Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.

Stortinget.no

logo
Hopp til innholdet
Til forsiden
Søketips
Til forsiden
Søketips
PDFVis hele publikasjonen på en side

7. Den videre tilpasning av For­svarets styrkeproduksjon og logistikk- og støttevirksomhet Uttrykket "logistikk- og støttevirksomhet" er hensiktsmessig for å beskrive den delen av Forsvaret som berøres i dette kapittel. Begrepet bidrar til å rette foku...

Det er av grunnleggende betydning for fremtidig operativ evne at Forsvaret drives på en kostnadseffektiv måte. En målsetting med denne langtidsplanen er derfor å skissere forbedringer i form av et sett klare mål og konkrete tiltak innenfor styrkeproduksjon og logistikk- og støttevirksomhet. Virksomheten skal først og fremst tjene Forsvarets operative behov. Derfor danner den operative struktur, som beskrevet i tidligere kapitler, utgangspunktet for hvordan logistikk- og støttestrukturen skal videreutvikles.

Som helhet vil de anbefalte tiltakene vri ressursbruken med om lag 2 mrd. kroner pr. år bort fra logistikk- og støttevirksomhet over til operativ virksomhet, herunder internasjonale operasjoner og materiellinvesteringer. Dette er et avgjørende bidrag til å sikre en struktur i balanse.

Følgende grupper av tiltak anbefales gjennomført:

  • – Økt tilgjengelighet og relevans i støtten til den operative virksomheten: Logistikk- og støttevirksomhetens anvendbarhet skal økes betydelig. Dette vil øke relevansen av, og kvaliteten på, støtten som ytes.

  • – Mer effektiv organisering av styrkeproduksjonen: Mer effektive modeller for styrkeproduksjon legges til grunn. Særlig to hensyn vektlegges: Først og fremst en utvikling i retning av å integrere større deler av dagens utdannings- og kompetansesentre i styrkeproduksjonsavdelingene. Dette er en vesentlig forutsetning for å skape nødvendig personellmessig rom for å kunne realisere den operative ambisjon.

  • – Dessuten er det nødvendig å hente ut ytterligere kompetansemessige og økonomiske gevinster ved å etablere nye, grenovergripende styrkeproduksjonsaktiviteter, f.eks. gjennom forslaget om å etablere Forsvarets kompetansesenter for logistikk på Sessvollmoen og et felles kompetansesenter for kommando-, kontroll- og informasjonssystemer (KKIS) på Jørstadmoen (Lillehammer).

I arbeidet med å tilpasse styrkeproduksjonen og logistikk- og støttevirksomheten, har det vært en målsetting å skape operative, kompetansemessige og økonomiske synergieffekter gjennom samling av virksomheter, samt å legge forholdene til rette for økonomisk rasjonell drift. Både behovet for å skape synergieffekter, og kravet til en mer økonomisk rasjonell drift i Forsvaret, betinger på sikt større geografisk konsentrasjon av Forsvarets aktiviteter til et begrenset antall hovedområder, fordelt på landsdeler og regioner.

Den pågående transformasjonsprosess setter fokus på kapasiteter med fleksibilitet, reaksjonsevne, tettere alliansetilpasning og større deployeringsevne. Dette, i kombinasjon med stadig strengere krav til rasjonell drift og effektiv ressursutnyttelse, tilsier at det er behov for en ny tilnærming til Forsvarets logistikk- og støttevirksomhet. Forsvarets virksomhet skal på sikt utvikles i retning av en struktur med et begrenset antall hovedbaser med underliggende filialer, understøttet av et mobilt basekonsept. Det skal etableres helhetlige fellesløsninger på tvers av forsvarsgrenene. Dublering av kompetanse og strukturer skal unngås, og komplementære miljøer må skapes og utnyttes.

Metode og forutsetninger for de helhetlig økonomiske konsekvensene av Regjeringens anbefalinger presenteres i kapittel 8. Her skisseres kun metodikken som er benyttet for å sammenlikne alternativene.

Alle vurderinger av organisasjonsendringer er foretatt i et totaløkonomiperspektiv og lønnsomheten i de ulike alternativene som er vurdert, er beregnet ved hjelp av nåverdimodellen. Nåverdimodellen gir grunnlag for å sammenlikne alternative løsninger med ulike fremtidige inn- og utbetalinger, gjennom å vise hvordan disse fremtidige kontantstrømmene verdsettes i dag. Fremtidige kontantstrømmer diskonteres med et avkastningskrav. Det er nyttet et 4 pst. reelt avkastningskrav i lønnsomhetsberegningene, basert på at interne omorganiseringer anses å ha lav risiko, og en 20 års tidshorisont. Kun tiltak som er lønnsomme på kortere sikt (fortrinnsvis innenfor et 4-årsperspektiv) er prioritert. Prisutviklingen for Forsvarets driftskostnader er forventet å følge inflasjonen, med unntak av lønnsrelaterte kostnader, der det er forutsatt 2 pst. reallønnsvekst pr. år.

Kontantstrømmene omfatter i hovedsak inn- og utbetalinger for personell og infrastruktur. Personellrelaterte kostnader er kategorisert i Forsvarets ulike personellkategorier. Infrastrukturutgifter er inndelt i investeringer, salg og avhending, oppgradering og driftskostnader. I de tilfelle der alternativer antas å medføre betydelige forskjeller i materiellkostnader eller andre driftskostnader, er dette beregnet særskilt. Ellers er materiellrelaterte kostnader for totalstrukturen fanget opp i totalberegningene, jf. kapittel 8.

På to områder er det anslått et overordnet potensial for årsverksnedtrekk og driftsinnsparinger, uten at dette er ytterligere konkretisert. For å kunne realisere den operative strukturen denne proposisjonen anbefaler, er det avgjørende å ta inn disse årsverkene. Dette gjelder ledelse, kommandostruktur og utenlandsstillinger på den ene siden, og utdannings-, kompetanse- og skolesektoren på den andre. I disse sektorene er det forutsatt et samlet nedtrekk på netto 750 årsverk, hvorav minimum netto 200 utenlandsstillinger, eller grep som gir tilsvarende innsparinger. Den presise fordeling av disse nedtrekkene/innsparingene, vil bli klargjort gjennom departementets oppfølging av Stortingets behandling av denne proposisjonen.

Det legges opp til en forbedring av de prosesser og aktiviteter som skal bidra til å stille styrker klare til innsats. Den modell for styrkeproduksjon og basestruktur som anbefales, er tilpasset logistikk- og støttekonseptet. Det legges opp til en forskyvning i retning av felles styrkeproduksjon på felles baser.

Det vises til omtalen av ledelses- og kommandostrukturen i proposisjonens kapittel 5.5. Forsvarsdepartementet har startet opp et arbeid med sikte på effektivisering og rasjonalisering av den nasjonale strategiske ledelsen (departementet og Forsvarsstaben), kommandostrukturen og antallet utenlandsstillinger. Dette vil medføre en betydelig innsparing, bl.a. gjennom en netto reduksjon på mellom 350 og 520 årsverk i forhold til desember 2003, eller tiltak som gir tilsvarende netto driftsinnsparinger.

Som et ledd i omleggingen anbefales det at Landsdelskommando Sør-Norge (LDKS) i Trondheim legges ned, mens Landsdelskommando Nord-Norge (LDKN) på Reitan rendyrkes som en fremskutt krisestyringskommando for nordområdene, jf. Innst. S. nr. 232 (2000-2001) og St.prp. nr. 45 (2000-2001). Disse tiltakene beskrives nærmere i kapittel 7.5.2.1 og 7.5.2.2 nedenfor.

Reduksjonene i Forsvarets øverste ledelse og kommandostrukturen inkluderer en innsparing gjennom å samle Forsvarets informasjonstjeneste under én felles sjef i en sentral informasjonsavdeling, direkte underlagt forsvarssjefen. Dette tiltaket begrunnes i et stadig voksende behov for en helhetlig og strategisk tilnærming til informasjonsarbeidet.

Som en del av omleggingen av kommandostrukturen og den øverste strategiske ledelse, foreslås det å av­vikle virksomheten ved Landsdelskommando Sør-Norge (LDKS) i Trondheim.

Dette grepet er hensiktsmessig av tre årsaker: For det første er det nødvendig å gjennomføre en ytterligere rasjonalisering av kommandostrukturen, med det formål å overføre ressurser og ansvar til de operative enhetene. For det andre gjør utviklingen innenfor informasjons- og kommunikasjonsteknologi, at hvert enkelt ledd i kommandokjeden kan håndtere et bredere kontrollspenn. Dette muliggjør en mer strømlinjeformet kommandostruktur. For det tredje har overgangen fra et mobiliseringsforsvar til et reaksjonsforsvar gjort at behovet for Landsdelskommandoer er redusert, og at oppgavene delvis kan overføres til Fellesoperativt hovedkvarter (FOHK) og delvis til HV-distriktene. Sistnevnte er mulig fordi kvalitetsreformen i HV gjør at hvert enkelt HV-distrikt i større grad vil være i stand til selv å ta kontroll over de territorielle oppgavene.

Oppgaver knyttet til de fremskutte lagrene i Trøndelag ivaretas av FOHK, i samarbeid med det nye sammenslåtte HV-distriktet i Nord- og Sør-Trøndelag, med distriktsledelse på Værnes. Dette innebærer en konsentrasjon av Forsvarets virksomhet i Trøndelag til Værnes, med HV-utdanning og ledelsen for det nye HV-distriktet, jf. kapittel 7.5.6. Aktiviteten i Trondheim konsentreres om utdanningsvirksomheten ved Luftkrigsskolen, mens Ørland videreføres som operativ base for Luftforsvaret.

Tiltaket medfører en reduksjon på om lag 50 årsverk og en gjennomsnittlig årlig innsparing på ca. 50 mill. kroner i perioden, totalt ca. 200 mill. kroner

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti har merket seg at det i proposisjonen understrekes at det er nødvendig å tilpasse omfanget av ledelses- og kommandostrukturen til en redusert operativ struktur. Som et ledd i omleggingen foreslås Landsdelskommando Sør-Norge (LDKS) i Trondheim nedlagt. Disse medlemmer har ingen innvendinger mot dette, men understreker viktigheten av at de fremskutte amerikanske lagrene i Trondheim blir ivaretatt på en skikkelig måte. Disse medlemmer registrerer at departementet mener at lagrene kan ivaretas av Fellesoperativt hovedkvarter (FOHK) i samarbeid med HV-distriktet på Værnes.

Disse medlemmer vil støtte dette, men vil i tillegg be om at en høyere offiser enten på Værnes eller på Ørland hovedflystasjon har et spesielt medansvar for de amerikanske lagrene.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Senterpartiet viser til at forsvarssjefen i sin militærfaglige utredning ikke foreslo å nedlegge Landsdelskommando Sør-Norge. Det synes altså ikke å være operative grunner til at denne delen av kommandostrukturen bør legges ned. Disse medlemmer viser til at det er framkommet betydelig uenighet om hvorvidt de oppgavene LDKS i dag utfører kan fjernes eller om de må videreføres andre steder. Disse medlemmer viser i den sammenheng til at man fra departementets side forutsetter at oppgaver enten vil bli fjernet eller videreført ved HV eller i FHOK. Med de oppgaver LDKS har gjennomført de to siste år og med den innretning Forsvaret får i framtiden har disse medlemmer vanskelig for å se at alle oppgaver kan ivaretas uten at mange av de stillinger som i dag ligger til LDKS må videreføres et annet sted. Disse medlemmer vil påpeke at i den grad stillinger skulle bli videreført ved FHOK vil dette innebære en ren sentralisering av personell. Disse medlemmer viser til at Forsvarets operative ledelse utgjør en svært liten andel av Forsvarets totale militære organisasjon og at innsparingspotensialet av den grunn må ansees som liten, særlig dersom man for framtiden kan samlokalisere LDKS med annen forsvarsvirksomhet i Trondheim og på den måten frigjøre eiendommer i Trondheim sentrum. Disse medlemmer er av den oppfatning at det av hensyn til lagring av alliert materiell vil være klokt av Forsvaret å opprettholde LDKS. Disse medlemmer vil understreke at et land som Sverige som bør kunne være sammenlignbar geografisk og som har gjennomført betydelige reduksjoner i sitt forsvar, har valgt å opprettholde tre militærdistrikt i tillegg til en fellesoperativ ledelse i sin kommandostruktur. Disse medlemmer vil peke på at LDKS i dag har en liten, men godt tilpasset stab som siden starten i 2002 har utviklet en god kompetanse. På denne bakgrunn vil disse medlemmer gå imot den foreslåtte nedleggelse av LDKS og fremmer forslag i tråd med dette:

"Landsdelskommando Sør-Norge (LDKS) i Trondheim opprettholdes."

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet mener at uavhengig av om en er for eller imot, bør spørsmålet om en mulig nedlegging av Landsdelskommando Sør-Norge utsettes slik at man kan få gjennomført den evaluering av kommandostrukturen som Forsvarssjefen varslet i sin militærfaglige utredning. Disse medlemmer vil påpeke at dette også vil være mest ryddig i forhold til de ansatte og når det gjelder avklaring av oppgavefordeling.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

"Avgjørelse om nedlegging av LDKS utsettes inntil en evaluering av nåværende kommandostruktur foreligger."

Regjeringen legger stor vekt på Forsvarets evne til situasjonsoversikt, kontinuerlig overvåkning og evne til kommando og kontroll, spesielt i nordområdene. I tråd med ovennevnte anbefales det derfor at Landsdelskommando Nord-Norge (LDKN) på Reitan rendyrkes på permanent basis som en krisestyringskommando. Kommandoen på Reitan vil som i dag spille rollen som et fremskutt ledelseselement for FOHK, og evnen til å overvåke situasjonsbildet i norske havområder og havområder under norsk jurisdiksjon, skal opprettholdes og forbedres gjennom omleggingsperioden. FOHK vil, som i dag, kunne delegere kommandomyndighet for aktuelle HV-distrikter og andre aktuelle ressurser til kommandoen på Reitan.

Tiltaket vil ikke ha signifikante økonomisk-administrative konsekvenser. Det vil kunne bli foretatt marginale justeringer i personelloppsettet ved LDKN.

Komiteen viser til proposisjonens omtale av Krisestyringskommandoen på Reitan og slutter seg til dette. Komiteen understreker at det må utarbeides konkrete planer og oppgaver og et budsjett for Krisestyringskommandoen på Reitan.

Hæren foreslås omorganisert. Formålet med omorganiseringen er en styrking av den operative evne. Hærens operative styrkeproduksjons- og kompetansevirksomhet vil bli organisert i to deler, Hærens styrker (HSTY) og Hærens transformasjons- og doktrinekommando (TRADOK).

Utdanning og trening av Hærens operative kapasiteter vil foregå i de operative avdelingene. Denne delen av Hæren vil videreføres og utvikles i HSTY. Omorganiseringen innbærer at hoveddelen av de våpenvise utdannings- og kompetansesentrene blir videreført i HSTY. I tillegg vil Hæren omfatte Hærens jegerkommando (HJK)/Forsvarets spesialkommando (FSK).

Det etableres en organisasjon som skal kunne utvikle og tilpasse Hæren. Hovedoppgaven vil være innenfor de strategier og rammer som legges av strategisk ledelse, å forestå utvikling, tilpasning og implementering av nye konsepter for Hæren innen doktrine, strukturelementer, operative kapasiteter og materiell. Denne organisasjonen videreføres og utvikles i TRADOK. TRADOK lokaliseres til Linderud og Base Østerdalen, med mindre elementer i Base Troms. Ledelsen lokaliseres sammen med Krigsskolen på Linderud, som inngår i TRADOK.

Endringene i Hærens struktur fra organisering i utdannings- og kompetansesentre, utdanningsavdelinger, og innsatsstyrker til, HSTY og TRADOK, medfører at hoveddelen av Hærens personell gjøres tilgjengelig som en del av den operative strukturen. Denne organisasjonsendringen gjør også at Hæren er i stand til å øke andelen deployerbare styrker med kort reaksjonstid. Disse effektene oppnås først og fremst ved at utdanningen foregår i styrkestrukturen, og ved at vesentlige deler av den grunnleggende kompetanseorganisasjonen vil inngå i den operative strukturen. Endringene i Hærens operative ambisjon krever en økning i antall årsverk, spesielt avdelingsbefal og vervede mannskaper.

I det følgende redegjøres det for de avdelinger som formelt legges ned, og som erstattes av ny virksomhet.

For å legge til rette for den omorganisering av Hæren som beskrives i proposisjonens kapittel 5, er det behov for formelt å nedlegge avdelinger, samtidig som virksomhet videreføres i den nye strukturen.

Virksomheten i staben i Brigade Nord med underavdelinger, Forsvarets innsatsstyrke/Hær (FIST/H) og Hærens utdannings- og kompetansesentra, samt virksomheten i Høybuktmoen/Sør-Varanger og Porsanger, videreføres i HSTY. Unntaket er noen elementer fra utdannings- og kompetansesentrene, som videreføres i TRADOK.

Hærens fremtidige lokaliseringen vil fortsatt være sentrert rundt to geografiske tyngdepunkt: Base Østerdalen, inkludert aktiviteten i gardeleiren på Huseby, og Base Troms, inkludert aktivitetene i Finnmark ved Porsangmoen og Høybuktmoen/Sør-Varanger.

For å etablere mer tilgjengelige og fleksible hærstyrker med evne til rask deployering, vil antallet stadig tjenestegjørende personell i hærstrukturen øke. Dette er først og fremst dimensjonert av avdelinger med høye krav til reaksjonsevne, men ambisjonen om en deployerbar brigade krever i seg selv et høyt antall stadig tjenestegjørende personell. Omfanget av økningen må vurderes i lys av utviklingen i Forsvarets totale rammevilkår, da særlig budsjettutviklingen, samt fremdriften i arbeidet med å nå de driftsinnsparinger som denne proposisjonen legger opp til.

På bakgrunn av den nye organiseringen av Hæren, foreslås Utdannings- og kompetansesenteret for Hærens Samband (SBUKS), Utdannings- og kompetansesenteret for Hærens kamptropper (KAMPUKS) og Utdannings- og kompetansesenteret for Hærens trenvåpen (LOGUKS) nedlagt. Oppgavene videreføres hovedsakelig innenfor HSTY, Forsvarets kompetansesenter for logistikk på Base Sessvollmoen og Forsvarets kompetansesenter for KKIS på Base Jørstadmoen.

Hoveddelen av virksomheten ved Befalsskolen for Hærens kampvåpen, Befalsskolen for Hærens samband og Befalsskolen for Hærens logistikkvåpen foreslås overført til en nyetablert Hærens befalsskole underlagt HSTY. Hærens befalsskole skal ivareta og forestå praktiseringen av den nye grunnleggende befalsutdanningen. Befalsskolenes faglige ansvar for utdannelsens innhold utelukker likevel ikke at gjennomføringen kan skje ute ved Hærens avdelinger, der forholdene ligger til rette for det. Som en følge av dette samt nedleggelsen av utdannings- og kompetansesentrene i Hæren, legges Befalsskolen for Hærens kampvåpen, Befalsskolen for Hærens samband, og Befalsskolen for Hærens logistikkvåpen ned. Hovedvirksomheten ved Befalsskolen for Hærens logistikkvåpen videreføres ved Forsvarets våpentekniske befalsskole (FVTS) i Base Sessvollmoen.

Ingeniørutdannelsen innen telematikk var tidligere en del av Befalsskolen for Hærens samband. Denne videreføres i hovedsak inntil videre som en del av Forsvarets kompetansenter for KKIS på Base Jørstadmoen. Tiltaket reduserer personellbehovet for instruktører og støtteapparat med om lag 55 årsverk. Årlig driftsbehov reduseres med ca. 40 mill. kroner

Grunnleggende utdanning for HMKG foregår i dag primært i Heistadmoen leir i Kongsberg. HMKGs oppgaver og dimensjonering tilsier at fremtidig mottak og utdanning av mannskaper i utgangspunktet kan gjennomføres i Gardeleiren på Huseby. Hærens behov for Heistadmoen leir bortfaller. Dette innebærer en årlig innsparing på ca. 10 mill. kroner i husleiekostnader.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti har merket seg at Hæren foreslås organisert i to deler: Hærens styrker og Hærens transformasjons- og doktrinekommando (TRADOK). Utdanning og trening av Hærens operative kapasiteter vil foregå i de operative avdelingene. Det vil si at hoveddelen av de våpengrenvise utdannings- og kompetansesentrene vil bli videreført innenfor Hærens styrker. Hærens styrker skal ha sitt tyngdepunkt i Indre Troms, mens Telemark bataljon videreføres på Rena. Disse medlemmer har videre merket seg at utvikling, tilpasning og implementering av nye konsepter for Hæren gjøres i TRADOK.

Disse medlemmer registrerer at TRADOK lokaliseres til Linderud og Østerdal garnison, med mindre elementer i Base Troms.

Disse medlemmer viser til at aktivitetsnivået i Østerdalen Garnison vil øke vesentlig i perioden, og mener dette må gi seg utslag også i form av økning på stillinger fra major og oppover, slik at antallet blir om lag på samme nivå som i 2001. Dette f.eks. innenfor TRADOK, Hærens styrker og Telemark Battaljon. Disse medlemmer anser at de meget gode trenings- og øvingsfasilitetene i garnisonen gjør den godt egnet for lokalisering av hæravdelinger og andre enheter, også i fremtiden.

Disse medlemmer er enige i at det er viktig for Norge å trekke alliert trening og øving til Norge, og viser i denne sammenhengen også til etableringen av et Center of Exellence for vintertrening.

Disse medlemmer registrerer at det er en ambisjon at Hæren på sikt skal gjøres lettere og mer deployerbar, og at det skal satses på mekanisert infanteri allerede innenfor planperioden. Disse medlemmer støtter en slik utvikling, men vil påpeke at sikkerheten til personellet må vektlegges, og at løsninger må finnes i nært samarbeid med våre allierte. Disse medlemmer understreker at det i løpet av planperioden utarbeides et mer konkret forslag til hvordan dette kan gjøres, herunder konsepter for operativ bruk, samt hvilke lettere stridskjøretøy som er aktuelle.

Disse medlemmer slutter seg på bakgrunn av ovenstående til omorganiseringen av Hæren.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til Regjeringens forslag om lokalisering av TRADOK til Linderud og Østerdal Garnison, med mindre elementer i Base Troms. Disse medlemmer mener det vil være naturlig og kostnadsmessig mest rasjonelt at hele TRADOK, med unntak av Krigsskolen, samles i base Østerdal Garnison og ikke splittes i ulike deler. Disse medlemmer mener at alle stillingshjemlene som på sikt skal knyttes til TRADOK, med unntak av de som er knyttet til Krigsskolen, må konsentreres til Østerdal Garnison og vil gå imot en overføring av stillingshjemler innen TRADOK til Linderud i Oslo. Særlig viktig er det at ledelseselementene legges til Østerdalen Garnison.

Disse medlemmer viser til at St.prp. nr. 45 la grunnlaget for utvikling av Østerdal garnison (ØG) som kjerneområde for Hæren i Sør-Norge. I ettertid er det uttalt at ØG og Indre Troms skal være Hærens to kjerneområder i fremtiden. For mange "Forsvarsfamilier" var dette også grunnlaget for at de valgte å etablere seg i ØG fra høsten 2002. Disse medlemmer vil påpeke at Regjeringen nå i realiteten foreslår at Hæren skal få tre kjerneområder, hvor Linderud i Oslo blir det tredje. Dette får konsekvenser for rekruttering og det får økonomiske konsekvenser, bl.a. ved at det blir økte kostnader knyttet til bygninger på Linderud.

Disse medlemmer mener de stillingshjemlene som nå overføres til TRADOK på Linderud må beholdes i Østerdal garnison, bl.a. fordi dette er karriere-stillinger og vil sørge for at Forsvarspersonell bosetter seg i ØG. Det må finnes jobber på flere nivåer i karrieren i ØG. Slik bildet nå tegner seg er muligheter for karriere begrenset til de lavere gradsnivå i Hæren. Disse medlemmer vil peke på at konsekvensen av dette vil være mange pendlere og lite bosetting i kommunen, som igjen er dårlig familiepolitikk med stor slitasje på familiene i forhold til de oppgaver Hæren skal løse i fremtiden. Det er viktig å legge til rette for at familien kan etablere fast bosted i den landsdelen der de har sitt sosiale nettverk, og det er viktig med gode skole- og jobbmuligheter for den øvrige familien.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Alle stillinger knyttet til TRADOK, med unntak av Krigsskolen, lokaliseres til Østerdal Garnison."

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Senterpartiet vil understreke betydningen av å opprettholde Hærens virksomhet i Finnmark. Garnison Porsanger og Garnison i Sør-Varanger bør styrkes og jegerutdanning ved GP og garnisonskompaniet på GSV må videreføres.

Det legges ikke opp til nye og omfattende endringer av Sjøforsvarets virksomhet i kommende planperiode. Imidlertid tas det til orde for en videre tilpasning og effektivisering av kompetanse- og styrkeproduksjons­miljøene.

Sjøforsvarets virksomhet er i dag lokalisert til Base Bergen (Haakonsvern Orlogsstasjon, Sjøkrigsskolen), Base Ramsund, Base Olavsvern, Base Sortland (Kystvakten), Base Horten (Befalsskolen for Sjøforsvaret), Base Trondenes (KJK) og Base Stavanger (KNM Harald Haarfagre, Avmagnetiserings- og kalibreringsanlegg - FORACS).

Avdelingens ambisjon er endret og vil bestå av i underkant av 90 årsverk. Som en følge av dette vil Base Olavsvern, med mindre justeringer, tilfredsstille KJKs behov for en kompakt base. KJK vil være en mobil kapasitet, som vil trene med norske og allierte styrker fra så vel Olavsvern som 6. divisjon i indre Troms, Ramsund og Åsegarden (Harstad).

KJK er etablert på Trondenes. Dersom KJK skal få tilfredsstillende baseforhold ved Trondenes, vil dette kreve betydelige EBA-investeringer, i størrelsesorden 250-350 mill. kr, først og fremst knyttet til kai- og vedlikeholdsfasiliteter for KJKs fartøyer. Dette vil ikke være nødvendig ved Olavsvern, som i dag oppfyller kravene til en kompakt base, hvor kai- og vedlikeholdsfasiliteter for avdelingens fartøy er i umiddelbar nærhet til KJKs øvrige underavdelinger. Olavsvern er dessuten base for allierte fartøyer som oppholder seg eller trener i Nord-Norge. Det er et investeringsbehov opp mot 70 mill. kroner ved Olavsvern for å bringe infrastrukturen opp på et nivå som tilfredsstiller KJKs behov. Dette vil bli søkt redusert til et minimum. Eventuelle EBA-investeringer på Olavsvern må, som andre EBA-prosjekter, nå opp i prioriteringen innenfor de årlige rammer. Flytting er mulig umiddelbart, slik at investeringen kan innfases i forhold til øvrige prioriteringer.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, legger til grunn at Kystjegerkommandoen (KJK) allerede er etablert på Trondenes i Harstad. Flertallet mener at KJK sin virksomhet bør videreføres innenfor rammen av en fleksibel løsning på Trondenes, som ikke innebærer ytterligere EBA-investeringer. Flertallet understreker videre at KJK må sikres den nødvendige fleksibilitet med hensyn til avdelingens operative virksomhet og øvelsesmønster, uavhengig av om virksomheten videreføres på Trondenes.

Flertallet viser til at kystjegerkommandoen ble etablert med base på Trondenes i desember 2001. Trondenes/Harstad har en moderne bygningsmasse til å huse og å undervise soldater og befal. Når det gjelder øving og trening har Trondenes/Harstad/Ramsund nærhet til øvingsområder, skytebaner og simulatorbygg. På Trondeneshalvøya er det i dag 7 forskjellige skytebaner som lett kan tilpasses Kystjegerkommandoens behov for skoleskyting.

Flertallet vil understreke at det er blitt foretatt store investeringene på Trondenes og ved kaianlegget i Harstadbotn de siste årene. Det må videre understrekes at Kystjegerkommandoen ikke er en båtavdeling, men en avdeling som skal operere i kystsonen og hvor fartøyene primært er et transportmiddel.

Flertallet vil peke på at med unntak av en eventuell kaiutbygging viser beregninger fra Forsvarsbygg at det er et større investeringsbehov ved Olavsvern enn i Harstad. Dette viser også beregninger som er gjort i forbindelse med MFU. Flertallet vil understreke at det nylig er investert 1,8 mill. kroner i plasthall, kontorbygg og lager ved anlegget i Harstadbotn. Havneanlegget i Harstadbotn har i dag kapasitet til 14 stridsbåter av dagens type. På denne bakgrunn vil flertallet gå inn for å opprettholde Kystjegerkommandoen på Trondenes og fremmer følgende forslag:

"Kystjegerkommandoen opprettholdes på Trondenes."

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Senterpartiet viser til at Stortinget gjennom behandlingen av St.prp. nr. 45 (2000-2001) og St.prp. 55 (2001-2002) vedtok som målsetting å øke marinens tilstedeværelse av fartøyer i Nord-Norge. Bakgrunnen var det forsterkede potensialet for konflikter, inklusive terrortrussel, knyttet til maritime ressurser i nordområdene. Det har vært bred enighet om behovet for økt sikkerhetspolitisk fokus på hav- og kystområdene i nord. Målsetningen om økt tilstedeværelse er ikke nådd. Tvert imot er marinefartøyers tilstedeværelse i Nord-Norge redusert siden 2003. En vesentlig årsak til dette er at den eneste MTB-skvadronen og de eneste operative marinefartøyer som hadde hjemmebase i Nord-Norge, ble flyttet til Haakonsvern i 2003. Det er MTB-våpenet som har utgjort grunnstammen hva gjelder marinefartøyers tilstedeværelse i nordområdene. Den tidligere tilnærmet kontinuerlige tilstedeværelsen av ordinære marinefartøyer i Nord-Norge er, etter flyttingen av MTB-skvadronen til Bergen, erstattet med tung deltakelse i 2 årlige øvelser og kun sporadisk tilstedeværelse utenom disse. Disse medlemmer har merket seg at det er en dramatisk reduksjon i antall døgn med marinefartøy til stede i Nord-Norge. Disse medlemmer mener bruk av begrepet "tilstedeværelsesdøgn" gir et misvisende bilde av marinens tilstedeværelse i nord. Disse medlemmer har også merket seg at generalinspektøren for Sjøforsvaret har tatt til orde for å legge de store øvelsene til Vestlandet i stedet for i nord.

Disse medlemmer har merket seg at de 14 moderniserte "Hauk-klasse" MTB-ene er foreslått utfaset parallelt med at 6 "Skjold-klasse" MTB-er fases inn, senest i 2010. Fordi antallet fartøyer reduseres, samt at verken "Skjold-klasse" MTB-er eller fregattene er fullt ut operative på dette tidspunktet, vil evnen til tilstedeværelse i nord bli vesentlig redusert. Forholdet forsterkes av at "Hauk-klasse"-fartøyene hovedsakelig vil bli benyttet for styrkeproduksjon for nye fregatter og "Skjold klasse" MTB`er. På denne bakgrunn vil dette medlem foreslå at "Hauk-klasse" MTB-er videreføres.

"Hauk-klasse MTB-er videreføres og benyttes ut den tekniske levetiden"

Det er ønskelig å opprettholde Horten som en rekrutteringsportal på Østlandet. Den grunnleggende befalsutdanningen i Sjøforsvaret vil derfor bli utført i Horten, med bruk av skoleskipene, mens spesialisering og fagutdanning vil finne sted ved Sjøforsvarets skoler og utdanningsavdelinger. Dette vil bli en kosteffektiv løsning, som sikrer kompetansesamling i Bergen og viktig tilstedeværelse i Horten, samtidig som det frigjør en del bygningsmasse som det ikke lenger er bruk for og som kan videreutvikles til andre formål i samarbeid med Horten kommune. Løsningen vil også muliggjøre en mer synlig bruk av seilskutene, en bruk som så langt har vært meget vellykket.

Samlet sett gir endringene i den grunnleggende befalsutdanningen og den foreslåtte virksomhetsendringen ved Befalsskolen, en reduksjon på 40 årsverk. Det vil være potensial for å redusere driftskostnadene for EBA. Frigjøringen av familieboliger på Karljohansvern forventes å kunne gi betydelige avhendingsinntekter. Annen overflødig infrastruktur vil bli utfaset og avhendet. Base Horten vil med denne løsningen fungere administrativt som i dag, med tanke på andre avdelinger ved Karljohansvern.

Det vises til Stortingets beslutning om at det skal investeres i ny og utvidet fregattdokk ved Haakonsvern med en samlet kostnad på 235 mill. 2002-kroner (252 mill. 2004-kroner), jf. Innst. S. nr. 232 (2001-2002). Arbeidet med prosjektering er i gang i henhold til og innenfor rammene av Stortingets vedtak.

I St.prp. nr. 12 (2003-2004) og i St.prp. nr. 1 (2003-2004), informerte Regjeringen om at det kan være aktuelt å vurdere offentlig privat samarbeid (OPS) på en rekke områder for å realisere viktige kapasiteter i Forsvaret. Innenfor rammen av dette arbeidet, og som en del av den pågående prosjekteringen, vurderes det nå alternative muligheter for fregattdokken.

Fregattdokken skal tilfredsstille behovet for vedlikehold av skrog og installasjoner under vannlinjen for de nye fregattene som er under anskaffelse. Etter initiativ fra verftsindustrien i Bergen, er det foreslått mulige løsninger som både kan ivareta Forsvarets og industriens behov ved en felles utnyttelse av dokkkapasiteten. En vurdering er under utarbeidelse for å se om de foreslåtte løsninger er realiserbare. Vurderingen vil omfatte mulige samarbeidsløsninger både på Haakonsvern og utenfor. Dette betyr at det er tre mulige alternativer: to OPS-alternativer henholdsvis innenfor og utenfor Haakonsvern, i tillegg til det opprinnelige alternativet ved å bygge i Forsvarets regi på Haakonsvern.

