Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.

Stortinget.no

logo
Hopp til innholdet
Til forsiden
Søketips
Til forsiden
Søketips
PDFVis hele publikasjonen på en side

13. Oppgavefordeling og regelverk - endringer på departementenes fagområder

1. mai 2004 trådte forskriftene om foreldrebetaling i barnehage og likeverdig behandling av barnehager i forhold til offentlige tilskudd i kraft. Skjønnsmidlene til barnehager ble innført fra samme dato. Skjønnsmidlene inngår i den samlede offentlige finansieringen av barnehagesektoren.

Dette er sentrale elementer i det brede barnehageforliket som ble inngått 11. juni 2003 i forbindelse med Stortingets behandling av St.meld. nr. 24 (2002-2003).

Barne- og familiedepartementet har lagt til rette for en første innfasing av likeverdig behandling ved å opprettholde differensieringen av det statlige driftstilskuddet og ved å forskriftsregulere kommunenes plikt til å sørge for likeverdig behandling i forhold til offentlige tilskudd fra 1. mai 2004. På denne måten er barnehageforliket fulgt opp.

Kravet om at kommunene skal sørge for at alle barnehager i kommunen, inklusive ikke-kommunale, har tilstrekkelig offentlig finansiering er en betydelig endring av det offentlige finansieringsansvaret for private barnehager.

Regjeringen har med sitt opplegg sørget for at barnehagene er sikret tilstrekkelig offentlig finansiering for å klare innføringen av maksimalpris trinn I fra 1. mai 2004.

Ved første tildelingsrunde av skjønnsmidler har det vært viktig å sikre at barnehagene får dekket sine kostnader ved innføring av maksimalgrense på foreldrebetalingen. Midlene er utbetalt til kommunene etter beregninger av behovet for midler i den enkelte kommune. Det er videre forutsatt at kommunene har opprettholdt sin egenfinansiering på 2003-nivå.

Det er lagt opp til at andre tildelingsrunde med skjønnsmidler skal skje i løpet av oktober. Hovedsakelig vil tildelingen være basert på etablering av nye barnehageplasser i løpet av 2004. Kompensasjon for nye plasser, etablert i 2003 og planlagt etablert i 2004, vil gis med utgangspunkt i kommunale nettokostnader per plass. I bevilgningen over statsbudsjettet er det lagt inn tilstrekkelig med midler til full statlig finansiering av nye plasser i 2004. Det er følgelig ikke krav om kommunal medfinansiering for nye plasser. I tillegg gis det statlig investeringstilskudd for å redusere finansieringsbehovet ved etablering av nye barnehageplasser. Departementet vil i tiden fremover følge nøye med på utviklingen i kostnadene og hvordan tildelingen av første runde med skjønnsmidler er med på å bidra til å sikre at innføringen av maksimalpris trinn I gjennomføres i tråd med barnehageforliket. Det er satt i gang eksterne utredninger for å evaluere innføring av maksimalpris trinn I.

Regjeringen foreslo i St.prp. nr. 66 (2002-2003) å innlemme kap. 840 post 60 Tilskudd til krisetiltak i rammetilskuddet til kommunene. Stortinget vedtok da en fortsatt øremerking. Dette ble også fulgt opp i Regjeringens budsjettforslag for 2004. Ved behandlingen av budsjettet viste Stortinget til tidligere forslag om delt finansiering mellom staten og kommunene, med henholdsvis 80 og 20 pst. finansiering.

Barne- og familiedepartementet har derfor utredet to modeller for finansiering - en statlig og en kommunal.

Barne- og familiedepartementet konkluderer med at ansvaret for krisesenterdrift fortsatt bør være kommunalt forankret.

Gitt et fortsatt øremerket statlig tilskudd, vil Barne- og familiedepartementet holde fast ved dagens finansieringsordning som den beste modellen. Det legges likevel til grunn at det statlige tilskuddet på sikt bør innlemmes i rammetilskuddet til kommunene.

Dagens utbygging basert på privat initiativ og kommunal velvilje viser store variasjoner i dekning i ulike regioner. Det bør derfor utarbeides en tilgjengelighetsplan for landet som helhet. På bakgrunn av en slik plan må det forventes at alle kommuner etter hvert bidrar til å gi sine innbyggere et tilbud om akutthjelp ved vold i hjemmet.

Fra 1. juli 2004 vil kontroll og revisjon på dette området bli lagt til staten. Riksrevisjonen forutsetter at de kommunevise skatteregnskapene for første halvår 2004 revideres av kommunerevisjonen, og at dette kan legges til grunn ved Riksrevisjonens videre revisjon av skatteregnskapene for dette året.

I St.meld. nr. 29 (2003-2004) Om skattereform har Finansdepartementet varslet at det legges opp til endringer i eiendomsskatten som vil gi kommunene større handlingsrom i utformingen av eiendomsskatten.

Finansdepartementet vil videre vurdere å gi kommunene valgfrihet med hensyn til hvilke eiendomstyper som kan ilegges eiendomsskatt. Det kan være aktuelt å skille mellom bolig og fritidseiendom, kraftanlegg og annen næringseiendom. Finansdepartementet varsler også at det vil vurderes å endre bestemmelsen om at kommunene maksimalt kan oppjustere eiendomsskattesatsene med 2 promillepoeng hvert år. Det er ikke foreslått å endre maksimalsatsen på 7 promille.

Det ble høsten 2003 opprettet et offentlig utvalg som skal vurdere økonomiske, juridiske og organisatoriske virkemidler som kan stimulere til bedre samhandling mellom ulike aktører og nivå i helsetjenesten. Utvalget skal avgi sin vurdering innen utgangen av 2004.

Øremerket tilskudd til lavterskel helsetiltak er foreslått innlemmet i inntektssystemet fra 2005.

Kommunene har mottatt øremerkede tilskudd på dette området fra og med 1995. Det samlede omfanget av tjenester viser fortsatt en positiv utvikling. Stadig flere kommuner har etablert spesielle botilbud og samarbeid med arbeidsmarkedsetaten. Personelltilgangen synes i hovedsak god. Unntaket er mindre kommuner med generelle rekrutteringsproblemer.

Tilskudd for 2004 utbetales på grunnlag av planlagt aktivitet i 2004 i kommunene på dette området. Kommunene må ha levert tilfredsstillende resultatrapportering for 2003, og samtidig vist at den samlede aktiviteten i 2004 planlegges økt i forhold til 2003-nivået minst svarende til økningen i tilskuddet fra 2003 til 2004. Det vises her til Stortingets behandling av årets statsbudsjett. Det er avsatt 1 544 mill. kroner til drift som fordeles til kommunene i hovedsak etter inntektssystemets kostnadsnøkkel for den kommunale helse- og sosialtjenesten.

Evaluering av opptrappingsplanen viser store forskjeller mellom kommunene. Det videre arbeidet vil kunne innebære justerte signaler til kommunene med hensyn til videre satsning.

I Budsjett-innst. S. nr. 11 (2003-2004) ba et flertall i sosialkomiteen Helsedepartementet foreta en vurdering av hvordan en kan få til en kostnadsfordeling mellom folketrygd og kommune slik at kommunene ikke taper på å legge til rette for en ordning som totalt sparer samfunnet for utgifter, som gir befolkningen et bedre helsetilbud og som i tillegg er god personalpolitikk.

Helsedepartementet har sammenstilt et grunnlagsmateriale som viser at kommuner med interkommunalt legevaktsamarbeid i form av bemannet legevaktsentral på natt (og eventuelt på kveldstid) samlet får høyere utgifter til drift av legevakt. Materialet viser videre at trygderefusjonene i forbindelse med legevaktarbeid på natt og kveld reduseres, spesielt sykebesøk. De økte kommunale utgifter antas i hovedsak å være knyttet til lønn til ekstra sykepleier på natt i tillegg til lege, behov for bakvakter i store distrikter og lavere inntekter enn forventet (trygderefusjoner og egenandeler).

