2.1 Moderniseringen av Forsvaret må videreføres

Gjennom den omfattende omleggingen av Forsvaret de senere år, har det vært tatt en rekke viktige grep som har bidratt til å skape et bedre norsk forsvar. En større andel av Forsvarets ressurser har blitt rettet inn mot den operative virksomheten. Den nasjonale operative beredskap er styrket, og norske styrkebidrag til operasjoner i utlandet er relevante og av høy kvalitet. Moderniseringen av Forsvaret er i hovedsak i rute i forhold til de konkrete omleggingsmål som er vedtatt for inneværende langtidsperiode.

Endringene i Forsvarets virksomhet har vært betydelige, men endringene i Forsvarets eksterne omgivelser og rammevilkår har vært større. Et variert, sammensatt og mer uforutsigbart risikobilde vil prege Norges sikkerhetspolitiske omgivelser i fremtiden. Dette gjelder også potensielle sikkerhetsutfordringer i Norges egne nærområder, der nordområdenes strategiske betydning og ressursforvaltningen i store havområder fortsatt vil utgjøre sentrale rammebetingelser for norsk sikkerhets- og forsvarspolitikk.

Norges sikkerhet kan bare trygges gjennom et forpliktende internasjonalt samarbeid, der FN danner den sentrale overordnede rammen og der NATO fortsatt vil utgjøre en hjørnesten for norsk sikkerhet. Flernasjonale løsninger vil bli viktigere som en utviklingsstrategi for Forsvaret. Dette gjelder først og fremst innenfor NATO og gjennom et samarbeid med våre allierte, men også innenfor en bredere internasjonal ramme. Det er intet motsetningsforhold mellom Forsvarets roller hjemme og ute, snarere tvert imot. Forsvaret må derfor videreutvikles innenfor rammen av en helhetlig tilnærming, der den nasjonale og internasjonale virksomheten ses i nær sammenheng og fremstår som gjensidig forsterkende.

I tillegg skaper økonomiske forhold et behov for fortsatt omlegging. Forsvarets ressurstilgang vil ikke øke betydelig i årene fremover. Regjeringen viderefører imidlertid sin betydelige satsning på Forsvaret, og anser det fullt mulig å skape et godt norsk forsvar innenfor de budsjettrammer som legges til grunn i denne proposisjonen. Dette forutsetter en konsekvent prioritering av kvalitet fremfor kvantitet, en målrettet bruk av investeringsmidlene og ytterligere rasjonaliseringstiltak, fremfor alt i Forsvarets logistikk- og støttestruktur, med sikte på å skape et mer kostnadseffektivt forsvar.

I sum tilsier endringene i de sikkerhetspolitiske omgivelser og i Forsvarets øvrige rammevilkår at omleggingen i retning av et moderne og fleksibelt forsvar, der oppgaver, struktur og ressurstilgang er i balanse, må fortsette. Dette forsvaret er i ferd med å ta form, og de forslag og tiltak som fremmes gjennom denne proposisjonen vil i betydelig grad bidra til dette.

2.2 Et helhetlig forsvarspolitisk grunnlag og fokus på transformasjon

Med utgangspunkt i den brede politiske enighet som tidligere er etablert om det sikkerhets- og forsvarspolitiske grunnlaget for Forsvarets utvikling, foreslår derfor Regjeringen enkelte moderate justeringer i de sikkerhets- og forsvarspolitiske mål, i Forsvarets oppgaver og i forsvarskonseptet, for å bedre reflektere den utvikling som har funnet sted i og utenfor Forsvaret. Dette bidrar til å styrke det forsvarspolitiske grunnlaget for å styre moderniseringen av Forsvaret i en ønsket retning.

Forsvarspolitiske mål, Regjeringens nye forsvarskonsept og Forsvarets oppgaver, samt prinsipper for prioritering av kapasiteter og enheter er gitt i kapittel 5.1 til 5.4 til St.prp. nr. 42 (2003-2004).

Transformasjon, som dreier seg om å endre militære styrkers sammensetning, egenskaper og måte å operere på, vil stå sentralt i det videre arbeidet for å modernisere det norske forsvaret. Transformasjon er et satsningsområde i NATO, og Norge vil spille en viktig rolle i alliansens transformasjonsarbeid gjennom Joint Warfare Centre (JWC) i Stavanger. Dette vil også ha positive ringvirkninger for den nasjonale transformasjonsprosessen og utviklingen av et "nettverksbasert forsvar" (NBF).

