Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, lederen Olav Akselsen, Bendiks H. Arnesen, Grethe Fossli og Aud Gaundal, fra Høyre, Ivar Kristiansen, Michael Momyr og Erlend Nornes, fra Fremskrittspartiet, Øystein Hedstrøm og Lodve Solholm, fra Sosialistisk Venstreparti, Åsa Elvik og Inge Ryan, fra Kristelig Folkeparti, Olaf Gjedrem og May-Helen Molvær Grimstad, og fra Senterpartiet, Odd Roger Enoksen, viser til St.prp. nr. 53 (2003-2004) om statens eierskap i Statkraft SF samt St.meld. nr. 22 (2001-2002) Et mindre og bedre statlig eierskap hvor all statens eierskap i næringsvirksomhet ble gjennomgått, og til brev fra Nærings- og handelsdepartementet av 6. mai 2004, 12. mai 2004, 24. mai 2004, 1. juli 2004 og 3. juni 2004 (vedlagt).

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti viser til at når det gjelder Statkraft SF, har Regjeringen i proposisjonen lagt til rette for en fokusert strategisk utvikling for Statkraft SF, samtidig som en klar norsk forankring i selskapet opprettholdes for blant annet å sikre nasjonal kontroll og utvikle kompetansemiljøet.

Disse medlemmer er kjent med at kraftmarkedet i Norge var tidlig ute med å liberalisere energiloven med konsekvenser for konkurranse og prisdannelse. Handelen på Nord Pool har gradvis blitt utvidet til også å omfatte Sverige, Finland og Danmark. Disse medlemmer har merket seg at Nord Pools handelssystemer har fungert som modell for utvikling av elektrisitetsbørsene i flere land, og norsk energikompetanse er blitt overført til andre europeiske markeder.

Liberalisering og deregulering har også vært en del av realiteten for det europeiske kraftmarkedet. Dette har ført til økt fokus på lønnsom utvikling innenfor det enkelte virksomhetsområde. Behovet for sterkere funksjonell oppdeling og økende krav til kompetanse, innovasjon og systemer er konsekvenser av dette. Disse medlemmer legger merke til at organisering gjennom såkalte integrerte selskaper hvor den forretningsmessige risikoen spres i flere av de ulike delene av verdikjeden med hensikt at større aktører diversifisere risikoen, er en vanlig organisering.

Disse medlemmer er videre kjent med at kraftbransjen i flere av de europeiske landene domineres av noen få store selskaper. Vertikal integrasjon med betydelig aktivitet også innen nett- og sluttbrukervirksomhet er karakteristisk for hvordan disse selskapene har organisert sin virksomhet.

Disse medlemmer erkjenner at vi i Norge er i en svært gunstig posisjon ved at vi har et unikt ressursgrunnlag både i vannkraften og i olje- og gassressursene på norsk kontinentalsokkel. Det ligger også godt til rette for utnyttelse av andre fornybare energikilder som vind, saltkraft, tidevann og biomasse.

Disse medlemmer viser til at Statkraft SF er Norges største kraftprodusent og blant de tre største kraftprodusentene i Norden. I Europa er vi en av de største vannkraftprodusentene samt at vi er en sentral leverandør av naturgass til Europa. Disse medlemmer merker seg at utviklingen i bransjen med internasjonalisering og deregulering, stiller Statkraft SF overfor mange utfordringer. Disse medlemmer viser videre til at Regjeringen i St.meld. nr. 22 (2001-2002) Et mindre og bedre statlig eierskap la opp til at Statkraft SF skulle kunne delta i industrielle løsninger, der staten ikke lenger vil være eneeier. Disse medlemmer viser til at Regjeringen ikke foreslår endrede fullmakter på dette området, og at en eventuell endring i eierstrukturen i Statkraft SF derfor må forelegges Stortinget.

Statkrafts organisering

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til Stortingets behandling av St.meld. nr. 22 (2001-2002) Et mindre og bedre statlig eierskap og Innst. S. nr. 264 (2001-2002) hvor medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet bl.a. sa følgende:

"Eit anna fleirtal, medlemene i komiteen frå Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, ynskjer eit handlekraftig offentleg eigd norsk kraftselskap i den aukande internasjonale konkurransen. Statkraft kan medverka til å sikra at me enno har ein vesentlig offentleg eigarskap i kraftnæringa i Noreg."

