004 til 2005 overføres gjenværende 51 200 bruk.

• – Bruk som går ut av drift bruker 4 160 årsverk for å produsere det volumet som overføres gjenværende produsenter. Arbeidsinnsatsen for de gjenværende produsenter må ikke øke med mer enn 860 årsverk. De må med andre ord effektivisere driften.

• – Den generelle prisstigningen kan ikke overstige 2 pst. i 2005.

• – Realrenta må ligge lavere i 2005 enn i 2004. Med en prisstigning på 2 pst. kan det nominelle rentenivået ikke øke mer enn 0,5 pst. i 2005 i forhold til 6. juni 2006 volumreduksjoner på kostnadssiden, dvs. at produksjonskostnadene pr. produserte enhet må reduseres med 0,9 pst. i 2005 og kapitalslit med 2 pst. slik at jordbruket til sammen kan spare inn 220 mill. kroner i kostnader.

• – Disponeringen av 200 mill. kroner i "engangsmidler" med en styrking av likviditeten på LUF i 2004 med 150 mill. kroner, en styrking av fondskapitalen til skadefondet med 40 mill. kroner i 2004 og en avsetning på 10 mill. kroner til digitale markslagskart i 2004, forusettes å gi jordbruket 200 mill. kroner i inntektsvekst i 2005.

Disse medlemmer vil påpeke at det skal svært små utslag til før noen av forutsetningene ikke slår til slik som forutsatt. Samtidig er det grunn til å påpeke at det er bruksnedgang og lavere rentenivå som de siste årene har gitt en inntektsøkning for jordbruket. På samme måte som det er forutsetningene for inntektsutviklingen neste år.

Disse medlemmer viser til at årlige jordbruksforhandlinger er en stor og krevende oppgave. Disse medlemmer mener det bør vurderes å legge opp til 2-årige avtaler for å skape større forutsigbarhet i næringa.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at den fremforhandlede avtalen mellom staten og jordbrukets organisasjoner innebærer en redusert ramme med 170 mill. kroner og redusert budsjettstøtte med 410 mill. kroner, mens målprisene økes med 40 mill. kroner. Disse medlemmer har videre merket seg at de tre hovedmålene som trekkes frem er en fortsatt effektivisering av landbruket, overføringene tilpasses de norske posisjoner i forhandlingene i WTO og en forenkling av tilskudds- og erstatningsordninger.

Disse medlemmer mener Regjeringen i årets jordbruksoppgjør ikke gir helt nødvendige signaler til jordbruket om nødvendigheten av en kraftig kursomlegging for å få en utvikling som presser næringen til sterkere effektiviseringskostnadskutt som grunnlag for styrket konkurransedyktighet og lavere matvarepriser. En utsettelse av denne prosessen vil være skadelig for jordbruket på sikt. Disse medlemmer minner om at flere forslag fra departementet som for eksempel forslag om en dobling av maksimalkvoten på kumelk, muligheter for kvoteleie og reduserte målpriser gikk i retning av mer fleksible kostnadseffektive løsninger som også ville lagt grunnlaget for reduserte rammer. Disse medlemmer registrerer at departementet frafalt viktige forslag som ville stimulert til en mer effektiv produksjon av jordbruksvarer. Dissemedlemmer mener de få resultater som går i retning av mer fleksible og kostnadseffektive løsninger er langt fra tilstrekkelig til å oppnå et helt nødvendig tempo i tilpasningen av norsk jordbruk til en internasjonal konkurransesituasjon.

Strukturpolitikken

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til at det var et bredt flertall som under behandlingen av St.meld. nr. 19 (1999-2000) la til grunn at man ville få en moderat strukturutvikling i landbruket. Statens tilbud til bondeorganisasjonene og den framforhandlede avtalen bryter med denne forutsetningen.

I løpet få av år vil disse strukturtiltakene forme et helt annet og mer industrielt landbruk enn det distriktslandbruket vi har i dag. Det er i strid med folkets oppfatning. En ny undersøkelse viser nemlig at 84 pst. av det norske folk vil opprettholde familielandbruket slik vi kjenner det i dag. Disse medlemmer viser til at statens tilbud vil svekke landbrukets rolle i distrikts- og bosettingspolitikken, noe som for øvrig fremkommer på side 35 i statens tilbud til landbruksorganisasjonene:

"… en årlig reduksjon på 6 % i antall jordbruksbedrifter og arbeidsforbruk som vi nå ser, vil redusere det tradisjonelle landbrukets rolle i norsk distrikts- og bosettingspolitikk."

