Spørsmål fra næringskomiteen - St.prp. nr.53 (2003-2004)

Det vises til brev datert 28. mai 2004 fra næringskomiteen, vedrørende St.prp. nr. 53 (2003-2004).

Spørsmål 1:

En betydelig del av Statkrafts produksjon er knyttet opp i leveringskontrakter til kraftintensiv industri, med varighet flere år frem i tid. Fra industrien er det et samlet krav om at disse kontraktene i en eller annen form må videreføres. St.prp. nr 53 inneholder ingen forslag eller drøfting av hvorledes kraftleveransene til industrien skal videreføres.

Som et ledd i behandlingen av forsyningssikkerhetsmeldingen - Innst. S. nr 181 (2003-2004) - har en samlet energi- og miljøkomite med unntak av Fremskrittspartiet truffet følgende vedtak: "Stortinget ber Regjeringen ta initiativ til å utrede en ny generasjon kraftkontrakter for kraftforedlende industri, tilpasset industriens behov for kraft til konkurransedyktige priser om med klare effektiviseringsmål innenfor EØS-regelverket."

Er departementet enig i at det vil være mest hensiktsmessig å ha utredet spørsmålet om hvorledes industrikontraktene kan videreføres innenfor Norges internasjonale forpliktelser, før det tas endelig stilling til Statkrafts fremtidige selskapsform, eller har departementet andre forslag til hvordan dette skal gjøres?

Svar:

Industrikraftregimet vi har i dag varer frem til 2030, men de fleste kontraktene løper ut i perioden frem til 2011. Problemstillingene knyttet til omdannelse av Statkraft til aksjeselskap og den sektorpolitiske håndteringen av kraftavtalene vil være aktuell uansett om kraftvilkårene til industrien videreføres eller ikke. Dette er noe som vil bli tatt hensyn til i omdannelsen. Dersom det skulle bli aktuelt å delprivatisere en gang i fremtiden, vil dette temaet bli nøye vurdert.

I brev datert 1. juni 2004 fra Nærings- og handelsministeren til Stortingets næringskomite, fremgår det at: "Regjeringens forslag til en omorganisering av Statkraft innebærer ingen begrensninger i forhold til adgangen til å utrede mulighetene for å gi nye industrikraftkontrakter. I den grad det skulle vise seg mulig å gi industrien nye industrikraftkontrakter på myndighetsbestemte vilkår uten at dette er i strid med statsstøtteregelverket, vil dette fortsatt kunne pålegges Statkraft."

Den planlagte omorganiseringen reduserer i seg selv ikke mulighetene for staten til å pålegge Statkraft å inngå nye industrikraftkontrakter med industrien på myndighetsbestemte vilkår. Det er etter min vurdering derfor ingen grunn til å utsette behandlingen av St.prp. nr. 53 (2003-2004).

I hvilken grad det eventuelt er mulig innenfor statsstøtteregelverket å tilby industrien nye industrikraftkontrakter på myndighetsbestemte vilkår, vil Olje- og energidepartementet komme tilbake til i Statsbudsjettet 2005, jf uttalelse fra Statsråd Einar Steensnæs i Stortinget den 18. mai 2004.

Spørsmål 2:

Det fremgår av proposisjonen s. 2 at "Regjeringen åpner for at Statkraft kan delta i den videre restruktureringen av kraftmarkedet i Europa gjennom industrielle løsninger, og der staten ikke lenger er eneier." Denne uttalelsen er gjentatt på s.33.

Med de restriksjoner konkurransemyndighetene har lagt på Statkraft i Norge og med Regjeringens syn om at Statkraft skal konsentrere seg om kraftproduksjon, vil "industrielle løsninger, der staten ikke lenger er eneier" med nødvendighet bety at Regjeringen åpner for internasjonale kraftforetak på eiersiden i Statkraft, eller sagt med andre ord- en delprivatisering.

Statkraft har frem til i dag vært et sentralt instrument for myndighetene i utformingen av det norske kraftregimet. Det foreligger ikke i proposisjonen noen utredninger av hvilke konsekvenser et utenlandsk eierskap i Statkraft vil kunne få for utformingen av norsk energipolitikk fremover.

Er departementet enig i at en slik utredning bør foreligge senest samtidig med Stortingets stillingstaken til Statkrafts fremtidige selskapsform og eierskap eller har departementet andre forslag til fremgangsmåte?