Flertallet har dette som utgangspunkt og bakgrunn for de standpunkter som flertallet har i forhold til de forslag som Regjeringen fremmer.

Flertallet mener det er svært uheldig at en så viktig sak ikke gis mer tid til behandling når nesten halvparten av representantene på Stortinget ber om det, samtidig som hjemfallsordningen er til utredning og Regjeringen har blitt bedt om å fremme en egen sak om nytt industrikraftregime.

Flertallet mener at denne saken vil ha svært stor betydning for nasjonen, fordi det legges til rette for at norske vannkraftressurser helt eller delvis kan bli overtatt av utenlandske eiere. Det fremgår av Grunnloven § 19 at "Kongen vaager over at Statens eiendomme anvendes og bestyres paa den av Stortinget bestemte og for Almænvesenet nyttigste Maade". Bestemmelsen bygger på det prinsipp at eierskapet til og forvaltningen av statlig eiendom er et spesielt viktig anliggende for nasjonen, og det er lang politisk tradisjon for at endringer i slike nasjonale anliggende bare gjennomføres dersom det er bred politisk enighet om det. Vannkraften har vært behandlet med stor klokskap siden en startet med utbygging ved begynnelsen av forrige århundre, og dette har vært med på å bygge og utvikle den norske velferdsstaten. Det er viktig å videreføre denne klokskapen slik at framtidige generasjoner også kan beholde kontrollen over denne evigvarende naturressursen.

Flertallet mener at regjeringspartiene og Fremskrittspartiet nå er i ferd med å sette kontrollen med og forvaltningen av vannkraftressursene i fare gjennom at det gis en åpning for privatisering og utenlandske oppkjøp (eiere) i vårt viktigste kraftselskap. Det heter følgende i St.prp. nr. 53 (2003-2004) på s. 2:

"Regjeringen åpner for at Statkraft kan delta i den videre restruktureringen av kraftmarkedet i Europa gjennom industrielle løsninger der staten ikke lenger er eneeier."

Videre heter det på s. 34:

"Departementet tar sikte på at all virksomhet etter hvert overføres fra statsforetaket til underliggende selskap."

Flertallet mener at dette viser at formålet med omorganiseringa ikke bare handler om ny selskapsform. Det er de nevnte forslagene i proposisjonen Stortinget nå tar stilling til, og ikke de politiske kommentarer som er gitt i kjølvannet av disse. Proposisjonen etterlater ikke tvil om at delprivatisering av Statkraft vil kunne bli utfallet.

Flertallet viser til at hjemfallutvalgets innstilling vil foreligge høsten 2004. Hjemfall har fram til nå vært vårt viktigste verktøy for å beholde vannkrafta i norsk eie. Flertallet mener at det blir enda viktigere med politisk kontroll over Statkraft dersom ordningen med hjemfall blir svekket. Dersom mulighetene for å kreve hjemfall til Staten forsvinner/reduseres samtidig som deler av Statkraft selges til utlandet, vil uerstattelige verdier være tapt.

Flertallet har videre merket seg at Regjeringen i proposisjonen varsler at de åpner for at Statkraft kan delta i den videre restrukturering av kraftmarkedet i Europa gjennom industrielle løsninger, og der staten ikke lenger er eneeier.

Selv om Regjeringen i proposisjonen ikke foreslår salg eller børsnotering av Statkraft nå, er forslaget om å la Statkraft inngå industrielle løsninger i realiteten et forslag om å privatisere selskapet. En slik utvikling kan flertallet ikke støtte.

Selv om en eventuell sammenslåing med det annet selskap må godkjennes av Stortinget, er det etter flertallets syn nå en tar stilling til prinsippet om å slippe private eiere inn i Statkraft.

Flertallet mener at Statkraft som SF også i fremtiden kan delta i det internasjonale kraftmarkedet. Flertallet er også opptatt av at Statkraft som et offentlig eid selskap kan være et energipolitisk instrument for staten.

