Sammendrag
- Hovedutfordringer
- Regjeringens tiltak for å realisere den langsiktige utviklingsbanen
- Stort ressurspotensial på norsk kontinentalsokkel
- Letepolitikken
- Petroleumsvirksomheten og norsk økonomi
- Høye kostnader - en trussel mot langsiktig aktivitet på norsk kontinentalsokkel
- Landbasert base- og driftsvirksomhet
- Petroleumsproduksjon kombinert med ivaretakelse av høye miljøkrav
- Gassressursenes vei til et lønnsomt marked
- Den internasjonale markedsutviklingen
- Statlig eierskap i olje- og gassvirksomheten
Regjeringens mål er å legge til rette for lønnsom produksjon av olje og gass i et langt perspektiv, jf. behandlingen av St.meld. nr. 38 (2001-2002), hvor det ble gitt tilslutning til å arbeide for å realisere en langsiktig utviklingsbane for petroleumsvirksomheten. Dette krever bl.a. at alle lønnsomme petroleumsressurser på sokkelen blir produsert, og som vil gi oljeproduksjon fra norsk sokkel i over 50 år framover og gassproduksjon i et enda lengre perspektiv.
Hovedutfordringene for å nå den langsiktige utviklingsbanen knytter seg til å:
– øke utvinningen fra eksisterende felt
– øke leteaktiviteten
– redusere kostnadsnivået på norsk kontinentalsokkel
– videreutvikle kompetansen i den norske petroleumsklyngen
For å realisere målet om en langsiktig utviklingsbane for petroleumsvirksomheten på norsk kontinentalsokkel, mener Regjeringen det er av avgjørende betydning å påvise nye ressurser, og industrien må gis tilgang til riktige arealer til rett tid gjennom lete- og tildelingspolitikken.
Regjeringen vil:
– Gjennomføre årlige konsesjonsrunder som omfatter alt modent areal på norsk kontinentalsokkel, samt arrangere konsesjonsrunder i umodne områder med et omfang og en hyppighet som ivaretar behovet for ressurstilvekst.
– Sikre rask og effektiv utforskning etter og utnyttelse av petroleumsressursene i tildelte områder gjennom arbeidsforpliktelser og arealavgiften.
– Informere nye, kompetente aktører om mulighetene på norsk sokkel.
– Sørge for at det høye ambisjonsnivået på miljøområdet opprettholdes samt sikre fortsatt god sameksistens med fiskerinæringen.
– Gjenåpne for helårig petroleumsaktivitet i Barentshavet Syd med unntak av de kystnære områdene og de særlig verdifulle områdene rundt Bjørnøya, Tromsøflaket, iskanten og polarfronten.
Modne felt på norsk kontinentalsokkel preges av fallende produksjon og fortsatt høye driftskostnader, som fører til at kostnadene per produsert enhet øker. Regjeringen mener driftskostnadene på modne felt må reduseres, utvinningen må økes og tilleggsressurser fases inn.
Regjeringen vil:
– Arbeide for at nødvendige tiltak gjennomføres på modne felt for å skape merverdier gjennom mer effektiv drift og økt produksjon.
– Arbeide for at virksomheten ved basene tilpasses de endringer som skjer på feltene de betjener. Konsesjonskrav som er fastsatt må fortsatt respekteres, men det må åpnes opp for tilpasninger i arbeidsforhold og funksjoner ved den enkelte base eller driftsorganisasjon.
– Ferdigstille rammeavtalen mellom Norge og Storbritannia og arbeide for forenklede prosedyrer for utvikling av mindre petroleumsforekomster som strekker seg over sokkelgrensen mellom de to land.
For å opprettholde norsk kontinentalsokkel som et attraktivt område for nye investeringer mener Regjeringen det er avgjørende å få det høye kostnadsnivået under kontroll.
Regjeringen vil:
– Støtte industriens bestrebelser for å få ned kostnadene på kontinentalsokkelen.
– Foreta en gjennomgang av reguleringen av petroleumsvirksomheten.
For å sikre ny aktivitet gjennom utvinning av små ressurser som ligger nær eksisterende infrastruktur er det viktig å finne gode transportløsninger og å sikre gode ordninger for tredjepartsadgang til infrastruktur.
