Spørsmål fra næringskomiteen vedrørende St.prp. nr. 53 ( 2003-2004) Statens eierskap i Statkraft SF

Det vises til brev datert 27. mai fra næringskomiteen vedrørende St.prp. nr. 53 (2003-2004).

Spørsmål 1:

Hvordan tenker departementet seg muligheten til å følge opp Stortingets vedtak om å utrede et forslag til en ny generasjon industrikraftkontrakter, dersom Statkraft blir omgjort til aksjeselskap, og Statkraft gjennom inngåelse av en strategisk allianse (fusjon) får andre eiere enn staten?

Svar:

Regjeringens forslag til en omorganisering av Statkraft innebærer ingen begrensninger i forhold til adgangen til å utrede mulighetene for å gi nye industrikraftkontrakter. I den grad det skulle vise seg mulig å gi industrien nye industrikraftkontrakter på myndighetsbestemte vilkår uten at dette er i strid med statsstøtteregelverket, vil dette fortsatt kunne pålegges Statkraft. Den nærmere oppfølgingen av Stortingets vedtak om å utrede mulighetene for en ny generasjon med industrikraftkontrakter vil bli foretatt av Olje- og energidepartementet.

Det foreligger i dag ingen konkrete planer om å bringe private aktører inn på eiersiden i Statkraft. Dersom det skulle bli aktuelt, vil regjeringen fremme en egen sak om dette til Stortinget.

Hvis Stortinget, - etter en eventuell delprivatisering, skulle ønske å tildele industrien en ny generasjon med industrikraftkontrakter på myndighetsbestemte vilkår, må det velges en annen modell en dagens. En slik modell kan muligens tenkes å være basert på et anbudssystem der også andre kraftprodusenter inviteres til å delta.

Spørsmål 2:

Regjeringen legger til grunn at Olje- og energidepartementet fortsatt skal ha den sektorpolitiske oppfølgingen av kraftkontraktene og leieavtalene med industrien. Denne oppfølgingen kan ha både positive og negative økonomiske konsekvenser for Statkraft. Eksempelvis kan dette være inngåelse av konsernkraftavtaler med bidrag fra industrikonsernet til omstilling i lokalsamfunnet, alternativt oppsigelse av kontrakter ved nedleggelser, oppfølging av behovsvilkåret, oppfølging av vilkår om lokal anvendelse av overskudd fra salg av kraft, søknader om adgang til salg av kraft ut over 3 år, o.l.

Med dagens statsforetak blir sektorpolitiske hensyn ivaretatt gjennom foretaksmøter i Statkraft SF. Dersom industrikontraktene skal legges til Statkraft AS, vil sektorpolitiske pålegg knyttet til kontraktene først måtte vedtas i foretaksmøtet i Statkraft SF, deretter må Statkraft SF pålegge generalforsamlingen i Statkraft AS, som igjen pålegger styret i Statkraft AS, å effektuere det aktuelle forholdet i tilknytning til kraftkontraktene.

Ser departementet dette som en praktisk håndterbar måte å ivareta forholdene til kraftkontraktene?

Dersom Statkraft AS gjennom inngåelse av en strategisk allianse (fusjon) får andre eiere enn staten, hvordan ser departementet for seg at ivaretakelse av de sektorpolitiske hensynene skal ivaretas i forhold til de andre eierne?

Svar:

Ved en konserndannelse som Statkraft før eller siden bør foreta, jf intensjonene i energiloven og EUs direktiv 2003/54EC, vil produksjonsvirksomheten legges i et datterselskap slik at den skilles ut fra nettvirksomheten. Også i en slik sammenheng vil den formelle fremgangsmåten som beskrevet over være dekkende. Rent operasjonelt stiller dette seg imidlertid annerledes i et konsern. Jeg legger til grunn at konsernledelsen vil ha styringssystemer på plass som sørger for en ekspeditt håndtering av slike forhold. Jeg vil for øvrig vise til St.prp. nr. 53 (2003-2004) hvor det fremgår at det planlegges identiske styrer mellom statsforetaket og det underliggende aksjeselskapet, noe som vil bidra til å gjøre også den formelle prosessen raskere.

Dersom Stortinget skulle slutte seg til et eventuelt fremtidig forslag om delprivatisering av Statkraft, vil nye eiere innenfor dagens hjemfallsregler kunne erverve inntil en tredjedel av Statkraft AS. I likhet med andre delprivatiseringer vil i hovedsak rettigheter og forpliktelser som ligger i selskapet ikke forandres som følge av at det kommer nye eiere inn i selskapet. Før en eventuell delprivatisering vil det være naturlig å gå gjennom styringsmekanismene, slik at det sikres at statens styringsmuligheter fortsatt er tilfredstillende ivaretatt. Eventuelt nye eiere i Statkraft vil være klar over den styringsrett staten har i forhold til industrikraftkontraktene, og vil ikke kunne motsette seg slik myndighetsutøvelse.

Spørsmål 3:

Statkraft SF har i dag en informasjonsplikt overfor departementet dersom kommersielle reforhandlinger eller andre endringer i industrikontraktene har vesentlige sysselmessige konsekvenser.

Hvordan skal denne forpliktelsen ivaretas når industrikraftkontraktene blir liggende i et underliggende aksjeselskap?

Hva vil være konsekvensene dersom denne informasjonsplikten ikke overholdes, og Statkraft AS sine handlinger får konsekvenser for sysselsetningen i et lokalsamfunn?