Hovedforklaringen på reduserte trygdeutgifter på natt/kveld ser ut til å være at legekonsultasjoner og sykebesøk i tidligere legevaktorganisering i stor grad bestod av allmennmedisin, det vil si pasienttilfeller som ikke var akutt/øyeblikkelig hjelp-tilfeller.

Trygdeutgiftene ved legevakt på kveld/natt er i økende grad overført til fastlegens virksomhet på dagtid. Det eksisterer således ikke et regnskapsmessig grunnlag for å foreslå overføringer fra trygden til kommuner med interkommunalt legevaktsamarbeid.

Helsedepartementet vil i samarbeid med Kommunenes Sentralforbund og Den norske lægeforening arbeide videre med å få fram reelle kostnadsberegninger for ulike måter å organisere legevakt på kveld og natt.

Det er i budsjettet for 2004 satt av 10 mill. kroner til en tilskuddsordning for å stimulere til utvikling av regionale og lokale partnerskap for folkehelse. I utgangspunktet er fylkeskommunen tiltenkt den koordinerende rollen i partnerskapene knyttet til tilskuddsordningen, men det åpnes også for regiondrevne interkommunale partnerskap. Det er imidlertid en forutsetning for utbetaling av tilskudd at fylkeskommunene er involvert i arbeidet.

Justis- og politidepartementet har i St.meld. nr. 17 (2001-2002) Samfunnssikkerhet - Veien til et mindre sårbart samfunn og i St.prp. nr. 1 (2003-2004) redegjort for behovet for nytt nødnett. Det arbeides fortsatt med å vurdere alternative utbyggingsformer, herunder trinnvis utbygging og realisering ved tjenestekjøp.

I Ot.prp. nr. 43 (2003-2004) har Justisdepartementet foreslått at staten overtar det økonomiske og administrative ansvaret for den sivile rettspleien på grunnplanet i sin helhet. Det tas sikte på at staten overtar ansvaret fra 1. januar 2006, men lovforslaget åpner for at staten kan overta ansvaret fra et tidligere tidspunkt enkelte steder dersom staten og vedkommende kommune er enige om det.

I forbindelse med stortingsbehandlingen av ny valglov ble følgende anmodningsvedtak oversendt Regjeringen til behandling:

"Stortinget ber regjeringen om å vurdere nødvendige lovendringsforslag i kommunelovens regler om fritak, permisjoner m.v. med sikte på å oppnå en klargjøring og ensartet håndhevelse av regelverket".

På bakgrunn av anmodningsvedtaket har departementet gitt Østlandsforskning i oppdrag å foreta en kartlegging av praksis omkring fritak/permisjoner i 44 kommuner og fire fylkeskommuner for valgperioden 1999-2003. Hovedkonklusjonene er referert i proposisjonen.

Rapporten fra Østlandsforskning viser at i gjennomsnitt 9 pst. av kommunestyrerepresentantene har fått fritak i løpet av perioden 1999-2003. Etter departementets syn er ikke dette tallet spesielt høyt, og det tyder på at kommunene ikke er for liberale i sin praksis.

En innstramming i regelverket kan, som enkelte kommuner påpeker, føre til at det blir vanskeligere å rekruttere folk til lokalpolitiske verv, noe som oppfattes som en svekking av det lokale demokratiet. Departementet deler denne vurderingen.

Departementet mottar ikke mange henvendelser fra kommuner eller folkevalgte når det gjelder tolkning av lovens bestemmelser, eller ønske om lovendringer. Dette tyder på at regelverket fungerer tilfredsstillende.

Departementets konklusjon er at det ikke synes å være behov for endringer i kommunelovens regler om permisjoner og fritak for folkevalgte.

Under Stortingets behandling av ny valglov stilte kontroll- og konstitusjonskomiteen spørsmål om det var grunn til å vedta bestemmelser om hva som skal skje i situasjoner hvor politikere nedlegger sine verv i protest.

Departementets drøfter dette i proposisjonen og konkluderer med at vi har de rettslige virkemidlene vi trenger for å straffeforfølge/kreve erstatning av de folkevalgte når de ulovlig nedlegger sine verv. Departe-mentet ser derfor ikke noe behov for å supplere lovverket med nye og skjerpende straffebestemmelser eller andre sanksjonsregler.

For 2004 gjennomføres uttrekk fra fylkeskommunenes rammetilskudd til kommunenes rammetilskudd i forbindelse med forsøk med oppgavedifferensiering innen kulturminne og transport.

For budsjettet for 2005 og påfølgende år i forsøkene er det nødvendig å framskrive dette uttrekket.

Det grunnleggende prinsippet for framskriving av uttrekk i forsøkene er veksten i fylkeskommunenes frie inntekter. En eventuell vekst i fylkeskommunenes frie inntekter de neste årene vil i all hovedsak skyldes demografiske endringer knyttet til den sterke økningen i antall 16-18-åringer i videregående opplæring. Det legges derfor opp til at de beløpene som trekkes ut av fylkeskommunens rammetilskudd for forsøkene kun prisjusteres.

For å unngå at næringslivet i de berørte områdene skal oppleve en sterk kostnadsøkning fra det ene året til det andre, har Regjeringen fått godkjent av ESA en overgangsordning for sonene 3 og 4. Dette innebærer at økningen i arbeidsgiveravgiften for disse sonene skal skje gradvis fram mot 2007.

EFTAs overvåkningsorgan ESA godkjente 25. februar 2004 en ny ordning med direkte transportstøtte i Norge. Ordningen trådte i kraft med virkning fra 1. januar 2004. Transportstøttens siktemål er å stimulere til økonomisk vekst i næringssvake områder ved å redusere de konkurransemessige ulemper som følge av lange transportavstander og spredt bosetting i enkelte distrikter. Innvilget transportstøtte skal som hovedregel ikke overstige den avgiftsøkningen foretaket får som følge av økte satser for arbeidsgiveravgift fra 1. januar 2004. Ordningen er rettighetsbasert og forvaltes av Innovasjon Norges kontor i Bodø.

Rentekompensasjon for kommuner og fylkeskommuner skal stimulere kommunene til oppføring av nye skoleanlegg og til rehabilitering, opprusting og tilrettelegging av eksisterende skoleanlegg. Siden oppstart av ordningen i 2002 til og med 2004 er det gitt investeringsrammer på i alt 8 mrd. kroner, det vil si mer enn halvparten av hele rammen i løpet av tre år.

Kommunal- og regionaldepartementet la 6. februar 2004 fram en stortingsmelding om boligpolitikken (St.meld. nr. 23 (2003-2004)). I meldingen, som det tas sikte på blir behandlet i Stortinget i juni 2004, foreslås det flere tiltak som berører kommunesektoren.

Regjeringen har i Ot.prp. nr. 50 (2003-2004) Om lov om endring i introduksjonsloven mv. foreslått å lovfeste opplæring i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere.

Gjennomføringen er foreslått lagt til kommunene, slik at kommunene får plikt til å tilby opplæring til alle grupper som omfattes, uavhengig av om personene har krav på gratis opplæring eller må betale for denne.

I forbindelse med behandlingen av statsbudsjettet for 2004 ba Stortinget Regjeringen evaluere dagens bosettingsordning og vurdere nye modeller for bosetting av flyktninger i kommunene innenfor de vedtatte økonomiske rammene.

På denne bakgrunn er det i Revidert nasjonalbudsjett for 2004 gitt en evaluering av den nye bosettingsordningen. Det er her også foreslått enkelte tiltak. Tiltakene har ikke budsjettmessige konsekvenser for inneværende år.