Den vedtatte rammen på 235 mill. kroner gjør det kun mulig å realisere en minimumsløsning dersom en dokk skal bygges tradisjonelt med Forsvaret som eneste finansieringskilde. En rekke fartøyer fra NATO-allierte kan ikke dokkes ved en slik løsning. Dette begrenser kundemassen, og vil kunne øke kostnadene for kunden som følge av redusert utnyttelsesgrad, og dokken er ikke sikret oppdrag for Sjøforsvaret dersom andre verft kan tilby billigere løsninger enn FLO.

Sjøforsvaret er ikke forpliktet til å kjøpe vedlikeholdstjenester utelukkende fra FLO. Å bidra til en OPS-løsning som kan sikre et bredere kundegrunnlag, der kundemassen vil omfatte flere enn Sjøforsvarets kunder, vil kunne bidra til tryggere arbeidsplasser. I tillegg vil arbeidskraft og øvrige ressurser kunne utnyttes til felles verdiskapning i regionen.

Som en følge av den generelt pressede situasjon Forsvaret er i på investeringssiden, vil det i det pågående arbeidet bli søkt å redusere ressursbruken på fregattdokken fra ca. 250 til ca. 150 mill. kroner, hvilket antagelig bare vil være mulig gjennom en OPS-løsning. Utover de økonomiske gevinster man kan oppnå ved en OPS-løsning, vil det samtidig være mulig å beholde nødvendig systemkompetanse internt i Forsvaret. I tillegg vil kapasiteten ved fregattdokken utnyttes bedre enn ved en løsning for Forsvaret isolert sett, og det er også åpenbare gevinstmuligheter for industrien. Ulike OPS-løsninger kan være aktuelle, både vedrørende finansieringsordninger og driftsløsninger, og departementet vil arbeide videre med dette.

Ingen konklusjoner er trukket på det nåværende tidspunkt. Dersom konklusjonene for en alternativ løsning er av en slik art at de vil bidra til en mer lønnsom løsning med større oppdragsmuligheter, og dermed være til beste for både industrien og Forsvaret, vil disse bli fremlagt for Stortinget.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til vedtak i Innst. S. nr. 232 (2001-2002), jf. St.prp. nr. 55 (2001-2002), der det ble vedtatt at det skal legges en tørrdokk til Haakonsvern.. Flertallet mener at det må etableres dokk på Haakonsvern, primært i offentlig regi, subsidiært som OPS på Haakonsvern.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstrepartiviser til at det i proposisjonen redegjøres for at ressursbruken i det pågående arbeidet tilknyttet tørrdokken ved Haakonsvern vil bli søkt redusert fra 250 mill. til 150 mill., en reduksjon som ifølge proposisjonen trolig kun vil la seg realisere gjennom ulike former for OPS.

Dette medlem vil vise til at SV tidligere har gått inn for avvikling av fregattprosjektet, med henvisning til at dette vil være et svært kostbart prosjekt, som vil innebære store driftskostnader etter at det eventuelt er realisert. Dette medlem har tidligere gått imot utvidelsen av dokken ved Haakonsvern, og mener at selv om innkjøpet av fregattene gjennomføres som vedtatt, vil det være fullt mulig å sikre det nødvendige vedlikeholdet av de nye fartøyene gjennom eksisterende dokkfasiliteter langs norskekysten. Dette medlem mener Regjeringens forslag bryter med tidligere vedtak i saken, og er økonomisk motivert.

Dette medlemmener videre at dersom det skal åpnes for økt kjøp av private tjenester, må dette være grunngitt i en helhetlig vurdering av alle konsekvenser, grunngitt i reelle behov, og ikke at det opprinnelige vedtatte prosjektet blir for kostbart å realisere. Dette medlemvil fremme følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen terminere byggingen av fregattdokken ved Haakonsvern."

Det legges ikke opp til omfattende endringer i Luftforsvarets virksomhet i kommende planperiode. Imidlertid anbefales en videre tilpasning og effektivisering av kompetanse- og styrkeproduksjonsmiljøene.

Luftforsvaret er i dag lokalisert på følgende baser: Base Bardufoss, Base Andøya, Base Sørreisa, Base Bodø (hovedflystasjon) herunder Banak deployeringsbase, Base Ørland (hovedflystasjon), Trondheim (Luftkrigsskolen), Base Sola, Base Kjevik (Luftforsvarets skolesenter), Mågerø, Base Rygge og Base Gardermoen. Grunnet endringer i aktivitet, anbefales det nedenfor enkelte endringer i basestrukturen.

Forsvarsdepartementet har igangsatt et arbeid med å finne frem til en hensiktsmessig fordeling av Luftforsvarets virksomheter ved Base Gardermoen, Rygge og Kjeller. I den forbindelse vil en relokalisering av virksomhetene ved de tre stedene bli vurdert. Operative hensyn være styrende for eventuelle anbefalinger.

Det tas sikte på å flytte 335-skvadronen til Base Rygge. Det er sterke fagmilitære og operative argumenter for en slik flytting. Nærheten til Oslo lufthavn Gardermoen - og den økte sivile flytrafikken som kan forventes i fremtiden - tilsier at flystasjonen i stadig mindre grad er egnet for militære operasjoner. Øvelser, evalueringer og trening med militære flyskvadroner foregår derfor allerede i stor grad på Rygge. En flytting vil frigjøre EBA på Gardermoen som kan utnyttes av FLOs øvrige virksomhet på Base Gardermoen. Gardermoen militære flyplass vil beholdes, og forsterker sin betydning for Forsvaret. Videre utredes en flytting av flyverkstedene ved FLO/TV/LHK til Base Gardermoen. Dette vil kunne frigjøre EBA, særlig knyttet til flystripen på Kjeller, som kan avhendes og selges til markedspris.

Departementet vil komme tilbake med konkrete forslag i forbindelse med St.prp. nr. 1 (2004-2005).

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti ønsker å påpeke at virksomheten ved Rygge, Gardermoen og Kjeller over lang tid har vært vurdert omorganisert. Disse medlemmer anser at det nå er på tide at det fattes beslutninger i disse sakene, slik at organisasjonen kan gå videre og gode løsninger kan etableres.

På denne bakgrunn mener disse medlemmer at 335-skvadronen bør flyttes til Rygge, men at EBA-kostnadene knyttet til flyttingen må holdes på et lavest mulig nivå. Dersom det skal drives sivil luftfartsvirksomhet på Rygge, må dette ikke gå på bekostning av Forsvarets behov.

Samtidig er det disse medlemmers syn at FLO/TVs virksomhet, og eventuell annen virksomhet som er avhengig av flystripa ved Kjeller, bør flyttes til Gardermoen, og at overflødige områder på Kjeller - inkludert flystripa - avhendes. Disse medlemmer understreker imidlertid at Forsvaret må ta ut en størst mulig gevinst av avhendingen av områdene, og at tiltaket vil måtte revurderes dersom kommunens reguleringsplaner fører til at avhendingsgevinsten blir redusert i forhold til det optimale.

Disse medlemmer ber Forsvaret bidra til at flyklubben på Kjeller kan finne seg alternativ lokalisering.

Disse medlemmer vil vise til at flyttingen av ovennevnte aktivitet til Gardermoen innebærer, når den ses i sammenheng med all den aktivitet som vil ligge der knyttet til FLOs øvrige virksomhet, at aktiviteten på Gardermoen totalt sett vil økes i forhold til dagens nivå, til tross for flyttingen av 335-skvadronen.

Disse medlemmer vil også peke på at bl.a. transport av styrker og VIP-transport vil skje fra Gardermoen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til at forholdet Gardermoen - Kjeller - Rygge har vært utredet helt siden St.prp. nr. 45 (2000-2001) uten at det har blitt synliggjort noen økonomisk eller operativ gevinst ved å flytte transportflyene fra Gardermoen. Det har snarere blitt dokumentert at en flytting vil gi store merkostnader, i tillegg til at man vil få en dårligere logistisk løsning for Forsvaret.

Disse medlemmer vil peke på at Gardermoen flystasjon er Norges mest moderne flystasjon. Flystasjonen sto ferdig i 1996 etter en investering på om lag 1 mrd. En etablering av transportflyene på Base Rygge, vil medføre betydelige investeringer på infrastruktur og bygningsmasse. Det er skissert en kostnadsramme på en halv milliard kroner dersom Moelvenbrakker og Plasthaller benyttes. Dette vil gi et betydelig dårligere driftsgrunnlag. For å kunne videreføre det spesialtilpassede anlegget Gardermoen har etablert kreves ytterlige investeringene. Gardermoen flystasjon benytter i dag OSL (Oslo Lufthavn) sine fasiliteter med hensyn til tjenester som f.eks. brann, tårntjenester og snørydding. Dette har vært en svært kostnadseffektiv løsning for Forsvaret. Ved en eventuell flytting til Rygge forutsettes det at de samme tjenestene er tilgjengelige hele døgnet for å kunne betjene avganger og anløp utover normal arbeidstid. Disse medlemmer kan vanskelig se at det på noen måte vil være mulig for Forsvaret å selv kunne besørge disse tjenestene til en tilsvarende lav kostnad.

Disse medlemmer vil også peke på den økonomiske og miljømessige usikkerheten i forbindelse med grunnforholdene på Rygge når en skal utbedre rullebane og hangarer og drive avising.

Disse medlemmer har merket seg at flyttingen av 335-skvadronen også begrunnes med at man vil oppnå treningsmuligheter i forbindelse med spesial­operasjoner og elektronisk krigføring. Disse medlemmer vil stille spørsmål ved hvorvidt dette er riktig. 335-skvadronens øvingsaktivitet tilsier at øvingen må foregå der kunden er lokalisert. For eksempel vil øvingen med spesialstyrkene (SOF) i stor grad foregå på Rena, mens øving med jagerfly vil kunne foregå på Ørland eller Bodø som i dag. Etter disse medlemmers syn vil det fortsatt være hensiktsmessig for 335-skvadronen å være lokalisert sentralt i forhold til sine kunders kjerneområder. På denne bakgrunn er disse medlemmer av den oppfatning at bruk av ressurser på videre utredninger om flytting av 335-skvadronen burde være unødvendig og vil fremme følgende forslag:

"335-skvadronen videreføres på Gardermoen."

Programmeringssenteret og Luftforsvarets kontroll- og varslingsskole (LKVS) er underlagt Luftforsvarets utdannings- og kompetansesenter (LUKS), men er lokalisert til Mågerø. Disse, samt Kontroll- og varslingssenteret (CRC), foreslås flyttet til Base Rygge i 2007. Dette tiltaket innebærer en ytterligere samling av fagkompetanse, samtidig som det gir muligheter for bedre å utnytte synergier mellom skolemiljøene i Luftforsvaret, de luftoperative miljøene samt utviklings- og eksperimenteringsmiljøene.

Tiltaket innebærer redusert behov for ansatte og mannskaper tilknyttet støttevirksomheten. Investeringsbehovet i EBA på Rygge er beregnet til om lag 70 mill. kroner i perioden 2005-2007. Flyttekostnadene er beregnet til ca. 20 mill. kroner. Samtidig bortfaller et betydelig oppgraderings- og investeringsbehov på Mågerø i samme tidsperiode. Når flyttingen er gjennomført, påregnes en årlig driftbesparelse på ca. 15 mill. kroner tilknyttet personell og redusert infrastruktur.

Komiteen kan ikke se at den foreslåtte flyttingen av Luftforsvarets stasjon på Mågerø kan forsvares ut fra de anslåtte begrensede innsparinger. Komiteen går derfor inn for at Luftforsvarets stasjon forblir lokalisert på Mågerø, og at driften baseres på eksisterende EBA.

Forsvarets ammunisjonsskole (FASK) foreslås flyttet fra Luftforsvarets skolesenter Kjevik (LSK) til Base Sessvollmoen i forbindelse med etableringen av Forsvarets ammunisjons- og EOD-skole (FAES). Denne flyttingen er en del av prosessen med å konsentrere en rekke grenvise kompetansemiljø sammen i fellesmiljøer som kan produsere tjenester til hele Forsvaret.

Tiltaket innebærer at syv årsverk overføres til Base Sessvollmoen.

Evenes, Torp, Langnes, Flesland og Værnes foreslås nedlagt som mobiliseringsflyplasser. Overgangen fra et mobiliseringsforsvar til et innsatsforsvar tilsier at det ikke lenger er behov for mobiliseringsflyplasser.

Det vil imidlertid fortsatt være allierte forpliktelser knyttet til Værnes, både knyttet til de fremskutte lagre og som tilleggskapasitet for aktiviteten på Ørland. Derfor beholdes og vedlikeholdes noe bygningsmasse på denne flyplassen. Det vil ikke være behov for personell fra Luftforsvaret i denne forbindelse.

Tiltaket gir en årlig innsparing på ca. 25 mill. kroner i driftsutgifter tilknyttet EBA.

I forslaget til styrkestruktur er det lagt opp til en volumreduksjon på luftvernsiden. En konsentrasjon av luftvern styrkeproduksjon til Ørland vil innebære en nødvendig samling av all NASAMS-aktivitet til én kampflybase. Dette er en operativt og økonomisk gunstig løsning, som gir gode og realistiske treningsforhold for luftvernutdanningen. Tilsvarende virksomhet i Bodø legges ned.

Tiltaket innebærer reduksjon av ca. 20 årsverk i ledelsesapparatet og FLO, men krever noe investeringer til bygningsmessige tilpasninger på Ørland. Salg av Bodin Leir i Bodø vil gi inntekter. Forventede driftsbesparelser i forhold til dagens løsning i Bodin Leir utgjør om lag 20 mill. kroner pr. år, hovedsakelig gjennom redusert personellbehov og reduserte EBA-kostnader.

Tiltaket er også en del av den oppfølging departementet ble bedt om å foreta i forbindelse med Stortingets behandling av Innst. S. nr. 93 (2003-2004), jf. St.prp. nr. 12 (2003-2004), der det ble bedt om at den totale arbeidsfordelingen mellom Ørland og Bodø, herunder spørsmålet om teknisk vedlikehold, plassering av luftvern, arbeidsplasser, kompetanse og lærlinger blir nærmere utredet, jf. også nedenstående punkt.

Komiteen har merket seg proposisjonens forslag om å flytte styrkeproduksjon av luftvern fra Bodø til Ørland. Komiteen ønsker imidlertid at det opprettholdes en delt løsning, der styrkeproduksjon for luftvern gjennomføres både ved Ørland og ved Bodø hovedflystasjon. Komiteen mener at dette bør gjennomføres innenfor rammen av den strukturelle endringen i luftvernet som proposisjonen foreskriver, der også omfanget av EBA-investeringer søkes begrenset til et minimum og personellmessige nedtrekk gjennomføres, og videre at Bodin leir avhendes til markedspris med sikte på å generere inntekter. Midlertidige bygnings­løsninger bør benyttes ved Bodø Hovedflystasjon

Det anbefales at mellomnivå ettersyn av F-16 sentraliseres til Base Bodø i tråd med tidligere vedtak.

Ved behandling av Innst. S. nr. 244 (1997-1998), jf. St.prp. nr. 45 (1997-1998), besluttet Stortinget at mellomnivå ettersyn av F-16 sentraliseres ved Bodø hovedflystasjon innen utløpet av 2000. I påvente av innfasing av nye kampfly, ble det lagt opp til en mellomløsning ved at både Bodø og Ørland i en periode skulle utføre dette vedlikeholdet, jf. også St.prp. nr. 1 (2001-2002).

Det er en målsetting å øke den operative flytimeproduksjonen ved Base Ørland gjennom en bedre utnyttelse av FLOs personell der. Sentralisering av mellomnivå ettersyn til Bodø fører til at Ørland kan øke sin flytimeproduksjon med ca. 15 pst. uten økning i bemanningen, mens dagens reservekapasitet for mellomnivå ettersyn ved Bodø kan utnyttes fullt ut.

Tiltaket vil gi økt effektivitet og styrket kompetanse i Bodø og på Ørland og vil ikke kreve investeringer eller medføre endringer i personellstrukturen.

Sentraliseringen av vedlikeholdsressursene til Base Bodø vil ikke ha store konsekvenser for lærlingordningen. Det vil bli etablert flere opplæringsmoduler for lærlinger i Bodø.

Det etableres en integrert luftving med øremerkede helikoptre (seks Bell) og et ledelseselement med kapasitet til å lede annen luftstøtte, innledningsvis basert på 720-skvadronen. Avdelingen opprettes innen utgangen av 2005. Dette vil innebære at en luftving vil bli en integrert del av spesialstyrkene, med utgangspunkt i ressurser fra dagens struktur.