Regjeringen vil:
– Vurdere endringer i rammeverket for bruk av eksisterende innretninger offshore.
– Følge opp industriens arbeid med å sikre tilstrekkelig gasstransportkapasitet gjennom Gasscos årlige transportplan, og følge opp studien som utføres for å utvikle gasstransportkapasitet fra Halten/Nordland.
– Arbeide for å opprettholde konkurransedyktigheten til norske anlegg for behandling og eksport av rikgass.
Regjeringen mener forskning og teknologutvikling er en forutsetning for å opprettholde en konkurransedyktig olje- og gassindustri i Norge.
Regjeringen vil:
– Bidra til styrket forskningsinnsats gjennom programmet PETROMAKS i Norges Forskningsråd.
– Stimulere til økt samarbeid om teknologiutvikling på tvers av utvinningstillatelser på norsk kontinentalsokkel.
– Styrke den statlige finansieringen av petroleumsforskningen ved å øke kapitalen i Fondet for forskning og nyskaping med 1 mrd. kroner fra 1. juli 2004. Den økte avkastningen skal nyttes til langsiktig, grunnleggende forskning rettet mot petroleumssektoren.
For å sikre en langsiktig lønnsom utvikling av ressursene på norsk kontinentalsokkel, ønsker Regjeringen å opprettholde et sterkt kompetansemiljø innenfor norsk petroleumsnæring. Dette krever at industrien til enhver tid har et positivt omdømme i det norske samfunn, og næringen må være internasjonalt konkurransedyktig.
Regjeringen vil:
– Samarbeide med industrien og ulike kompetansemiljøer for å sikre langsiktig lønnsom utvikling av petroleumsressursene.
– Støtte norsk oljeindustris internasjonalisering, herunder videreutvikle Intsok og Petrad, samt arbeide for at industrien får likeverdige internasjonale markedsvilkår.
Det vises til at Regjeringen i Revidert nasjonalbudsjett 2004 foreslår noen justeringer i petroleumsskattesystemet. Dette skal gi større sikkerhet for nye aktører, bedre lønnsomheten av investeringer blant annet i haleproduksjon og i økt utvinning, og forenkle omsetningen av andeler.
Forslagene går ut på at:
– friinntekten forseres til 7,5 pst. over 4 år
– staten vil utbetale skatteverdien av leteunderskudd i forbindelse med ligningen
– staten vil utbetale verdien etter skatt av underskudd ved opphør av virksomheten
– forenkling av skattemessige vilkår ved overdragelser av lisenser
– endringer i avskrivningsreglene for investeringer i felt med kortere levetid enn seks år
– det legges til rette for større fleksibilitet i avtaler mellom oljeselskap og leverandørindustrien ved at særkrav til deltakerbegrepet i petroleumsskatteloven tas bort.
Etter mer enn 30 år med olje- og gassvirksomhet på norsk kontinentalsokkel er under 30 pst. av våre antatte petroleumsressurser produsert.
De totale utvinnbare petroleumsressursene på kontinentalsokkelen er i dag anslått til 12,9 mrd. Sm3 o.e., som fordeler seg om lag likt på gass og væske (olje og NGL). Av de estimerte totale utvinnbare ressursene er 29 pst. solgt og levert. Dette representerer om lag 45 pst. av væskeressursene og 15 pst. av gassen. Videre er 32 pst. av de totale utvinnbare ressursene omfattet av prosjekter som er besluttet igangsatt, 7 pst. er knyttet til nye prosjekter på eksisterende felt, mens 6 pst. er knyttet til funn. De siste 26 pst. er ikke påviste.
Utfordringene knyttet til å realisere de uoppdagede ressursene og til å realisere ressursene i eksisterende felt er nærmere beskrevet i i meldingen.
De forventede uoppdagede petroleumsressursene er anslått til 3,4 mrd. Sm3 o.e., og de er relativt jevnt fordelt mellom Nordsjøen (35 pst.), Norskehavet (36 pst.) og Barentshavet (29 pst.).
Regjeringen mener en av de sentrale utfordringene for å realisere potensialet fra de gjenværende ressursene i modne områder er å gi industrien tilgang til større områder slik at de ressursene som er tidskritiske, kan bli utviklet til rett tid. Regjeringen vil også vurdere endringer i arealavgiften.