Kommunene har etter lov av 17. februar 1995 nr. 9 rett til delvis kompensasjon for merverdiavgift for anskaffelser fra visse næringsdrivende, hovedsakelig bygge- og anleggsvirksomheter og renholdsbedrifter, for anskaffelser i 2003. For 2005 vil kommunene og fylkeskommunene også motta kompensasjon etter ny ordning (anskaffelser i 2005). Omleggingen av ordningen medfører dermed at kommunesektoren i 2005 vil få utbetalt både etter ny og gammel ordning. Dersom det ikke foretas andre korreksjoner, vil dette medføre en betydelig økning av utbetalingene over statsbudsjettet og en tilsvarende inntektsøkning for kommunesektoren. En forutsetning for ordningene er imidlertid at de skal finansieres av sektoren selv. Det vil derfor være nødvendig å foreta korreksjoner i kommunenes og fylkeskommunenes rammeoverføringer tilsvarende kompensasjonskravene for 2003.

I behandlingen av St.meld. nr. 38 (2002-2003) Den kulturelle skulesekken, jf. Innst. S. nr. 50 (2003-2004), vedtok Stortinget følgende:

"Stortinget ber Regjeringen sørge for at mest mulig av de tildelte midlene kommer barna til gode gjennom kulturopplevelser, og vil derfor øke andelen av midlene fra Den kulturelle skolesekken som går til lokale tiltak til 70 pst. i 2004 og 80 pst. i 2005. Midlene skal gå uavkortet til tiltak i kommunene, og departementet må komme tilbake til Stortinget med en vurdering av hvordan dette best kan sikres."

Kultur- og kirkedepartementet har i samarbeid med Utdannings- og forskningsdepartementet utarbeidet en ordning for fordeling av midlene til lokale tiltak som er foreslått å gjelde til og med skoleåret 2006-2007. Midlene fordeles på fylkeskommunene etter samme fordelingsnøkkel som i 2003, der det tas hensyn til elevtall, avstander og kulturell infrastruktur. Fra skoleåret 2005-2006 vil kommuner eller samarbeidende kommuner med mer enn 30 000 innbyggere kunne få tildelt hele sin andel av de statlige midlene til fylket.

Fra og med 2005 skal det være etablert egne miljøprogram knyttet til landbruket i alle fylker, jf. St.prp. nr. 70 (2002-2003). Programmene skal inneholde en analyse og en prioritering av miljøutfordringer knyttet til landbruket i fylket samt egne tilskuddsordninger rettet mot å løse disse utfordringene. Ansvaret for utforming av miljøprogrammene er lagt til fylkesmennene, men kommunene er trukket aktivt inn i arbeidet.

Miljøverndepartementet har fastsatt ny forskrift om opprydding i forurenset grunn ved bygge- og gravearbeider. Forskriften trer i kraft 1. juli 2004. Gjennom forskriften gjøres kommunen til forurensningsmyndighet i saker vedrørende terrenginngrep i områder hvor det er grunn til å tro at det er forurenset grunn, og hvor inngrepet kan medføre skade eller ulempe ved at eksisterende forurensning spres eller gjøres mindre tilgjengelig for oppryddingstiltak. Kommunen fører for øvrig tilsyn med at forskriften følges. Kommunen kan fastsette gebyr til dekning av utgiftene knyttet til sine oppgaver etter forskriften.

Oppgavene knyttet til administrasjon av jakt på elg, hjort, rådyr, bever og gaupe i statsallmenning er ved forskrift av 8. mars 2004 overført fra Statsskog SF til fjellstyrene. Dette innebærer en overføring til et folkevalgt organ på lokalt nivå. All jaktutøvelse i statsallmenning blir nå administrert av fjellstyret.

Den nye forskriften vil fra 1. juli 2004 innebære at kommuner som har fastsatt gebyr i medhold av plan- og bygningsloven § 109 for behandling av planforslag, ved overskridelse av fristen skal tilbakebetale forslagsstiller andeler av det totale gebyret etter nærmere fastsatte regler.

Stortinget har vedtatt forenklinger i plan og bygningslovens bestemmelser om innsigelse og klage, jf. Ot.prp. nr. 31 (2003-2004). Endringene er ledd i arbeidet med å effektivisere plan- og byggesaksbehandlingen gjennom å hindre omkamper om spørsmål som allerede er avgjort tidligere i planprosessen. Endringene innebærer enkelte tilføyelser i planbestemmelser for å begrense muligheten for å fremme innsigelse i plansaker og for gjentatte forvaltningsklager.

Miljøverndepartementet har i Ot.prp. nr. 47 (2003-2004) lagt fram forslag om endringer i bestemmelsene i plan- og bygningsloven om konsekvensutredninger. Departementet foreslår å supplere bestemmelsene om konsekvensutredninger slik at det gis nødvendige lovmessige rammer for iverksetting av EUs direktiv om vurderinger av miljøvirkninger av visse planer og programmer. Samtidig foreslås det endringer av bestemmelsene om konsekvensutredninger for utbyggingstiltak med sikte på forenkling og effektivisering.

Miljøverndepartementet arbeider med et forskriftsforslag fra Statens forurensningstilsyn om en forenkling av regelverket på avløpssektoren ved at seks forskrifter slås sammen til én. Deler av forskrifts-forslaget fra Statens forurensningstilsyn har allerede vært på høring, blant annet et forslag om strengere krav til rensing av avløpsvann enn vanlig praksis i dag for byene på Vestlandet og nordover. Dette gjøres for å etterkomme gjenværende krav i EUs avløpsdirektiv. Disse kravene antas å medføre behov for 1-1,5 mrd. kroner i investeringer for kommunene på dette området i løpet av iverksettingsperioden. Kommunene har anledning til å dekke kostnadene gjennom de kommunale vann- og avløpsgebyrene.

De fleste lufthavnene med flyrutedrift er i dag eiet og drevet av det statlige selskapet Avinor AS, men noen få lufthavner som ikke er inkludert i det statlige engasjementet har også rutedrift. Disse flyplassene er blant annet eiet av kommuner. Økte krav til sikkerhet i luftfarten vil i tiden framover kunne medføre økte kostnader for alle flyplasser med rutedrift.

Som en oppfølging av forslag i kommuneproposisjonen for 2004 (St.prp. nr. 66 (2002-2003)) foreslås det å delvis innlemme vertskommunetilskuddet i 2005, tilsvarende nivået for psykisk utviklingshemmede i inntektssystemet. For omtale av dette vises det til kapittel 3 i innstillingen.

Stortinget har med virkning fra 1. januar 2004 vedtatt endringer i sosialtjenesteloven, spesialisthelsetjenesteloven og helseforetaksloven, jf. Innst. O. nr. 4 (2003-3004). Kommunenes ansvar for rusmiddelmisbrukere er ikke endret som følge av rusreformen. Fylkeskommunenes midler og kommunenes midler til egenbetaling er overført de regionale helseforetakene.

Fra 2004 er retten til individuell plan ved langvarige og sammensatte behov utvidet til å gjelde mottakere av tjenester som er hjemlet i sosialtjenesteloven.

Revisjon av alkoholloven er igangsatt for å fange opp samfunnsmessige og alkoholpolitiske utviklingstrekk som nødvendiggjør andre eller justerte reguleringer. Samlet sett skal de foreslåtte endringene innebære økte muligheter for kommunen til å bruke alkoholloven som et godt styringsverktøy. Sosialdepartementet vil frem-me en odelstingsproposisjon om revidert alkohollov for Stortinget våren 2004.

Ny toppfinansieringsordning for ressurskrevende brukere er omtalt i St.prp. nr. 1 (2003-2004) for Sosialdepartementet.

