Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, lederen Olav Akselsen, Bendiks H. Arnesen, Grethe Fossli og Aud Gaundal, fra Høyre, Egil Hestnes, Ivar Kristiansen, og Erlend Nornes, fra Fremskrittspartiet, Øystein Hedstrøm og Lodve Solholm, fra Sosialistisk Venstreparti, Åsa Elvik og Inge Ryan, fra Kristelig Folkeparti, Olaf Gjedrem og May-Helen Molvær Grimstad, og fra Senterpartiet, Odd Roger Enoksen, viser til Regjeringens proposisjon til reindriftsavtalen for 2004/2005, som er forhandlet fram av partene, staten og Norske reindriftssamers landsforbund (NRL). Komiteen har merket seg at avtalen har en ramme på 95 mill kroner, det samme nivået som den forrige reindriftsavtalen.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til målet om at reindriften skal være bærekraftig, både i økologisk, økonomisk og kulturell forstand, og til at reindriftsavtalen er et av de viktigste operative virkemidlene for å nå de reindriftspolitiske målene. Flertallet legger til grunn at reindriften er den sentrale samiske kulturbæreren, og er den viktigste årsaken til at samisk språk og kultur har overlevd. For at reindriften også i framtiden skal forbli en sentral del av det materielle grunnlaget for samisk kultur, mener flertallet at det er viktig at reindriften oppfattes og forvaltes som en næring. En reindrift som ikke kan vise til verdiskaping og produksjon, vil etter flertallets mening ikke kunne ivareta rollen som en sentral kulturbærer. Dette er også et sentralt forhold som må vektlegges i forvaltningen av reindriftens beitearealer. En reindrift som fremstår som en sterk og livskraftig næring, vil etter flertallets mening være en forutsetning for at reindriften kan stå imot det press som i dag utøves mot næringen og reindriftens arealer.

Flertallet vil påpeke at det er sentralt at utfordringene i reindriften løses med en framtidsrettet politikk. I dette arbeidet er felles virkelighetsforståelse og samhandling en avgjørende forutsetning. Dette krever et høyt kunnskapsnivå, også hos utøvere og organisasjoner, når det gjelder de ulike sidene ved reindriften, og om endringsprosesser og årsaksforhold. Videre krever det en aktiv deltagelse fra næringsorganisasjonen i forhold til å følge opp arbeidet med å gjennomføre reindriftsavtalens virkemiddelsystem, samt de vedtak som fattes av reindriftens styringsorganer. Flertallet vil påpeke at det er kun gjennom felles anstrengelser og samarbeid man har mulighet til å nå de mål som er satt.

Flertallet har merket seg at utfordringene i reindriften er mange og sammensatte. Flertallet påpeker at stabile rammebetingelser er en nødvendig forutsetning for å kunne skape trygghet og forutsigbarhet innenfor næringen. Med bakgrunn i situasjonen i Finnmark er det derfor viktig at arbeidet med å få fastsatt rammebetingelser blir sluttført. Videre har flertallet merket seg at tap av rein grunnet rovvilt fortsatt er en stor utfordring i mange områder. I den forbindelse vil flertallet vise til energi- og miljøkomiteen i deres innstilling til St.meld. nr. 15 (2003-2004) Rovvilt i norsk natur, hvor energi- og miljøkomiteen forutsetter at når det gjelder fordeling av rovdyrene innenfor de enkelte regioner, må Regjeringen ta hensyn til at det samlede trykket av rovdyr ikke skal øke i de regioner det er mye rovvilt fra før; snarere bør antallet dyr gå ned. Dette også sett i lys av at antall bjørn og jerv nå går ned i forhold til Regjeringens forslag. Da flertallet også presiserer at det generelt er større begrensninger når det gjelder driftstilpasninger for reindrift enn for husdyrhold, innebærer dette også en erkjennelse av at man har få gode tapsforebyggende tiltak å iverksette i forhold til reindriften. Dette innebærer at skal man redusere det samlede trykket av rovdyr i reinbeiteområder, må dette primært skje ved at rovviltbestandene i disse områdene reduseres. Videre uttaler energi- og miljøkomiteen at man ønsker en forvaltning som i størst mulig grad skiller tamrein fra rovviltbestandene, og forutsetter raskt uttak av rovdyr når disse kommer inn i tamreinområder og gjør skade. I den forbindelse vil flertallet påpeke at reinen går ute hele året og har en helt annen driftsform enn bufe, og at det er viktig at disse tiltakene gis prioritet og følges opp.

