Den teknologiske utviklingen har avgjørende betydning for hvordan militære styrker settes sammen og for hvordan militære operasjoner ledes og gjennomføres. Anvendelse av moderne teknologi skaper både nye trusler og sårbarheter, og nye muligheter for å løse militære oppgaver på mer effektive måter. Spredningen av avansert teknologi og moderne samfunns kritiske avhengighet av teknologi for å kunne fungere, har skapt grobunn for nye sikkerhetsutfordringer. Faren for spredning av masseødeleggelsesvåpen og moderne våpenteknologi står sentralt i dette bildet. Teknologiutviklingen har også skapt nye muligheter for å ramme både det sivile samfunn og militære motstandere ved hjelp av nye virkemidler og asymmetriske strategier.

Samtidig har den teknologiske utviklingen skapt nye muligheter og større fleksibilitet i arbeidet med å møte sikkerhetsutfordringene. Utviklingen av nye presisjonsstyrte våpen, systemer for overvåkning og nye informasjons- og kommunikasjonssystemer, er eksempler på dette. På lengre sikt vil utviklingen innen informasjonsteknologien trolig komme til å ha enda større konsekvenser for utviklingen av det norske forsvaret, og vil stå sentralt i utviklingen av Forsvaret i perioden 2005-2008.

Utviklingen i retning av et nettverksbasert forsvar (NBF) er et resultat av de nye muligheter informasjonsteknologien gir. Dette er et konsept som fokuserer på hvordan militære operasjoner kan gjennomføres på en mer effektiv måte, gjennom å knytte sammen enheter, på tvers av forsvarsgrenene og på ulike nivåer i organisasjonen i et nettverk ved bruk av informasjonsteknologi.

Den teknologiske utviklingen har også viktige konsekvenser for kostnadsutviklingen. Prisstigningen på militært materiell og utstyr skaper både press på Forsvarets økonomi og usikkerhet i forsvarsplanleggingen. Teknologisk fordyrelse er dermed et sentralt element i den langsiktige forsvarsplanleggingen. Takten og omfanget av denne type kostnadsvekst er vanskelig å forutsi nøyaktig, ikke minst i et lengre tidsperspektiv.

Forsvarsmarkedet er ett av de minst åpne og frie markeder i internasjonal økonomi. Videre knytter det seg sterke nasjonale industripolitiske interesser til forsvarsmarkedet. Proteksjonisme og eksportrestriksjoner er fortsatt fremtredende trekk i dette bildet. Spesielt har USA innført strenge restriksjoner på eksport av en rekke typer forsvarsteknologi.

Norge har en strategisk interesse i å bidra til utvikling av nytt forsvarsmateriell innenfor så vel en europeisk som en bredere internasjonal ramme. Dette ikke minst av hensyn til Forsvarets operative behov, herunder evnen til å kunne operere effektivt sammen med allierte og for å kunne utvikle og vedlikeholde nødvendig kompetanse, men også ut i fra kravet til kostnadseffektivitet, for å kunne påvirke utviklingen i det internasjonale materiellsamarbeidet og av hensyn til egen forsvarsindustri. Norge deltar derfor i det internasjonale materiellsamarbeidet, både innenfor en bilateral og en multilateral ramme. For Norge er det viktig at det finnes reelle industripolitiske alternativer i både USA og Europa, og at vi fritt kan velge mellom alternativene. I NATO deltar Norge i Conference of National Armaments Directors (CNAD). Norge deltar også i WEAG (Western European Armaments Group) og i Nordic Armaments Cooperation (NORDAC). I tillegg har Norge inngått avtaler og etablert materiellprosjekter med utvalgte samarbeidsland. Dette gjelder først og fremst landene som er en del av Nordsjøstrategien, men også med andre viktige samarbeidspartnere, fremfor alt USA.

Fra norsk side er særlig utviklingen med hensyn til WEAG bekymringsfull. EU har tatt initiativ til opprettelsen av et nytt samarbeidsorgan for utvikling og anskaffelse av forsvarsmateriell, som vil inneha mange av de funksjonene som i dag ligger under WEAG, særlig på områder som harmonisering av materiellanskaffelser, samt forskning og utvikling. Som et resultat av dette er det forventet at WEAG legges ned. Dette gjør at Norge vil miste den påvirkningsmulighet vi har hatt der, og det knytter seg stor usikkerhet til hvilken rolle og innflytelse et Norge utenfor EU vil kunne oppnå i det nye samarbeidsorganet. Opprettelsen av denne nye organisasjonen representerer således en betydelig utfordring for Norge. Det er derfor viktig å følge utviklingen nøye med henblikk på å oppnå gode samarbeidsrelasjoner så tidlig som mulig med den nye organisasjonen.