Stortinget har ved behandlingen av forslaget i St.prp. nr. 1 (2003-2004) bedt Regjeringen evaluere ordningen fortløpende. Sosialdepartementet tar sikte på å presentere et opplegg for evaluering i statsbudsjettet for 2005. Stortinget har bedt Regjeringen sørge for at fylkesmennene skal ta særlig hensyn til tyngende utslag for enkeltkommuner som ved overgangen til øremerket tilskudd kommer uheldig ut. I retningslinjene for fordeling av skjønnsmidler vil fylkesmennene bli bedt om å ta hensyn til dette.

Sosialdepartementet har sendt på høring alternative modeller for framtidig finansiering og brukerbetaling i pleie- og omsorgstjenesten, og fristen er satt til 21. juni 2004. Formålet er å oppnå likere betalingsregler i og utenfor institusjon.

Sosialdepartementet foreslo i St.meld. nr. 40 (2002-2003) Nedbygging av funksjonshemmende barrierer en lovfesting av brukermedvirkning på kommunalt nivå for personer med nedsatt funksjonsevne. Under behandling av meldingen vedtok Stortinget å be Regjeringen komme tilbake til Stortinget med et forslag om lovfesting av kommunale råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne. Sosialdepartementet vil i 2004 sende ut et høringsnotat.

Sosialdepartementet setter i verk ulike tiltak for å heve kompetansen hos personell i kommunene som arbeider med personer med nedsatt funksjonsevne. Det skal iverksettes et 2-årig program som stimulerer til en bedre tilrettelegging av det kommunale tjenestetilbudet til familier med barn med nedsatt funksjonsevne. Det skal også iverksettes et 3-årig program for kunnskapsoppbygging rettet mot ansatte som arbeider med eldre utviklingshemmede. Et nasjonalt kompetansemiljø med nasjonale fagutviklings- og formidlingsoppgaver på området utviklingshemmede skal etableres. Sosialdepartementet vil foreta en utredning av ordningen med brukerstyrt personlig assistanse (BPA). Utredningen skal se nærmere på rettighetsfesting for brukerne, tjenestenes omfang og innhold, samt ulike modeller for statlig medfinansiering.

Regjeringen og Kommunenes Sentralforbund har inngått en samarbeidsavtale om kvalitetsutvikling i pleie- og omsorgstjenestene. Partene vil i fellesskap bedre kvaliteten og etablere enklere ordninger i den kommunale pleie- og omsorgstjenesten. Det er et mål at kommunene har etablert et kvalitetssystem for pleie- og omsorgstjenestene innen utgangen av 2004.

IPLOS er et informasjonssystem basert på individdata fra søkere og brukere av kommunale sosial- og helsetjenester. Systemet er et verktøy for dokumentasjon, rapportering og statistikk og skal gi informasjon om søkere og brukere av tjenestene. 30 kommuner har innført IPLOS i 2003. I 2004 innføres IPLOS i 294 kommuner, mens de resterende kommunene innfører IPLOS i 2005.

Sosialdepartementet har sendt ut et høringsnotat med forslag til en ny stønadsordning for personer som ikke har tilstrekkelig opptjening i folketrygden. Ordningen skal forankres i en egen lov og vil gjelde for personer som har fylt 67 år og som er bosatt i Norge. Ordningen vil garantere en samlet inntekt på 90 pst. av minstepensjon i folketrygden.

Den nye ordningen vil delvis bli finansiert gjennom de midlene kommunene i dag bruker på sosialhjelp til denne gruppen. Overføringene til kommunene vil bli tilsvarende mindre fordi dette er kostnader som faller bort når den nye ordningen er på plass. Det er tatt hensyn til at kommunene fortsatt vil ha utgifter til sosialhjelp til gruppen som omfattes av den nye ordningen.

Sosialdepartementet har i statsbudsjettet for 2004 varslet at man i kommuneproposisjonen 2005 vil vurdere situasjonen for eldre døve og mulige tiltak for å sikre et godt og forsvarlig tjenestetilbud. Det er igangsatt et arbeid med sikte på å gi en slik vurdering i statsbudsjettet for 2005.

I kommunalkomiteens budsjettinnstilling (Budsjett-innst. S. nr. 5 (2003-2004)) ble Regjeringen i kommuneproposisjonen for 2005 bedt om å kartlegge virkningen på kommuneøkonomien som følge av en antatt foruroligende økning i sosialhjelp til aldersgruppen 16 til 24 år, og fremme forslag som sørger for at kommunene får dekket sine ekstrautgifter til denne oppgaven.

Ifølge tall fra Aetat foreligger det ikke en drastisk økning i antall arbeidsledige i aldersgruppen 16 til 24 år. Ungdom under 20 år omfattes av ungdomsgarantien som sikrer tiltaksplass for dem som er i ferd med å falle utenfor skole eller arbeidsliv. Dette innebærer reduserte utgifter for kommunene til sosialhjelp for denne aldersgruppen. Langtidsledigheten blant ungdom mellom 20 og 24 år er relativt lav sammenlignet med andre aldersgrupper. Dette innebærer at kommunene ikke kan sies å ha ekstraordinære utgifter til denne målgruppen. Utover dette er ungdom under 25 år en av de prioriterte gruppene for Regjeringens satsing på arbeidsmarkedstiltak for langtids sosialhjelpsmottakere gjennom tiltaksplan mot fattigdom. I denne sammenhengen legges det opp til et tett og forpliktende samarbeid mellom Aetat og den kommunale sosialtjenesten. Dette medfører at kommunene ikke blir påført ekstrautgifter til denne oppgaven.

Utdannings- og forskningsdepartementet har lagt fram St.meld. nr. 30 (2003-2004) Kultur for læring. Meldingen er blant annet basert på forslagene i Kvalitetsutvalgets utredning, jf. NOU 2003:16 I første rekke, og kunnskapen som er dokumentert gjennom internasjonale undersøkelser, nasjonale rapporter og evalueringen av Reform 97.

I stortingsmeldingen presenteres en rekke tiltak for å bedre de svakhetene som er avdekket i skolen gjennom norsk og internasjonal forskning. Dette er tiltak som innebærer endringer i innhold, struktur og organisering av grunnopplæringen.

I Ot.prp. nr. 55 (2003-2004) Om lov om endringar i opplæringslova og friskolelova foreslås blant annet at særskilt opplæring i norsk gjøres til det fremste virkemiddelet for at minoritetselever i grunnskolen skal få tilstrekkelige ferdigheter i norsk til å følge vanlig opplæring.

I Innst. S. nr. 131 (2003-2004), jf. St.meld. nr. 39 (2002-2003) Om kunst og kultur i og i tilknytning til grunnskole, ba Stortinget Regjeringen vurdere om det er hensiktsmessig å innføre en forskrift som kan angi innholdet i kulturskoletilbudet. Arbeid for lokaldemokratiet og kommunal handlefrihet er prioritert høyt av Regjeringen. Utdannings- og forskningsdepartementet ser det derfor ikke som hensiktsmessig å foreta en forskriftsfesting av innholdet i kommunale kulturskoler.

I Ot.prp. nr. 64 (2003-2004) Om lov om endringer i lov 4. juli 2003 nr. 84 om frittståande skoler (friskoleloven) foreslås det å fjerne kravet til formål i friskoleloven § 2-2, slik at godkjenning av frittstående videregående skoler i stedet baseres på krav til innhold og kvalitet.

Endringene i friskoleloven skal gjøre det enklere å starte frittstående videregående skoler og skal gi den enkelte økt valgfrihet.

I Budsjett-innst. S. nr. 5 (2003-2004) heter det i vedtak XI:

"Stortinget ber Regjeringen melde tilbake om situasjonen for leirskolene og tilbudet til elevene i kommuneproposisjonen for 2005."