Når det gjelder den kontinuerlige reduksjonen av reindriftens arealer, er dette en utfordring for samtlige områder. For Finnmarks vedkommende vil flertallet påpeke problemene med at det ikke foreligger noen samlet vurdering av de vindkraftutbygginger som planlegges etablert i dette fylket. Prosjektene vurderes enkeltvis, noe som medfører at de samlede virkningene av utbyggingene ikke blir synliggjort. Man får heller ingen vurdering av om summen av de enkelte vindkraftprosjektene er i strid med den nasjonale reindriftspolitikken.

Flertallet har merket seg at reintallet i Vest-Finnmark har økt fra 62 000 rein i 2001 til nærmere 100 000 rein i 2004. Økningen kan tilskrives gode klimatiske forhold og en vanskelig markedssituasjon for reinkjøtt høsten/våren 2003/2004. Flertallet vil utrykke bekymring for denne utviklingen. Det er på bakgrunn av de gunstige klimatiske forhold de siste vintrene man har unngått de store dyrevernmessige tragediene. Flertallet vil påpeke at med dagens reintall vil vanskelige og ugunstige beiteforhold kunne få svært alvorlige konsekvenser om de skulle oppstå påfølgende vinter. Man vil da kunne stå overfor en større dyrevernmessig katastrofe med utsultede og underernærte rein. Flertallet vil påpeke viktigheten av at Regjeringen følger opp de prosessene som er igangsatt for å få redusert reintallet ned til det fastsatte, og da innen 1. april 2005 som er den fristen som er fastsatt av Reindriftsstyret. I den forbindelse er det sentralt at nødvendige tiltak blir satt inn, herunder tiltak for å sikre og bedre omsetningen av reinkjøtt, og at det stilles nødvendige midler til disposisjon for å sikre dette. Etter at høstens slakting er gjennomført, vil det være nødvendig å ta en ny vurdering om de iverksatte tiltakene er tilstrekkelig for å redusere reintallet. Dersom andre virkemidler kreves for å nå dette målet, må det vurderes å innføre kvotebegrensninger for den enkelte reineier. Flertallet mener i tillegg det er viktig å forplikte de samiske organisasjoner og Sametinget i prosessen som tar sikte på å etablere en bærekraftig reindrift i Vest-Finnmark. I den forbindelse er det sentralt avgjørende at det snarest blir satt i verk tiltak som kan sikre avsetningen av den mengde reinkjøtt som reintallstilpasningen fører til. Departementet bes komme nærmere tilbake til dette i forbindelse med statsbudsjettet for 2005, at nødvendige tiltak blir satt inn, herunder tiltak for å sikre og bedre omsetningen av reinkjøtt, og at det stilles nødvendige midler til disposisjon for å sikre dette.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, er svært bekymret for det høye reintallet i Finmark, og registrerer at en ikke har lyktes i omstillingsarbeidet i Indre Finmark. Dette flertallet mener det må tas i bruk sterkere virkemidler for å få et reintall som er i samsvar med beitegrunnlaget i området. Dette flertallet forventer at Regjeringa nå prioriterer denne saken svært høyt.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at å øke verdiskapingen i næringen er viktig for å få til en positiv økonomisk utvikling. I den forbindelse vil Verdiskapingsprogrammet for rein være et viktig redskap. Det er positivt at dette programmet videreføres. Det er også viktig at næringsmiddellovverket, så langt som mulig, tilpasses de utfordringer som reindriften står overfor i de ulike ledd i verdiskapingen.

Flertallet har merket seg de betydelige endringer i markedet for omsetning av reinkjøtt. Mens det tidligere år har vært behov for import for å dekke etterspørselen i det norske markedet, opplevde man fra og med høsten 2003 en markant endring. Dette har medført uheldige konsekvenser for prosessen med tilpasning av reintallet i Vest-Finnmark. Flertallet mener derfor det er viktig at arbeidet med å forbedre markedssituasjonen gis høy prioritet i tiden framover. I den forbindelse vil flertallet påpeke viktigheten av tilstrekkelig slaktekapasitet høsten 2004, og at det legges til rette for å få distribuert kjøttet ut til forbruker. For å sikre dette påpeker flertallet nødvendigheten av at det er dialog og samarbeid mellom alle ledd i verdikjeden.