I 2003 innførte Regjeringen ordningen med tildeling av utvinningstillatelser i forhåndsdefinerte områder (TFO) i modne deler av kontinentalsokkelen. Videre gjennomgikk myndighetene alle utvinningstillatelser i letefasen på norsk kontinentalsokkel for å kartlegge utvinningstillatelser med liten eller ingen aktivitet. Regjeringen vil i kommende år intensivere fokuset på utvinningstillatelser hvor ressurspotensialet ikke blir utnyttet på en tilfredsstillende måte, og i meldingen understrekes selskapenes ansvar for å forvalte tildelte rettigheter på en ansvarlig måte.
Det vises til at oljeindustrien har påpekt at en fjerning av ordningen med netto overskuddsavtaler vil gjøre utvinningstillatelsene som omfattes av ordningen lettere omsettelige, og Olje- og energidepartementet vil vurdere ordningen.
Regjeringen legger vekt på at det høye ambisjonsnivået på miljøområdet videreføres i modne områder, som på kontinentalsokkelen for øvrig.
Regjeringen vil:
– Gjennomføre årlige konsesjonsrunder som omfatter alt modent areal på norsk kontinentalsokkel.
– Sette vilkår i nye utvinningstillatelser som sikrer at rettighetshaverne kontinuerlig arbeider aktivt med utforskning, utbygging og drift i de tildelte områdene, og at areal som ikke blir fulgt opp på denne måten blir tilbakelevert.
– Sørge for at utformingen av arealavgiften gir selskapene insentiver til rask og effektiv utforskning og utnyttelse av mulige ressurser i tildelte områder.
– Informere nye aktører om mulighetene på norsk kontinentalsokkel ved aktivt å oppsøke selskaper, som gjennom tidligere erfaring har vist at de har evne og kapasitet til aktivt å bidra til verdiskaping.
– Følge opp at rettighetshaverne oppfyller sin plikt til å bidra til at alle økonomiske ressurser i tildelte områder blir påvist og produsert.
– Sørge for at det høye ambisjonsnivået på miljøområdet opprettholdes, og sikre fortsatt god sameksistens med fiskerinæringen.
Mulighetene for å gjøre nye, store enkeltfunn i umodne områder bidrar til at norsk kontinentalsokkel fremdeles er konkurransedyktig i et internasjonalt perspektiv, og områdene har fremdeles potensial til å tiltrekke seg interessen fra de største internasjonale oljeselskapene.
For å møte utfordringen med manglende ressurstilvekst fra umodne områder, samt å beholde interessen fra de største aktørene, er det viktig at industrien gis tilgang til de områdene som de anser for å være mest prospektive. Regjeringen valgte å utlyse en omfattende 18. konsesjonsrunde, og industrien er gitt tilgang til mesteparten av de lite utforskede og prospektive områdene både i Norskehavet og Nordsjøen. Med unntak av området i Nordland VI, har industrien i denne utlysningen fått tilgang til nesten alle de områdene som de gjennom nomineringene har gitt uttrykk for er mest interessante.
Regjeringen vil:
– Arrangere konsesjonsrunder i umodne områder med et omfang og hyppighet som ivaretar behovet for leteaktivitet i umodne områder.
– Pålegge arbeidsforpliktelser i umodne områder som sikrer rask og effektiv utforskning av tildelt areal.
Det vises i meldingen til at Barentshavet i dag er den minst utforskede delen av norsk kontinentalsokkel. Sammen med områdene på dypt vann i Norskehavet og områdene utenfor Lofoten, vurderes Barentshavet som den petroleumsprovinsen der det er størst sannsynlighet for å gjøre nye, store funn i fremtiden.
Potensialet for uoppdagede ressurser i den delen av Barentshavet som ligger utenfor omstridt område forventes å være 990 mill. Sm3 o.e., tilsvarende i underkant av 30 pst. av totale uoppdagede ressurser på norsk kontinentalsokkel.
I 2001 ble all petroleumsvirksomhet i Barentshavet innstilt inntil Regjeringen hadde gjennomført en konsekvensutredning av helårig petroleumsaktivitet i området (ULB). Denne ble ferdigstilt høsten 2003, og Regjeringen fattet i desember 2003 beslutning om at petroleumsvirksomheten i Barentshavet syd kunne videreføres med visse unntak.