I juni 2003 ble kommunene varslet om at tilskuddet til leirskoleopphold kom til å bli innlemmet i rammetilskuddet til kommunene fra 1. januar 2004, jf. Innst. S. nr. 259 (2002-2003). Fra 1. oktober 2002 til 1. oktober 2003 økte likevel antallet elever som hadde planlagt å reise på leirskole med om lag 2 pst. Ultimo mars 2004 viser nye prognoser at det fra 1. oktober 2003 til mars 2004 har vært en nedgang i antall leirskoleelever på om lag 4 pst. Erfaringsmessig er det hvert år en liten nedgang fra prognosene i oktober. Utdannings- og forsk­ningsdepartementet vil følge utviklingen når det gjelder leirskoletilbudet.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at Regjeringen går inn for å beholde dagens finansieringsmodell.

Flertallet viser til Dokument 8:17 (2003-2004) fra Arbeiderpartiet hvor det foreslås å innføre 80 pst. statlig og 20 pst. kommunal finansiering og en lovfesting av krisesentrene. Flertallet viser til at et flertall i familie-, kultur-, og administrasjonskomiteen i Innst. S. nr. 227 (2003-2004) går inn for en finansieringsordning med 80 pst. statlig tilskudd og 20 pst. kommunalt tilskudd. Det flertallet ønsker også at midlene skal øremerkes.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti ønsker også å lovfeste tilbudet, noe som Regjeringen går imot. Argumentet er blant annet at en lovfesting strir mot Regjeringens prinsipper for styring av kommunesektoren. Disse medlemmer mener det viktigste må være å sikre tilbudet til voldsutsatte kvinner og barn. Grunnet dårlig økonomi har mange kommuner problemer med å bidra til finansieringen av tilbudet. En lovfesting vil gjøre at kommunene og staten blir forpliktet til å yte sin del av tilskuddet og dermed sikre tilbudet lokalt.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, har merket seg at nærmere 90 pst. av kommunene bidrar til drift av krisesentrene. Flertallet er tilfreds med at kommunene har tatt dette betydelige ansvaret uten at dette har vært lovfestet.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti er enige i at dagens finansieringsordning er den beste modellen, gitt et fortsatt øremerket statlig tilskudd. Disse medlemmer viser til de respektive partiers merknader i forbindelse med behandlingen av Dokument nr. 8:17 (2003-2004).

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til at det har vært kjent i flere år at krisesentrene har hatt vanskelige driftsforhold. Det er også gjort flere utredninger av krisesentrene bl.a. gjennom Statskonsultrapporten 1997:18 Evaluering av statlige tilskuddsordningen til krisetiltak, høringsut­talelsene til denne, rapport fra Institutt for sam-funnsforskning om forholdet mellom krisetiltakene og kommunale myndigheter, Vistautredningen som tok sikte på å komme fram til en modell for hva det koster å drive krisesenter, og Kvinnevoldsutvalgets innstilling.

Disse medlemmer er bekymret over at Regjeringen velger å overse alle disse utredningene, som i seg selv har vært brukt som en begrunnelse for å utsette arbeidet med å bedre rammebetingelsene for krisesentrene.

Disse medlemmer viser til Regjeringens mange snuoperasjoner i denne saken. Det er behov for en forutsigbar finansieringsordning for krisesentrene som forplikter staten til å bidra vesentlig, og som sikrer at ingen krisesentre legges ned. Disse medlemmer er sterkt uenige med Regjeringen i at det skal være frivillig for stat og kommune å sikre krisesentre for sine innbyggere. Et slikt tilbud er i mange tilfeller livreddende, og må derfor være tilgjengelig over hele landet.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet vil understreke at det er nødvendig med økt statlig innsats for å øke kompetansen og kapasiteten for å bekjempe vold i hjemmene og hjelpe ofrene for slik vold, og vil i denne sammenheng vise til at Alternativ til vold (ATV) har etablert viktige lavterskel behandlingstilbud for voldsutøvere, deres samlivspartnere og barn som har vært utsatt for og vitne til vold i familien. Disse medlemmer vil vise til at ATVs virksomhet utgjør et viktig supplement til krisesentrenes arbeid og at flere kommuner bidrar til å finansiere behandlingstilbud i regi av ATV. Disse medlemmer mener at det i utredningen til ny finansieringsordning for krisesentrene også bør gjøres en vurdering av om en slik finansiering av tiltaket ATV. En bedre finansiering kunne gi flere kommuner muligheten til å etablere behandlingstilbud til voldsutøvere og deres pårørende. Disse medlemmer ønsker full statlig finansiering, og en lovfesting av krisesenter- og incestsentertilbud.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at det i St.prp. nr. 64 (2003-2004) legges til grunn at dagens finansieringsordning av incestsentrene skal videreføres, men at spørsmålet skal vurderes i statsbudsjettet for 2006. Flertallet viser til Innst. S. nr. 226 (2003-2004) hvor en samlet familie-, kultur- og administrasjonskomité går inn for at Regjeringen skal komme tilbake med en egen sak i løpet av høsten 2004 om hvilke tilbud incestsentrene skal gi og hvordan virksomheten skal organiseres. Flertallet forventer at dette følges opp.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti viser til egne merknader i Innst. S. nr. 226 (2003-2004). Disse medlemmer støtter at Regjeringen nå skal gjøre en nærmere vurdering av hvilket tilbud incestsentrene skal gi, hvordan tilbudet skal organiseres og finansieres og hvorvidt tilbudet skal lovfestes. Disse medlemmer er positive til at incestsentrene nå løftes fram som en egen sak.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til merknader under kap. 3.2.1.

Komiteen viser til sine respektive partiers merknader til Skattemeldingen slik de fremgår av Innst. S. nr. 232 (2003-2004).

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti har merket seg at Finansdepartementet vil vurdere å gi kommunene valgfrihet med hensyn til hvilke eiendomstyper som kan ilegges eiendomsskatt. Disse medlemmer er enige i at det kan være hensiktsmessig å skille mellom bolig- og fritidseiendom, kraftanlegg og annen næringseiendom. Disse medlemmer er enige i ikke å endre maksimalsatsen på 7 promille. Disse medlemmer er positive til at det legges opp til endringer i eiendomsskatten som vil gi kommunene større handlingsrom i utformingen av eiendomsskatten.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til egne merknader og forslag om eiendomsskatt og forsøk med friere kommunalt skattøre i Innst. S. nr. 258 (2002-2003).

Disse medlemmer mener kommunal frihet må medføre at kommunene får større mulighet enn i dag til å påvirke noen av sine inntekter. I dag kan de innenfor regler heve egenandeler og gebyrer. Egenandeler er skatt på behov og sykdom og bør reduseres.

Disse medlemmer vil gi kommunene noe mulighet til å ta inn mer skatt etter evne. Eiendomsskatten kan nå bare utlignes på de delene av kommunene som er utbygd som bymessig strøk og det er bare lov å øke satsene trinnvis opp til 7 promille med 2 promille hver år. Ordningen må gjøres gjeldende for hele kommunen og kunne trappes opp like fort som den trappes ned. Kommunene må få muligheter til å innrette eiendomsskatten langt friere enn i dag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til at et enstemmig tverrpolitisk utvalg i KS (KOU 2002 nr. 1) gikk inn for større frihet for kommunene til å ha lokal skatt knyttet til tidsavgrensede oppgaver.

Disse medlemmer viser til at de andre nordiske land har ulike ordninger med større frihet til kommunal beskatning enn i Norge. Det mangler nyere utredninger på temaet, så derfor er det mange uavklarte spørsmål knyttet til det. Friere kommunalt skatteøre kan egne seg for forsøk i noen kommuner.

Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringa utrede friere kommunal beskatningsrett og komme til Stortinget med en slik utredning, senest i sammen med framlegging av kommuneproposisjonen for 2006."