Disse medlemmer vil peke på at statens tilbud i jordbruksforhandlingene var av en slik karakter at det ville forsterke bruksnedgangen ytterligere. Særlig forslaget til endringer i kvotereglene for melk ville på sikt bidra til store strukturendringer i melkebrukene.

Disse medlemmer mener at det er uheldig for jordbruket at rammevilkårene for næringen i så stor grad kan bli endret gjennom en enkelt jordbruksavtale. Strukturspørsmål i jordbruket er av en slik karakter at det må eksistere en grense for hvor store endringer som kan presses igjennom i et jordbruksoppgjør. Årets tilbud fra staten i jordbruksforhandlingene, var i så måte et tilbud som gav organisasjonene små andre valg enn å forsøke å dempe de verste utslagene av tilbudet.

De strukturelle grep som er gjennomført de siste årene, gjenspeiles i økt bruksavgang. Disse medlemmer mener at det landbruket minst av alt har behov for nå er ytterligere tiltak som forsterker bruksavgangen. En økning i bruksavgangen vil også hemme muligheten til å utvikle tilleggsnæringer og dermed styrke bygdesamfunnene. Det er derfor etter disse medlemmer oppfatning viktig å unngå at det også i neste års forhandlinger tas nye strukturelle grep. Disse medlemmer vil i den sammenheng vise til at Stortinget behandlet nye konsesjonsgrenser for svin og fjørfe i Ot.prp. nr. 94 (2002-2003) og at det samme ville vært naturlig når det gjelder statens forslag til endringer i reglene om melkekvoter.

Disse medlemmer vil derfor fremme forslag om at større strukturgrep innen landbrukspolitikken må forelegges Stortinget til behandling, og ikke tvinges igjennom over forhandlingsbordet under jordbruksforhandlingene.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen legge fram eventuelle spørsmål om større endringer i strukturpolitikken til ordinær behandling i Stortinget."

Disse medlemmer mener at en viktig forutsetning for økt verdiskaping i landbruket er stabilitet og forutsigbarhet i rammevilkårene for næringen. Derfor er det helt sentralt at overordnede spørsmål om struktur undergis stortingsbehandling. Gjennom høringsrunder og offentlig debatt om forslagene vil dermed Stortinget få den nødvendige informasjon til å legge de føringer som flertallet mener det er behov for i landbrukspolitikken.

Målpriser og hensynet til en konkurransedyktig næringsmiddelindustri

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, har merket seg at også årets jordbruksavtale er inngått med en viss økning i målprisene og relativt betydelig reduksjon i bevilgningene over statsbudsjettet. Det er likevel lagt vekt på å sikre konkurransevilkårene for næringsmiddelindustrien. Det er viktig å opprettholde en konkurransedyktig nærings­middelindustri i Norge. Målprisendringer må derfor gjøres i avveiningen mellom hensynet til inntektsmuligheter for jordbruket, konkurransekraften til foredlingsindustrien og hensynet til forbrukerne. Flertallet mener det over tid bør legges opp til en politikk som gir større forutsigbarhet for at forskjellene i råvarekostnader til andre land ikke økes. Det bør derfor søkes løsninger som gir mer robuste rammevilkår for industrien og kan ta høyde for svingninger i valutakursene og reduserte råvarekostnader i konkurrerende land. Flertallet vil spesielt be partene ta hensyn til den konkurranseutsatte RÅK-industrien ved detaljutforming av avtalebestemmelser framover.