Regjeringen har satt som en forutsetning for videre aktivitet i Barentshavet at det ikke skal være utslipp til sjø under normal drift. Dette er en vesentlig skjerping av kravene i forhold til det som gjelder ellers på kontinentalsokkelen. Det er i meldingen tatt inn et vedlegg som oppsummerer ULB-arbeidet for en detaljert gjennomgang av de krav som er stilt.
Før det er aktuelt å tildele nye utvinningstillatelser i umodne områder av Barentshavet vil Regjeringen avvente resultatene fra boringer i flere av utvinningstillatelsene som ble tildelt i "Barentshavprosjektet" i 1997. På bakgrunn av resultatene vil Regjeringen vurdere behovet for at, og eventuelt på hvilke måter, blokker i umodne deler av Barentshavet bør inkluderes i en fremtidig konsesjonsrunde.
Regjeringen besluttet i behandlingen i 18. konsesjonsrunde at det ikke skal åpnes for videre petroleumsvirksomhet i Nordland VI, og det vises til områdets spesielle karakter som gyteområde for viktige fiskeslag og til områdets betydning som fangstområde. Regjeringen mener det til nå ikke er demonstrert at hensynet til fiskeriene og miljøet kan ivaretas på en tilfredsstillende måte ved oppstart av petroleumsvirksomhet i området. En nærmere vurdering av dette spørsmålet vil bli foretatt når den helhetlige forvaltningsplanen for Barentshavet foreligger. Konsesjonsperioden for de aktuelle tillatelsene vil da kunne bli forlenget.
Regjeringen har åpnet for videre helårig petroleumsvirksomhet i de allerede åpnede områdene i Barentshavet syd, med visse unntak av de kystnære områdene utenfor Troms og Finnmark og de særlig verdifulle områdene polarfronten, iskanten, Bjørnøya og Tromsøflaket.
Snøhvit-strukturen ligger utenfor Tromsøflaket, men Albatross og Askeladd, som også er en del av utbyggingen, ligger delvis innenfor. Regjeringen åpner for at det kan letes etter tilleggsressurser av gass til Snøhvit, også på Tromsøflaket.
Når det gjelder Goliat ligger denne utvinningstillatelsen like utenfor Tromsøflaket, og Regjeringen åpner for at rettighetshaverne på Goliat kan foreta de nødvendige avgrensningsboringene for å avklare om feltet kan bygges ut. Det skal tas stilling til eventuell utbygging når rettighetshaverne fremmer sin utbyggingsplan. En beslutning om videreføring av aktivitetene i Barentshavet nå er viktig for at oljeindustrien kan bore letebrønner i konsesjonsbelagt område, slik som de har foreslått, i løpet av høsten 2004 og våren 2005.
Regjeringen har satt som en betingelse for videreføring av aktivitetene i Barentshavet at oljevernet tilknyttet virksomheten er det beste til enhver tid, og Regjeringen vil påse at tilstrekkelige ressurser settes inn for å minimere risikoen knyttet til oljeselskapenes operasjoner. I forhold til kartlegging av sjøfugl er det nødvendig med nye undersøkelser, og departementet vil ta initiativ overfor relevante myndigheter, fagmiljøer og petroleumsindustrien for å få i stand et prosjekt som kan bedre kunnskapen om sjøfugl i området.
Et eventuelt stort oljeutslipp fra norsk petroleumsvirksomhet vil kunne få betydelige virkninger for fiskeri- og havbruksnæringen, og Regjeringen vil sette ned et utvalg for å vurdere erstatningsordninger for norsk fiskeri- og havbruksnæring.
Det vises i meldingen til anbefalingene fra en arbeidsgruppe for sameksistens mellom fiskerinæringen og oljevirksomheten. Regjeringen vil legge disse anbefalingene til grunn ved vurdering av vilkår og mulige begrensninger for petroleumsaktiviteten av hensyn til fiskeriaktiviteten ved eventuelle fremtidige tildelinger av nye utvinningstillatelser i Barentshavet.