Komiteen viser til behandling av Innst. S. nr. 244 (1997-1998), jf. St.prp. nr. 45 (1997-1998), der det ble besluttet at mellomnivå ettersyn av F-16 skulle sentraliseres ved Bodø hovedflystasjon, og til at det i påvente av innfasningen av nye kampfly, har vært lagt opp til en mellomløsning med delt vedlikehold mellom Ørland og Bodø. Komiteen viser til betydningen av å videreføre kompetanse og kapasitet til å gjennomføre mellomnivå ettersyn av F-16-flyene både ved Bodø og Ørland også i fremtiden. Komiteen legger derfor til grunn at dagens fordeling av vedlikehold bør videreføres, slik at mellomnivå vedlikehold også opprettholdes på Ørlandet. Komiteen forutsetter imidlertid at dette skal gjennomføres uten bemannings- eller kostnadsøkninger.

Som en følge av innføringen av ny grunnleggende befalsutdanning, jf. kapittel 6.5.2, vil Luftforsvarets befalsskole bli omorganisert for å gjennomføre nytt grunnleggende befalskurs på Kjevik og ved Luftforsvarets avdelinger. Tiltaket reduserer personellbehovet innen instruktører og støtteapparat med ca. 25 årsverk. Årlige driftskostnader reduseres med ca. 15 mill. kroner.

Ved behandling av Innst. S. nr. 342 (2000-2001), jf. St.prp. nr. 45 (2000-2001), besluttet Stortinget bl.a. å benytte Sola som base for maritime helikoptre i 330-skvadron (redningstjenesten), 334-skvadron (fregatt) og 337-skvadron (kystvakt) i forbindelse med innføring av NH-90 for fregatter og kystvakt. Disse helikoptrene vil bli innfaset fra 2005. Etableringen på Sola medfører et investeringsbehov i hangarplass, verksteder, lager og kontorer.

På Sola eksisterer det et sivilt helikoptermiljø som Forsvaret vil søke å oppnå synergieffekter med gjennom ulike former for offentlig privat partnerskap (OPP). Gjennom ulike alternativer som leie, bortsetting, partnering eller offentlig privat samarbeid, kan man oppnå effektiviseringsgevinster og samtidig redusere behovet for egne investeringer. Rammen for kostnader ved en konsentrasjon av virksomheten på Sola er satt til totalt 165 mill. kroner.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, erkjenner at en viktig motivasjon bak innføring av enhetshelikopter NH90 til Forsvaret, var kostnadsbesparelser ved felles vedlikehold, opplæring og trening for hele Forsvarets helikoptertjeneste, herunder 334-skvadronen (Fregatt), 337-skvadronen (Kystvakt) og 330-skvadronen (Redningstjenesten)

Flertallet understreker også behovet for kostnadsbesparelser ved felles vedlikehold/trening/opplæring med andre stater som også har NH90, herunder Tyskland, Nederland, Sverige og Finland (Nordsjøstrategien).

Flertallet er kjent med at de nye enhetshelikoptrene NH90 skal vedlikeholdes av leverandøren de fem første årene. Leverandøren avgjør hvem som får vedlikeholdskontrakt og hvor dette skjer. Komiteen er også kjent med at Forsvaret selv vil forestå daglig vedlikehold av NH90 om bord på Kystvaktens fartøy.

Flertallet påpeker at dagens helikopter til Kystvakten (Lynx) er stasjonert på Bardufoss. Bardufoss er en sentral plassering i forhold til Kystvaktens oppgaver i nord. Det er derfor viktig at helikoptre tilknyttet Kystvaktens tjeneste i nord kan bruke Bardufoss når de ikke er på fartøy eller er til vedlikehold/opplæring.

Flertallet mener det er viktig å ta ut synergieffekter for ledelsen av henholdsvis 330, 334 og 337-skvadronene. Dette er vedtatt lagt til Sola. Samtidig er det viktig med kort avstand fra patruljeområde til base.

Flertallet ønsker derfor at de nye enhetshelikoptrene som skal operere på Kystvakten i nord stasjoneres på Bardufoss, når disse ikke er under opptrening, eller vedlikehold i regi av leverandør. Forsvardepartementet bes derfor påse at slik stasjonering kan skje på Bardufoss, og at et nødvendig ledelseselement legges til Bardufoss for å sikre dette.

Flertallet forutsetter at dette kan skje innenfor gjeldende hangarkapasitet/ bygningsfasiliteter på Bardufoss. Følgende forslag fremmes:

"Stortinget ber Regjeringen lokalisere de nye enhetshelikoptrene for Kystvakten i nord, når disse ikke er på fartøy eller under vedlikehold av leverandør, til Bardufoss. Regjeringen bes fremme konkrete forslag innen innfasing av de nye enhetshelikoptrene skjer."

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til at 337-skvadronen ble vedtatt flyttet fra Bardufoss til Sola fore fire år siden, jf. Innst.S. nr. 342 (2000-2001), jf. St.prp. nr. 45 (2000-2001). Disse medlemmer har merket seg at vedtaket så langt ikke er gjennomført og det ikke skal ha vært gjennomført forberedelser av betydning på Sola i forbindelse med eventuell flytting. Så godt som alle oppdrag 337-skvadronen utfører er i den nordlige landsdelen. Bardufoss har et stort både sivilt og militært flymiljø som er viktig. Dette tilsier at 337-skvadronen fortsatt bør være i Bardufoss, og disse medlemmer vil fremme forslag om dette:

"337-skvadronen lokaliseres til Bardufoss."

Luftforsvarets utdannings- og kompetansesenter (LUKS) er en samlebetegnelse for Luftforsvarets utdannings- og kompetansevirksomhet på Base Rygge, som består av Luftoperativt inspektorat (LOI), Luftkommando- og kontrollinspektorat (LKKI), Bakkebasert støtteinspektorat (BBSI) og Luftvernets utdannings- og kompetansesenter (FLVUKS), jf. Innst. S. nr. 342 (2000-2001). For å skape større likhet mellom utdannings- og kompetansemiljøene i forsvarsgrenene, foreslås inspektoratene nedlagt som selvstendige enheter, og virksomheten videreføres under LUKS på Base Rygge.

Den endelige organiseringen av LUKS på Rygge vil bli sett i sammenheng med den pågående effektivisering og videre tilpasning av kompetanse- og styrkeproduksjonsmiljøene.

Kvalitetsreformen i Heimevernet muliggjøres i stor grad gjennom endringer i HVs ledelse og styrkeproduksjon, samt støtte og basestruktur. Sistnevnte skal hovedsakelig fylle to funksjoner: Territoriell kommando og styrkeproduksjon. Den overordnede endring i HVs struktur er at 18 distrikter foreslås redusert til 12. De anbefalte tiltakene innebærer en endring av basestrukturen i HV, noe som vil muliggjøre en løsning av oppgavene med en begrenset vekst i budsjettene. Det tas sikte på at HV, gitt at denne proposisjonens forutsetninger for øvrig realiseres, innen 2008 skal tilføres betydelig mer ressurser enn i 2004. Økningen er hovedsakelig tenkt fordelt til materiellinvesteringer, men også noe til drift. Når det gjelder distriktenes navn, vil departementet gi oppdrag til forsvarssjefen om å utrede dette nærmere.

Den anbefalte omleggingen av basestrukturen er nødvendig for å finansiere kvalitetsreformen i HV. For å synliggjøre det forventede økonomiske bidraget fra baseendringene, er det foretatt en sammenligning med et alternativ der kvalitetsreformen gjennomføres, mao. at alle HV-distrikter styrkes sammenlignet med dagens situasjon, men uten å gjøre endringer i dagens distriksstruktur i HV. I anbefalingene nedenfor anbefales det tilsvarende at antall årsverk på de 12 gjenværende HV-distriktsbaser øker noe sammenlignet med dagens struktur, for bedre å kunne løse økte territorielle oppgaver og styrkeproduksjonsoppgaver.

HV viderefører dagens grunnleggende befalsutdanning ved Porsangmoen og på Værnes, og tilpasser gjennomføringen til de endringer som foretas i forbindelse med grunnleggende befalsutdanning. HVs egen befalsutdanning vil fortsette som før, og vil komplettere ordningen med overføring av vernepliktig befal fra forsvarsgrenene. Heimevernsmannskapenes sivile kompetanse legges til grunn ved utvelgelse av ledere og utdanning av disse til befal i HVs operative struktur. Denne utdanningen gjennomføres ved en rekke korte, målrettede kurs. Volumet på utdanningen må ses i sammenheng med tilførselen på vernepliktige befal, slik at HVs behov blir dekket.

Det er først og fremst demografiske forhold, geografisk plassering i distriktet og i forhold til spesielt viktige områder, nærhet til skyte- og øvingsfelt samt økonomi som er tillagt vekt ved lokalisering av baser. Der det oppnås økonomiske gevinster og faglige synergieffekter, er basene lokalisert i tilknytning til øvrige baser i Forsvaret. Det har også vært en intensjon å samlokalisere distriktsstabene og distriktenes treningssentra i den grad dette er hensiktsmessig og økonomisk lønnsomt. Videre er det lagt vekt på at basen skal være "kompakt" og tilfredsstille fremtidige EBA-behov, først og fremst ved å utnytte allerede eksisterende bygningsmasse. Ved etablering av nye distrikter har spesielt hensynet til sammenfall med sivile administrative grenser (fylker og politidistrikt) vært lagt til grunn.

Basene skal også dekke behov for å kunne ivareta den nødvendige styrkeproduksjon til Luftheimevernet (LUHV) og Sjøheimevernet (SHV). Dette innebærer et samarbeid med forsvarsgrenenes utdannings- og kompetansesentra.

Følgende baser vil inngå i ny heimevernstruktur: Lutvann (Oslo), Rygge (Moss, distriktsstab samt Luftheimevernets treningsaktivitet underlagt Heimevernets kompetansesenter), Kongsberg, Terningmoen (med underlagt kommandantskap på Kongsvinger festning), Kjevik (Kristiansand), Vatneleiren (Sandnes), Bergenhus med treningssenter Ulven (Bergen), Setnesmoen (Åndalsnes), Værnes (Stjørdal), Drevjamoen (i Vefsn kommune, flyttes fra Mosjøen sentrum), Setermoen (Indre Troms), Høybuktmoen (Kirkenes) og Dombås (Heimevernets kompetansesenter). Det vil være heimevernsaktivitet ved Porsangmoen (Lakselv, utdanningsvirksomhet), Haakonsvern (Bergen, Sjøheimevernets treningsaktivitet underlagt Heimevernets kompetansesenter) og Olavsvern (Tromsø, Sjøheimevernets treningsaktivitet underlagt Heimevernets kompetansesenter).

Følgende baser foreslås avviklet i løpet av perioden: HVs distriktsstaber ved Eggemoen (Hønefoss), Ravneberget (Sarpsborg), Skei (Jølster), Persaunet (Trondheim), Steinkjer, Elvegårdsmoen/Bjerkvik (Narvik kommune) og Altagård (Alta).

HV-distriktene 01, 02, 03, 04, 05 og 06 foreslås nedlagt. Fire nye HV-distrikt med distriktsstaber på Lutvann, Rygge, Kongsberg og Terningmoen foreslås opprettet innen 1. januar 2006.

Et nytt HV-distrikt som omfatter Oslo og hele Akershus fylke foreslås opprettet med distriktsstab på Lutvann i Oslo. Distriktets geografiske og befolkningsmessige tyngdepunkt, i tillegg til økonomiske vurderinger, tilsier at distriktsstaben bør være lokalisert til Lutvann. Tiltaket medfører en vesentlig forenkling og avstemming mellom distriktsgrenser og sivile administrasjonsgrenser. Tiltaket har begrensede økonomiske konsekvenser.

Et nytt HV-distrikt med distriktsstab på Rygge ved Moss foreslås opprettet. Distriktet vil omfatte Østfold og Vestfold fylker. Dette forslaget medfører at Oslofjordområdet omfattes av ett HV-distrikt som sammenfaller med fylkesgrenser, noe som er operativt gunstig. I tillegg vil dette forenkle samarbeidet i forhold til sivile myndigheter. Dette vil være spesielt viktig relatert til de operative utfordringene som finnes i området. Distriktsstaben lokaliseres på Rygge, samlokalisert med Luftforsvarets virksomhet. En slik lokalisering vil sikre distriktet gode skyte- og øvingsfasiliteter, i tillegg til gode muligheter for samhandling med Forsvarets øvrige virksomheter i området. Rygge har tilfredstillende EBA. Tiltaket krever marginale investeringer.

Et nytt distrikt med ny distriktsstab opprettes i Kongsberg innen 2006. Distriktet tilpasses sivile administrasjonsgrenser og vil omfatte Telemark og Buskerud fylker. Kongsberg er geografisk sentralt plassert i distriktet. Distriktsstaben med tilhørende øvingssenter søkes inntil videre lokalisert i en avgrenset del av Heistadmoen leir i Kongsberg. Tiltaket krever kun marginale tilpasningskostnader. Heistadmoen leir foreslås lagt ned og eventuelt avhendet når endelig lokalisering er besluttet. Skyte- og øvingsfeltene i tilknytning til Heistadmoen og på Hengsvann vil dekke HVs fremtidige behov.

Et nytt distrikt med ny distriktsstab foreslås opprettet på Terningmoen i Elverum, med et underlagt kommandantskap på Kongsvinger festning. Distriktet vil omfatte Hedmark og Oppland fylker. En slik lokalisering vil sikre distriktet gode skyte- og øvingsfelter. Terningmoen ligger gunstig til i distriktet. Samarbeidspartnerne på sivil side er i hovedsak lokalisert i Mjøs-regionen. På Terningmoen oppnås betydelige synergier gjennom bl.a. felles forvaltning, personelldisponering og faglig samarbeid innenfor Base Østerdalen.

På Kongsvinger festning opprettes det et kommandantskap underlagt den nye distriktsstaben på Terningmoen, for å ivareta Forsvarets forpliktelser ovenfor festningsanlegget. Bruk og forvaltning av Kongsvinger festning i fremtiden vil bli vurdert innenfor rammen av en arbeidsgruppe ledet av Arbeids- og administrasjonsdepartementet (AAD), jf. kapittel 7.5.18.

Tiltakene medfører samlet sett en vesentlig forenkling av grenser og ansvarsforhold mellom sivile og militære myndigheter. Ravneberget leir og eventuelt Grønvad avhendes, noe som gir vesentlige økonomiske innsparinger. HVs virksomhet ved Eggemoen leir opphører. Tiltaket krever kun marginale investeringer. Når tiltaket er implementert i 2005, forventes årlig reduserte driftskostnader på ca. 70 mill. kroner relativt til en situasjon der kvalitetsreformen gjennomføres uten at det gjøres endringer i distriktsstrukturen.

Distriktet vil som tidligere omfatte Aust-Agder og Vest-Agder fylker. Distriktsstaben videreføres på Kjevik i Kristiansand. Dette er fortsatt den mest hensiktsmessige lokalisering sett i forhold til øvrig forsvarsaktivitet i regionen.

Distriktet vil som tidligere omfatte Rogaland fylke. Distriktsstaben videreføres i Vatneleiren i Sandnes. Dette er den mest hensiktsmessige lokalisering sett i forhold til øvrig forsvarsaktivitet i regionen, bl.a. skyte- og øvingsfelt. Videre er nærheten til Stavanger, med utstrakt olje- og gassvirksomhet, av stor betydning. Distriktsstaben er i dag lokalisert i nye og hensiktsmessige lokaler.

HV-09, med distriktsstab i Åsane i Bergen, HV-10, med distriktsstab på Skei i Jølster, og HV-11, med distriktsstab på Setnesmoen, foreslås lagt ned. To nye distrikter med distriktsstaber på Setnesmoen og Bergenhus foreslås opprettet innen 1. januar 2006.

Et nytt distrikt med ny distriktsstab opprettes på Bergenhus i Bergen. Distriktet omfatter hele Hordaland fylke og søndre del av Sogn og Fjordane. Basen er lokalisert til Bergenhus Festning med treningssenter Ulven, hovedsakelig ut i fra geografiske og demografiske forhold.

Et nytt distrikt med ny distriktsstab opprettes på Setnesmoen, Åndalsnes. Distriktet har ansvar for hele Møre og Romsdal fylke og nordre del av Sogn og Fjordane. Basen legges til Setnesmoen. Dette er begrunnet ut fra en vurdering av tilgjengelige EBA og treningsfasiliteter, samt geografisk plassering i distriktet. De økonomiske beregningene som er foretatt, viser at en slik organisering også er økonomisk fordelaktig.

Tiltakene krever ingen investeringer. Når tiltaket er implementert, forventes årlige reduserte driftskostnader på ca. 15 mill. kroner, relativt til en situasjon der kvalitetsreformen gjennomføres uten at det gjøres endringer i distriktsstrukturen.

HV-12 med distriktsstab på Persaunet og HV-13 i Steinkjer foreslås lagt ned. Nytt distrikt med distriktsstab foreslås opprettet på Værnes i Stjørdal innen 1. januar 2006.

Distriktet omfatter Sør- og Nord-Trøndelag fylker. Ansvarsområdet for ett HV-distrikt i Trøndelag vil ikke bli større i utstrekning enn andre tilsvarende distrikt. De viktigste oppdragene til distriktet vil i stor grad være konsentrert rundt Trondheimsfjorden. EBA vil bli frigjort og avhendet.