Et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti, ser positivt på at partene, innenfor rammen av en viss målprisøkning, har prioritert å redusere målprisene på korn, med tilskuddskompensasjon til kornprodusentene. Kornprisene er viktige både for den konkurranseutsatte mel- og bakevareindustrien, og kraftfôret er en viktig kostnadsfaktor i husdyrholdet. Dette flertallet forventer at reduserte kornpriser gir seg tilsvarende utslag i form av lavere mel- og kraftfôrpriser. Resultatkontrollen tyder på at det er mulig å opprettholde et stort åpent jordbruksareal med lavere og mer konkurransedyktige kraftfôrpriser enn det vi historisk har hatt i Norge. Det legger til rette for lavere råvarepriser framover. Samtidig vil dette flertallet peke på at det må sikres tilstrekkelig lønnsomhet i kornproduksjonen slik at arealbruken kan opprettholdes og at grunnlaget for grovfôrbasert husdyrhold i distriktene kan videreføres.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, har merket seg at partene er enige om at ordningen med eksportrestitusjon til eksportmarkeder fases ut, med grunnlag i begrenset effekt av ordningen og et stramt budsjettopplegg. Flertallet finner det også riktig, med grunnlag i internasjonale forhandlinger, at denne type ordninger ikke prioriteres.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet har merket seg at målprisene økes i årets avtale selv om økningen er mindre enn i de foregående avtaler. Så lenge det eksisterer et system med en jordbruksavtale, mener disse medlemmer at målprisene må legges på et lavere nivå. Disse medlemmer vil hevde at økte målpriser vil bidra til økt grensehandelslekkasje og svekket konkurranseevne for kjøttindustrien. Dette kommer i tillegg til den nye matvareavgiften og mulig opphør av pakkemetoden med CO-pakkegass som vil bidra til en forverring av situasjonen.

Disse medlemmer mener utviklingen er bekymringsfull fordi råvareprisforskjellene med Europa øker. NILFs årlige rapport, "Mat og Industri", viser at prisene på matvarer som kjøtt og ost flater ut eller reduseres i EU, mens prisstigningen er markant her hjemme. Tall fra SIFO viser også en betydelig prisstigning på norsk mat og en høyere prisstigning enn den generelle prisveksten. Prisene stiger mer enn i Sverige siden oktober 2002 som er referansepunktet i undersøkelsen.

Disse medlemmer viser til at Regjeringen har nedfelt en intensjon i Sem-erklæringen om å etablere konkurransedyktige priser i tillegg til reduserte prisforskjeller mellom Norge og EU på matvarer. Denne intensjonen er ikke oppfylt. Disse medlemmer mener denne utviklingen må snus slik at konkurransedyktigheten kan bedres for norske bønder og næringsmiddelindustri. Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiets særmerknader, generelle merknader, som viser hvordan det er mulig å starte en tilpasning av jordbruket som gir grunnlag for en sterkere næringsmiddelindustri og en volumproduksjon som bedre tåler utenlandsk konkurranse.

Internasjonale forhold

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, viser til de pågående forhandlingene i WTO, og til at Stortinget har gitt sin tilslutning til Regjeringens forhandlingsmandat. Flertallet støtter Regjeringen i valg av strategi med et nært samarbeid med G10-landene. I pressemelding fra Landbruksdepartementet 30. april 2004 understreker landbruksministeren at denne gruppen ikke kan akseptere at det etableres et øvre tolltak og at det legges opp til en obligatorisk økning i tollkvotene. Han sier videre at tollreduksjonsformelen må gi tilstrekkelig fleksibilitet til å verne om våre mest sensitive produkter som er nødvendig for å ivareta våre "non-trade concerns", dvs. sikre kulturlandskap, levende bygder og nasjonal matvareberedskap. Flertallet støtter disse intensjonene, og understreker samtidig betydningene av å ha et nært forhold til landbrukets organisasjoner i forhandlingene.

Flertallet ser positivt på det omfattende miljøarbeid og omlegging av miljøvirkemidlene som har vært gjort i avtaleregi de siste årene. Miljøprogrammene og miljøplaner på alle bruk vil riktig brukt kunne bidra til økt konkurransekraft og økt tillit til norske produkter, redusert miljøbelastning og videreutvikling av et åpent vakkert kulturlandskap. Flertallet er tilfreds med at dette arbeidet i årets oppgjør kan konkluderes med at miljøstøtten knyttet til miljøprogrammene nå tilfredsstiller kravene til grønn støtte i gjeldende WTO-avtale.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet er enig i at ordninger under miljøprogrammene innrettes slik det er gjort i årets jordbruksavtale med sikte på å tilfredsstille kravene til grønn støtte i gjeldende WTO-avtale.