Flertallet har merket seg som positivt at de vesentlige omleggingene i de økonomiske ordningene i Reindriftsavtalen 2003/2004 i det vesentligste er videreført. Dette gir en nødvendig forutsigbarhet og mulighet for økt produksjon og verdiskaping, og dermed på sikt en større bærekraft.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at reindrift ble et statlig satsingsområde gjennom etableringen av en reindriftsavtale i 1976. Disse medlemmer konstaterer at erfaringene gjennom 28 år med et statssubsidiert og gjennomregulert system er svært negative. Til tross for betydelig kapitalinnsprøytning og mange tiltak har utviklingen gitt et høyt antall dyretragedier, en økologisk katastrofe i form av nedbeitet natur, et for høyt antall yrkesutøvere, lave kjøttpriser og omsetningsproblemer.

Disse medlemmer mener erfaringene gjennom mange år krever en politikkomlegging slik at det kan skapes en bærekraftig næring. Disse medlemmer vil hevde at en overgang til et markedsstyrt system vil stimulere til en nødvendig flokkreduksjon i forhold til tilgjengelige beiteressurser. En slik utvikling vil resultere i en nødvendig slanking av næringen samtidig som de gjenværende yrkesutøvere kan bygge opp sikrere arbeidsplasser mindre avhengig av offentlig støtte.

Disse medlemmer vil peke på Fremskrittspartiets konsekvente kritikk av ordningen med støtte til distrikter og kulturelle formål i form av næringsavtaler og har programfestet en avvikling av disse. Disse medlemmer vil oppheve reindriftsavtalen og legge reindriftssubsidier og andre statlige økonomiske tiltak overfor reindriften til statsbudsjettet uten forutgående forhandlinger.

Disse medlemmervil på denne bakgrunn fremme følgende forslag:

"I

Forslag til ny reindriftsavtale bifalles ikke.

II

Eksisterende ordning med reindriftsavtalen oppheves.

III

Stortinget ber Regjeringen fremme forslag til reindriftssubsidier og andre statlige økonomiske tiltak overfor reindriften i forbindelse med det ordinære statsbudsjettet uten forutgående forhandlinger."

Disse medlemmer konstaterer at den rådende reindriftspolitikken for å redusere reintallet ikke virker. Disse medlemmer viser spesielt til den bekymringsfulle situasjon i Vest-Finnmark der reindriftsstyret 30. januar 2002 fastsatte et øvre reintall på 64 300 dyr for sommerbeitene, mens reintallet 1. april 2002 var på 73 000 dyr. Reintallet har ifølge tellinger fortsatt å øke til ca. 80 000 dyr 1. april 2003 for et år senere å ha kommet opp i et antall på ca. 100 000 dyr. Disse medlemmermener det ikke lenger kan aksepteres at utøverne i reindriften ikke følger opp de prosjektene Regjeringen iverksetter. Tiltak som blir forberedt og fremmet i avtalen for driftsåret 2004/2005 vil heller ikke denne gangen gi resultater som løser miljømessige, driftsmessige eller dyrevernmessige problemer. Disse medlemmer vil hevde at så lenge hver reineier kan bestemme eget uttak fra en felles beiteressurs, vil problemene fortsette. Derfor haster det med å finne løsninger på hvordan reindriftsutøverne kan gis råderett over sin del av beiteressursene.

Disse medlemmer minner om at stortingsflertallet har lagt til grunn at gjennomføringen av vedtaket om reindriftstilpasningen i Vest-Finnmark skal skje i samarbeid med næringen. Det dreier seg om ordninger som utøverne frivillig kan slutte seg til. Disse medlemmer konstaterer at resultatoppnåelser gjennom frivillige ordninger har vært feilslått fordi resultatene uteblir. Disse medlemmer mener Regjeringen i sterkere grad må benytte økonomiske sanksjonsmuligheter, eller om nødvendig iverksette tvangstiltak i form av tvangsslakt, for å nå de oppsatte målene.

Disse medlemmer vil på denne bakgrunn fremme følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen fremme de nødvendige forslag som også muliggjør bruken av tvangstiltak for å gjennomføre tilpasningen til det fastsatte reintallet til 64 300 dyr innen 1. april 2005."