Hensyn til militær tilstedeværelse av et visst omfang på Værnes grunnet allierte forpliktelser, har vært avgjørende for valg av Værnes. Det vil være hensiktsmessig å plassere distriktsstaben på Værnes snarest. Værnes ligger gunstig til i forhold til distriktets utstrekning. Leksdal og Frigård skytefelter har kapasitet til å dekke det totale behov for førstegangstjeneste og skyte- og treningsfelt for distriktet. Tiltaket krever kun marginale investeringer. Når tiltaket er implementert, forventes årlige reduserte driftskostnader på ca. 35 mill. kroner, relativt til en situasjon der kvalitetsreformen gjennomføres uten at det gjøres endringer i distriktsstrukturen.

HV-14 ble i forbindelse med behandlingen av Innst. S. nr. 342 (2000-2001), jf. St.prp. nr. 45 (2000-2001), vedtatt lokalisert til Mosjøen i Vefsn kommune. Departementet orienterte i St.prp. nr. 1 (2003-2004) om at man søkte en løsning med samling av all virksomhet på ett sted i kommunen. Virksomheten er i dag spredt på fire steder, både i leide og eide bygningsarealer, noe som gir uforholdsmessig store driftsutgifter. Drevjamoen ble vurdert som den mest økonomisk fordelaktige løsning for lokalisering og samling av HV-14s aktiviteter.

Distriktet vil i ny organisasjon som tidligere omfatte Nordland fylke, unntatt den nordlige delen.

HV-15, med distriktsstab på Elvegårdsmoen/Bjerkvik i Narvik kommune, og HV-16, med distriktsstab på Setermoen, foreslås lagt ned. Nytt distrikt med distriktsstab foreslås opprettet på Setermoen, Indre Troms innen 1. januar 2006.

Distriktet vil få sammenfallende grenser med Troms og Midtre Hålogaland politidistrikter. Distriktsstaben legges til Setermoen. Dette er den mest hensiktsmessige lokalisering sett i forhold til forsvarsgrenenes lokalisering, samt at det ligger innenfor et av de definerte kjerneområder. Her oppnås betydelige synergieffekter gjennom bl.a. å kunne benytte eksisterende skyte- og øvingsfelt og felles forvaltning.

Tiltaket krever investeringer på ca. 10 mill. kroner i EBA. Når tiltaket er implementert i 2005, forventes årlige reduserte driftskostnader på ca. 30 mill. kroner, relativt til en situasjon der kvalitetsreformen gjennomføres uten at det gjøres endringer i distriktsstrukturen.

HV-17 med distriktsstab i Alta og HV-18 med distriktsstab på Høybuktmoen foreslås lagt ned. Nytt distrikt med distriktsstab foreslås opprettet på Høybuktmoen, Kirkenes innen 1. januar 2006.

Ett sammenslått distrikt vil få samsvarende grenser med Vest- og Øst-Finnmark politidistrikter og Finnmark fylke. Ved en lokalisering til Høybuktmoen oppnås vesentlige synergieffekter ved å være samlokalisert med annen militær virksomhet i distriktet. Nærheten til riksgrensen er også tillagt vekt. Tiltaket krever kun marginale investeringer. Når tiltaket er implementert, forventes årlige reduserte driftskostnader på ca. 25 mill. kroner, relativt til en situasjon der kvalitetsreformen gjennomføres uten at det gjøres endringer i distriktsstrukturen.

Heimevernets skole på Dombås videreføres.

Komiteen viser til de føringer som ligger i Innst. S. nr. 232 (2001-2002), jf. St.prp. nr. 55 (2001-2002) og til Innst. S. nr. 9 (2002-2003), jf. St.meld. nr. 17 (2001-2002) når det gjelder Heimevernets (HV) virksomhet og framtidige organisering.

I Innst. S. nr. 232 (2001-2002) sier en enstemmig komité bl.a. om Heimevernets struktur og organisering:

"I forbindelse med tiltak mot terror viser komiteen til at Heimevernet har spesielle kvaliteter, ikke minst lokalkunnskap og tilstedeværelse over hele landet, som gjør at heimevernsavdelinger har potensial i seg til å være en viktig ressurs innenfor Norges sikkerhets- og beredskapsarbeid. Komiteen mener imidlertid at dersom potensialet som ligger i Heimevernet skal bli realisert, krever dette at heimevernsavdelinger og mannskaper gis en trening og et utstyr som gjør dem i stand til å håndtere forskjellige typer oppgaver. Dersom Heimevernet skal ha evne til mer fleksibelt å samarbeide med andre militære og sivile aktører i en antiterrorberedskap, må det innebære en kvalitetsheving med enda større vekt enn i dag på spesialstyrker innenfor det totale Heimevernet.".

Om distriktsstrukturen heter det i Innst. S. nr. 232 (2001-2002):

"Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, mener det bør vurderes en omstrukturering som bl.a. innebærer at distrikter deler funksjoner eller slås helt sammen. Dette under forutsetning av at de økonomiske gevinstene som oppnås går uavkortet til å styrke heimevernsområdene og avsnittene i de aktuelle distriktene."

Videre heter det:

"På bakgrunn av at Heimevernet utgjør det territorielle landforsvar, ber komiteen om at Heimevernets oppgaver, organisering og struktur gjennomgås. Resultatet av dette arbeidet legges frem for Stortinget på egnet måte i løpet av planperioden."

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti slutter seg i hovedsak til den anbefalte distriktsstabsstruktur for Heimevernet.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Senterpartiet, er også enige i at HV-distriktene 15 og 16 slås sammen. Flertallet er imidlertid uenige i hensiktsmessigheten av å etablere den nye distriktsstaben på Setermoen, da det allerede finnes fullt ut tilfredsstillende bygg på Elvegårdsmoen i Bjerkvik. I denne situasjonen kan det ikke forsvares å bruke ressurser på EBA-investeringer på Setermoen. Flertallet mener derfor at det nye HV-distriktet etableres på Elvegårdsmoen i Bjerkvik.

Imidlertid anser flertallet at det anbefalte distriktet i Finnmark vil bli av en slik utstrekning at det operativt sett vil bli svært vanskelig å håndtere. Flertallet mener derfor at det bør opprettes 2 HV-distrikt i Finnmark.

Flertallet ber Regjeringen om å komme tilbake til Stortinget i St.prp. nr. 1 (2003-2004) med forslag om hvorvidt det ekstra distriktet i Vest-Finnmark lokaliseres til Alta eller Garnisonen i Porsanger.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti viser også til proposisjonens tekst knyttet til en modernisering av HV for å gjøre det til et modernisert verktøy mot de trusler som dagens sikkerhetspolitiske situasjon medfører. Disse medlemmer anser at det framlagte forslaget langt på vei imøtekommer Stortingets anmodninger.

Disse medlemmer understreker at HV må være i stand til å konsentrere styrker der behovet måtte oppstå, og at en differensiering av HVs styrker anses for å være hensiktsmessig i denne sammenheng, ettersom det vil gjøre HV mer relevant.

Disse medlemmer noterer også at Forsvarsdepartementet skal foreta en gjennomgang av oppbevaring av våpen og eventuell framtidig differensiering av våpentyper i den nye HV-strukturen. Disse medlemmer vil vise til at dette ble tatt opp i Innst. S. nr. 9 (2002-2003), jf. St.meld. nr. 17 (2001-2002) og finner det riktig at departementet foretar en slik gjennomgang, og ber om at resultatene av vurderingene fremmes for Stortinget.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, mener at Heimevernet skal ha en reserve på 33 000 mann. Flertallet vil understreke at Vernepliktsverket får en nøkkelrolle i å etablere en kompetansedatabase og forestå kontakt med personellet samt utvikle et samarbeid mellom Heimevernet, Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) og Politidirektoratet. I utviklingen av et nytt totalforsvarskonsept bør alle reserveordninger sees i sammenheng.

Flertallet vil videre vise til St.meld. nr. 39 (2003-2004) som ligger til behandling i Stortinget nå. I den sammenheng vil bl.a. samarbeid mellom politi og Heimevernet bli drøftet. HV er et viktig bindeledd mellom Forsvaret og det sivile samfunn

Flertallet vil videre vise til at Fylkesmannen skal arbeide for sivilt-militært samarbeid lokalt og regionalt, ivareta god kontakt med HV og ta initiativ til arbeid for å samordne planer og øvelser innenfor totalforsvaret. Etter den nye distriktsinndelingen er det viktig å se på de områder der sårbarhet/samfunnssikkerhet går på tvers av fylkesgrenser, f.eks. Kongsvinger-regionen. Det er mange grenseoverganger samt vei og jernbane som går gjennom distriktet og mot Oslo og Gardermoen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener en nedbygging av Heimevernet fra 83 000 til 50 000 soldater vil svekke Heimevernets evne og muligheter til å løse sine oppgaver i krigs- og terrorberedskap, samt i bistand til det sivile samfunn i krisesituasjoner. Disse medlemmer er heller ikke enig i en 3-deling av HV-styrkene samt en reserve på 33 000 mann. Denne inndelingen vil føre til en ujevn fordeling av verneplikten avhengig av hvilken del soldaten blir plassert i. Disse medlemmer ser også vanskeligheten med å kunne frigjøre inntil 5000 mann fra det sivile liv som skal kunne øve så mange dager hvert år for de som blir plassert i den såkalte innsatsstyrken. Dette vil også bidra til at de øvrige styrkene får forholdsvis lite å øve for da innsatsstyrken vil måtte få mye av HVs budsjett. Disse medlemmer ser heller ingen stor gevinst i å ha en såkalt reservestyrke (33 000 mann) som skal ha en del utstyr og være registrert, men ikke øves. Disse vil derfor ha ingen eller svært lite relevans for Heimevernets oppdrag og at denne disponeringen er uten betydning for så vel forsvarsevnen som forsvarsviljen.

Disse medlemmer mener at 70 000 godt utrustede og trente soldater er hva HV trenger og foreslår dette.

Disse medlemmer er svært skeptiske til å redusere dagens 18 HV distrikter ned til 12. Det vil etter disse medlemmers oppfatning bli alt for store distrikter, lokalkunnskap og tilhørighet vil kunne gå tapt. Områdene vil bli så store at samarbeidet med lokale krefter enten med privat eller offentlige vil kunne gå tapt. Disse medlemmer vil derfor foreslå å opprettholde dagens 18 distrikter.

Disse medlemmer er opptatt av å gi HV en kvalitetsheving. Derfor må utstyr, trening og motivasjon økes slik at HV ikke bare blir noe man har, men skal være i stand til å løse sine oppdrag overalt alltid.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstrepartiviser til at Regjeringen foreslår en kraftig redusert heimevernsstruktur, med kun 12 distriktsstaber mot dagens 18, samt en dimensjonering på 50 000 mann med en reserve på 33 000 soldater som ikke skal trenes. Det foreslås i tillegg opprettet en egen innsatsstyrke, på 5 000 soldater Dette medlemmener at en så kraftig nedbygging av Heimevernet som foreslått, vil svekke Heimevernets evne og muligheter til å løse sine militære oppgaver, samt svekke bistanden til det sivile samfunn i krisesituasjoner.

Dette medlem er imot forslaget om en egen reserve på 33 000 soldater i Heimevernet, som ikke skal trenes. En god begrunnelse for å opprette en slik reserve i Heimevernet er det vanskelig å få tak i. Dette medlem mener i tillegg at forslaget om 5 000 soldater i en egen innsatsstyrke innenfor Heimevernet er for dårlig begrunnet, og bør reduseres til 2000, og at det samlede antall soldater i Heimevernet bør være 65 000.

Dette medlem mener i tillegg at den foreslåtte heimevernsstrukturen vil gi manglende militær tilstedeværelse i viktige geografiske områder, og vil på denne bakgrunn fremme følgende forslag:

"Heimevernet dimensjoneres til 65 000 mann, samt 2 000 innsatssoldater.

Det gjøres følgende endringer i den geografiske Heimevernsstrukturen som er foreslått fra Regjeringens side:

  • – HV 17, med distriktsstab i Alta opprettholdes.

  • – HV 10, med distriktsstab i Jølster opprettholdes.

  • – HV 06 med distriktsstab på Eggemoen opprettholdes.

  • – HV 04 med distriktsstab på Kongsvinger Festning opprettholdes. Distriktsstab på Terningmoen etableres."

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til at proposisjonens forslag går for langt i forhold til de intensjoner som ble nedfelt fra Stortingets side særlig når det gjelder det faktum at Heimevernet i dag utgjør det territorielle landforsvar. Dette medlem vil peke på at de rene økonomiske innsparingene gjennom de foreslåtte endringene i Heimevernet er ubetydelige i forhold til andre kostnader knyttet til Forsvaret. Dette medlem ser det som fullt mulig å gjennomføre en kvalitetsreform i Heimevernet slik Stortinget ba om, uten å gjennomføre den sentralisering og reduksjon i Heimevernet som Regjeringen nå legger opp til. Dette medlem er av den oppfatning at en innsatsstyrke på 2000 mann er tilstrekkelig i forhold til de mer spisse oppgavene i Heimevernet. Dette vil igjen gi rom for å beholde en styrke på 70 000 mann og opprettholde 18 distrikter.

Dette medlem kan ikke se annet enn at et forslag om en innsatsstyrke på 5 000 mann er et antall tatt ut av løse luften og at oppsettet av en slik styrke ikke synes godtgjort i forhold til konkrete oppgaver og i forhold til samarbeidet med sivile myndigheter. Tvert imot er dette medlem redd for at man her bygger opp kapasiteter som Politidirektoratet ikke nødvendigvis etterspør. Dette medlem er av den oppfatning at det også ut fra en forventet kapasitet av personer som kan forplikte seg på den måten det her legges opp til, bør være tilstrekkelig å sette opp en spesialstyrke på 2000 mann.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Senterpartiet viser til at en slik prioritering gir rom for å opprettholde en styrke på 70 000 mann som alle bør trenes årlig Disse medlemmer kan ikke se at det vil styrke Heimevernet å differensiere denne styrken. Disse medlemmer anser den oppsatte reserve på 33 000 mann som en ren formalitet og ønsker denne gruppen overført til Sivilforsvaret.

Det foreslås en ytterligere konsentrasjon av virksomhet rundt eksisterende leire på Base Sessvollmoen - spesielt innenfor fagmiljøet logistikk. Dessuten foreslås det å opprette et felles KKIS-kompetansesenter på Base Jørstadmoen, Lillehammer. Opprettelsen av disse fellesbasene vil være i tråd med det nye logistikk- og støttekonseptet som foreslås, samt med målsettingen om større tilgjengelighet, mer robuste kompetansemiljøer og mer økonomisk rasjonell drift.

Base Sessvollmoen vil omfatte leirene Sessvollmoen med filial Hauerseter, FLO/Forsyningslager Sør-Norge og Romerike tekniske verksted. Forsvarets kompetansesenter Logistikk (FKL) foreslås etablert. FKL vil omfatte Forsvarets logistikkskole (FLSK), Forsvarets våpentekniske befalsskole (FVTS), Forsvarets kompetansesenter for vognføreropplæring (FKV), Forsvarets militærpoliti skole (FMPS), Forsvarets hundeskole (FHSK), Forsvarets ammunisjons/EOD skole (FAES), Transportkompani FKL og Forsvarets ARBC-skole (FARBC). Medisinsk utdannings- og kompetansesenter (MUKS) videreføres uten vesentlige endringer.

Basen vil bli et kompetansesenter innen logistikk, forvaltning, sanitet og ARBC for Forsvaret. Dette er kapasiteter som er nødvendige for å understøtte deployering og drift av operativ struktur. Underavdelingene etableres med bidrag til deployerbare styrker.

Forsvarets kompetansesenter logistikk (FKL) foreslås etablert. Senteret forutsettes å videreføre hoveddelen av aktiviteten i følgende eksisterende avdelinger: Utdannings- og kompetansesenter for Hærens trenvåpen (LOGUKS), som foreslås nedlagt, Hærens logistikkskole, Forsvarets kompetansesenter for vognføreropplæring, Forsvarets hundeskole, Forsvarets militærpolitiskole og Forsvarets ammunisjons-/EOD-skole og deler av virksomheten ved Befalsskolen for Hærens logistikkvåpen.

På side 103 og 104 i St.prp. nr. 42 (2003-2004) er det gitt nærmere informasjon om viderutviklingen av:

  • – Forsvarets logistikkskole (FLSK)

  • – Forsvarets våpentekniske befalsskole (FVTS)

  • – Forsvarets kompetansesenter for vognføreropplæring (FKV) og Transportkompani

  • – Forsvarets militærpolitiskole (FMPS)

  • – Videreutvikling av Forsvarets hundeskole (FHSK)

Skolen etableres på Base Sessvollmoen, og Forsvarets ammunisjonsskole i Kjevik (FASK) legges ned. Ammunisjonsutdanningen ved LOGUKS er vedtatt flyttet fra Helgelandsmoen til Sessvollmoen sommeren 2004, og nye, funksjonelle lokaliteter og treningsanlegg for ammunisjonsopplæring, "Explosive Ordnance Disposal" (EOD) og "Improvised Explosive Device Disposal" (IEDD) er under bygging på Sessvollmoen.