Medlemen i komiteen frå Senterpartiet vil vise til at staten har eit hovudansvar for finansiering av dei offentlege velferdstilboda. Dagens finansieringssystem gir kommunane små moglegheiter til sjølve å innverke på sine inntekter. Samstundes er ordninga med kommunal utskriven eigedomsskatt både upresis og lite rettferdig. Denne medlemen meiner kommunane i større grad enn i dag må ha høve til å styre eigne inntekter. Gjennom å gje kommunane eit friare skatteøre kan ein betre tilhøva til lokaldemokratiske prosessar og gje kommunane høve til å auke skattlegginga i periodar for å gjennomføre viktige politiske prioriteringar.

Denne medlemen meiner at eit friare kommunalt skattøre skal vere eit alternativ til dagens kommunale eigedomsskatt på verk og bruk.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til sine respektive merknader og forslag i Innst. O. nr. 9 (2003-2004) om kommunal revisjon.

Komiteen viser til oppfølgingen av St.meld. nr. 40 (2002-2003) og sier seg tilfreds med at det skal iverksettes et 2-årig program som stimulerer til en bedre tilrettelegging av det kommunale tjenestetilbudet til familier med barn med nedsatt funksjonsevne.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, vil vise til at flertallet i sosialkomiteen ved behandlingen av St.meld. nr. 40 (2002-2003) påla Regjeringen å utarbeide en han­dlingsplan for å øke funksjonshemmedes tilgjenge­lighet til transport, bygg, informasjon og andre viktige samfunnsområder. Planen må inneholde klare tidsfrister for når ulike tiltak skal være gjennomført. Dessuten må den ha en forpliktelse fra statens side knyttet til finansieringa av han­dlingsplanen. Flertallet forutsetter at Regjeringen prioriterer arbeidet med en slik plan.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, er tilfreds med at det nå skal etableres en ny stønadsordning for personer med kort botid. Flertallet har ved flere anledninger vært opptatt av denne problemstillingen, og er enig i at denne ordningen nå forankres i egen lov.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, ser at personkretsen som Regjeringen foreslår kan bli for snever for å fange opp alle aktuelle tilfeller. Dette flertallet vil derfor ikke ta stilling til personkretsen nå, men vil komme tilbake til dette under behandlingen av saken.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti er enig i at ordningen bør gjelde for personer som har fylt 67 år og som er bosatt i Norge.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at Regjeringen legger opp til at ordningen i sin helhet skal betales av kommunene gjennom uttrekk fra ramma. Flertallet kan ikke gi full tilslutning til et slikt prinsipp. Det er rimelig med et visst uttrekk, men det er like rimelig at staten bidrar. Kommunesektoren er i dag underfinansiert fra statens side, og nye statlige ordninger må derfor i hovedsak finansieres av staten.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet registrerer at saken om ny stønadsordning er sendt ut på høring og vil ta stilling til saken når den blir forelagt Stortinget til behandling.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, har merket seg at flere helseforetak sentraliserer døgnplassene i de distriktspsykiatriske sentrene (DPS-ene) til ett senter. Flertallet vil påpeke at intensjonen og forutsetningene for utbygging av DPS-er var at de skulle ha et nødvendig antall døgnplasser. Det er derfor etter flertallets mening viktig at departementet følger opp helseforetakene på dette området.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at Opptrappingsplanen bygger på at en vesentlig andel av tiltakene overfor mennesker med psykiske lidelser skal skje i deres bokommuner. Dette flertalletimøteser Regjeringens revidering av behov og fremdriftsplan som varsles framlagt i 2005.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at 3,3 mrd. kroner er øremerket opptrappingsplanen for psykiatri på budsjettet for 2004. Dette er en økning på 700 mill. kroner sammenlignet med saldert budsjett for 2003, og den sterkeste økningen i løpet av ett år siden planen ble vedtatt.

Disse medlemmer synes det er gledelig at behandlingskapasiteten styrkes innen psykisk helsevern. Særlig har behandlingskapasiteten innenfor barne- og ungdomspsykiatri økt. I alt 5 236 barn og unge ble tatt inn til behandling eller utredning i 1. tertial 2004, en økning fra 4 675 samme periode i fjor.

Disse medlemmer legger til grunn at Regjeringen i kommende budsjetter vil prioritere en ytterligere styrking av det psykiske helsevernet, og at opptrappingsplanen for psykiatri fullføres i tråd med vedtatte planer.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet ser med bekymring på forskjellen mellom de mål som ble satt for planen før oppstart i 1999 og det faktiske nivået på tjenestene idet opptrappingsplanen er inne i sitt sjette år. Disse medlemmer mener at satsingen på det psykiske helsevernet vil kreve økte ressurser til psykiatrien både innenfor spesialisthelsetjenesten og i kommunene kommende år, utover de bevilgningsøkninger som har funnet sted til nå, med spesiell vekt på utbygging av lavterskel psykiatritilbud i kommunene, i form av psykiatriske enheter med tilgang på psykiatriske sykepleiere, hjelpepleiere og personell med sosialfaglig tilleggskompetanse.

Disse medlemmer er spesielt bekymret over at psykiatriske sykehjemsplasser er bygd ned raskere enn distriktspsykiatriske sentra er bygd opp, noe som har medført at mange pasienter har mistet sitt lokale tilbud uten noen nær tilgang til et tilbud som erstatter det som forsvant. Disse medlemmer forutsetter at opptrappingsplanens intensjoner om et bedre tilbud til brukerne ivaretas ved at ingen tilbud forsvinner uten at disse er erstattet av tjenester som oppleves som minst like gode for den enkelte bruker.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til flertallets merknader under kap. 13.2.9.

Flertallet mener at det offentlige utvalget som er nedsatt for å se på samhandlingen mellom 1.- og 2. linjetjenesten, også bør se på framtidige modeller for samhandling mellom kommuner for helsetjenester som er kommuneovergripende, men der én kommune får utgifter for tjenester som kan nyttiggjørers av flere, med spesiell vekt på hvordan det kan skapes økonomiske insentiver for tilrettelegging av framtidige interkommunale legevaktsentraler.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at et flertall i sosialkomiteen i Budsjett-innst. S. nr. 11 (2003-2004) ba Helsedepartementet om å foreta en vurdering av hvordan en kan få til en kostnadsfordeling mellom folketrygd og kommune slik at kommunene ikke taper på å legge til rette for en interkommunal legevaktordning som totalt sparer samfunnet for utgifter, som gir befolkningen et bedre helsetilbud og som i tillegg er god personalpolitikk.

Behandlingen av interkommunale legevaktsentraler i kommuneøkonomiproposisjonengir etter flertallets syn ikke denne avklaringen.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til at KS og Helsedepartementet skal arbeide videre med kostnadsberegning og understreker behovet for legevaktsamarbeid for å sikre trygg akuttjeneste på kvelds- og nattetid.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til at i proposisjonen heter det:

"Trygdeutgiftene ved legevakt på kveld/natt er i økende grad overført til fastlegens virksomhet på dagtid. Det eksisterer således ikke et regnskapsmessig grunnlag for å foreslå overføringer fra trygden til kommuner med interkommunalt legevaktsamarbeid."

Disse medlemmervil vise til et brev fra Legeforeningen av 21. mai 2004 til sosialkomiteen der det pekes på at formuleringene representerer en feilslutning ved at kostnadene for trygden ved å behandle pasienter på kveld/natt på legevakt, oppfattes å være de samme som for behandling hos fastlegen på dagtid. Legeforeningen viser til at undersøkelser hvor man har klart å separere effektene av fastlegeordning og vaktorganisering i tillegg til virkningene på kveld og natt, har vist at den interkommunale legevakten alene har medført store innsparinger for Rikstrygdeverket, samtidig som kommunene har fått om lag det samme kronebeløpet i ekstra kostnader.