Disse medlemmer mener imidlertid det vil være helt feil å tilpasse norsk landbruk til et framtidig forhandlingsresultat i WTO før forhandlingene er avsluttet, både fordi man ikke vet hva forhandlingsresultatet blir, og fordi man gjennom en slik tilpasning ikke vil ha mulighet til å opprettholde et landbruk som er tilnærmelsesvis likt det småskala multifunksjonelle landbruk et flertall i Stortinget så langt har støttet opp om.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er enig i at man med dagens tilskudds- og støtteordninger søker å tilpasse overføringene til de norske posisjonene i forhandlingene i WTO. Disse medlemmer mener likevel at en betydelig omlegging av landsbrukspolitikken vil være det viktigste for å sikre jordbrukets overlevelsesevne. En gjennomregulert landsbruksnæring med videreføring av administrative priser, konsesjoner, produksjonskvoter og selektive støtteordninger vil være ødeleggende i et helt nødvendig arbeid med å utvikle fleksible og kostnadseffektive markedsløsninger. Disse medlemmer vil hevde at utviklingen av en robust produksjon basert på markedsøkonomiske kriterier må ha topp prioritet og må utvikles før tollvernet faller.

Rammebetingelser for melkeproduksjonen

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til at partene har kommet fram til enighet om en omfattende pakke med endringer i rammebetingelsene i melkeproduksjonen. Flertallet har merket seg at den innebærer mer likeartede utviklingsmuligheter for ulike organisasjonsformer i melkeproduksjonen gjennom harmonisering av dagens regelverk for samdrifter og andre organisasjonsformer. Flertallet er enig i at aktivitetskravet til samdriftene har vært det viktigste grunnlaget for å yte større tilskudd til samdrifter enn enkeltmannsforetak med samme driftsomfang. Ønske om større tilskuddsutmåling bør ikke være grunnlaget for valg av organisasjonsform og investeringer som skal avskrives over lang tid.

Flertallet er positiv til samdrift. Gjennom avtalen økes fleksibiliteten også for samdrifter på noen områder, bl.a. ved at aktivitetskravet bortfaller. Flertallet viser til at avtalen innebærer avvikling av aktivitetskravet for samdrifter i melkeproduksjonen, og har merket seg at partene er enige om å vurdere forutsetningene for et kontrollerbart aktivitetskrav fram til 1. januar 2005. Samtidig mener flertallet at forutsigbarhet i rammebetingelsene er viktig. For det store flertall av samdrifter som har tilpasset seg gjeldende regler er det derfor viktig at avtalen legger opp til avvikling av ekstratilskuddet over tid. Samtidig bør overgangen fra 1. juli håndteres fleksibelt slik at endringene ikke unødvendig griper inn i planer som er lagt i næringen.

Flertallet vil også vise til at med denne relativt store omleggingen, legges grunnlag for et rammeverk i melkeproduksjonen som kan være mer stabilt framover. Det er viktig i en periode med stort investeringsbehov. Uforutsigbarhet kan i seg selv bidra til å redusere investeringslyst.

Flertallet konstaterer videre at med de avtalte harmoniseringer av regelverket kommer også melkeprodusentenes muligheter til å utvikle sin produksjon mer på linje med de muligheter andre produksjoner har, innenfor de rammene kvotesystemet gir. Flertallet vil peke på at kvotesystemet først og fremst er ment å være et virkemiddel for å tilpasse totalproduksjonen til markedsmulighetene. Ut over det bør systemet i minst mulig grad begrense handlingsrommet for produsentene. Dette er ikke minst viktig for å rekruttere nye unge utøvere, med behov for utviklingsmuligheter, til sektoren.

Flertallet vil samtidig peke på nødvendigheten av å utvikle regelverket og oppfølgingen av det, for å hindre tilpasninger som ikke er i tråd med målene og intensjonene for de enkelte ordninger.