Hva vil eksempelvis skje dersom Statkraft stanser kraftleveransene til en bedrift som er kommet i betalingsvansker?

Svar:

I St.prp. nr. 53 (2003-2004) fremgår det at "Den foreslåtte omorganiseringen vil ikke endre rettigheter og forpliktelser som følger av de inngåtte industrikraftavtalene." Departementet legger til grunn at informasjonsplikt i tråd med dette ivaretas også etter en omorganisering.

Av statsforetaksloven § 23 første ledd fremgår det at "Forvaltningen av foretaket hører under styret, som også påser at virksomhetene drives i samsvar med foretakets formål, vedtekter og retningslinjer fastsatt av foretaksmøtet. Styret har ansvaret for en tilfredsstillende organisering av foretaket..". Den rollefordelingen som er nedfelt i statsforetaksloven, så vel som i aksjeloven, tilsier dermed at styret har ansvar for den nærmere detaljutforming av styringsstrukturen. Departementet vil i utgangspunktet ikke blande seg inn i dette, men påse at de føringer som regjering og Stortinget har lagt etterleves.

Konsekvensene av manglende overholdelse av informasjonsplikten vil avhenge av de konkrete omstendigheter. Jeg kan vanskelig se at hvorvidt selskapet er organisert som i dag, - eller i tråd med regjeringens forslag, i en slik sammenheng har særlig betydning. Jeg er ikke kjent med at Statkraft tidligere skal ha misligholdt sin informasjonsplikt og jeg kan ikke se at det er særlig sannsynlig at slikt mislighold vil inntreffe i fremtiden. Jeg ønsker derfor ikke å spekulere i slike hypotetiske forhold.

Dersom en bedrift kommer i betalingsvansker kan Statkraft i utgangspunktet stanse kraftleveransene. Det er imidlertid nedfelt i Statkraft sine vedtekter at dersom selskapet gjennom utøvelse av sitt forretningsmessige ansvar foretar endringer som gir vesentlige negative konsekvenser for sysselsettingen, har Statkraft en særlig informasjonsplikt til Olje- og energidepartementet. I en slik situasjon kan Olje- og energidepartementet bestemme at Statkraft skal opprettholde kraftleveransene. Det er imidlertid begrenset hvor lenge Statkraft kan pålegges å gi betalingshenstand. Slik betalingshenstand vil i realiteten være en likviditetsoverføring fra Statkraft til den angjeldende industribedrift, og følgelig raskt vil kunne anses som ulovlig statsstøtte, i strid med EØS-regelverket. Den foreslåtte omorganiseringen av Statkraft vil ikke stille saken annerledes enn i dag, og svaret på spørsmålet vil avhenge av de konkrete omstendigheter.

Spørsmål 4:

I henhold til Regjeringens forslag skal kraftanleggene som er omfattet av avtalene om foregrepet hjemfall bli igjen i Statkraft SF, for senere å flyttes til Statkraft AS når eventuelle endringer i konsesjonsreglene tillater dette. Dersom Statkraft omgjøres til AS, og får andre enn staten inn på eiersiden i selskapet, vil de kraftverkene som har hjemfalt til staten ikke lengre forvaltes av Statkraft på statens vegne, men som følge av strategiske allianser Statkraft eventuelt måtte ha inngått, bli eiet av et selskap der staten er en av flere norske og eventuelt utenlandske eiere. Etter dagens avtaler vil både de eksisterende anleggene og de nye utbygningene i disse vassdragene (eksempelvis Sauda) bli overtatt av det som i dag er Statkraft AS i 2030. Dersom statens eierskap eksempelvis gjennom en fusjon er redusert til 51 %, er det da en bevisst politikk fra Regjeringens side å overføre disposisjonsretten og eierskapet til disse kraftverkene fra de industriselskapene som i dag disponerer anleggene til et selskap som bare delvis er eiet av staten, og som kanskje har et utenlandsk og eller annet norsk privat eierskap på over 40 %?

Svar:

Spørsmålstillingen indikerer at andre selskap enn Statkraft har eiendomsretten til vannfall som er leiet ut i henhold til industrikraftregimet. Dette er ikke tilfelle. Alle disse vannfallene er omfattet av avtaler om foregrepet hjemfall mellom staten og konsesjonæren. Avtalene var basert på at konsesjonærene fikk anledning til å leie anleggene tilbake fra staten for en ny periode mot at eiendomsretten til vannfallene samtidig ble overdratt til staten. Enkelte leieavtaler er senere forlenget. I forbindelse med at Statkraft ble utskilt som statsforetak, ble eiendomsretten til vannfall og kraftverk som er knyttet til avtalene om foregrepne hjemfall overdratt fra staten til Statkraft SF, slik at de inngår i Statkrafts SFs åpningsbalanse. Når disse vannfallene, i henhold til nye leieavtaler inngått med Statkraft, leveres tilbake til Statkraft i 2030, er det følgelig ingen eiendomsrett som overdras, fordi vannfallene og kraftanleggene allerede er eiet av Statkraft. Spørsmålet om eiendomsrett stiller seg noe annerledes i forhold til anleggsmidler knyttet til tilleggsutbygninger, men vilkårene for overføring av disse til Statkraft er nærmere regulert i leieavtalene, herunder spørsmål om kompensasjon. Jf for øvrig Ot.prp. nr. 70 (1992-1993) side 6.

Jeg vil imidlertid igjen få understreke at hva som vil inngå i en eventuell delprivatisering, vil regjeringen måtte få komme tilbake til, - dersom dette skulle bli aktuelt en gang i fremtiden.