Flertallet viser til at Stortinget nylig har anmodet Regjeringen om å utrede en ny generasjon kraftkontrakter for kraftforedlende industri, jf. Innst. S. nr. 181 (2003-2004). Flertallet mener dette er et selvstendig argument mot omdanning av Statkraft slik Regjeringen nå foreslår.

Flertallet vil derfor ikke støtte Regjeringens forslag om å omorganisere Statkraft SF til et AS, og fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen opprettholde dagens organisasjonsform for Statkraft."

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti viser til at organiseringen av statens eierskap til de ressurser som ligger i Statkraft SF har endret seg over tid, i takt med utviklingen i samfunnet. Samtidig mener disse medlemmer, på bakgrunn av den utviklingen som har funnet sted i næringen de senere år, herunder det markedssystemet som er etablert etter endringene i energiloven i 1991 og en felles nordisk kraftbørs (Nord Pool), at det er viktig at Statkraft gis samme rammebetingelser som andre aktører i markedet slik at kraftressursene forvaltes mest mulig effektivt og forretningsmessig. Disse medlemmer vil i denne sammenheng vise til at Regjeringen i St.meld. nr. 22 (2001-2002) Et mindre og bedre statlig eierskap, varslet omdanning av Statkraft SF til aksjeselskap. Dette ble begrunnet med behovet for at selskapet skulle oppfattes som en normal aktør som opererte innenfor de samme rammebetingelsene som gjelder for næringslivet for øvrig.

Disse medlemmer legger også vekt på at det i forhold til internasjonale forretninger både ved låneopptak, handel og kraftutvekslingsavtaler samt investeringer eller allianser, vil være viktig for Statkraft å være organisert i en selskapsform som er alminnelig kjent. Disse medlemmer viser til at den såkalte konsernmodellen er hensiktsmessig i denne sammenheng, blant annet ved at nettvirksomhet og produksjonsvirksomhet/omsetningsvirksomhet legges i separate juridiske enheter i likhet med mange andre kraftselskaper og slik energiloven legger opp til. På denne måten kan man hindre en utnyttelse av netteiers monopolsituasjon, og samtidig oppnås fleksibilitet samt interne styringsmessige og kontrollmessige fordeler. Disse medlemmer viser også til at bruk av konsernmodellen er naturlig i forhold til de krav EU stiller til virksomheter som driver både konkurranseutsatt virksomhet og monopolvirksomhet. Aksjeselskapsformen er også hensiktsmessig i forhold til eventuelle samarbeidspartnere. Disse medlemmer er kjent med og støtter opp under forslaget om at statsforetaket opprettholdes som morselskap i konsernet som ellers omorganiseres etter en konsernmodell hvor produksjon og nettvirksomhet mv. legges i separate aksjeselskaper.

Når det gjelder problematikken knyttet til hjemfallsordningen, vises til det utvalgsarbeidet som pågår. En eventuell videre full omdannelse til AS forutsetter en innføring av en eiernøytral hjemfallsordning. Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti vil benytte anledningen til å presisere at i påvente av dette bør Statkraft SF for størst mulig del av sin virksomhet ha både rammevilkår og organisasjonsform tilsvarende sine konkurrenter.

Disse medlemmer viser videre til Statkraft SFs visjon om å være ledende i Europa innen miljøvennlig energi, hvor det å skape verdier for eier, kunder og samfunn er vektlagt. Selskapets sterke stilling og kompetanse innen vannkraftproduksjon er et utgangspunkt for denne strategien. Kraftbransjen i Norge har de siste årene vært inne i en periode med omfattende restrukturering. Statkraft har hatt en aktiv rolle i denne prosessen, men er nå kommet i en situasjon hvor konkurransemyndighetene krever at de avhender andeler i Hedmark Energi AS, E-CO Vannkraft og produksjonskapasitet tilsvarende Trondheim Energiverk. Statkraft kan øke sine eierandeler i selskap der de allerede har omfattende eierskap, men kan ikke bidra til restrukturering innenlands gjennom oppkjøp av nye selskap. Disse medlemmer peker på at det er viktig for Statkraft SF å finne gode løsninger på pålagte salg, slik det har skjedd gjennom salget av Kraftverkene i Øvre Namsen og opsjonsavtalen om avhending av Hedmark Energi AS.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ser det som viktig at Statkraft får gode muligheter til å utvikle seg videre både nasjonalt og internasjonalt, slik at bedriften kan bli en ledende nordisk og internasjonal aktør. Dette krever betydelige investeringer, noe foretaket i dag ikke har mulighet til økonomisk. Disse medlemmer er av den oppfatning at staten som ansvarlig eier må klargjøre en eierstrategi som muliggjør økt tilførsel av kapital slik at virksomheten kan utvikle seg videre. Disse medlemmer mener imidlertid at det ikke er heldig at Statkraft fortsatt er 100 pst. statlig eiet. Et foretak i en slik posisjon må omorganiseres til en selskapsform som er kjent i markedet og få inn flere eiere som et ledd i å styrke kompetansen. Disse medlemmer er derfor av den oppfatning at Statkraft må børsnoteres og delprivatiseres. I denne sammenheng viser disse medlemmer til Statoil, Telenor og Hydro og banker som staten har betydelige eierinteresser i og som alle er børsnotert. En virksomhet som skal være en internasjonal aktør, må være børsnotert for å kunne oppnå den nødvendige handlekraft i den interne beslutningsprosessen med lang avstand til sine eiere, samt muligheten for å kunne bruke egne aksjer og nyemisjoner som oppgjør i forbindelse med kjøp av selskaper og aksjer i andre selskaper eller ved gjennomføring av fusjoner. Disse medlemmer mener at det kun er som et børsnotert og delprivatisert selskap at Statkraft kan oppfylle ovennevnte målsettinger. Disse medlemmer er kjent med at en forutsetning for full omdannelse av Statkraft til aksjeselskap er innføring av en eiernøytral hjemfallsordning.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om å omdanne Statkraft SF til et børsnotert selskap med 30 pst. innsalg av private eiere i tilknytning til Stortingets behandling av saken om innføring av en eiernøytral hjemfallsordning."

Disse medlemmer gir subsidiær støtte til Regjeringens omorganiseringsforslag av Statkraft.

Resultater og verdiutvikling

Komiteen vil at større gevinster som realiseres ved salg av kraftverk holdes utenfor ved beregning av utbytte. En klarhet i dette vil bidra vesentlig til forutsigbarheten i den restruktureringen av balansen som synes nødvendig for Statkraft.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at Statkraft SF er tilført betydelig kapital siden opprettelsen. Dette har dannet grunnlaget for store oppkjøp i Norge og i Norden. Det legges vekt på at selskapet i det videre ikke får tilført mer kapital fra staten, slik at selskapet selv må justere sin balanse og kapitalstruktur i takt med rammebetingelsene samt ønsket ratingnivå og strategisk utvikling av selskapet. Disse medlemmer vil i denne forbindelse påpeke at fastsetting av utbytte er et viktig element for tilpasning av Statkrafts kapitalstruktur. Eier i statsforetak fastsetter utbytte uten å begrenses av styrets forslag. Tidligere har det vært formulert en utbyttepolitikk om å ta 50 pst. av resultatet i utbytte, samtidig som et bredt flertall i Stortinget år etter år har vedtatt et vesentlig høyere utbytte. At det nå legges til grunn at eier vil kreve relativt høyt utbytte øker graden av forutsigbarhet og mulighet til planlegging.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at ordningen med statsgaranti for nye lån er falt bort, etter endringen av lov om statsforetak i 2002.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti viser til at bortfallet av statsgarantien har hatt konsekvenser for ratingen som låntaker. Statkraft har nå de samme rammebetingelser og vurderes på linje med andre eiere når det gjelder lånebetingelser. Det betyr at selskapets soliditet har fått større vekt i lånesammenheng, og det kan ikke arbeide med samme gjeldsgrad som før. Den direkte effekten av dagens rating på eksisterende låneforpliktelser er foreløpig begrenset, men betydningen for selskapets lånekostnader vil øke etter hvert som de statsgaranterte lånene innfris eller reforhandles. Disse medlemmer er kjent med at dette vil påvirke ratingvurderingene og krever endring i kapitalstrukturen og gjeldsbelastningen. Disse medlemmer mener det er viktig at Statkraft SF tilpasser seg til samme rammebetingelser som andre og justerer virksomheten og balansestrukturen på en måte som støtter opp under det målet selskapet har i forhold til rating. I tråd med en omlegging til at selskapet skal tilpasse balansen innenfor en rating, støtter disse medlemmer at dagens låne- og garantiramme for Statkraft opphører.

Disse medlemmer er enig i strategien om at Statkraft SF skal drive lønnsom produksjon og handel med fornybar og miljøvennlig energi, med anledning til å drive virksomhet som står i en naturlig tilknytning til dette. For at dette skal være mulig, er det viktig at organisering av virksomheten er lagt til rette for dette. Disse medlemmer mener hovedprinsippene i Regjeringens forslag som legges til grunn gjør det, og støtter opp under forslaget.

Utbyttepolitikken

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet har merket seg at Regjeringen i proposisjonen konstaterer at det er eier som fastsetter utbytte i et statsforetak uten å begrenses av styrets forslag, og at Regjeringen også konstaterer at dette kan innebære uforutsigbarhet for selskapet, blant annet i planleggingen av større investeringer.

Disse medlemmer viser til at Regjeringen varsler at de i tiden fremover legger til grunn at eier vil kreve et svært høyt utbytte, i øvre kvartil, og at dette skal beregnes med utgangspunkt i konsernets årsresultat etter skatt og minoritetsinteresser. Disse medlemmer mener at engangsgevinster ved salg, eller andre ekstraordinære inntekter, må holdes utenfor ved fastsetting av årlig utbytte. Disse medlemmer mener at en slik utbyttepolitikk vil svekke selskapets muligheter til å investere og videreutvikle seg. Disse medlemmer viser til at Stortinget tidligere har vedtatt Statkraft sin strategi om å være ledende i Europa innen miljøvennlig energi.

Disse medlemmer viser til at Regjeringen og Stortinget de seinere årene har tatt ut et utbytte på over 90 pst., mens konkurrerende selskaper i Europa har betalt ut et utbytte på under 50 pst. til sine eiere. Dette har, etter disse medlemmers syn, bidratt til å svekke Statkrafts konkurranseevne. Disse medlemmer viser i den forbindelse til at regjeringen Stoltenberg i sin tid fremmet forslag om at utbytte skulle ligge på om lag 50 pst., og at Stortinget den gang ga sin tilslutning til dette.

Disse medlemmer viser til at Statens forretningsmessige eierskap NOU 2004:7 anbefaler at aksjelovens normalregler for utbyttebeslutninger også anvendes for statsaksjeselskaper og statsforetak. Dette vil bety at det i praksis er styret som får fullmakt til å fastsette utbytte. Disse medlemmer støtter dette prinsippet, og vil foreslå at styret i Statkraft får fullmakt til å fastsette utbytte, men at utbytte i gjennomsnitt skal ligge på om lag 50 pst. i en periode på 5 år.

Disse medlemmer går imot omdanning av Statkraft og viser til sitt forslag til endring i statsforetakslovens § 17 og aksjelovens § 20-4 pkt. 4, inntatt i innstilling til Ot.prp. nr. 63 (2003-2004), som vil medføre at utbytte fra Statkraft reguleres av aksjelovens normalregler om dette, jf. aksjelovens kapittel 8. Disse lovendringene skal tre i kraft straks og legges til grunn ved behandling av statsbudsjettet for 2005.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet har registrert at departementet vil kreve et høyt utbytte liggende i det øvre kvartil. Disse medlemmer vil hevde at dette verken er forenlig med foretakets ambisjoner om å nå ønsket ratingnivå eller med målsetting om å ha et slagkraftig norsk kraftselskap. Disse medlemmer vil videre vise til utbyttepolitikken som er praktisert, hvor det er fastsatt et utbytte på 95 pst. de to siste årene, og signalene i proposisjonen. Disse medlemmer mener dette vil være lite egnet som stimulans til varig og optimal verdiskapning. Disse medlemmer viser i denne forbindelse til utredningen "Statens forretningsmessige eierskap" (NOU 2004:7) hvor det sies å være svært unormalt med ovennevnte utbyttepolitikk:

"Et utgangspunkt for en god industriell utvikling er at selskapene har kapital til å finansiere lønnsom vekst. Hvilken utbytteandel som er fornuftig vil således variere med selskapets situasjon. De fleste større, internasjonale selskaper betaler gjennomgående 30 til 50 pst. av gjennomsnittelig overskudd over tid til utbytte."

