Vedlegg: Brev fra Finansdepartementet v/statsråden til finanskomiteen, datert 2. april 2004
Det vises til brev fra finanskomiteen av 31. mars 2003 om komiteens behandling av Dokument 8:59 (2003-2004) fra stortingsrepresentantene Siv Jensen og Per Sandberg om strukturelle endringer for å øke den økonomiske veksten og redusere arbeidsledigheten.
Jeg gis i brevet anledning til å komme med innspill til finanskomiteens behandling av saken. Jeg gir i dette brevet tilbakemelding om saken.
Norsk økonomi har vært gjennom en periode med svak økonomisk vekst, og arbeidsledigheten økte gjennom 2003. For industrien og andre deler av konkurranseutsatt virksomhet var situasjonen særlig vanskelig, etter at konkurranseevnen var svekket som følge av flere år med høy lønnsvekst. På toppen av dette kom en kraftig styrking av kronen frem til årsskiftet 2002/2003.
Den økonomiske politikken de siste par årene har lagt avgjørende vekt på å styrke vekstevnen i fastlandsøkonomien og dermed sysselsettingen. En forsvarlig budsjettpolitikk har lagt til rette for at rentene er satt ned med 51/4 prosentpoeng siden desember 2002. En reversering av kronekursen har gjort situasjonen for konkurranseutsatt virksomhet vesentlig lettere, og det er nå klart større optimisme med tanke på fremtidsutsiktene både blant husholdninger og i næringslivet enn for et år siden.
Aktiviteten i fastlandsøkonomien har tatt seg opp. Lave renter gir stimulanser til husholdningenes etterspørsel og etter hvert også til økt sysselsetting og investeringer i bedriftene. Sysselsettingen er i ferd med å ta seg opp. Arbeidsledigheten nådde en topp i fjor sommer, og utgjorde da 4,7 pst. av arbeidsstyrken målt ved Statistisk sentralbyrås arbeidskraftsundersøkelse (AKU). Etter dette har ledigheten avtatt svakt, og i perioden desember til februar lå AKU-ledigheten på 4,4 pst. Ledigheten ventes å avta ytterligere gjennom inneværende år og neste år.
Vekstutsiktene for norsk økonomi er gode, og anslag fra blant annet Statistisk sentralbyrå og Norges Bank peker i retning av sterk vekst i norsk økonomi gjennom inneværende år og inn i neste år. Ytterligere stimulanser fra budsjettpolitikken i en slik situasjon kan føre til forventninger om en innstramming i pengepolitikken, slik at kronen igjen styrker seg. Selv om svekkelsen av kronen har bedret situasjonen for konkurranseutsatt sektor, er lønnskostnadene i Norge klart høyere enn hos våre handelspartnere. En ny styrking av kronekursen vil svekke konkurranseevnen og kunne bidra til fall i industrisysselsettingen.
Hensynet til konjunktursituasjonen tilsier at det må vises tilbakeholdenhet i budsjettpolitikken. Samtidig er den faktiske bruken av oljepenger kommet opp på et høyt nivå. I årene fremover vil statens utgifter til pensjoner øke sterkt. Både konjunkturelle og mer langsiktige vurderinger tilsier at endringer i budsjettet for 2004 må tilpasses innenfor gjeldende rammer. Sammen med moderate lønnsoppgjør er et forsvarlig budsjettopplegg det beste og mest virkningsfulle bidraget som kan gis til å styrke arbeidsplasser og verdiskaping.
Regjeringen deler representantenes vurderinger av at det er svært viktig å utnytte landets ressurser så effektivt som mulig. Over tid er det verdiskapingen i fastlandsøkonomien som vil være avgjørende for velferden. På en rekke områder som representantene nevner er betydelige arbeider godt i gang eller nylig gjennomført. Blant disse kan nevnes:
– Regjeringen arbeider aktivt med å modernisere offentlig sektor. Effektiviteten i offentlig sektor har stor betydning for privat sektor. Regjeringen legger derfor vekt på å utforme styringssystemer som motiverer til økt produksjon og kvalitet, samtidig som hensynet til kostnadskontroll ivaretas.
– Regjeringen har nylig lagt fram et forslag til nytt skattesystem. Regjeringens forslag gir et bedre, enklere og mer rettferdig skattesystem. Delingsmodellen forsvinner, skatten på arbeidsinntekter reduseres og skatten på arbeid og kapital blir mer lik. En nedtrapping av formuesskatten vil bedre vilkårene for norsk eierskap. Bedre rammebetingelser kan også hindre skattemotivert flytting av kapital og kunnskap fra Norge. Det gjelder særlig eiere av bedrifter som verdsettes høyt på grunn av forventet høye inntekter i fremtiden, men som har svak inntjening i en oppbyggingsperiode. Forslaget vil også øke avkastningen på sparingen.
– Det er nylig vedtatt en ny konkurranselov som vil styrke konkurransen i norske produkt- og tjenestemarkeder, til fordel for forbrukerne og den delen av næringslivet som møter internasjonal konkurranse.
I tillegg arbeides det aktivt også på en rekke andre områder for å komme frem til løsninger som kan bedre vekstevnen i norsk økonomi. Som eksempel på dette kan nevnes statens satsing gjennom Innovasjon 2010.
Regjeringen følger den økonomiske utviklingen nøye, og vil komme tilbake med en grundig vurdering av utfordringene og utsiktene for norsk økonomi i Revidert nasjonalbudsjett 2004.