Spørsmål fra Stortingets næringskomité i forbindelse med behandlingen av St.prp. nr. 53 ( 2003-2004 )

Det vises til brev fra Stortingets næringskomité datert 5. mai 2004 og brev datert 6. mai 2004. Innenfor den tidsfristen som næringskomiteen har satt i brev av 5. mai 2004 vil svarene på spørsmål 3 om konsesjonsregler og spørsmål 4 om skatteregler nødvendigvis måtte gis på et overordnet nivå.

Spørsmål i brev fra Næringskomiteen datert 5. mai:

Spørsmål 1

Hvilken organisasjonsform har de store europeiske energiselskapene som Vattenfall, Fortum, E.On, RWE og EdF?

Svar:

Samtlige selskaper er aksjeselskaper, med unntak av EdF. EdF er et såkalt "Etablissement Public à caractère Industriell et Commercial" (EPIC), men det er etter det departementet kjenner til planer om omdannelse til aksjeselskap.

Spørsmål 2

Hvem er de største eierne i disse selskapene?

Svar:

Vattenfall er 100% eiet av den svenske stat.

Fortum er et børsnotert selskap hvor den finske stat pr 30. april 2004 eier 60,5%. Andre "større" eiere i Fortum er ulike pensjonsfond med eierandeler i størrelsesorden 1-2%.

E.On er børsnotert i Frankfurt og New York. Basert på aksjonærstrukturen i oktober 2003 er delstaten Bayern den største eieren i E.On med 4,96% av aksjene. 52,98% er eiet av ulike forsikringsselskap, banker og investeringsselskaper. 2,35% av aksjene er eiet gjennom "American Depositary Receipts", 5,2% er såkalte "Treasury Stocks", og om lag 34,5% er eiet av andre aksjonærer

RWE er børsnotert i Frankfurt. Pr august 2003 var de største enkelteierne Allianz med 7% og Münchner Rück med 5%. Institusjonelle investorer hadde samlet om lag 39% av aksjene, mens private og ansattes eierinteresser til sammen utgjorde 16%. Øvrige aksjer var eiet av kommuner, byer mv.

EdF er 100% eiet av den franske stat.

Spørsmål 3

Hvilke fellestrekk har konsesjonsreglene for selskapene?

Svar:

Nærings- og handelsdepartementet har ikke detaljert kunnskap om konsesjonsforholdene i Sverige, Finland, Tyskland eller Frankrike. En nærmere gjennomgang av konsesjonsregelverket i disse landene fordrer grundige undersøkelser som nødvendigvis vil ta noe tid. Innenfor enkelte land kan det være flere jurisdiksjoner og følgelig forskjellig regelverk. Et selskap kan dermed ha flere sett med konsesjonsregelverk å forholde seg til innenfor samme land. Omtalen nedenfor indikerer resultatet av foreløpige undersøkelser.

I Sverige er det ikke hjemfall eller eierbegrensninger på vannkraftverk. Heller ikke Finland har hjemfallsrett. I Tyskland krever produksjon av elektrisitet basert på vannkraft en konsesjon, som normalt har en varighet på mellom 50 og 80 år. Enkelte konsesjoner er inngått på et så tidlig tidspunkt at de er tidsubegrensede. I enkelte delstater er konsesjonstiden redusert ned mot 25 til 35 år. I Frankrike er det et konsesjonsregime for vannkraftverk over en viss størrelse. Konsesjonene varer normalt 75 år. Konsesjonen og vilkårene kan under visse vilkår fornyes.

Spørsmål 4

Hvilke felletrekk har skattereglene for selskapene?

Svar:

En oversikt over gjeldene skatteregler for kraftprodusenter i disse landene krever tid til grundige undersøkelser. En foreløpig gjennomgang viser at vannkraftverk i Sverige skattlegges i henhold til den alminnelige selskapsbeskatning. Det er også visse særregler, blant annet i forhold til fastsetting av beregningsgrunnlag og avskrivninger. Tilsvarende gjelder i hovedsak i Finland. En nærmere gjennomgang av beskatningen i disse landene ble gitt i St.meld. nr. 2 for 2000-2001 (vedlegg 1). Etter det departementet kjenner til synes beskatning av vannkraftproduksjon i Frankrike og Tyskland i hovedsak å følge hovedregler og prinsipper for den alminnelige selskapsbeskatning i de respektive land.

Spørsmål i brev fra Næringskomiteen datert 6. mai:

Spørsmål:

Hvilken utbyttepolitikk har de store europeiske energiselskapene Vattenfall, Fortum, E.On, RWE og EdF?

Svar:

Utbyttepolitikken i disse selskapene påvirkes av selskapenes respektive planer, eksisterende kapitalisering, kontantstrøm, kostnader, muligheter for å hente inn ny egenkapital, rating, eierskap samt en rekke andre faktorer. Det er derfor ikke uten videre meningsfylt å sammenligne utbyttenivået i de enkelte selskaper.

Tabellen under viser beregnet utbytteprosent i de ulike selskapene for de siste to årene: