Dokument nr. 8:62 (2003-2004) om tiltaksplan for bygging av gasskraftverk

Jeg viser til Energi- og miljøkomiteens oversendelse av Dokument nr. 8:62 (2003-2004) av 30.04.04. I dokumentet fremmer stortingsrepresentantene Øyvind Vaksdal, Øyvind Korsberg og Per Sandberg følgende forslag: "Stortinget ber Regjeringen innen 2004 fremme en tiltaksplan for bygging av gasskraftverk med samme krav til CO2-håndtering som i EU".

Regjeringen har i flere sammenhenger gjort det klart at satsingen på miljøvennlige gasskraftverk er et hovedelement i Regjeringens energipolitikk. Realiseringen av slike gasskraftverk vil kunne styrke energiforsyningen på en måte som gjør det mulig å nå de norske klimaforpliktelsene. Politikken på området er bredt omtalt Sem-erklæringen, og videre fulgt opp i både St.meld. nr. 9 (2002-2003) om innenlandsk bruk av naturgass mv. og i St.meld. nr. 18 (2003-2004) om forsyningssikkerheten for strøm mv. I Revidert nasjonalbudsjett foreslås det at satsingen ytterligere styrkes gjennom etableringen av et fond på 2 milliarder kroner fra 1. juli til å støtte blant annet pilot- og demonstrasjonsprosjekter for gasskraftverk med CO2-håndtering.

Stortingsflertallet har ved gjentatte anledninger gitt tilslutning til Regjeringens gasskraftpolitikk. I St.meld. nr. 9 (2002-2003) trakk Regjeringen opp en offensiv strategi for å framskynde realiseringen av miljøvennlige gasskraftverk. Stortingsflertallet sluttet seg i all hovedsak til Regjeringens strategi, jf. Innst. S. nr. 167 (2002-2003). Videre fikk Regjeringens gasskraftpolitikk også klar oppslutning i forbindelse med behandlingen av klimameldingen og tilleggsmeldingen til klimameldingen, jf. Innst. S. nr. 240 (2001-2002). Stortingsflertallets ønsker knyttet til gasskraftverk har på denne bakgrunn ikke vært til å misforstå.

Regjeringens satsing på miljøvennlige gasskraftverk har bidratt til at den norske aktiviteten på området har nådd et stort omfang, og omfatter en rekke teknologier og forskningsområder. For å bringe kostnadene ved slik teknologi lengre ned, vil det varslede innovasjonssenteret i Grenland bli satt til å støtte utviklingen av miljøvennlige gassteknologier gjennom forvaltning av avkastningen fra fondet på 2 milliarder kroner. For å sikre tilstrekkelig finansiering av aktuelle pilotprosjekter, vil i tillegg eventuelle fullmakter og bevilgnings­behov utover avkastningen fra fondet kunne vurderes.

Nye og strengere krav til utslipp av CO2 har bidratt til økt interesse for miljøvennlige gasskraftteknologier i mange land. Økt internasjonal oppmerksomhet og større markeder for miljøvennlig gasskraftteknologi er avgjørende for at det skal lykkes å få fram de mest kostnadseffektive og robuste teknologiløsningene. I denne sammenheng har norske myndigheter inngått et samarbeid med blant andre myndighetene i EU, Japan og USA.

For de gjeldende gasskraftkonsesjonene, legger Samarbeidsregjeringen til grunn Stortingets vedtak i Innst. S. nr. 122 (1999-2000) om at det ikke skal stilles strengere utslippskrav for klimagasser fra disse gasskraftverkene, enn det som er vanlig i andre EØS-land. Regjeringen har forlenget fristen for idriftsettelse av disse anleggene, og konsesjonene er videreført helt som de ble gitt av regjeringen Stoltenberg.

I forhold til ytterligere søknader om bygging av gasskraftverk, kreves konsesjonsbehandling etter energiloven og forurensingsloven. Det er ikke adgang til å overføre gitte konsesjoner til nye prosjekter andre steder i landet. Dersom et nytt prosjekt anlegges på samme sted som et tidligere konsesjonsgitt prosjekt, vil en i noen grad kunne legge tidligere utarbeidede konsekvensutredninger til grunn for konsesjonsbehandlingen av det nye prosjektet.