Fagmiljøet er lite og spesialisert, og for å levere denne kapasiteten trengs personell fra alle forsvarsgrener. Miljøet må derfor videreutvikles som en felleskapasitet, og konsentrasjon av kompetansemiljøet er en nødvendighet. Dette vil gi faglig synergi og nødvendig robusthet. FAES vil utgjøre grunnstammen i et fleksibelt, deployerbart EOD-kompani, til nasjonal og internasjonal anvendelse.

Den nye skolen får ansvaret for overordnet styring av all ammunisjons- og eksplosivryddeutdanning i Forsvaret, samt fagmyndighet for EOD/IEDD i Forsvaret. Det forutsettes fortsatt et tett samarbeid med tilsvarende miljø i Sjøforsvaret og Luftforsvaret. Årsverkrammen for enheten vil økes etter flyttingen, slik at kapasiteten blir tilgjengelig, og dette vil kunne bidra til et behov for ekstra forlegningskapasitet. Utover dette er det ingen økonomiske konsekvenser som følge av tiltaket.

FARBCS foreslås lagt til Base Sessvollmoen. Planlagt flytting fra Hvalsmoen til Rena sommeren 2004 som en del av opprettelsen av KAMPUKS, jf. Innst. S. nr. 342 (2000-2001), foreslås kansellert.

FARBCS skal være Forsvarets kompetansesenter for beskyttelse mot masseødeleggelsesvåpen. I tillegg har FARBCS en sentral rolle knyttet til totalforsvaret og den sivile nasjonale beredskap. Skolens virksomhet er også rettet mot å støtte forsvarsgrenene kompetansemessig innen ARBC-vern. Det er på dette grunnlaget vurdert som mest hensiktsmessig å lokalisere FARBCS til et større fellesmiljø i Forsvaret, for å oppnå tettere samarbeid med fagmiljøer, særlig sanitets- og veterinærtjenestene. FARBCS har også behov for et tett samarbeid med militære og sivile forskningsmiljøer og sivile myndigheter lokalisert i Oslo og på Kjeller, særlig FFI.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til Regjeringens forslag om at ARBC-skolen skal legges til Sessvollmoen i Ullens­aker innebærer at flyttingen av skolen fra Hvalsmoen nord for Hønefoss til Rena vedtatt i St.prp. nr. 45 (2000-2001) Innst. S. nr. 342 (2000-2001) ikke realiseres. Begrunnelsen for dette fra Regjeringens side er at det er mer hensiktsmessig å lokalisere denne skolen, som skal være Forsvarets kompetansesenter for beskyttelse mot masseødeleggelsesvåpen, til et større fellesmiljø i Forsvaret, for å oppnå tettere samarbeid med fagmiljøer. Dette gjelder særlig på sanitets- og veterinærområdet. Det er foreslått en ytterligere konsentrasjon av en rekke virksomheter på Sessvollmoen. Det kan synes naturlig å samle en del relaterte utdannelsesløp i samme miljø, men dette er ikke en forutsetning, og disse medlemmer vil legge stor vekt på at det på Rena, i tillegg til Forsvarets virksomhet, også er god nærhet til sivile fagmiljøer på helseområdet og godt samarbeid med høgskolen i Hedmark. Disse medlemmer mener derfor at det opprinnelige vedtaket om lokalisering på Rena bør gjennomføres og fremmer følgende forslag:

"Forsvarets ARBC-skole etableres på Rena."

Etablering av Base Sessvollmoen vil innebære endringer i personellstrukturen for å skape tilgjengelige innsatselementer ved flere av avdelingene som ligger på basen. Nye EBA-investeringer på Base Sessvollmoen er foreløpig beregnet til om lag 50 mill. kroner. Dette beløpet skal dekke tilrettelegging av virksomheten, eksempelvis forlegninger, kontorer, undervisningsfasiliteter, forpleining og servicefunksjoner.

Det foreslås opprettet et kompetansesenter for KKIS, herunder en operativ KKIS-enhet, på Jørstadmoen. Utdannings- og kompetansesenteret for Hærens samband på Jørstadmoen nedlegges. Det nye senteret vil bestå av ledelse/stab, felles styrkeproduksjon, Forsvarets kompetansesenter for informasjonsforvaltning og sikkerhet (FOKIS) og en operativ KKIS-enhet.

Organiseringen og virksomheten innenfor KKIS-området i Forsvaret i dag kjennetegnes ved små, høykompetente fagmiljøer som er spredt, delvis fragmentert og dermed sårbare. Etablering av et felles kompetansesenter vil bidra til å legge grunnlaget for en felles informasjonsstruktur, noe som er viktig i forbindelse med utviklingen i retning av et nettverksbasert forsvar (NBF). Sted for utøvelse av felles styrkeproduksjon innenfor KKIS i Forsvaret må inneha et kompetansemiljø som representerer Forsvarets KKIS på tvers av alle forsvarsgrener. Det må videre være egnet infrastruktur og EBA, som på Jørstadmoen, samt egnet og utfordrende topografi til trening og klargjøring av strategiske og taktiske strukturelementer innen KKIS.

Opprettelse av en felles operativ KKIS-enhet innebærer endringer fra nåværende virksomhet gjennom en justering i personellsammensetning for å skape tilgjengelige innsatselementer. Tiltaket innebærer også opprettelse av et antall stillinger for vervede mannskaper.

Opprettelsen av kompetansesenteret forutsettes gjennomført uten EBA-investeringer.

Komiteen har merket seg at det foreslås opprettet et kompetansesenter for Forsvarets kommandokontroll- og informasjonssystemer på Base Jørstadmoen på Lillehammer. Komiteen vil støtte dette, og er enig i proposisjonens vurdering av at etablering av et felles kompetansesenter vil bidra til å legge grunnlaget for en felles informasjonsstruktur, noe som er viktig i forbindelse med utviklingen av nettverksbasert forsvar.

Forsvarets egen utdanningsvirksomhet knyttet til forvaltning og logistikk vil i fremtiden i hovedsak bli innrettet mot logistikk og understøttelse av operasjoner. Fokuset vil i mindre grad bli rettet inn mot administrativ forvaltning. Det eksisterer et omfattende sivilt tilbud på dette området, og Forsvaret vil søke å utnytte dette for å ivareta sitt kompetansebehov. Den akademiske del av utdanningen vil i tillegg bli knyttet nærmere til Forsvarets stabskole på Akershus festning.

Forslaget innebærer at Forvaltningsskolens virksomhet i Halden, i første rekke kursvirksomheten, avvikles eller bortsettes. Gjenværende forvaltningsutdanning videreføres ved Base Sessvollmoen, og ved Forsvarets stabsskole, Akershus festning.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet er kritisk til forslaget om å flytte Forsvarets forvaltningsskole (FFS) fra Halden til Sessvollmoen og Oslo. FFS-Halden ble vedtatt opprettet etter Innst. S. nr. 342 (2000-2001) og etablert i 2002. I forbindelse med etableringen er det gjennomført store investeringer. Disse medlemmer viser til at FFS-Halden har etablert kompetanse, nettverk og undervisningsfasiliteter for å utvikle en utdanning på et høyt nivå og har etablert et godt samarbeid med både Høyskolen i Østfold og Institutt for Energiteknikk. Disse medlemmer viser til at Fredriksten Festning er av historisk og kulturell stor verdi, og bør brukes aktivt av Forsvaret. På denne bakgrunn vil disse medlemmer gå imot den foreslåtte nedleggelsen av FFS-Halden og fremmer forslag i tråd med dette:

"Stortinget ber Regjeringen opprettholde Forsvarets forvaltningsskole Halden."

Ved behandlingen av Innst. S. nr. 93 (2003-2004), jf. St.prp. nr. 12 (2003-2004), vedtok Stortinget at Forsvarets logistikkorganisasjon (FLO) skulle videreutvikles i fase 3 ved opprettelse av en prosessbasert internstruktur med fire divisjoner. Vedtaket var bl.a. en oppfølging av tidligere stortingsvedtak, jf. Innst. S. nr. 25 (2000-2001), jf. St.prp. nr. 55 (1999-2000) og Innst. S. nr. 232 (2002-2003), jf. St.prp. nr. 53 (2002-2003). Pågående omstilling av FLO er rettet mot å samordne tjenester og etablere felles prosesser mellom forsvargrenene. Forsvarets operative behov må i enda større grad være avgjørende for hvilke tjenester og produkter FLO skal være ansvarlig for. Dette krever en ny og radikal tilnærming til det fremtidige FLO, gjennom å vurdere andre drifts- og eierformer, styringsprinsipper og konsepter, deriblant offentlig-privat partnerskap (OPP), jf. kapittel 8.5.6.

Den videre omstilling av FLO frem til 2008 bør skje med utgangspunkt i en målsetting om at FLO senest i 2009 kun skal være ansvarlig og dimensjonert for tjenester og produkter som av operative eller kostnadsmessige hensyn må produseres i Forsvaret. Dette tilsier at FLO må ha en minimumskapasitet av personell og tjenester som kan rykke ut ved operative oppdrag.

I den videre tilpasning av FLO vil det bli vurdert en videreføring og mer målrettet bruk av et vidt spekter av virkemidler, slik at FLO i fremtiden i større grad kan fokusere på kjernevirksomheten. Et sentralt virkemiddel i denne sammenheng er offentlig-privat partnerskap (OPP). Flere områder innenfor FLOs virksomhet egner seg for konkurranseutsetting. Av den konkurranseutsatte virksomheten vil en del funksjoner kunne egne seg for bortsetting, eller bli gitt ny tilknytningsform.

På bakgrunn av ovenstående, anbefales nedenstående nye tiltak og innsparingsmål for FLO, utover de målsettinger som ble fastsatt i Innst. S. nr. 93 (2003-2004), jf. St.prp. nr. 12 (2003-2004), fordelt på de enkelte divisjoner.

Driftsdivisjonen skal ved utgangen av 2005 bestå av maksimalt 2 750 årsverk, jf. Innst. S. nr. 93 (2003-2004) og St.prp. nr. 12 (2003-2004). Dette inkluderer 850 årsverk fra FLO/IKT som er overført til Driftsdivisjonen.

Driftsdivisjonen skal ha ansvaret for daglig drift, vedlikehold og forsyningstjeneste ved basene. Hovedtyngden av personell og tjeneste som skal understøtte den operative struktur, vil måtte hentes fra Driftsdivisjonen. Dette tilsier at det må være en klar grenseoppgang mellom virksomhet som settes bort eller avvikles, og den kapasitet og kompetanse som opprettholdes i Driftsdivisjonen.

Det er potensial for en betydelig reduksjon av driftsutgifter og årsverk i Driftsdivisjonen, som skal søkes realisert i perioden frem til utgangen av 2008.

Virksomheter som kan være aktuelle for konkurranseutsetting og bortsetting, vil bli vurdert i henhold til konseptet for OPP i forsvarssektoren.

Materielldivisjonen innehar, koordinerer og utøver forvaltnings- og fagmyndighet for Forsvarets materiell. Divisjonen har i tillegg ansvaret for gjennomføring av anskaffelsesprosjekter. Materielldivisjonen skal ved utgangen av 2005 bestå av maksimalt 1 000 årsverk, jf. Innst. S. nr. 93 (2003-2004) og St.prp. nr. 12 (2003-2004).

IKT-divisjonen har fagmyndighet og forvaltningsmyndighet for IKT-materiell og IKT-tjenester. I tillegg er divisjonen leverandør av tekniske ingeniørtjenester til Driftsdivisjonens produksjon. IKT-divisjonen skal ved utgangen av 2005 bestå av maksimalt 300 årsverk, jf. Innst. S. nr. 93 (2003-2004) og St.prp. nr. 12 (2003-2004).

FLO/IKT-divisjonen vil i perioden bli integrert i Materielldivisjonen. Dette vil sikre en best mulig utnyttelse av den totale kompetanse hva angår anskaffelser og fagmyndighet, samt redusere administrasjonskostnadene. Satsningen på nettverksbasert forsvar (NBF) og nye data- og kommunikasjonssystemer tilsier et økt kvalitativt fokus på IKT i Forsvaret.

Flere funksjoner i Materielldivisjonen vil kunne effektiviseres betydelig. Videre vil flere funksjoner i Materielldivisjonen kunne konkurranseutsettes, eventuelt bortsettes. Dette gjelder bl.a. ingeniørtjenester, som i større grad enn i dag vil kunne kjøpes fra private kompetansemiljøer.

Et sentralt virkemiddel i fremtiden vil bli at de fleste materiellanskaffelser i Forsvaret rutinemessige skal vurderes gjennomført innenfor en flernasjonal ramme, eller på annen måte gjennom internasjonalt samarbeid. I prinsippet skal det anskaffes "hyllevare" der dette er mulig. Anskaffelsene skal dessuten rutinemessig vurderes for ulike løsninger innenfor OPP. Kun unntaksvis - og basert på en strategisk beslutning - kan det utvikles egne nasjonale materielløsninger.

Det er for den nye Materielldivisjonens vedkommende potensial for en meget betydelig reduksjon av driftsutgifter og årsverk innen utgangen av 2008.

Komiteen understreker at FLOs lager på Hovemoen fungerer godt ift. forutsetningene. Det er et av de mest moderne i sitt slag, og har gitt betydelige effektiviseringsgevinster for Forsvaret. Denne typen effektivisering er ekstremt viktig for Forsvaret, og de prinsipper som er anvendt ved Hovemoen bør også anvendes bredt i andre deler av Forsvaret der det er hensiktsmessig. Komiteen mener at Hovemoen opprettholdes som lager, på en størrelse tilpasset dagens forsvar.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet vil peke på at når integreringen av FLO/M og FLO/IKT gjennomføres må denne virksomheten organiseres slik at den har forutsetning for å etablere og videreutvikle Forsvarets perspektiv på hvordan IKT skal utnyttes for å styrke operativ evne og sikre en helhetlig og sammen­hengende utvikling av IKT i Forsvaret.

Disse medlemmer ser det som viktig med helhetlig gjennomgående linjeledelse for å få til styringsevne og ansvarliggjøring, herunder mulighet for måling og oppfølging av resultater innen IKT/CIS, og vil fremme følgende forslag:

"Den samlede IKT-virksomheten i FLO/M forutsettes organisert under én faglig ledelse hvor også styring av den samlede IKT-verdikjede i FLO blir ivaretatt, slik at sikkerheten ivaretas og leveranseevnen styrkes."

Komiteenforutsetter at Forsvaret samordner med andre samfunnssektorer for å møte dagens trusselbilde og redusere samfunnets samlede kostnader.

Komiteens medlem fra Senterpartiet merker seg proposisjonens presisering av målsetting om at FLO kun skal være ansvarlig og dimensjonert for produksjon av varer og tjenester som av operative eller kostnadsmessige hensyn må produseres av Forsvaret. Dette medlem viser til Innst. S. nr. 342 (2001-2002) samt Innst. S. nr. 93 (2003-2004), jf. St.prp. nr. 12 (2003-2004). Et flertall i komiteen har ved flere anledninger understreket at bruk av konkurranseutsetting, bortsetting og Offentlig privat partnerskap (OPP) ikke må resultere i økte kostnader for Forsvarets militære organisasjon (FMO).

Dette medlem understreker at Forsvaret vil måtte betale merverdiavgift til sivile leverandører på lik linje med andre aktører i næringslivet. Dette medlem stiller seg undrende til at FLO på en rekke områder skal være så lite konkurransedyktige at Forsvarssjefen får større effekt ved bruk av sine midler hos private aktører, enn gjennom egen produksjon i FLO. Proposisjonens fokus på dimensjonering kun for utøvelse av kjernevirksomhet gjør at dette medlem er bekymret for at omstillingen av FLO ikke gjennomføres i tråd med komiteens tidligere presisering. Dette medlem frykter at det, som en følge av fokus på konkurranseutsetting og bortsetting, vil bli avviklet støttevirksomhet i FLO som påviselig er konkurransedyktig og som umiddelbart, eller på sikt, medfører at Forsvarets driftskostnader øker.

Dette medlem er innforstått med at konkurranseutsetting og bruk av markedsmekanismer kan bidra til effektivisering i Forsvaret, både gjennom interne forbedringer i FLO og gjennom økt kostnadsbevissthet i operativ virksomhet.

Dette medlem viser til Innst. S. nr. 93 (2003-2004), jf. St.prp. nr. 12 (2003-2004), der komiteen følger opp tidligere vedtak om at FLO i fremtiden skal være kundefinansiert, med øvrig del av FMO som viktigste kunde. Dette medlem er usikker på om praksis for inntektsfinansiering er tilfredsstillende etablert i FMO. Dette medlem er av den oppfatning at snarere enn å sette produksjonen ut i markeder med svært få tilbydere er det avgjørende å få den vedtatte praksis, om inntektsfinansiering og horisontal samhandel, på plass i FMO. Dette medlem vil hevde at reell kobling mellom beslutninger og faktiske kostnader på operativ side, og prosesskvalitet og konkurransekraft på leverandørsiden (FLO), vil gi langt bedre mulighet for oppnåelse av vedtatte innsparinger enn de tiltak som er gitt hovedfokus i proposisjonen.

