15. Kommunal tjenesteproduksjon
Mesteparten av offentlig velferdsproduksjon utføres i kommuner og fylkeskommuner, noe som illustreres ved at om lag 20 pst. av arbeidstakerne er sysselsatt i kommunal sektor. Etterspørselen etter kommunale tjenester øker som følge av den demografiske utviklingen. Selv om veksten i antall barn fra 0 til 15 år nå flater ut, øker antallet unge mellom 16 og 18 år, og antallet eldre over 80 år. I kapittel 17 og i vedlegg 10 gis en oppsummering av situasjonen i kommunal tjenesteyting med vekt på 2003. Gjennomgangen er i hovedsak basert på foreløpige KOSTRA-tall fra Statistisk sentralbyrå fra 15. mars i år. Gjennomgangen synliggjør en tydelig sammenheng mellom nivået på den kommunale tjenesteproduksjonen og kommunenes økonomiske rammebetingelser. Kommuner med lave inntekter bruker gjennomgående mindre ressurser på de ulike sektorene enn kommuner med høye inntekter. Andre hovedpunkter som kan trekkes fram er:
I 2003 var dekningsgraden for barn i alderen 1-5 år 69,3 pst., og for barn i alderen 1-2 år 44 pst. I perioden 1998-2003 økte antallet barnehageplasser med 15 800, samtidig som antallet barn mellom 1-5 år sank med 10 000. Antall barnehageplasser i 2003 anslås til 203 668, noe som innebærer en økning på vel 7 200 plasser fra 2002.
I perioden 1998-2003 økte elevtallet med om lag 50 000. I gjennomsnitt brukte kommunene i 2003 i overkant av 63 000 kroner per elev. Grunnskolens andel av kommunesektorens samlede inntekter er stabil i perioden 2001-2003.
I perioden 1998 til 2003 økte antallet eldre over 80 år, mens antallet eldre over 67 år i alt er redusert. Det er altså de eldste brukerne av pleie- og omsorgstjenestene som øker i antall. Antallet brukere av hjemmetjenester har økt i perioden, mens antallet institusjonsbeboere har vært stabilt. Fra 2002 til 2003 økte antall mottakere i alt av hjemmetjenester med om lag 2000. Denne økningen skyldes flere mottakere blant innbyggere under 67 år. En institusjonsplass koster på landsbasis i gjennomsnitt nesten seks ganger så mye som en bruker av hjemmetjenester (målt i brutto driftsutgifter), vel 600 000 kroner per plass mot vel 100 000 kroner per bruker.
I perioden fram til 2009 vil antall unge mellom 16 og 18 år øke sterkt, og i 2003 økte antallet i denne aldersgruppen med nærmere 4 000. Antall elever og lærlinger gikk noe ned i perioden 1998-2001. Tall fra 2002 og 2003 viser derimot en betydelig økning i antall elever, og antallet elever er i 2003 større enn i 1998. Andelen 16-18-åringer som er i videregående opplæring øker fra 88,3 pst. i 2001 til 89,3 pst. i 2003.
Komiteen viser til sine respektive merknader og forslag under kapittel 1, 2 og 3.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at stortingsflertallet i forbindelse med behandlingen av Kommuneproposisjonen for 2004 vedtok å pålegge Regjeringen i løpet av 2004 å utarbeide nasjonale retningslinjer for kvalitet og kvantitet for TT-transporten og foreslå en finansieringsordning som sikrer TT-transport i tråd med de nasjonale retningslinjene.
Flertallet viser til at det er statens oppgave å rettlede fylkeskommunene i deres arbeid med å utvikle transportordninger for funksjonshemmede. Flertallet viser til at grunnstønad til transport og stønad til bil dekkes gjennom folketrygden, men at det ikke er noen øremerkede midler til fylkeskommunenes spesialtransportordning for funksjonshemmede, og at fylkeskommunene må dekke sine utgifter til dette innenfor de frie inntektene.
Flertallet er opptatt av at TT-ordningen bevares som den avgjørende transportordning den er for funksjonshemmede. Flertallet forutsetter derfor at Regjeringen, på tross av at det ikke er øremerkede midler til fylkeskommunens utgifter til denne ordningen, påser at den fungerer tilfredsstillende for brukerne.
Flertallet viser til at det på lik linje med andre områder som er kommunesektorens ansvar, er behov for at det blir rapportert i kommuneproposisjonen om pris, tilgjengelighet og kvalitet på kollektivtrafikken i fylkeskommunene. Transporttjenesten for funksjonshemmede er en viktig del av dette. Flertallet ber Regjeringen legge opp til en slik årlig rapportering.
Flertallet foreslår derfor:
"Stortinget ber Regjeringen i den årlige kommuneproposisjonen rapportere om omfang, volum, kvalitet og pris i fylkeskommunal kollektivtrafikk."
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til at elevtallet i grunnskolen siden 1977 har økt med 30 705 på barnetrinnet og 26 822 på ungdomstrinnet, henholdsvis 7,6 pst. og 17,3 pst. Fra skoleåret 2002/2003 og 2003/2004 var det en økning på 7 280 elever i grunnskolen.
Antall lærere sank i samme periode med 1 641 årsverk, mens antall ufaglærte assistenter økte noe. Dette viser en markant økning i elever og nedgang i antall lærere. Antall elever pr. årsverk øker, mens antall undervisningstimer går ned.
Disse medlemmer viser til at antall årstimer danner grunnlaget for å kunne gi tilpasset opplæring. Dette skulle være hovedgrepet i Regjeringens skolepolitikk, men lar seg ikke realisere innenfor de rammene Regjeringen stiller til kommunenes disposisjon. Mindre tilpasset opplæring, økning i spesialundervisning og manglende modernisering av læremidler, utstyr og metoder blir resultatet. Regjeringens skattelettepolitikk merkes i hvert klasserom, og bidrar til å hindre mangfold og elevtilpasning.
Disse medlemmer viser til at det er svært høy gjennomsnittsalder blant lærere, og at flere nyutdannede lærere går arbeidsløse. Dette kan hindre nødvendig nyrekruttering til yrket.
Disse medlemmerviser til at andel eldre over 80 år øker, og at dette ikke er hensyntatt i Regjeringens opplegg, der vekten for denne aldersgruppen tvert imot er redusert. Disse medlemmer mener omsorgs- og pleietilbudene må bli bedre, både i omfang og kvalitet. Det er også helt nødvendig å stoppe det økende sykefraværet og uføretrygdingen i omsorgs- og pleiesektoren.
Disse medlemmer viser til at det ofte er forhold på arbeidsplassen som er årsak til utstøting, og at dette må få prioritet.
Disse medlemmer mener Regjeringens ensidige fokus på effektivitet og kutt fører til mer utstøting, og at det blir færre som får utnyttet en rest arbeidsevne.
Disse medlemmer påpeker det økende behovet for brukertilpasning og at det må medføre at det får prioritet, slik at de som er ansatte gis mulighet til reelt å gi tjenester og omsorg det er behov for.