Flertallet viser til at handlingsrommet for enkeltbruk i melkeproduksjonen øker i avtalen, med virkning fra 1. januar 2005. Omsetningen av kvoter holdes på fylkesnivå, med unntak for Oslofjordregionen, som blir en omsetningsregion. Flertallet vil peke på at den geografiske produksjonsfordelingen er helt sentral i landbrukspolitikken. Flertallet er likevel enig i at fylkene rundt Oslofjorden, som også har relativt begrenset melkeproduksjon, blir én omsetningsregion. Det kan ikke pekes på viktige distriktspolitiske eller andre landbrukspolitiske hensyn som skulle tilsi en annen vurdering.

Flertallet viser til at avtalen innebærer en viss utflating av strukturprofilen i areal- og kulturlandskapstilskuddene, slik det ble forutsatt ved behandlingen av St.meld. nr. 19 (1999-2000). Dette kompenseres de minste brukene for gjennom økt strukturdifferensiering av husdyrtilskuddet. Flertallet har merket seg at det bl.a. er forvaltings- og kontrollmessige hensyn som ligger til grunn for tilpasningen, bl.a. ved at det økonomiske incitamentet til å søke tilskudd på andre måter enn via de reelle driftsenhetene reduseres. Flertallet ber departementet på egnet måte legge fram for Stortinget en vurdering av konsekvensene av endret regelverk som har strukturvirkning. Flertallet ser positivt på at partene videreutvikler tilskuddssystemet med sikte på forenkling og for å redusere uønsket tilskuddstilpasning. Flertallet ser det som naturlig at arealtilskuddene differensieres med grunnlag i regionvise kostnadsulemper, mens strukturdifferensieringen ivaretas av husdyrtilskuddene og jordbruksfradraget. Det vil bidra til et enklere og mer oversiktlig tilskuddssystem og formål med de ulike ordningene.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet mener at de endringer i rammebetingelsene som følger av årets avtale er av et omfang som tilsier at dette ikke hører hjemme i forhandlinger mellom avtaleparter. Endringene vil påvirke strukturen i næringa i et omfang som tilsier at Stortinget burde ta stilling til dette som egen sak.

Disse medlemmer viser i denne forbindelse til at taket for produksjon på det enkelte bruk heves kraftig, at det åpnes for kvoteleie, at mulighetene for direkte omsetning av melkekvote utvides og at aktivitetskravet i samdrifter fjernes.

Disse medlemmer mener at flere av elementene bringer oss mer i retning av et leilendingejordbruk, med leie av både jord og melkekvoter. Dette vil redusere forutsigbarheten og investeringsviljen i landbruket.

Disse medlemmer frykter at samdrift mellom aktive produsenter vil bli en sjeldenhet ved at aktivitetskravet fjernes, og vil på samme måte som komiteens flertall be om at partene finner fram til ordninger som kan ivareta hensynet til at vi også i framtida skal ha samdrifter med aktive deltagere.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at statens tilbud i jordbruksforhandlingene om en dobling av maksimalkvoten for melk og muligheter til kvoteleie ble forhandlet bort. Disse medlemmer mener at økte muligheter for kvotesalg i avtalen langt fra er tilstrekkelig for å oppnå et nødvendig tempo i tilpasningen av melkeproduksjonen til en kommende internasjonal konkurransesituasjon.

Disse medlemmer mener primært at produksjon og omsetning av melk skal foregå i et marked med reell konkurranse uten offentlig fastsatte melkekvoter. Disse medlemmer vil likevel, som en subsidiær holdning innenfor den eksisterende landbrukspolitikken, støtte ordningen med omsettelige produksjonskvoter for melk. Det bør da vektlegges at produksjonskvotesystemet praktiseres på en måte som fører til en ønsket strukturutvikling og kostnadssenkning i melkeproduksjonen. Dissemedlemmer vil hevde at en ordning med omsettelige produksjonskvoter for melk som gjøres landsomfattende, bedrer mulighetene ytterligere for en ønskelig strukturutvikling og kostnads­senking i melkeproduksjonen. Disse medlemmer vil på denne bakgrunn fremme følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om en ordning med omsettelige produksjonskvoter for kumelk som ikke beregnes til fylkes- eller regionnivå, men gjøres landsomfattende."