Det tas sikte på at FLO/TV snarest mulig og senest innen utgangen av perioden blir omorganisert til et statlig/privat eid aksjeselskap, og skilt ut fra Forsvarets organisasjon. Dersom det ikke er hensiktsmessig å etablere selskapet som privat-eid i første omgang, bør det - etter at det er forsvarlig etablert - overføres til Nærings- og handelsdepartementet, og forvaltes derfra ut fra ordinære krav til avkastning inntil selskapet kan privatiseres.

Som en forberedelse til dette, vil departementet arbeide videre med å utdype og konkretisere grunnlaget for drift av FLO/TV på kommersiell basis, og med de økonomiske konsekvensene av en utskilling, herunder behovet for kapitaltilførsel. Finansdepartementet og Nærings- og handelsdepartementet vil bli trukket aktivt inn i denne prosessen.

Virksomhetene innenfor FLO/TV dreier seg i stor grad om tyngre/industrielt vedlikehold av kjøretøy, fly og marinefartøyer. Dette er en type virksomhet som Forsvaret ikke selv må utføre, men som kan kjøpes inn fra nasjonale og/eller internasjonale aktører. Ved en utskillelse vil dessuten FLO/TV få muligheten til å konkurrere om oppdrag i markedet for øvrig, både nasjonalt og internasjonalt.

Endringen i tilknytningsform er først og fremst begrunnet i målsettingen om å skape bedre overensstemmelse mellom faktisk vedlikeholdsbehov og eksisterende produksjonskapasitet i Forsvaret, for dermed å skape større fleksibilitet ved svingninger i markedet og i oppdragporteføljen.

Omorganiseringen vil innebære at årsverksomfanget i FLO/TV på utsettingstidspunktet, omfattende maksimalt 1 250 årsverk ved etableringen, tas ut av FMO, jf. Innst. S. nr. 93 (2003-2004) og St.prp. nr. 12 (2003-2004).

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til Regjeringens forslag om å omorganisere FLO/TV til et statlig/privat eid aksjeselskap. Disse medlemmer er kritisk til forslaget om å omorganisere FLO/TV til et statlig/privat eid aksjeselskap.

Disse medlemmer vil peke på at det er ved FLO/TVs fasiliteter man over tid har vært i stand til å opprettholde sterke, konkurransedyktige fagmiljøer innenfor vedlikehold, og ved støtte til system og artikkelforvaltning/ingeniørtjenester. De enheter som i dag utgjør FLO/TV har på de fleste områder vært premissgiver og leverandør av kompetanse til de deler av vedlikeholdsorganisasjonen som ligger i FLO/D. Det er videre ved FLO/TVs enheter at man i størst grad har kunnet stille mannskaper til deployerbare styrker, uten samtidig å svekke nasjonal, daglig virksomhet. Disse medlemmer er derfor av den oppfatning at proposisjonen ikke på en fyllestgjørende måte behandler de kritiske utfordringene som Forsvaret påføres i gjennomføringen av de omstillingstiltak som initieres i FLO/TV.

Alle administrative støttefunksjoner tilknyttet RSF og andre støttetjenester under basevirksomheten overføres til FLO snarest mulig og senest innen 1. januar 2006. Virksomheten blir i første omgang direkte underlagt sjef FLO. Det vil være nødvendig å se virksomheten i RSF, forsvarsgrenenes øvrige basetjenester og støttetjenester i FLO i sammenheng. Dette vil sikre helhetlige løsninger og gi størst potensial for gevinstuttak. FLO vil utrede en hensiktsmessig struktur og organisasjon for RSF som del av FLO, under hensyntagen til krav om tilgjengelighet på personell direkte knyttet til støtte av operativ virksomhet. Det er en målsetting at den endelige organiseringen av RSF skal være iverksatt snarest mulig og senest innen utgangen av 2006.

Departementets målsetting er at RSFs andel av den samlede personelloppsetning ved en base (inkludert basedrift) bør reduseres til maksimalt 8 pst. Dette er på linje med beste praksis i Forsvaret i dag, og for sivile virksomheter ligger tilsvarende tall mellom 5 og 8 pst., selv om denne virksomheten erfaringsmessig har et noe lavere omfang enn Forsvarets RSFer.

Administrative støttefunksjoner, med unntak av et minstemål av bestillerkompetanse, er ikke definert som en kjernevirksomhet i Forsvaret. I prinsippet kan alle virksomheter innenfor RSF konkurranseutsettes, eventuelt også settes bort, med unntak for det personell som må være tilgjengelig til enhver tid. RSF skal i størst mulig grad bemannes av sivilt personell.

Bortsetting av basedrift vil resultere i ytterligere nedbemanning. Det er igangsatt arbeid med et pilotprosjekt for eventuell bortsetting av basedriften på Haakonsvern.

Komiteen merker seg proposisjonens stadfesting av overføring av RSF og andres støttetjenester til FLO. Dette synes som en naturlig samling av virksomhet som skal understøtte operativ virksomhet. Komiteen stiller imidlertid spørsmål til bruk av tilsvarende sivil støttevirksomhet som referanse i denne sammenheng. Komiteen noterer seg at det er påpekt en erfaringsmessig forskjell i sivil og militær støttevirksomhet, men komiteen ser klart behovet for å understreke at også de faktiske forskjellene som ligger i en slik støttevirksomhet beskrives. Med økt krav til deltagelse i internasjonale operasjoner vil tjenester knyttet til familieoppfølging, feltpresttjeneste, psykisk- og fysisk helsevern, samt en rekke andre funksjoner være en sentral del av støttefunksjonene til Forsvarets operative virksomhet. Om disse funksjonene er bortsatt, og FLO således har redusert egen bemanning, spiller etter komiteens oppfatning mindre rolle, hvis Forsvaret like fullt må bruke betydelige ressurser på disse feltene. Komiteen mener derfor at andelen ressurser brukt på RSF-tjenester og Basedrift ikke uten videre kan sammenligninges med sivil virksomhet med tilsvarende krav til prosentvis andel av bemanning.

FLOs ledelse består av konsernstab, divisjonenes ledelsesstaber og tilhørende fagstaber, som etter etableringen 1. januar 2004 utgjør om lag 350 årsverk.

Det tas sikte på å samlokalisere og integrere FLOs samlede ledelse på Kolsås innen utgangen av 2006. Dette vil skape synergieffekter gjennom utnyttelse av felles ledelsesfunksjoner og administrative støttefunksjoner, samt gi grunnlag for bedre samordning. Det vil også gi en mer enhetlig og målrettet ledelse, og vil legge forholdene bedre til rette for horisontal samhandling. Innsparingspotensialet på interndrift i FLO anslås til minimum 20 pst. i forhold til dagens organisering.

For å oppnå størst mulig styrings-, kompetanse- og kostnadssynergier vil det, i tillegg til ovenstående organisatoriske grep, bli foretatt en samlokalisering av alle hovedfunksjoner i den nye Materielldivisjonen til Kolsås.

Departementet anser det realistisk, gjennom et bredt spekter av effektiviserings- og rasjonaliseringstiltak, å oppnå årlige, reelle innsparinger på om lag 15 pst. i forhold til et alternativ uten omlegging av FLO, dvs. driftsreduksjoner samlet sett på minimum 600 mill. kroner årlig fra 2008, inkludert de samlede driftsreduksjoner tilknyttet RSF, i forhold til reduksjonskravet som er nedfelt i Innst. S. nr. 93 (2003-2004), jf. St.prp. nr. 12 (2003-2004). Dette forutsetter at det potensial som ligger i forslagene til bruk av nye virkemidler, i første rekke OPP, (herunder konkurranseutsetting og bortsetting), samt samlokalisering av ledelse og virksomheter, kan utnyttes fullt ut, samt at det i perioden tas i bruk og utnyttes nye løsninger knyttet til informasjonsteknologi. Potensialet for årsverksreduksjoner i FLO er meget betydelig. En gjennomgang av investeringsporteføljen for større investeringer frem til og med 2014, viser at de aller fleste prosjektene kan utføres i samarbeid med ett eller flere andre land. Innsparingspotensialet på lengre sikt ved et slikt samarbeid er anslått til å være i størrelsesorden opp til 10 pst. på investeringsrammen innenfor utvalgte systemer. Dette tilsvarer 1-3 mrd. kroner i perioden frem til 2014. I tillegg kommer et betydelig innsparingspotensial når det gjelder driftskostnadene, anslagsvis 20 pst. Videre vil OPP-anskaffelser gjennomgående bli vurdert som alternativ til tradisjonell anskaffelse.

Komiteen understreker at en videre effektivisering av virksomheten i FLO vil være av avgjørende betydning i det videre moderniseringsarbeidet i Forsvaret, fremfor alt med tanke på å få til den vridning av ressursstrømmen fra logistikk- og støttestrukturen til operativ virksomhet og materiellinvesteringer som proposisjonen legger til grunn.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Senterpartiet, anser at det er av overordnet betydning raskt å nå de omstillingsmål som er satt for FLO i inneværende langtidsperiode, bl.a. i Innst. S. nr. 93 (2003-2004), jf. St.prp. nr. 12 (2003-2004), også for å kunne lykkes med den videre moderniseringen i kommende periode. Flertallet viser til behovet for en aktiv oppfølging på dette området.

Et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, slutter seg til proposisjonens anbefalinger knyttet til virksomheten i FLO/TV og FLO/M. Hva gjelder FLO/Driftsdivisjonen, finner dette flertallet at divisjonsledelsen bør videreføres på Kjeller og Gardermoen, men viser til at de målsettinger som knytter seg til reduksjoner i driftsutgifter og årsverk må ligge fast uavhengig av fremtidig lokalisering.

Dette flertallet vil peke på behovet for sterk strategisk styring med Forsvarets materiellinvesteringer, og på at det er store ulikheter mellom FLOs ulike oppgaver. Komiteen mener derfor det kan være hensiktsmessig å opprette en ny etat under Forsvarsdepartementet som skal ha det helhetlige ansvaret for den utøvende delen av Forsvarets materiellinvesteringsvirksomhet, slik at dette ikke lengre vil være en del av FLOs virksomhet.

Komiteen ber Forsvarsdepartement vurdere dette og komme tilbake til Stortinget med en sak om FLO der innkjøps- og materiellanskaffelser ikke lengre er en del av FLO og det etableres en egen etat for å ivareta dette, direkte underlagt Forsvarsdepartementet.

Komiteen viser til behovet for å frigjøre ressurser i logistikk- og støttevirksomheten, med det formål å sikre transformasjon og modernisering av Forsvarets operative styrker. Komiteen er enig i at støttevirksomheten først og fremst må tjene Forsvarets operative behov, og at Forsvarets grunnleggende rasjonale er å kunne trygge norsk sikkerhet gjennom å være i stand til å løse sine oppgaver på en effektiv måte.

Komiteen viser derfor til at det må tilstrebes en mest mulig kostnadseffektiv organisering av logistikk- og støttestrukturen og av Forsvarets styrkeproduksjon, med sikte på å øke relevansen og kvaliteten på den støtten som ytes, utnyttelse av synergieffekter internt i og mellom forsvarsgrenene, samt tilpasninger til de endrede krav og behov som gjør seg gjeldende i understøttelsen av de operative styrkene.

Komiteen legger til grunn at en vridning av ressursstrømmen over mot operativ virksomhet og materiellinvesteringer er avgjørende for å kunne nå de målsettinger for Forsvarets utvikling som proposisjonen skisserer, og for å kunne sikre en forsvarstruktur som er i balanse også på lengre sikt.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til at Regjeringen fremmer forslag vedrørende FLO som i hovedsak innebærer en flytting av virksomhet fra Kjeller og Akershus. Disse medlemmer vil vise til at dagens lokalisering ble vedtatt i St.prp. nr. 12 (2003-2004), da FLOs fire divisjonsledelser ble vedtatt etablert på henholdsvis Kjeller (FLO-tungt vedlikehold og FLO-Drift) og Kolsås (FLO-Materiell og FLO-IKT). Dette vedtaket er nå under implementering. Komiteen ba i samme sak om en utredning av samlokalisering av alle divisjonsledelsene på ett sted. Denne utredningen har ikke kommet. Regjeringen foreslår imidlertid like fullt en samlokalisering, på Kolsås.

Disse medlemmer vil påpeke at antallet stillinger som må flyttes som en følge av Regjeringens forslag er uavklart. Ved en lokalisering ved Kjeller er det imidlertid på det rene at det vil være nødvendig med bygging av nytt administrasjonsbygg, et behov som kan dekkes innenfor eksisterende bygg ved Kolsås. Disse medlemmer er innforstått med at det er lagt inn som en forutsetning i proposisjonen at eksisterende bygningsmasse skal benyttes og at nybygg ikke skal etableres. Denne saken reiser prinsipielle problemstillinger om Forsvaret skal gå bort fra prinsippet om å eie egen bygningsmasse og åpne for å leie fra private utbyggere. Dette vil i så fall være en ny praksis, som disse medlemmer vil advare mot, ikke minst fordi det må sees på som enda et steg på veien mot privatisering, offentlig privat samarbeid, offentlig privat partnerskap og konkurranseutsetting/bortsetting.

Disse medlemmer går derfor inn for å opprettholde vedtaket i St.prp. nr. 12 (2003-04), om delt lokalisering av divisjonsledelsene på henholdsvis Kjeller og Kolsås, og fremme følgende forslag:

"FLO lokaliseres med delt divisjonsledelse på henholdsvis Kjeller og Kolsås, som vedtatt i forbindelse med St.prp. nr. 12 (2003-2004), Innst. S. nr. 93 (2003-04)."

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspatiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet vil videre vise til at ledelseselementet i PRE/Landsdekkende, er foreslått lokalisert til Gardermoen til tross for at flertall i komiteen i forbindelse med St.prp. nr. 12 (2003-2004), Innst. S. nr. 93 (2003-04), ba om en utredning av flere lokaliseringsalternativer, herunder Hovemoen på Lillehammer. Disse medlemmer vil fremme følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen legge ledelseselementet i PRE/landsdekkende til Hovemoen på Lillehammer."

Gjennom behandling av Innst. S. nr. 342 (2000-2001), jf. St.prp. nr. 45 (2000-2001), sluttet Stortinget seg til at 337-skvadron skulle overføres til Sola flystasjon i forbindelse med innføring av NH-90, at 334-skvadron skulle opprettes på samme sted og at 339-skvadron skulle videreføres på Bardufoss. Dette gjennomføres som vedtatt.

Et endret drifts- og operasjonsmønster for Sjøforsvaret og Kystvakten medfører at det fremtidige NH-90 skal operere fra fartøy og være stasjonert på Sola i perioder for tyngre vedlikehold. Samtidig har Forsvarets logistikk- og støttekonsept endret seg vesentlig siden Stortinget behandlet Innst. S. nr. 342 (2000-2001), jf. St.prp. nr. 45 (2000-2001). Det legges opp til at FLO utnytter potensialet som ligger i OPP hva angår infrastruktur, logistikk og støtte.

Brukervedlikehold av de maritime helikoptrene vil bli ivaretatt om bord på fartøyene helikoptrene skal operere fra. Fasevedlikeholdet, som er større periodiske ettersyn, skal utføres ved helikopterbasen på Sola. Det er derfor ikke behov for delt vedlikehold for de maritime helikoptrene mellom Bardufoss og Sola.

Det anbefales at Produksjonsenhet Landsdekkende (PRE L) samlokaliseres med Produksjonsenhet Øst-Norge (PRE Ø), og at disse lokaliseres til Base Gardermoen.

Ved behandling av Innst. S. nr. 93 (2002-2004), jf. St.prp. nr. 12 (2003-2004), ba Stortinget Regjeringen utrede alternative lokaliseringer av Produksjonsenhet Landsdekkende (PRE L) i FLO/Driftsdivisjonen, herunder bl.a. Hovemoen ved Lillehammer, og komme tilbake med resultatet våren 2004.

I tillegg til de lokaliseringer som ble vurdert i utarbeidelsen av St.prp. nr. 12 (2003-2004), har departementet vurdert mulig lokalisering til FLO/Hovedarsenalet på Hovemoen. Det vises til Innst. S. nr. 93 (2003-2004), vedlegg 3, der de logistikkfaglige og personellmessige kriterier for lokalisering er beskrevet. Kostnader knyttet til etablering på Hovemoen eller Gardermoen er anslått til i underkant av 1 mill. kroner Når det gjelder driftskostnader knyttet til EBA, anslås disse å være tilnærmelsesvis like ved en etablering av PRE L på Gardermoen eller Hovemoen. Derimot vurderes en samlokalisering av PRE L med PRE Ø til Gardermoen sammenlignet med Hovemoen, bl.a. som følge av muligheter for synergier, å gi en årlig innsparing på anslagsvis 4 mill. kroner Imidlertid vil det foreslått nyopprettede komptetansesenter på Jørstadmoen innebære høyteknologiske og interessante arbeidsplasser til Lillehammerområdet.