Regjeringen vil:
– Gjenåpne for helårig petroleumsaktivitet i Barentshavet Syd med unntak av de kystnære områdene og de særlig verdifulle områdene rundt Bjørnøya, Tromsøflaket, iskanten og polarfronten.
– Vesentlig styrke oljevernberedskapen i området Lofoten-Barentshavet.
– Arbeide for å redusere risikoen knyttet til eksport av petroleum med skip.
– Igangsette programmer for å fylle kunnskapshull, herunder kartlegging av sjøfugl.
– Arbeide for at petroleumsvirksomheten innrettes på en slik måte at den bidrar til verdiskaping og sysselsetting i landbasert virksomhet i regionen.
– Sette ned et utvalg for å vurdere erstatningsordninger for fiskeri- og havbruksnæringen ved eventuelle store oljeutslipp fra norsk petroleumsvirksomhet.
Når det gjelder samiske forhold vil følgende punkter bli fulgt opp av myndighetene:
– Det skal utføres et flerfaglig forskningsprosjekt for å kartlegge de faktiske konsekvenser av Snøhvitutbyggingen på samiske næringer, kultur og samfunn. I etterkant av dette arbeidet vil man i dialog med Sametinget og reindriftens organisasjoner vurdere avbøtende tiltak for å begrense eventuelle negative konsekvenser av utbyggingen for samiske næringer, kultur og samfunn.
– Konsekvenser for samiske interesser og reindriftsinteresser skal inngå i konsekvensutredningene der dette er relevant.
– Det arbeides med en klassifikasjon av beiteareal for rein for å synliggjøre de ulike områders viktighet, og det vil bli vurdert i hvilken utstrekning utredninger er nødvendige for å synliggjøre konsekvenser for reindriften av en generell samfunns- og infrastrukturutbygging i reinbeiteområdene.
Det vises i meldingen til at olje- og gassvirksomheten er Norges viktigste næring. I 2003 var om lag 77 000 personer direkte sysselsatt i petroleumsrettet virksomhet, ringvirkningene til andre næringer er betydelige, og virksomheten har bidratt med i størrelsesorden 1 700 mrd. kroner i inntekter til staten målt i dagens pengeverdi. Petroleumsfondet var ved utløpet av 2003 på om lag 845 mrd. kroner.
I 2003 stod petroleumssektoren for 19 pst. av brutto nasjonalproduktet i Norge, og virksomheten sto for om lag 46 pst. av norsk eksport. Statens netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten var i 2003 om lag 175 mrd. kroner, som utgjør om lag 25 pst. av statens inntekter.
Den norske petroleumsvirksomheten står ved et veiskille. Mens olje- og gassnæringen gjennom de siste tiårene har fått en stadig større innflytelse på norsk økonomi, kan en om få år se begynnelsen på en gradvis reduksjon i aktivitetsnivået i næringen, og som vil få betydelige ringvirkninger for andre næringer og konsekvenser for norsk økonomi på makronivå.
Det fremtidige investeringsnivået og aktivitetene knyttet til drift av utbygde felt vil være avgjørende for utviklingen i sysselsettingen i petroleumssektoren. Et fall i investeringene vil gi en betydelig negativ etterspørselsimpuls rettet mot leverandørindustrien, som også vil slå inn i sysselsettingen. I inneværende år og i de aller nærmeste årene vil investeringene ligge høyt. Deretter forventes et fall ned mot om lag halvparten av dagens nivå, som bl.a. skyldes at det i dag finnes for få og for små funn som venter på utbygging, til å opprettholde investeringene på dagens nivå. Det er de siste årene ikke gjort nye store funn, og det foreligger dermed ingen større prosjekter som kan motvirke fallet i utbyggingsaktivitet etter at utbyggingen av Snøhvit og Ormen Lange er fullført.
De store regionale forskjellene i olje- og gassnæringens betydning for sysselsettingen innebærer at en nedtrapping av investerings- og utbyggingsaktivitetene raskt kan få betydelige konsekvenser i en rekke regioner og lokalsamfunn. Det understrekes i meldingen at dersom en ikke når den langsiktige utviklingsbanen, kan store verdier gå tapt, og konsekvensene for sysselsettingen i næringen kan bli dramatisk.