Disse medlemmer viser til at samdrift er en rasjonell produksjonsform som gjør det mulig for yrkesutøvere i landbruket i fellesskap å utnytte stordriftsfordeler, styrke lønnsomheten i produksjonen og ta ut mer ferie og fritid. Kostnadseffektive produksjonsopplegg styrker også muligheten for lavere matvarepriser.

Disse medlemmer registrerer at forholdene for samdrifter legges ikke særlig til rette ved dette jordbruksoppgjøret. Etter 1. juli 2004 aksepteres kun 5 deltakere i samdrifter og avstandskravet på 12 km opprettholdes. Disse medlemmer vil minne om Fremskrittspartiets landbrukspolitikk som tilsier at markedet selv utvikler hensiktsmessige løsninger for en konkurransedyktig produksjon. Disse medlemmer kan derfor ikke se at det foreligger særskilte grunner til å begrense mulighetene for samdrift.

Modernisering av bygdeutviklingsmidlene

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at avtalen innebærer en betydelig modernisering og målretting av bygdeutviklingsmidlene i tråd med Landbruk Pluss-satsingen. Flertallet vil peke på at det er behov for endringskompetanse i landbruket framover. Det bør legges vekt på disse utfordringene ved disponering av kompetansemidlene i avtalen. Flertallet er enig i at økt satsing på alternativ næringsutvikling er like nødvendig som en mer konkurransedyktig volumproduksjon. I dette arbeidet er det nødvendig å se alle landbrukets ressurser samlet. Samtidig er det viktig å få alle ledd i dette arbeidet til å arbeide samordnet og målrettet med grunnlag i en overordnet nasjonal strategi. Flertallet ser positivt på at det regionale ledd, koordinert av fylkesmannen, får økt ansvar til å prioritere regionalt innenfor nasjonale strategier.

Flertallet ser positivt på at melke- og storfekjøttproduksjonen prioriteres særskilt i denne gjennomgangen. Disse produksjonene er svært viktige i landbrukets bidrag både til sysselsetting og arealbruk i distriktene. Flertallet viser spesielt til at det er underskudd i produksjonen av norsk storfekjøtt og har merket seg at denne produksjonen er prioritert i avtalen ved at målprisene ikke reduseres til tross for redusert kraftfôrpris, ved økt storfetilskudd og økt driftstilskudd til spesialisert kjøttproduksjon. Det er nødvendig at det også i denne produksjonen utvikles enheter med et produksjonsomfang som gjør profesjonell kvalitetsproduksjon og en tilfredsstillende inntektsutvikling mulig. Flertallet har merket seg at det nå registreres en viss reduksjon i jordbruksareal i drift. En ekstensiv produksjon som ammekuholdet kan være et viktig bidrag til å holde kulturlandskapet åpent med beitedyr. Flertallet ber avtalepartene følge arealutviklingen nøye og vurdere tilpasninger i virkemiddelbruken for å sikre at Norges begrensede jordbruksarealer holdes i drift og gir et attraktivt og variert kulturlandskap.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Landbruk Pluss-strategien har som mål å forsterke nærings- og eiendomspolitikken, overføre myndighet i jord- og skogbrukspolitikken til regionalt og lokalt nivå og fjerne flaskehalser som hindrer næringsutvikling på bygdene.

Disse medlemmer mener en målrettet strategi for alternative næringer og nisjeproduksjon med gården som utgangspunkt kan gi drahjelp til en del driftige bønder. Disse medlemmer vil likevel understreke at dette ikke løser problemene for volumproduksjonen i landbruket. Disse medlemmer mener det viktigste blir å utmeisle en alternativ politikk rettet mot hovedtyngden av norsk landbruk og næringsmiddelindustri som kan bidra til å styrke næringens konkurransekraft i en situasjon med økt internasjonal konkurranse.

Komiteen mener rammevilkårene for nisjeprodusenter må bedres for å få ytterligere fortgang på denne produksjonen. Ett av områdene som må prioriteres er forenkling av regelverket for gårds- og småslakterier.