Disse medlemmer har merket seg utredningens konklusjoner:

"Begrunnelsen for særregler for statsaksjeselskap og statsforetak har vært at det er særskilte hensyn knyttet til styring og kontroll når staten eier. Utvalget mener at dette hensynet ikke forsvarer en opprettholdelse av bestemmelsene fordi at eieren, så vel ved en eventuell uenighet om eierforhold, som i andre saker, vil kunne foreta styreendringer. Utvalget vil således anbefale at aksjelovens normalregler for utbyttebeslutninger også anvendes for statsaksjeselskaper og statsforetak."

Disse medlemmer sier seg enig i utvalgets anbefaling. Det er foretakets virksomhet, strategiske beslutninger og operativ drift som må lede frem til hvilket utbytte og hvilket utbyttenivå det til en hver tid er ønskelig å legge seg på. Dissemedlemmer mener derfor at det er normalbestemmelsen i aksjeloven om utbytte som skal gjelde etter at Statkraft er omorganisert.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen legge aksjelovens normalregler til grunn ved fastsettelsen av utbytte fra Statkraft SF."

Komiteen medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti mener at Statkraft har svært gode muligheter til fortsatt å være et ledende selskap for miljøriktig energi med dagens organisasjonsform. Statkraft er allerede - innenfor dagens statsforetaksform - tungt involvert i det internasjonale energimarkedet, eksempelvis gjennom sitt 44 pst. eierskap av Sydkraft, et selskap vesentlig større enn Statkraft. Det Statkraft trenger, er større forutsigbarhet fra eier når det gjelder utbyttepolitikk og strategi for selskapet, men dette avhenger ikke av selskapsform. Disse medlemmer mener at omdannelse til aksjeselskap er en tilrettelegging for framtidig privatisering - slik det står i proposisjonen - og der en ønsker minst mulig politisk innflytelse over Statkraft. Disse medlemmer ønsker sterk politisk styring og kontroll over vannkrafta fordi denne ressursen har en verdi og et tidsperspektiv som må underlegges politiske vurderinger.

Disse medlemmer viser til at det har vært tatt svært stort utbytte fra Statkraft de siste åra, og at dette har ført til usikkerhet for selskapet. Disse medlemmer mener at det framover må bli en langt mer forutsigbar utbyttepolitikk der større deler av overskuddet beholdes i selskapet slik at strategien med å være en miljøvennlig energiprodusent kan videreutvikles. Det er naturlig at styret fremmer forslag om utbytte, men at det er eieren som vedtar utbytte. Disse medlemmer mener det imidlertid er nødvendig å gi klare føringer på utbyttenivå, og fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen som hovedregel å sørge for at utbytte fra Statkraft i gjennomsnitt skal ligge på 50 pst. innenfor en ramme på 5 år."

Kapitaltilførsel

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og Kristelig Folkeparti, har merket seg at Regjeringen i meldinga sier at det ikke vil bli aktuelt med kapitaltilførsel til Statkraft. Flertallet synes det er merkelig å innta en generell negativ holdning til eventuell kapitaltilførsel. Flertallet mener det ikke kan utelukkes at gode søknader og gode investeringsprosjekter kan dukke opp og da er det etter disse medlemmers vurdering et merkelig signal Regjeringen sender ved å si blankt nei på forhånd. Flertallet viser til brev fra næringsministeren av 12. mai 2004 (vedlagt) hvor det fremgår at Statkraft har hatt en meget god avkastning over normalen. Flertallet mener dette viser at det er god investering å plassere penger i selskapet og vil derfor vurdere en eventuell kapitaltilførsel til selskapet i hvert enkelt tilfelle.