Komiteens flertall, medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,mener at innbyggere i distriktskommuner må sikres rett til fastlege, men høy vaktbelastning i små kommuner uten legevaktsamarbeid kan medføre at stillingene blir stående ubesatt. Rekrutteringen til og stabiliteten i fastlegeordningen kan flere steder bedres vesentlig ved snarlig å legge bedre til rette for interkommunale legevaktsentraler. Også flertallet er kjent med at enkelte av de etablerte interkommunale vaktsentralene står i fare for å bli avviklet, noe som vil forsterke problemet.

Flertalletmener atHelsedepartementet må gjennomføre tiltak som muliggjør etablering av hensiktsmessige interkommunale legevaktordninger, også gjennom kompensasjon til kommunene for merutgiftene knyttet til interkommunalt legevaktsamarbeid.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti har merket seg de økonomiske problemstillingene knyttet til interkommunalt legevaktsamarbeid, der hovedforklaringen på reduserte trygdeutgifter på natt/kveld synes å være at legekonsultasjoner og sykebesøk i tidligere legevaktorganisering i stor grad bestod av allmennmedisin i tillegg til øyeblikkelig hjelp. En omlegging til interkommunalt legevaktsamarbeid med legevaktsentral har ført til at de pasienter som ikke har behov for akutt/øyeblikkelig hjelp, henvises til fastlegen dagen etter, og trygdeutgiftene ved legevakt på kveld/natt er i økende grad overført til fastlegens virksomhet på dagtid. Disse medlemmer har merket seg at de økte kommunale utgiftene antas i hovedsak å være knyttet til lønn til ekstra sykepleier på natt i tillegg til lege og behov for bakvakter i store distrikter. Disse medlemmer viser til at Helsedepartementet i samarbeid med KS og Den norske lægeforening vil arbeide videre med å få fram reelle kostnadsberegninger for ulike måter å organisere legevakt på kveld og natt.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstrepartiviser til egne forslag om å utvide ordningen med rentekompensasjon.

Komiteen viser til sine respektive partiers forslag og merknader i Innst. S. nr. 229 (2003-2004) om boligpolitikken.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at bosettingsordningen fungerer, men at det er behov for tiltak som kan gjøre den mer egnet til å sikre rask bosetting og at alle kommuner bidrar. Flertallet viser til merknader under behandlingen av Revidert nasjonalbudsjett for 2004.

Komiteen viser til Ot.prp. nr. 50 (2003-2004) Om lov om endringer i introduksjonsloven m.v. som skal behandles høsten 2004.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til at det er nødvendig med en lovfestet rett og plikt til norskopplæring, men at det framlagte forslaget ikke er tilstrekkelig for å oppnå god kvalitet i opplæringen, og sikre tilbud til de som trenger det.

Fleirtalet i komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til eigne merknader og forslag i Budsjett-innst. S. nr. 5 (2003-2004) der fleirtalet gjekk imot momskompensasjonsordninga som vart innførd frå 1. januar 2004. Fleirtalet understreka då at dette ville gje utilsikta fordelingsverknader kommunane imellom, og at det ville medføre auka byråkrati og administrasjonskostnader.

Fleirtalet meiner hovudproblemet med ordninga er misforholdet mellom dei utrekna uttrekka og kva moglegheiter kommunane har for å få kompensert dette. Fleirtalet vil peike på at det vil bli ei betydeleg omfordeling mellom dei kommunane som kjøper lite tenester og dei som har eit høgt investeringsnivå og innkjøp av tenester. Fleirtalet kan ikkje sjå at denne ordninga har nokon annan funksjon enn å auke graden av privatisering og konkurranseutsetting.

Fleirtalet registrerer at fleire fylkeskommunar no rapporterer om problem mellom anna knytt til den delen av ordninga som gjeld fylkesvegvedlikehald og -investeringar utført av Statens vegvesen. Grunna kontantprinsippet som vert nytta av staten og eit etterslep i fakturahandteringa frå staten si side, meiner desse fylkeskommunane dei berre vil få kompensert 10/12 av samla MVA på vegområdet.

Fleirtalet meiner dette må vere i strid med dei intensjonane Regjeringa og stortingsfleirtalet la til grunn.

Fleirtalet fremjar følgjande forslag:

"Stortinget ber Regjeringa syte for full kompensasjon for meirverdiavgift knytt til kjøp av tenester frå statlege verksemder."

Fleirtalet viser til fleirtalets merknader ifrå Budsjett-innst. S. nr. 5 (2003-2004) der det vert uttalt:

"Fleirtalet ber dessutan om at det i kommuneproposisjonen for 2006 blir gjort greie for korleis refusjonar og trekk balanserte i 2004. Fleirtalet ber også om at det må lagast oversyn for sektoren samla og for den enkelte kommune og fylkeskommune, og at dette materialet seinast blir lagt fram i statsbudsjettet for 2006. Fleirtalet legg til grunn at det blir fremma forslag om oppretting av eventuell utilsikta omfordeling av ordninga."

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti viser til flertallsmerknad fra komiteen i Innst. S. nr. 5 (2003-2004) der Regjeringen blir bedt å legge stor vekt på at ordningen med nøytral merverdiavgift ikke skal gi utilsiktet omfordeling i kommunesektoren. Regjeringen blir dessuten bedt om at det i kommuneproposisjonen for 2006 blir redegjort for hvordan refusjoner og trekk balanserte i 2004 og at det blir laget oversikt for sektoren samlet og for den enkelte kommune og fylkeskommune, senest fremlagt i statsbudsjettet for 2006. Flertallet legger videre til grunn at det blir fremmet forslag om oppretting av eventuell utilsiktet omfordeling av ordningen.

Disse medlemmer viser til at kommunesektoren unngår likviditetsproblem ved å benytte seg av ordinære trekkrettigheter hos sine bankforbindelser.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til at endringen ikke innebærer en styrking av eller mer frihet til kommunesektoren. Ordningen er et nullsumspill der Regjeringen belønner de kommuner som konkurranseutsetter og sender regningen til de som ikke gjør det.

Komiteen viser til dei respektive partia sine merknader og forslag om nasjonal kunnskapsbase og læremidlar under handsaminga av St.meld. nr. 30 (2003-2004).

Fleirtalet i komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at ein stram kommuneøkonomi gir utslag for høvet til språkleg jamstelling i kommunane. Fleirtalet vil peike på Soma skule i Sandnes kommune som eit døme på omlegging frå nynorsk til bokmål som eit tiltak for å berge skulen. Fleirtaletvil også vise til at Landslaget for Nynorskkommunar (LNK) på høyringa i komiteen sa at fleire kommunar strevar med å tilsetje personell som skriv det valde administrasjonsmålet og at resultatet i fleire tilfelle vert vedtak om språkleg nøytralitet. Fleirtalet viser vidare til at LNK i høyringa understreka behovet for forsterka innsats for å gi retten til språkleg jamstelling eit reelt innhald og at deira ynske var ei eingongsløyving på 10 mill. kroner til eit nettbasert nynorskleksikon. Fleirtalet vil be departementet medverke til at berørte departement vurderer ulike tiltak i samband med statsbudsjettet for 2005. Fleirtalet ber også om at det i kommuneproposisjonen for 2006 vert orientert om tilstanden når det gjeld nynorskbruk i skular og kommunar.

Medlemene i komiteen frå Høgre og Kristeleg Folkeparti viser til St.meld. nr. 30 (2003-2004) der det vert foreslått ulike tiltak for å styrke nynorskspråket si stilling i samfunnet.

Komiteen viser til St.meld. nr. 30 (2003-2004) og vil påpeke behovet for tilpasset opplæring og den enkelte funksjonshemmedes rett til spesialundervisning.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, vil påpeke at skal en nå målsettingene, krever det at det settes av nok ressurser til å virkeliggjøre tilpasset opplæring for alle. Flertallet viser ellers til merknader og forslag under behandlingen av St.meld. nr. 30 (2003 2004).