Det er i meldingen gitt en oversikt over konkurransesituasjonen for norsk kontinentalsokkel, og det vises til at den relative konkurransekraften er gradvis svekket i forhold til hva den var for 5-10 år siden.
Kostnadsnivået i petroleumsvirksomheten i Norge er svært høyt - også sammenlignet med andre petroleumsprovinser med tilsvarende krevende geografiske, klimatiske og geologiske forhold. Det høye kostnadsnivået har blitt etablert gjennom prosesser og avtaler mellom aktørene innen industrien i perioder med store produksjonsvolumer og gode energipriser. Deler av den offentlige reguleringen av næringen preges også av at petroleumsvirksomheten har hatt større evne til å bære kostnader enn andre næringer.
Regjeringen vil:
– Arbeide for at nødvendige tiltak gjennomføres på modne felt for å skape merverdier gjennom mer effektiv drift, økt produksjon fra eksisterende felt og realisering av forekomster som ellers ikke vil være lønnsomme.
– Oppfordre oljeselskapene og arbeidstakere til å finne konstruktive løsninger som kan sikre verdiskaping og sysselsetting på lang sikt.
Videre vil Regjeringen:
– Støtte industriens bestrebelser for å få ned kostnadene på kontinentalsokkelen.
– Foreta en gjennomgang av regelverket for petroleumsvirksomheten for å sikre at det er tilpasset en mer moden kontinentalsokkel.
Regjeringen vil videreføre hovedprinsippene i den politikken for landbasert base- og driftsvirksomhet på norsk kontinentalsokkel som til nå er ført. Det eksisterer pr. i dag forsynings- og helikopterbaser åtte forskjellige steder langs kysten fra Stavanger til Hammerfest. Driftsorganisasjoner for ulike felt er lokalisert på seks steder: Stavanger, Bergen, Kristiansund, Stjørdal, Harstad og Hammerfest.
Det er fortsatt Regjeringens mål at aktiviteten på kontinentalsokkelen skal vises igjen i aktivitet på land. Ved en effektivisering av basevirksomheten må det derfor legges til grunn at virksomheten ved de enkelte basene skal opprettholdes, om enn med faglig innhold som er tilpasset nye behov.
Regjeringen mener aktiviteten på kontinentalsokkelen skal vises igjen i aktivitet på land. For modne felt som gjennomgår effektiviseringstiltak offshore, vil det være naturlig å vurdere tiltak i landbasert base- og driftsvirksomhet. Virksomheten ved disse enhetene skal opprettholdes, men det faglige innholdet må kunne tilpasses nye behov. For fremtidige etableringer bør en søke å fastsette mer fleksible vilkår, som kan fungere godt under ulike forhold gjennom feltenes levetid.
Regjeringen vil at Norges rolle som en stor energiprodusent skal forenes med å være et foregangsland på miljøområdet. Målsettingen om null miljøskadelige utslipp til sjø innen 2005 ble etablert i St.meld. nr. 58 (1996-1997) Miljøvernpolitikk for en bærekraftig utvikling, og målet ble endelig definert i St.meld. nr. 25 (2002-2003) Regjeringens miljøvernpolitikk og rikets miljøtilstand. Petroleumsindustrien har implementert en lang rekke tiltak for å redusere utslippene til sjø, og dersom selskapene implementerer alle tiltak som er planlagt, vil utslippene reduseres ytterligere med rundt 80 pst.
Det vises til at norske selskaper kommer svært godt ut i internasjonale kartlegginger av olje- og gasselskapers miljøstandard, og kreative teknologiske miljøløsninger kjennetegner på mange måter virksomheten på norsk kontinentalsokkel.
Regjeringens mål om at norsk petroleumsvirksomhet skal utvikle seg langs den langsiktige utviklingsbanen stiller krav til ytterligere kostnadseffektivitet på alle områder. Regjeringen vil invitere industrien til å presentere konkrete løsninger for hvordan relativt dyre miljøkrav på et felt kan gjennomføres med samme miljøeffekt på et annet felt, men til lavere kostnader. Myndighetene vil vurdere de forslag industrien kommer med fra sak til sak.