Økologisk landbruk

Komiteen har merket seg at det økologiske landbruket er økende, men at utviklingen på markedssiden ikke er tilfredsstillende. Komiteen vil peke på at arealmålet på 10 pst. er betinget av at det finner markedsgrunnlag for en lik andel. Det betinger at tiltakene prioriteres med sikte på å få en vesentlig større andel av det som produseres som økologisk ut i markedet og bys fram til forbrukerne som økologisk merkede varer. Komiteen er enig i at myndighetene i samarbeid med de store aktørene forsterker markedsinnsatsen for økologiske varer.

Andre forhold

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, ser positivt på de tilpasninger i velferdsordningene som avtalen innebærer. Flertallet peker på at forenkling av ordningen med tilskudd til ferie og fritid reduserer forvaltningsbelastningen både for brukerne og forvaltningen. Videre ser komiteen positivt på at partene har prioritert å styrke ordningen med tilskudd til sykdomsavløsning og å inkludere svangerskapspenger i ordningen. Alle disse tilpasningene er viktige forbedringer og gir riktige signaler for utøverne i næringen.

Flertallet viser til det pågående arbeidet for å styrke klinisk veterinærtjeneste i næringssvake strøk. Flertallet ber videre partene bidra til å sikre grunnlag for tilgang til veterinærtjenester i alle områder med husdyrhold.

Flertallet viser til at partene vil sette ned en arbeidsgruppe for å utrede en forenkling av sonegrensene for distriktstilskudd for kjøtt og melk fram mot jordbruksoppgjøret i 2006. Flertallet er innforstått med at dette er et krevende arbeid, på grunnlag av det sterkt differensierte sonesystem som pr. dato foreligger for disse ordningene. Flertallet mener sonegrensene bør følge administrative grenser. Flertallet viser til behandlingene av St.meld. nr. 19 (1999-2000) hvor avtalepartene fikk i oppdrag å forenkle virkemiddelsystemet. Flertallet ser at denne gjennomgangen vil måtte føre til endringer i tilskuddsutmålingen for enkeltbruk, men vil igjen peke på at nødvendige forenklinger må gjennomføres og det nødvendige omfang av konsekvenser for enkeltbruk aksepteres for å komme i en situasjon med et mer oversiktlig og forvaltbart regelverk.

Komiteen viser til St.meld. nr. 12 (2002-2003) om Dyrevern og dyrehelse som ble behandlet av Stortinget i 2003. Behandlingen viste stor enighet om satsingen på dyrevelferd.

Komiteen vil derfor peke på betydningen av at Stortingets vedtak og merknader følges opp og legges til grunn i det landbruket og landbrukets næringer som følger av de endringer årets jordbruksoppgjør fører til.

Komiteen er opptatt av at det er et stort fokus på dyrehelse og dyrevelferd.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, har merket seg at resultatkontrollen fra Budsjettnemnda de siste årene viser en viss reduksjon i arealbruken. I enkelte områder er også gjengroing i ferd med å bli et problem. Flertallet viser til at produksjon og vedlikehold av kulturlandskapet er et viktig mål med landbrukspolitikken for samfunnet. Flertallet mener avtalepartene, fylkesnivået og kommunene må prioritere arbeidet med å opprettholde og videreutvikle kulturlandskapet. Flertallet viser til at gjennom desentraliseringen av mange miljøvirkemidler har regionalt og lokalt nivå fått økt ansvar og økt myndighet til å prioritere og målrette bruken av midlene i forhold til lokale utfordringer.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til at det i næringen de siste par årene er blitt skapt større optimisme. Dette er en svært viktig forutsetning for å bidra til rekruttering til landbruket. Statens tilbud i jordbruksoppgjøret 2004, med store forslag til strukturendringer og krav om inntektsnedgang pr. årsverk i landbruket, bidrar ikke til å bygge opp om optimismen i næringen. Disse medlemmer vil derfor understreke betydningen av å sikre stabilitet og forutsigbare rammevilkår for næringen, som grunnlag for framtidig rekruttering og vekst.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til egen særmerknad - Generelle merknader.

Generelle merknader

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet konstaterer at Regjeringen heller ikke denne gangen benytter muligheten til en kursomlegging i landbrukspolitikken som kunne gitt en langt mer effektiv produksjon, foredling og omsetning av jordbruksvarer. En utsettelse av denne prosessen slik jordbruksoppgjøret indikerer, vil være skadelig for jordbruket på sikt. Ved at jordbruket tillates av myndighetene å være fristilt fra vesentlige krav i markedet, så utvikler næringen en svakere motstandskraft overfor nye behov og betingelser.