Komiteens merknader

Komiteen viser til at moderne samfunn generelt er i et kritisk avhengighetsforhold knyttet til teknologi for å kunne fungere. Denne avhengigheten bidrar til nye utfordringer.

Komiteen forstår at den teknologiske utviklingen har avgjørende betydning for hvordan militære operasjoner ledes og gjennomføres. Moderne teknologi kan bidra til å skape nye løsninger på militære oppgaver, men kan også skape sårbarhet ved at den nye teknologien blir et mål for fiendtlige handlinger. Slik kan sivile og militære mål rammes ved hjelp av ny teknologi og asymmetriske virkemidler. Komiteen registrerer at den teknologiske utviklingen går raskt, og at teknologi kan være av betydning for evnen til å beskytte egne styrker og egen befolkning.

Komiteen vil også understreke at det kan være utfordrende å samvirke med allierte styrker på en god måte, og at dette ikke blir lettere dersom det er stor teknologisk forskjell mellom de styrker som skal operere sammen. Dette kan for eksempel vise seg ved utvikling av nye våpen- og kommunikasjonssystemer.

Komiteen deler også oppfatningen om at den teknologiske utviklingen ikke kan erstatte behovet for militært personell, men at teknologi kan være ett virkemiddel som kan bidra til å beskytte våre interesser på en bedre måte. Komiteen forutsetter at den teknologiske utviklingen vil fortsette, og at dette på sikt kan komme til å endre det operasjonsmønster som militære avdelinger har vært vant til å følge.

Komiteen har også merket seg at teknologi og kostnader henger tett sammen. Heller ikke denne sammenhengen er reversibel, og teknologiske nyvinninger vil trolig i årene framover skape et press på Forsvarets økonomi. Komiteen har registrert at kostnadsutviklingen på militært utstyr har en kostnadsvekst som ligger over andre materiellområder, og at denne kostnadsveksten er vanskelig å forutsi nøyaktig.

Komiteen ser at teknologiutviklingen heftet til militær virksomhet stadig knyttes tettere sammen med teknologi til et sivilt marked. Dette skyldes ikke minst utviklingen innenfor informasjonsteknologi, som igjen kan bidra til at denne teknologien kan framstilles for et større marked, og at dette kan gi lavere produksjons- og utviklingskostnader. På den annen side kan tilrettelegging for forsvarsformål innebære omformingskostnader.

Komiteen deler proposisjonens oppfatning om at et relevant forsvar må ha en teknologisk standard som gjør det mulig å operere effektivt. Komiteen ser at dette målet vil gi press på moderniseringen av vårt nasjonale forsvar.

Komiteen har merket seg at det er de store nasjonenes forsvar som på mange måter er motoren for utviklingen av ny teknologi for militære formål. Små nasjoner som Norge har i denne sammenheng vanskelig for å ha teknologiutvikling utover smale felt. Dette kan fremskynde flernasjonalt materiellsamarbeid, ettersom kostnadsutviklingen berører flere nasjoner.

Komiteen er enig i at Norge har en strategisk interesse i å bidra til utviklingen av nytt forsvarsmateriell. Dette ikke minst ut fra krav til kostnadseffektivitet, for å kunne påvirke utviklingen i det internasjonale materiellsamarbeidet og av hensyn til egen forsvarsindustri. Forsvarsindustri er fremtidsrettet innovasjon som har sivil og militær nytte. Komiteen ser de utfordringer som ligger innenfor næringen.

Komiteen understreker at det er en rekke viktige hensyn som må tas før Forsvaret går til materiellanskaffelser. Ikke minst må operative behov være styrende. Dessuten er sikkerhetspolitisk relevans, alliansetilpasning og kostnadseffektivitet viktig i forbindelse med større materiellkjøp. I tillegg er norske forsk­nings- og utviklingsmuligheter og industrielle vilkår av betydning. Når større innkjøp eller utviklingsavtaler gjøres internasjonalt, vil gjenkjøpsregimer, eller annen ivaretakelse av en rettferdig industriell tilbakeføring, være avgjørende.