Det vises i meldingen til at bl.a. injeksjon av CO2 for å øke utvinningsgraden av olje, er en mulighet som hittil ikke har blitt benyttet offshore. Metoden er brukt i mer enn tretti år i oljefelt på land, først og fremst i USA. Erfaringer fra USA, samt studier som er gjort på utvalgte felt offshore på norsk, britisk og dansk kontinentalsokkel, viser at CO2-injeksjon teknisk sett kan gi en betydelig økt utvinning for feltene.
Regjeringen vektlegger internasjonalt samarbeid i utviklingen av teknologier knyttet til utskilling, lagring og bruk av CO2, og Norge samarbeider om disse temaene gjennom ulike internasjonale fora.
Regjeringen vil:
– Invitere industrien til et samarbeid om en mer kostnadseffektiv og fleksibel implementering av miljøkrav i petroleumssektoren innenfor nasjonalt og internasjonalt rammeverk.
– Arbeide for tilrettelegging for bruk av CO2 for økt oljeutvinning på norsk kontinentalsokkel, bl.a. gjennom å ta initiativ til et samarbeidsprosjekt mellom myndigheter og industri, og å invitere myndighetene i Storbritannia, Danmark og Nederland til en dialog om disse spørsmålene.
I 2003 produserte Norge gass for salg tilsvarende 72 mrd. Sm3 tørrgass. Energimengden tilsvarer nesten 4 ganger Norges totale energiforbruk i 2003. Gassproduksjonen er i sterk vekst og antas å være opp mot 120 mrd. Sm3 i 2010. Norges nærhet til gassmarkedene i Europa har gjort det mulig å utvikle gassvirksomheten til det den er i dag.
En viktig del av gassvirksomheten er infrastrukturen for transport og behandling av gass - både til havs og på land. Det er investert betydelige beløp i behandlingsanlegg for gass i Norge. Naturgass føres, eller planlegges ført, til land flere steder langs hele kysten: Kårstø i Rogaland, Kollsnes i Hordaland, Tjeldbergodden og Nyhamna (fra 2007) i Møre og Romsdal, samt Melkøya utenfor Hammerfest i Finnmark fra 2006. Videre pågår det utbygging og utvidelser av landanlegg i Norge (eks.: Kårstø, Kollsnes, Snøhvit, Ormen Lange), som innebærer investeringer på om lag 40 mrd. kroner.
Norge eksporterer gass for store verdier, som blant annet har sin årsak i stor betalingsvillighet i de land som mottar norsk gass. Hvis en antar en europeisk gasspris på 1 NOK/Sm3, var brutto eksportverdi av norsk gass i 2003 rundt 70 mrd. NOK. Gassens konkurranseevne har økt i forhold til annet brensel på kontinentet og i Storbritannia, og fremover ser det ut til at det særlig er i kraftproduksjonen vi vil se vekst i forbruket av naturgass. Hovedmarkedene for norsk gass er tett befolkede områder med en meget velutviklet infrastruktur for distribusjon av gass. Naturgass har også klare miljømessige fortrinn i disse markedene, hvor alternative energikilder tradisjonelt har vært - og fremdeles i hovedsak er - kull, olje og kjernekraft.
Regjeringen vil arbeide for å opprettholde konkurransedyktigheten til norske anlegg for behandling og eksport av rikgass.
Det vises i meldingen til at norsk leverandørindustri i økende grad har etableringer og virksomhet i land som er svært forskjellige fra Norge når det gjelder politisk system og sosiokulturelle forhold. Departementet vil i arbeidet med å støtte internasjonaliseringen av norsk olje- og gassindustri, være en pådriver for at spørsmål knyttet til samfunnsansvar, etikk og menneskerettigheter blir ivaretatt både på myndighetsnivå og i næringen.
Regjeringen vil:
– Arbeide for å styrke norsk leverandørindustris konkurransekraft.
– Legge forholdene til rette for at norskbasert petroleumsindustri skal bidra til nasjonal verdiskaping også uavhengig av ressurspotensialet på norsk kontinentalsokkel.
– Samarbeide med industrien og ulike kompetansemiljøer for å sikre langsiktig lønnsom utvikling av petroleumsressursene.
– Arbeide for at norsk kontinentalsokkel forblir et attraktivt område for investeringer i FoU som styrker norsk industris konkurranseevne.
