17. Eiendomsforvaltningsutvalgets oppfølging av stortingsvedtak/spørreundersøkelse
Eiendomsforvaltningsutvalget ble oppnevnt i november 2003 og er bedt om å foreta en gjennomgang av den kommunale og fylkeskommunale eiendomsforvaltningen. Utvalget leverte i mars 2004 en statusrapport som viser utvalgets vurdering av tilstanden på den kommunale bygningsmassen.
Statusrapporten bygde på en spørreundersøkelse i kommunene og fylkeskommunene. Hovedpunkter fra statusrapporten er:
– Om lag 70 pst. av kommunene og nær 80 pst. av fylkeskommunene mener at tilstanden for de ulike bygningstypene (inklusive kirkene) er tilfredsstillende eller svært god.
– Blant annet som en følge av satsingen innenfor eldreomsorgen i de senere årene, er det kommunenes helsebygninger (i hovedsak sykehjem) som er i best stand.
– Kommunens skolebygninger er også vurdert til å være i bedre stand enn de øvrige kommunale bygningene. Rundt 70 pst. av kommunene hevder at tilstanden er god/tilfredsstillende eller meget bra innenfor skole. Inneklima og bygningsmessig tilstand gis dårligst karakter.
– For kommunens øvrige bygninger, det vil si alle unntatt skolebygninger og helsebygninger, vurderes tilstanden som noe dårligere.
– En større andel fylkeskommuner vurderer sine bygninger til å være i god stand enn tilsvarende andel i kommunene. Mellom 80 og 100 pst. av fylkeskommunene har meldt om god/tilfredsstillende eller svært bra tilstand for de ulike variablene.
Komiteen viser til Eiendomsforvaltningsutvalgets statusrapport, der kommuner og fylkeskommuner gjennom spørreundersøkelser har svart at tilstanden for om lag 70 pst. av kommunenes bygningsmasse og nær 80 pst. av fylkeskommunenes bygningsmasse, er tilfredsstillende eller svært god. Samtidig gir rapporter og undersøkelser som utvalget har gjennomgått, klare indikasjoner på at det ikke brukes tilstrekkelige midler til vedlikehold.
Komiteen avventer utvalgets innstilling høsten 2004.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til egne merknader og forslag under kapittel 1, 2 og 3.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartietviser til tall fra KS som viser at etterslepet for vedlikehold og opprusting i kommunesektoren er stort og ikke vil bedres uten at en plan for oppretting av underskuddet er på plass. I tillegg må rammene økes med ca. 3,5 mrd. kroner pr. år i en 10-20-årsperiode.
Disse medlemmer viser til at offentlig sektor har en særlig forpliktelse til å sørge for universell utforming og full samfunnsmessig likestilling for funksjonshemmede. Dette er ikke mulig uten en tidfesting av en slik målsetting og økonomiske ressurser til å følge opp. Disse medlemmer viser til egne forslag og merknader i Innst. S. nr. 162 (2003-2004) Nedbygging av funksjonshemmedes barrierer.
Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti viser til St.meld. nr. 23 (2003-2004) der en av hovedprioriteringene fra Regjeringens side er å øke antallet miljøvennlige og universelt utformede boliger.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ser med bekymring på at flere kommuner sliter med å vedlikeholde bygningsmassen. Disse medlemmer vil understreke at stykkprissystemet ville kunne bidra til å løse problemet innen en rekke områder, da bruker i større grad enn i dag vil kunne sette krav til kvaliteten på bygget hvor tjenestene skal utføres.