Disse medlemmer vil minne om at Fremskrittspartiets politikk innebærer at landbrukets yrkesutøvere må basere sin virksomhet på produksjon som er bedriftsøkonomisk riktig og ikke på subsidierte særordninger. Ved hjelp av markedsøkonomiske prinsipper vil det bli stimulert til effektiv produksjon. Fremskrittspartiets landbrukspolitikk bygger på en vilje til å legge forholdene til rette for en nasjonal og lønnsom kvalitetsproduksjon basert på landets klimatiske og topografiske begrensninger, men også på den styrken som produksjon i et av verdens reneste miljøer gir. Disse medlemmers resept for landbrukspolitikken er blant annet en god økonomisk politikk med betydelige skatte- og avgiftslettelser, bevisst satsing på infrastruktur og fjerning av hindrende lover, regler og forskrifter. Dersom overføringene reduseres i takt med omfanget av de reguleringer som hindrer landbruket i å være rasjonelt og effektivt, vil nødvendig vekstkraft utløses.

Disse medlemmer viser til at landbrukspolitikken lenge har hatt sentrale distriktspolitiske oppgaver. Disse oppgavene har, til tross for uttellinger i milliardklassen, langt fra nådd de politikerbestemte mål knyttet til bosetting, sysselsetting og inntekt. Disse medlemmer mener landbrukspolitikken har bidratt til å utarme distriktene og gjort dem mindre i stand til å utvikle et bærekraftig næringsliv og således medvirke til å forsterke sentraliseringseffekten. Disse medlemmer registrerer at den førte politikk har gitt en skjev fordeling av offentlige ressurser i distriktene, med det resultat at lokalsamfunnene har utviklet for få alternativer og dermed resultert i et begrenset og lite variert arbeidstilbud. I særlig grad har kvinners yrkesmuligheter vært sterkt begrenset. Disse medlemmer mener derfor det er behov for en ny landbrukspolitikk som radikalt endrer betingelser for jordbrukets og bygdens samlede næringsliv gjennom å skille landbrukspolitikken fra distriktspolitikken.

Disse medlemmer har den oppfatning at den nåværende kompliserte jordbruksavtale, hvor produsentene legger opp sin virksomhet basert på tilskudds- og reguleringsordninger, og hvor et stort byråkrati er koplet til generelt uoversiktlige forhold, må erstattes av et markedsbasert konkurransesystem. Fremskrittspartiet vil at dagens ressursødende ordninger legges om til fordel for miljøet, til styrke for næringsutøvere som ønsker å forbli i yrket og til fordel for forbrukerne.

Disse medlemmer vil minne om Fremskrittspartiets politikk som innebærer at jordbrukssystemet må avvikles. Jordbruksnæringen må finne sin plass blant andre produksjoner som søker et marked i friest mulig konkurranse med andre aktører. I en nedtrappingsfase for støttetiltak og jordbrukssubsidier gis bevilgninger i det ordinære statsbudsjettet. Innenfor dagens overføringssystem vil disse medlemmer prioritere produksjonsuavhengige støtteordninger.

Disse medlemmer vil på denne bakgrunn fremme følgende forslag:

• "1. Forslag til ny jordbruksavtale bifalles ikke.

• 2. Eksisterende ordning med jordbruksavtale oppheves.

• 3. Stortinget ber Regjeringen fremme forslag til jordbrukssubsidier og andre økonomiske tiltak rettet mot jordbruket i forbindelse med det ordinære statsbudsjettet uten forutgående forhandlinger."

"Stortinget ber Regjeringen fremme de nødvendige forslag, slik at markedsreguleringen av fjørfe, med hjemmel i omsetningsloven, oppheves."

"Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om å oppheve omsetningsloven."

"Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om oppheving av alle særregler for beskatning av landbruksnæringen slik at den likestilles med annen næringsvirksomhet."

"Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om avvikling av konsesjonsgrenser gitt i medhold av lov om regulering av ervervsmessig husdyrhold."