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti er tilfredse med at prinsippene i dagens bestemmelser videreføres, samtidig som det foreslås en bred satsing for å sikre alle elever en bedre tilpasset opplæring.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til ny lov om privatskoler der finansieringsmodellen ble endret. Disse medlemmer mener at det er viktig å satse på den offentlige skolen, der flesteparten av elevene går, hvis vi skal skape en bedre skole. Disse medlemmer viser til at Arbeiderpartiet stemte imot Regjeringens forslag til ny finansieringsmodell. Disse medlemmer har merket seg at flertallet hevder at de sørget for at kommunene fikk mer innflytelse på opprettelse av privatskoler i en kommune. Disse medlemmer vil vise til at det i den nye loven ligger en automatisk finansiering av pensjonsutgiftene til private skoler, i tillegg til at privatskolene får øremerket finansiering av staten. Etter disse medlemmers oppfatning betyr dette at privatskolene får bedre økonomiske vilkår enn offentlige skoler, på bakgrunn av at den offentlige skolen gjennom kommuneøkonomien blir mer utsatt for ustabilitet, svingninger og endringer, mens den private skolen blir skjermet for dette gjennom statlig garanti. Disse medlemmer mener fortsatt at dette ikke vil bidra til mindre forskjeller mellom offentlige og private skoler.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti viser til Regjeringens ønskede satsning på nødvendig kvalitetsheving i den offentlige skolen. Videre vil disse medlemmer framheve den nye friskoleloven som sikrer større grad av likebehandling mellom offentlige og frittstående grunnskoler. Disse medlemmer vil understreke at det nye finansieringssystemet gjør at det ikke er noen grunn til å hevde at private skoler vil komme bedre ut økonomisk enn offentlige skoler. Dette fordi frittstående skolers tilskudd nå baseres på utgiftene i den enkelte kommune der friskolen ligger.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet vil påpeke at opprettelse av friskoler vil i mange tilfeller ramme fellesskolen. Klasser som mister noen elever vil ikke koste mindre, men finansieringen vil svekkes vesentlig ved at pengene følger eleven til en privatskole. Tilbudet til de elevene som blir igjen vil derfor måtte reduseres. På samme måte vil det kunne oppstå situasjoner der en skole som nedlegges for å oppnå besparelse og få en mer effektiv skolesektor i kommunen, kan gjenåpne som en friskole med direkte statlig støtte. Dette vil medføre at kommunen ikke får noen besparelse, mister inntekter og må ta kuttene på den driften som er igjen. Det er åpenbart at dette vil ramme mange skoler hardt. Etableringen av en skjermet statlig finansiering for friskolene og Regjeringens altfor trange rammer til kommunene vil bety større forskjeller og er negativt for den skolesatsingen som alle elevene fortjener og Norge som nasjon trenger.

Disse medlemmer viser til at under behandlingen i Stortinget ble det fremmet tilleggsforslag om at ved behandling av søknader om etablering av friskoler å legge vesentlig vekt på kommunens uttalelse der kommunen påviser at:

  • – Etablering av friskoler får negative konsekvenser for kommunens skolestruktur og påfører kommunen økte utgifter av betydning.

  • – Etableringen kan føre til nedleggelse av en offentlig skole og derved påfører elevene vesentlige ulemper med økt reisetid til den offentlige skolen.

  • – Å sørge for å utvikle faste prosedyrer for søknadsbehandlinger, herunder tidsfrister, som skaper forutsigbarhet for søkerne og kommunene.

Forslagene ble vedtatt. Disse medlemmer påpeker at dette er viktige forbedringer som skulle gi større forutsigbarhet for kommunene og bedre sikring av den offentlige fellesskolen.

Disse medlemmer vil påpeke at det foreligger konkrete saker der kommuner er sterkt kritiske til etablering av friskoler fordi det vil få negative konsekvenser for helheten i skoletilbudet. Disse medlemmer forutsetter at Regjeringen følger retningslinjene Stortinget har vedtatt i alle slike saker.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, vil påpeke at Norge har en unik mulighet og et særskilt internasjonalt ansvar for å nå målene om en bærekraftig utvikling. Flertallet viser til at mange kommuner har lagt ned en betydelig innsats i arbeidet med den lokale oppfølginga av Lokal Agenda 21. Nasjonal Agenda 21 skal bygge videre på LA21-arbeidet i kommunene. Dette arbeidet risikerer nå å stoppe opp på grunn av svak kommune­økonomi.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at kriminalitetsforebygging først og fremst foregår lokalt, i kommunene. Dårlig kommuneøkonomi har direkte innvirkning på det kriminalitetsforebyggende arbeidet, men kriminalitetsforebygging handler også om god bevissthet fra beslutningstakere og byråkrater. Flertallet mener SLT, Samordning av Lokale kriminalitetsforebyggende Tiltak, burde settes i gang i langt flere kommuner enn de noen og 80 kommunene som i dag deltar i dette. Tett samarbeid mellom politiet og kommunen lokalt er dessuten viktig. Videre mener flertallet at kommunene må ta hensyn til kriminalitetsforebyggende faktorer i sin arealplanlegging. Det kriminalitetsforebyggende råd, KRÅD, har utarbeidet en sjekkliste for hva kommunene bør tenke på. For eksempel nevnes belysning, forskjønning, bruk av områdene, klare eierforhold, møteplasser, unngå enkle fluktveier mv.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker at det skal etableres forpliktende samhandling mellom politi og kommune, hvor kommunene opererer som premissleverandører til politiet. Dette vil etter disse medlemmer sitt syn bidra til å øke bevisstheten til politikerne og samtidig gi politiet viktige signaler. Disse medlemmer vil understreke at kommunene selvfølgelig ikke skal ha mulighet til å overstyre politiets vurderinger og prioriteringer.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at det i kommuneproposisjonen for 2005 orienteres om fordelingen av tippemidler til Den kulturelle skolesekken. Flertallet viser til Innst. S. nr. 50 (2003-2004) hvor flertallet i familie-, kultur- og administrasjonskomiteen gikk inn for at midlene skulle gå uavkortet til kommunene, og at departementet måtte komme tilbake til Stortinget med forslag om hvordan dette best kunne gjøres. Flertallet vil understreke at dette må følges opp. Flertallet mener at det hvert år må redegjøres for fordeling av midlene.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti har merket seg at stiftelsen Human Rights Service (HRS) siden opprettelsen i 2001 har levert en rekke omfattende arbeider knyttet til å bedre integreringen av innvandrere og flyktninger. Disse medlemmer konstaterer at HRS’ målsetting er å medvirke til et velfungerende fleretnisk Norge gjennom informasjonsarbeid og innhenting og systematisering av dokumentasjon, både nasjonalt og internasjonalt.

Disse medlemmer viser til at de påpekte temaene som HRS arbeider med, og integreringen generelt, er et operativt ansvar på kommunalt nivå. Disse medlemmer mener det er viktig for integreringsarbeidet at dokumentasjon og informasjon på dette feltet inkluderer kommunesektoren. Disse medlemmer viser til at HRS har levert anvendelige resultater blant annet innenfor rammen av mottatte prosjektmidler. Disse medlemmer er enige i at stiftelsen bør tildeles driftsmidler i en størrelse på 2 mill. kroner fra 1. januar 2005, og ber Regjeringen legge fram et opplegg for dette i forbindelse med budsjettet for 2005.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen legge fram et opplegg i forbindelse med budsjett for 2005 om å tildele driftsmidler til Human Rights Service i en størrelse på 2 mill. kroner fra 1. januar 2005."

Forrige kapittelNeste kapittel