Det foreslås i tråd med forsvarssjefens anbefaling å videreføre en struktur med tre korps, bestående av Forsvarets stabsmusikkorps (Oslo), Forsvarets distriktsmusikkorps Vestlandet (Bergen) og Forsvarets distriktsmusikkorps Nord-Norge (Harstad), i tillegg til Gardens musikkorps. Dette innebærer at Kongelige norske marines musikkorps (Horten) og Forsvarets distriktsmusikkorps Trøndelag (Trondheim) legges ned.

Forsvarets musikk utgjøres i dag av fem profesjonelle korps, i tillegg til Hans Majestet Kongens Gardes musikkorps, to heimevernskorps og et vernepliktig korps ved KNM Harald Haarfagre. Hovedoppgaven til Forsvarets musikk skal først og fremst være å profilere Forsvaret, bidra til bedre rekruttering samt skape forståelse for Forsvarets rolle og oppgaver i samfunnet. I tillegg har Forsvarets musikk seremonielle oppgaver for Kongehus, Storting og Regjering.

I lys av de betydelige strukturendringer og reduksjoner i Forsvarets øvrige virksomhet og operative enheter som bl.a. følger av Stortingets vedtak knyttet til behandlingen av Innst. S. nr. 342 (2000-2001), jf. St.prp. nr. 45 (2000-2001), Innst. S. nr. 232 (2001-2002), jf. St.prp. nr. 55 (2001-2002), anbefales det å videreføre en struktur med tre profesjonelle korps, i tillegg til Gardens musikkorps og amatørkorpsene.

Gjenværende profesjonelle korps bør primært lokaliseres til steder med betydelig innslag av annen militær virksomhet. I den fremtidige forsvarsstrukturen vil Bergensområdet utgjøre tyngdepunktet for Sjøforsvares virksomhet. Det anses derfor naturlig å videreføre et korps med utgangspunkt i Bergen. Korpset vil være Marinens primærkorps, og ha uniformssett fra så vel Sjøforsvaret som Hæren.

I tillegg vil Østlandet og Nord-Norge være blant kjerneområdene for den fremtidige forsvarsaktiviteten. En videreføring av Forsvarets stabsmusikkorps (FSMK), Oslo og Forsvarets distriktsmusikkorps Nord-Norge (FMKN), Harstad, anses derfor som den beste løsningen fordelt mellom landsdeler og tilpasset Forsvarets operative struktur.

FSMK (Stabsmusikken) skal i hovedsak utføre oppdrag for Slottet, Stortinget og regjeringen. Disse representasjonsoppgavene er betydelige og det er derfor nødvendig med ett korps i Oslo. Korpset videreføres med Hærens uniformer.

FMKN i Harstad ligger sentralt i det militære kjerneområdet i nord og vil dekke Forsvarets behov for musikk i landsdelen, eksempelvis Bodø, Ørland og 6. divisjon. Korpset vil ha uniformssett fra så vel Luftforsvaret som Hæren.

Anbefalingen innebærer at Forsvarets musikk kraftsamles der Forsvaret for øvrig har hoveddelen av sin virksomhet, med ett korps i Nord-Norge, ett på Østlandet og ett på Vestlandet. Sammen med amatørkorpsene vil dette gi en god geografisk fordeling av korpsene.

Forsvarets musikk vil med dette forslaget bestå av Forsvarets stabsmusikkorps, lokalisert til Oslo, Forsvarets distriktsmusikkorps Nord-Norge lokalisert til Harstad, og Forsvarets distriktsmusikkorps Vestlandet lokalisert til Bergen.

Det vil bli lagt vekt på å utnytte de gjenværende korps best mulig, slik at de på en effektiv måte støtter opp under den operative virksomheten. Korpsene forutsettes å ha stor grad av mobilitet for å løse oppdrag i hele landet, og koordineres av Forsvarsstaben og musikkinspektøren. Tiltaket har et innsparingspotensial på om lag 65 årsverk og årlige driftskostnadsreduksjoner på ca. 35 mill. kroner.

Komiteen viser til forslaget om å nedlegge Kongelige norske marines musikkorps i Horten og Forsvarets distriktsmusikkorps Trøndelag. Komiteen viser til at spørsmålet har vært behandlet en rekke ganger. Forsvarets musikk er en viktig del av Forsvarets ansikt utad. Det er viktig at Forsvaret er synlig også i det kulturelle og sivile miljøet. Forsvarets musikk er også viktig for å sikre bredden i det norske kulturlivet.

Komiteen mener at også korpsene må bidra til innsparinger i Forsvaret, og foreslår at det spares inn 10 pst. i den totale korpsvirksomheten.

På denne bakgrunn vil komiteen gå imot den foreslåtte nedleggingen av Kongelige norske marines musikkorps i Horten og Forsvarets distriktsmusikkorps Trøndelag, og fremmer forslag i tråd med dette:

"Kongelige norske marines musikkorps i Horten og Forsvarets distriktsmusikkorps Trøndelag opprettholdes."

En redusert operativ struktur bestående av avdelinger med en høyere grad av kontinuitet på befal og mannskaper, vil endre det økonomiske og funksjonsmessige rasjonale for hvordan Forsvarets utdannings- og kompetansemiljøer er organisert, samt hvilke behov de skal dekke. For å tilpasse denne virksomheten og for å frigjøre ressurser til den operative virksomheten, er en videreutvikling av disse miljøene nødvendig, både i form av effektivisering av virksomheten og en ytterligere integrering av utdannings- og kompetansesentra i styrkeproduksjonsavdelingene. Det forutsettes en innsparing på minimum netto 150 mill. kroner årlig, bl.a. gjennom en netto reduksjon på mellom 200 og 450 årsverk, eller tiltak som gir tilsvarende netto driftsinnsparinger.

Det er departementets målsetting kontinuerlig å identifisere og gjennomføre tiltak i perioden for å effektivisere logistikk- og støttefunksjonene ytterligere.

Det er identifisert et potensial for å redusere reiseutgiftene i Forsvaret, bl.a. som en konsekvens av etableringen av nye fellesbaser. På årsbasis dreier dette seg om ca. 120 mill. kroner. Også denne gevinsten vil bli realisert i løpet av perioden.

Forsvarsbygg er forvalter av all bygningsmasse i Forsvaret. Samhandlingen gjennomføres som et kunde-leverandør-forhold med fastsettelse av husleie.

Forsvarsbygg må ikke bare ha økt fokus på sine leveranser, men i like stor grad på kostnadsreduksjoner gjennom effektivisering av interne prosesser og tilpasning av tjenestespekteret til endringer i Forsvarets behov. Forsvarsbygg skal ha fokus på salg av overflødig bygningsmasse. Investeringer i bygningsmasse som ikke gir effekt i form av et mer relevant og andvendbart forsvar, skal unngås. Dette stiller krav til utvikling av nye flerbrukskonsepter og lette, flyttbare gjenbruksløsninger som kan tilpasses skiftende behov.

Det legges opp til at Forsvarsbygg gjennomfører en kostnadsreduksjon på minimum 20 pst. innen 2006 og ytterligere minimum 10 pst. innen utgangen av 2008, utover de kostnadsreduksjoner som er en konsekvens av arealnedtrekk fra 4,0 til 3,5 mill. m2. Administrasjon og støttefunksjoner skal effektiviseres. Dette skjer både ved interne forbedringsprosesser og ved bruk av andre leverandører der egne støttetjenester ikke blir konkurransedyktige. Leveranser fra RSF forutsetter at disse blir konkurransedyktige i forhold til interne tjenester og eksterne leverandører.

Komiteen konstaterer at prinsippet om horisontal samhandel er innført angående forsvarssektorens EBA-virksomhet. Det er komiteens syn at mens disse mekanismene i stor grad har virket disiplinerende på "kunden", Forsvarets militære organisasjon, har de i mindre grad virket etter hensikten hva angår Forsvarsbyggs kostnadsnivå. Komiteen anser at dette for en stor del skyldes at Forsvarsbygg i mange områder i realiteten er i en monopolsituasjon. På denne bakgrunn slutter komiteen seg til proposisjonens anbefalinger knyttet til innsparinger i drift av Forsvarsbygg, men anmoder i tillegg om at Forsvarsbygg gjennomfører kostnadsreduksjoner utover det skisserte minimum på 20 pst. innen 2006 og ytterligere minimum 10 pst. innen utgangen av 2008. Komiteen understreker at urimelige utslag av etatens monopolsituasjon i største mulig grad må unngås.

Komiteen vil vise til viktigheten av at Forsvarets avhending av eiendommer skjer i samsvar med gjeldende lovgivning og retningslinjer, og vil spesielt vise til hensynet til friluftsliv og betydningen av reglene knyttet til allemannsretten i denne forbindelse.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener det er riktig å profesjonalisere eiendomsforvaltningen i Forsvaret og synliggjøre alle kostnader knyttet til areal- og lokalbruken. I denne forbindelse burde organisasjonsformen som statsforetak og aksjeselskap også vært vurdert fordi da vil det være kjente organisasjonsformer med klare lovfestede beslutningssystemer. Disse medlemmer vil be Regjeringen vurdere disse organisasjonsformer for forvaltningsbedriften.

Justisdepartementet og Forsvarsdepartementet har det overordnede sektorovergripende ansvar for forebyggende sikkerhet i henholdsvis sivil og militær sektor. NSM er opprettet som et direktorat administrativt underlagt Forsvarsdepartementet. Forsvarsdepartementet er etatsstyrende departement for NSM. Justisdepartementet skal innvirke på prosess og resultat i styringen av NSM så lenge dette har relevans for opp-gaveutførelsen i sivil sektor.

I perioden vil det bli prioritert å videreutvikle NSMs rolle som fag- og tilsynsmyndighet innenfor forebyggende sikkerhet, og dermed samarbeidspartner i samfunnssikkerhetsarbeidet på tvers av militær og sivil sektor. Dette vil særlig være viktig i forhold til et fremtidig tilsyn med forebyggende sikkerhetstiltak for samfunnskritisk infrastruktur.

NSMs virksomhet finansieres i sin helhet over forsvarsbudsjettet. NSM må på samme måte som andre støttefunksjoner i Forsvaret, foreta driftsinnsparinger. Det vil i den forbindelse være viktig at NSM utvikler sitt samarbeid med sivile etater, særlig Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, for å skape synergier på området. I forbindelse med mulige driftsinnsparinger, vil det i perioden bli gjennomført en vurdering for å se på alternativ finansiering av NSMs virksomhet i sivil sektor, herunder brukerfinansiering.

Komiteen viser til Innst S. nr. 9 (2002-2003), jf. St.meld. nr. 17 (2001-2002), der et flertall støttet forslaget om å oppgradere Forsvarets Overkommando/sikkerhetsstaben til direktorat under navnet Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM).

Flertallet påpekte viktigheten av klare kommandolinjer og ansvarsforhold, og viste til at NSM har ansvar for forebyggende sikkerhetstjeneste etter sikkerhetsloven. Flertallet merket seg videre at NSM skulle være faglig og admministrativt underlagt Forsvarsdepartementet, og rapportere til Forsvarsdepartementet i militær sektor og Justisdepartementet i sivil sektor.

Komiteen vil be om en kontinuerlig oppdatering på hvordan denne doble rapporteringen virker og be departementet sørge for at det ikke hersker tvil om at det er Forsvarsdepartementet som har etatsstyringsansvaret for NSM.

Som beskrevet i kapittel 5.3.2, tas det sikte på at FOKIVs arbeid med å samle militære erfaringer fra internasjonale operasjoner videreføres ved FOHK. FOKIV i sin nåværende form foreslås derfor nedlagt.

Kompetansen knyttet til fredsoperasjoner, spesielt fredsbevarende operasjoner i FN-rammen, vil imidlertid bli ivaretatt innenfor rammen av undervisning og kursvirksomhet ved Forsvarets skolesenter, samt ved det operative miljøet ved FOHK, som skal styre alt norsk personell som deltar i operasjoner i utlandet.

Forslaget vil ikke ha økonomiske og administrative konsekvenser.

I 2003 brukte Forsvaret i underkant av 1 200 mill. kroner på forskning og utvikling (FoU). Av dette gikk om lag 450 mill. kroner til Forsvarets forskningsinstitutt (FFI), og om lag 540 mill. kroner til større utvik­lingsprosjekter, hvorav det største var Norsk sjømålsmissil, og utvikling innen større materiellanskaffelser, som inkluderer Joint Strike Fighter System Development & Definition (JSF SDD). Det resterende, om lag 175 mill. kroner ble brukt på andre prosjekter innen FoU og eksperimentering. Dette ble utført i Forsvarsbygg, ved Norwegian Battle Lab & Experimentation (NOBLE), i industrien og ved andre forskningsinstitusjoner (som f.eks. NUPI, SINTEF, universiteter og høyskoler).

Gjennom en lavere ambisjon innen utviklingsområdet, skal de årlige kostnadene til FoU reduseres med om lag 330 mill. kroner snarest mulig og senest innen 2008. Potensialet for reduksjoner knytter seg i første rekke til et tettere internasjonalt materiellsamarbeid, og bortfall av store nasjonale utviklingsprosjekter. Kjøp av hyllevare ved materiellanskaffelser vil fordele FoU-kostnadene knyttet til materiell på flere kjøpere. Kostnadene ved utviklingsprosessen blir fordelt på flere, samtidig som risikoen blir minimalisert, og Forsvaret unngår å ende opp som enekunde.

Det foreslås å fortsette effektiviseringen av støttefunksjonene ved FFI. En utredning av virksomheten ved FFI har identifisert en mulig kostnadsreduksjon på 30 pst., relativt til virksomhetsåret 2002. Denne effektiviseringen er godt i gang, og vil bli fulgt opp av departementet gjennom etatsstyringsdialogen. Årlig kostnadsreduksjon anslås til om lag 30 mill. kroner basert på en omsetning på 475 mill. kroner. Noe av dette vil kunne tas ut i form av lavere basisfinansiering. Også ytterligere reduksjoner i FFIs ressurstilgang vil bli vurdert.

Nytt styre for Forsvarsmuseet vil bli gitt i oppdrag å utarbeide forslag til fremtidig organisasjons- og driftsmodell som ivaretar behovet for en helhetlig og kostnadseffektiv virksomhet.

Forsvarsdepartementet vil vurdere om driftskostnadene bør dekkes av en større andel av egeninntekter enn i dag, bl.a. som følge av at muséene har et besøkstall på om lag 300 000 pr. år En større grad av samordning av forskningsvirksomheten med FSS vil også bli vurdert. Forsvarsmuseets tilknytning vil bli vurdert nærmere.

Komiteen har merket seg at Forsvarsmuseets styre skal utarbeide forslag om museets fremtidige organisajons- og driftsmodell, og at Forsvarsdepartementet vil vurdere en større andel av egeninntekter enn i dag. Komiteen forventer at Forsvarsdepartementet kommer tilbake til Stortinget med dette på egnet måte.

Forsvarsdepartementet vil videreføre samarbeidet med å se på fremtidig forvaltning av nasjonale festningsverk og kulturminner som Forsvaret i dag står som eier av. For å ivareta dette arbeidet, er det etablert en arbeidsgruppe ledet av Arbeids- og administrasjonsdepartementet, med deltakelse fra Miljøverndepartementet, Utdannings- og forskningsdepartementet, Kultur- og kirkedepartementet, Forsvarsdepartementet, Statsbygg, Forsvarsbygg og Riksantikvaren. Det vises til rapport fra Arbeids- og administrasjonsdepartementet i St.prp. nr. 1 (2003-2004).

Komiteens medlemmer viser til Budsjett-innst. S. nr. 7 (2003-2004) og til Innst. S. nr. 314 (2000-2001), jf. Dok. nr. 8:52 (2000-2001) om opprettelse av et fond for bevaring av festninger og andre militærhistoriske bygninger. En enstemmig komité understreket behovet for å organisere forvaltningen av festninger og andre bygg av kulturhistorisk verdi som ikke lenger har noen forsvarsmessig betydning. Det var politisk enighet om at forsvarsledelsen kunne fritas for denne oppgaven, og om at målet måtte være å ta vare på de kulturhistoriske verdier til glede og nytte for allmennheten. Komiteen viste til det arbeid som pågår mellom Forsvaret og miljøvernmyndighetene om kartlegging og vurdering av de eiendommer som har stor betydning kulturhistorisk og/eller betydning for naturvern, samt allmennhetens muligheter til friluftsliv.

Komiteen vil minne om disse merknader og vedtaket som ble fattet, og forventer at Regjeringen ved AAD, kommer tilbake til Stortinget med en utredning av ulike ordninger for organisering av eierskap og forvaltning av eiendommer, bygg og anlegg med historisk verdi, herunder et fond som skissert i Innst. S. nr. 314 (2000-2001), jf. Dok. nr. 8:52 (2000-2001). Komiteen viser for øvrig til Innst. S. nr. 196 (2002-2003), jf. Dok. nr. 8:80 (2002-2003).

Forrige kapittelNeste kapittel