For å legge til rette for positiv utvikling for norsk forsvarsindustri mener komiteen det er behov for en fornyet vurdering av de teknologiske satsingsområder, slik at innsatsen fokuseres på områder der Forsvaret har spesielle behov og hvor norsk industri har spisskompetanse eller spesielle forutsetninger. Komiteen ber derfor Forsvarsdepartementet i samarbeid med for­svarsindustrien og berørte departementer ta initiativ til en slik gjennomgang. Komiteen registrerer at informasjonsteknologi er en viktig motor for utviklingen av næringsvirksomhet i et høykostland som Norge.

Komiteen mener at forsvarsindustrien er en viktig teknologisk drivkraft både for Forsvaret og for det sivile samfunn. Forsvarsindustrien skaper høyteknologiske arbeidsplasser i deler av landet som ellers er svakt næringsmessig utviklet.

Komiteen registrerer og støtter at Forsvaret ønsker å frigjøre driftsmidler til investeringer. I utgangspunktet kan dette gi store muligheter for norsk forsvarsindustri, og det er verdt å merke seg den historiske rolle Forsvaret og Forsvarets Forskningsinstitutt har hatt med tanke på utviklingen av norsk høyteknologisk industri. Et konkurransedyktig næringsliv er viktig også for Forsvaret. Et levedyktig næringsliv kan være en forutsetning for at Forsvaret har gode rammevilkår, og Forsvaret kan gi positive ringvirkninger til utviklingen av en høgteknologisk industripolitikk.

Komiteen har registrert at Norge deltar i materiellsamarbeidet i NATO, Conference of National Armaments Directors (CNAD). Komiteen har også registrert at Norge deltar i Western European Armaments Group (WEAG) og i Nordic Armaments Cooperation (NORDAC), og de avtaler som er knyttet til Nordsjøstrategien.

Komiteen mener at mangel på åpenhet og internasjonal konkurranse er en utfordring for både Forsvarets mulighet til å gjøre prisriktige anskaffelser, en god koordinering av utnyttelsen av forskningsressurser og for norsk forsvarsindustris mulighet til å delta i internasjonale anbudsrunder.

Komiteen har merket seg at en av utfordringene for forsvarsindustrien ligger i spenningen mellom nasjonal kontroll og et økende behov for internasjonalt samarbeid. Komiteen har også merket seg at denne utfordringen reflekteres i fremdriften for å oppnå et mer effektivt internasjonalt samarbeid, og komiteen vil understreke betydningen av at en innenfor alliansen arbeider i fellesskap for å finne felles synergieffekter.

Komiteen registrerer at utviklingen i forsvarsindustrien preges av konsolidering, restrukturering og alliansebygging, ikke minst i Europa hvor utviklingen understøtter EUs utvikling av en selvstendig europeisk sikkerhets- og forsvarspolitikk.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, har med interesse merket seg at EU har tatt initiativ til et nytt samarbeidsorgan for utvikling og anskaffelse av forsvarsmateriell, og at dette organet har arbeidstittelen Agency in the field of Defence Capabilities Devevelopment, Research, Aquisition and Armament. Flertallet har notert at dette nye organet kan overta mange av de funksjonene WEAG har i dag, spesielt emner knyttet til harmonisering av materiellanskaffelser, forsk­ning og utvikling. Flertallet mener det er viktig at Norge forblir en seriøs og kompetent samarbeidspartner innen det europeiske forsvarsmateriellsamarbeidet. Flertallet vil derfor understreke at Norge i den videre prosessen bør arbeide aktivt for å sikre norske interesser og påvirkningsmuligheter i det nye samarbeidsorganet i EU med sikte på i størst mulig grad å beholde de rettigheter og plikter som vi i dag har i WEAG.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet konstaterer at det globale forsvarsmarked i særlig grad er et myndighetsstyrt marked hvor mulighetene for å markere seg og sikre markedsandeler er meget små med mindre man samarbeider nært med egne lands myndigheter når det gjennomføres våpenanskaffelser. I tillegg er utvikling av moderne våpensystemer et meget høyteknologisk område slik at industribedrifter som vil delta må ha et nært samarbeid med myndighetene. Krav om gjenkjøp og samarbeid om teknologiutvikling er således en forutsetning for å sikre en avansert høyteknologisk våpenindustri.

Disse medlemmer ser det som en nødvendighet at Regjeringen øker sin innsats på dette området.