– Støtte INTSOK og Petrad.
– Arbeide for å styrke samarbeidet mellom INTSOK og norske forskningsmiljø, herunder Demo 2000, slik at nye teknologiske løsninger kan kommersialiseres for et globalt marked.
– Styrke den internasjonale markedsadgangen for Norges olje- og gassnæring gjennom internasjonale fora som EU/EØS, WTO og Energicharteret.
– Arbeide for at spørsmål knyttet til samfunnsansvar, etikk og menneskerettigheter blir ivaretatt både på myndighetsnivå og i næringen.
– Det legges til rette for større fleksibilitet i avtaler mellom oljeselskap og leverandørindustrien (såkalte incentivkontrakter) ved at særkrav til deltakerbegrepet i petroleumsskatteloven tas bort.
Staten har et betydelig eiermessig engasjement i norsk petroleumsvirksomhet gjennom Statens direkte økonomiske engasjement (SDØE), som eier av statsaksjeselskapene Petoro AS og Gassco AS, som majoritetseier i Statoil ASA og som minoritetseier i Norsk Hydro ASA. Olje- og energidepartementet er ansvarlig eierdepartement for SDØE, Petoro, Gassco og Statoil.
Statens overordnede mål er å maksimere det samlede samfunnsøkonomiske resultatet fra virksomheten på norsk kontinentalsokkel. Statens eierskap i SDØE, Petoro og Statoil er basert på prinsippet om én økonomisk enhet. I denne modellen har Statoil ansvaret for å markedsføre og selge statens olje og gass sammen med sin egen gjennom en egen avsetningsinstruks.
Etter restruktureringen i 2001 har staten fortsatt en viktig eierrolle på norsk kontinentalsokkel. Utøvelsen av eierskapet har endret karakter i henhold til selskapenes form og oppgaver. Petoro og Gassco er statsaksjeselskaper, og eierskapet utøves iht. aksjelovens bestemmelser. I forbindelse med børsnoteringen ble Statoil omdannet til et allmennaksjeselskap, og allmennaksjelovens bestemmelser gjelder.
Det overordnede målet for forvaltningen av SDØE-porteføljen er å oppnå høyest mulig inntekt til staten. Petoro AS ivaretar SDØE på vegne av staten.
Departementet vil på vegne av staten også ved fremtidige tildelinger beholde enkelte andeler i utvinningstillatelser og tillatelser til anlegg og drift som tildeles på bakgrunn av lønnsomhetspotensial og verdiskapingsmuligheter i den enkelte tillatelse. I tilleggstildelinger vil SDØE-andelene som hovedregel reflektere eierandeler i tilstøtende felt eller områder.
Samlet olje- og gassalg fra SDØE i 2003 var i overkant av 1,3 mill. fat oljeekvivalenter pr. dag. Estimerte ressurser (ressursklasse 1-8) er pr. 1. januar 2004 på om lag 1 700 mill. Sm3 oljeekvivalenter.
I forbindelse med fremtidig forvaltning av SDØE, jf. St.prp. nr. 36 (2000-2001), ble det lagt til grunn at viktige sider ved organiseringen av olje- og gassavsetningen skulle videreføres. Dette innebar blant annet at Statoil fortsatt skal avsette statens petroleum sammen med sin egen, jf. rammeverket beskrevet i Avsetningsinstruksen gitt av Olje- og energidepartementet. Petoro er i henhold til sine vedtekter ansvarlig for å overvåke at Statoil utfører sine oppgaver i samsvar med instruksen.
Regjeringen vil:
– Sikre fortsatt verdiskaping og inntektsstrøm fra SDØE-porteføljen.
– Beholde SDØE-andeler ved tildelinger av nye utvinningstillatelser på bakgrunn av lønnsomhet- og ressurspotensiale.
– Sikre et godt driftsmessig grunnlag for Petoro slik at selskapet kan utføre verdiskapende og verdibevarende oppgaver innenfor sitt mandat.
– Kontinuerlig følge opp utviklingen i Statoil ASA.
– Vurdere statens eierandel i Statoil ASA med bakgrunn i Stortingets fullmakt til å redusere statens eierandel til 2/3 av selskapets verdi.