Eierstrategi

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet legger til grunn at Norge trenger en konkurransedyktig aktør i det nordiske og europeiske kraftmarkedet. Dette er vesentlig ikke minst for å beholde og videreutvikle norsk kompetanse og norske arbeidsplasser i denne delen av energisektoren. Disse medlemmer sier seg derfor enig med Statkraft i visjonene om å være ledende i Europa innen miljøvennlig energi. Disse medlemmer er opptatt av at Statkraft skal spille en betydelig rolle i europeisk energiforsyning i de kommende år. Det er derfor viktig at foretaket gis gode muligheter til å delta offensivt i en videre restrukturering i det nordiske og europeiske kraftmarkedet.

Disse medlemmer mener den norske stat må ha et aktivt forhold til utviklingen i kraftsektoren, og om nødvendig komme med tiltak og styringssignaler som kan sikre en fornuftig og fremtidsrettet utvikling av bransjen. Disse medlemmer er av den oppfatning at det vil være uheldig om store deler av norsk energiforsyning kom på utenlandske hender. Likevel er det positivt med et visst innslag av utenlandske eiere i bransjen, slik som man har erfaringer med over mange år fra kontinentalsokkelen.

Industrikraft

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, mener at Regjeringen ved å foreslå omdannelse av Statkraft til aksjeselskap, for alle formål å regne legger til rette for en avvikling av Statkraft som myndighetenes redskap i industri- og distriktspolitikken. Flertallet reagerer på at statsråd Gabrielsen bagatelliserer Statkrafts betydning for industrikraftregimet i svar på brev fra komiteen 3. juni 2004 (vedlagt). Der svarer statsråden på spørsmål 2:

"Jeg vil bemerke at når det i spørsmålsstillingen hevdes at

"Statkraft har frem til i dag vært et sentralt instrument for myndighetene i utformingen av det norske kraftregimet",

så er det, etter min oppfatning, ikke riktig. I henhold til vedtektene for Statkraft skal selskapet drives etter forretningsmessige prinsipper. Statkraft har i hovedsak ikke vært brukt som et "instrument" på andre måter enn i forhold til industrien. Sentrale elementer i det norske kraftregimet er basert i lovgivning og forskrifter, og er skilt fra eierrollen.""

Flertallet vil bemerke at Statkrafts rolle i forhold til nettopp industrien og kraftregimet er alt annet enn uvesentlig. Utnyttelsen av vannkraften for å sikre verdiskaping og sysselsetting, har vært, og er, en av de sentrale bjelker i norsk industripolitikk.

Flertallet vil påpeke det faktum at så lenge Statkraft AS er direkte eller indirekte 100 pst. eiet av staten, er det formelt sett mulig å ha samme sektorpolitiske oppfølging av kontraktene som i dag. Det at selskapslovgivningen stiller krav til en betydelig formell prosess for å få effektuert vedtak som medfører endringer i avtaler og/eller vilkårene for disse, kan imidlertid føre til at terskelen for i ivareta nødvendige hensyn kan bli vesentlig større.

Flertallet oppfatter det dit hen at med andre aktører inne på eiersiden i Statkraft, vil en oppfølging av det sektorpolitiske ansvaret som har negative konsekvenser for Statkraft, innebære at staten forfordeler de andre aksjonærene. Det vil være svært uheldig for industrien at et Statkraft med andre enn staten på eiersiden, vil kunne påberope seg formelle hindre for kontraktsoppfølging med positiv effekt for industrien og omstilling i berørte lokalsamfunn, mens tiltak som er positive for Statkraft ikke vil møte slike hindre.

Dokumentavgift

Komiteen viser til departementets forslag om at Statkraft skal betale dokumentavgift i tråd med lovens normalordning. Komiteen mener ilagt dokumentavgift ved omorganiseringen av Statkraft skal kompenseres med et tilsvarende beløp som trekkes fra i grunnlaget for utbyttet etter skatt inneværende år.

Komiteen fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen om at ilagt dokumentavgift ved omorganisering av Statkraft blir kompensert med et tilsvarende beløp."

Eventuelt salg av aksjer i at framtidig Statkraft AS

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at stortingsproposisjonen om Statkraft ikke inneholder forslag til endring av fullmakter, og vil på denne bakgrunn fremme følgende forslag:

"Det skal ikke skje salg av aksjer i et framtidig Statkraft AS uten at salget på forhånd er godkjent av Stortinget. Også en eventuell fusjon der Statkraft AS er delaktig skal behandles av Stortinget."