Svar:

En eventuell delprivatisering av Statkraft vil måtte forelegges Stortinget for godkjennelse på vanlig måte. Det vil også være slik at den vil måtte behandles på ordinær måte etter de konkurransereglene som til enhver tid måtte gjelde.

Jeg vil bemerke at når det i spørsmålsstillingen hevdes at "Statkraft har frem til i dag vært et sentralt instrument for myndighetene i utformingen av det norske kraftregimet", så er det, etter min oppfatning, ikke riktig. I henhold til vedtektene for Statkraft skal selskapet drives etter forretningsmessige prinsipper. Statkraft har i hovedsak ikke vært brukt som et "instrument" på andre måter enn i forhold til industrien. Sentrale elementer i det norske kraftregimet er basert i lovgivning og forskrifter, og er skilt fra eierrollen.

I den grad det skulle bli aktuelt med endringer i eierskapet vil regjeringen komme tilbake til Stortinget om dette, med grundige vurderinger av konsekvenser mv.

Spørsmål 3:

Statkraft har i de senere år kjøpt betydelige eierandeler i andre norske kraftforetak, herunder i BKK, Skagerak Energi, Agder Energi og HEAS. Statkraft har også kjøpt Trondheim Energiverk.

Det heter i proposisjonen på s. 20 at Statkraft tar sikte på "å konsolidere inn virksomheter som i dag er deleiet gjennom Statkraft Holding AS", og at Statkrafts eierinteresser i disse selskapene kan øke. Det heter videre at "statsforetaket opprettholdes som morselskap i konsernet, som ellers omorganiseres etter en konsernmodell hvor produksjon og nettvirksomhet mv legges i separate aksjeselskaper."

Ovenstående kan forstås slik at f.eks TEV, som Statkraft eier fullt ut, vil opphøre som eget aksjeselskap og virksomheten der vil inngå i datterselskap produksjon og datterselskap nett. Tilsvarende kan det også antas at de andre kraftselskapene etter hvert blir organisert, dersom Statkraft overtar eierskapet fullt ut.

Det kan ikke ses opplyst i proposisjonen hvorledes dette er tenkt. Kan departementet redegjøre for hva en ser for seg på dette punkt, og om en slik organisering av Statkraft som er foreslått, f.eks kan føre til at hovedkontoret til Trondheim Energiverk ikke lenger vil være plassert i Trondheim?

Svar:

I statsforetaksloven § 23 første ledd heter det at: "Forvaltningen av foretaket hører under styret, som også påser at virksomhetene drives i samsvar med foretakets formål, vedtekter og retningslinjer fastsatt av foretaksmøtet. Styret har ansvaret for en tilfredsstillende organisering av foretaket…". Regjeringens fremlegg er basert på at denne rollefordelingen ikke endres.

I forhold til Trondheim Energiverk (TEV) kan jeg opplyse om at selskapet allerede er organisert etter en konsernmodell. Det er ikke nødvendig å omorganisere TEV med bakgrunn i energilovens intensjoner, eller EU direktiv 2003/54 EC ("el-direktivet", ikke implementert). Jeg vil imidlertid peke på at Statkraft allerede i dag, - og uavhengig av Regjeringens forslag til en omorganisering, kan rasjonalisere drift og organisasjonsstrukturen i TEV, - med de eventuelle begrensninger som måtte følge av salgsavtalen med Trondheim kommune.

Konkurransemyndighetene har pålagt Statkraft avbøtende tiltak i forbindelse med kjøpet av TEV. Dette kan innebære at en del av TEVs produksjonskapasitet selges. Som en konsekvens kan dette medføre et behov for endringer i TEVs organisasjon og juridiske struktur.

Som eier forutsetter jeg at Statkraft organiserer sin virksomhet mest mulig rasjonelt, slik at staten får best mulig avkastning på den investerte kapital. Regjeringen forutsetter videre i fremlegget at Statkraft organiseres etter en konsernmodell, hvor produksjon og nett legges i separate datterselskaper. I denne sammenheng vil det etter min mening være fornuftig å velge en organisasjonsmodell som er robust i forhold til mulige endringer i regelverket, som følge av el-direktivet. Styret må foreta den nærmere oppfølging av overnevnte føringer. Hvordan dette vil slå ut i forhold til TEV og evt. andre selskaper, vil avhenge av styrets vurderinger og de konkrete forhold som gjør seg gjeldende i forhold til de enkelte eiendeler.