2.3 En tilgjengelig og anvendbar operativ struktur

Utviklingen av Forsvarets operative struktur må ta utgangspunkt i de kapasiteter Forsvaret trenger for å kunne løse sine oppgaver på en mest mulig effektiv måte, innenfor rammen av det endrede sikkerhetsbildet. I denne forbindelse legger Regjeringen vekt på at Forsvaret skal ha kapasiteter som er fleksible, som underbygger evnen til å ivareta både de nasjonale og de internasjonale oppgavene, som utfyller hverandre, som bidrar til transformasjon, er etterspurt i NATO og som Norge har spesielle forutsetninger for å bidra med. Prioritet er lagt på deployerbare kapasiteter, med høy mobilitet, reaksjonsevne, kvalitet og tilgjengelighet, fremfor på stasjonære styrker med lang reaksjonstid. Det er først og fremst slike kapasiteter Norge og NATO trenger for å kunne møte nye sikkerhetsutfordringer.

Moderne militære operasjoner preges av økt operativt samvirke på tvers av forsvarsgrenene og felles ressursutnyttelse. Forslaget til ny struktur omfatter således en rekke kapasiteter som er plassert i en slik felles ramme. I tillegg foreslår Regjeringen en rekke andre konkrete tiltak for å heve kvaliteten på og relevansen av strukturen, blant annet gjennom materiellinvesteringer og endringer på personellområdet.

2.4 Hensiktsmessig forvaltning av personell og kompetanse

Reformer på personellområdet vil være en av de viktigste forutsetninger for å lykkes i den videre moderniseringen av Forsvaret, og utgjør en meget sentral del av de anbefalinger som fremmes i denne proposisjonen. Personellforvaltningen og Forsvarets utdanningssystem må tilpasses de betydelige endringene som har funnet sted i og utenfor Forsvaret etter den kalde krigens slutt. Det er særlig Forsvarets behov for rett kompetanse, en hensiktsmessig aldersstruktur, stabil og forutsigbar tilgang på personell til alle typer operasjoner, og behovet for å sikre at verneplikten gir Forsvaret tilgang på de mest motiverte og mest egnede ungdommene, som nødvendiggjør endringer på personellområdet. Det overordnede målet er å ha et høyt motivert personellkorps, med relevant kompetanse til å løse Forsvarets oppgaver.

I denne forbindelse foreslår Regjeringen en rekke tiltak. Her er ikke minst den nye befalsordningen og tiltak i tilknytning til denne, samt forslaget om en endret praktisering og kvalitetsheving av verneplikten, avgjørende.

2.5 Effektiv styrkeproduksjon, logistikk- og støttevirksomhet

Det er av grunnleggende betydning for Forsvarets fremtidige operative evne at Forsvaret kontinuerlig fornyes med sikte på å kunne drives på en mest mulig kost­effektiv måte. Det er på denne bakgrunn et behov for å kanalisere en større andel av ressursene mot modernisering og transformasjon av Forsvarets operative styrker. Dette må oppnås gjennom effektivisering, rasjonalisering og tilpasning av styrkeproduksjon, logistikk- og støttevirksomhet.

I denne forbindelse er ytterligere tiltak knyttet til omleggingen av Forsvarets logistikkorganisasjon (FLO) av særlig betydning.

2.6 Forutsigbare rammer, klare mål og riktige virkemidler

Det er avgjørende at det videre arbeidet med å modernisere Forsvaret gjennomføres på basis av stabile og forutsigbare rammer, definerte, konkrete målsettinger og ved hjelp av tilpassede virkemidler. Erfaringene fra den pågående omleggingen har gitt viktig kunnskap i denne forbindelse.

Regjeringen anbefaler at Forsvaret tilføres 118 mrd. 2004-kroner i perioden 2005-2008. I gjennomsnitt gir dette en årlig bevilgning på 29,5 mrd. kroner i perioden. Forsvarsbudsjettet for 2004 er på 29,2 mrd. kroner.

Det etableres nye omleggingsmål for perioden 2005-2008, som bygger på de resultater som er oppnådd i inneværende planperiode. Disse knytter seg både til økonomiske innsparinger i drift, logistikk- og støttevirksomheten, omfanget av materiellinvesteringer, årsverkutviklingen og omfanget av eiendom, bygg og anlegg (EBA). Hovedmålsettingen er ved full effekt å forskyve minimum 2 mrd. 2004-kroner fra logistikk- og støttevirksomhet til operativ virksomhet og materiellinvesteringer, relativt til 2004-nivået. Formålet er å gi Forsvaret nødvendig handlefrihet, frigjøre ressurser til den operative virksomheten, til investeringer i nytt materiell og få bedre kontroll over Forsvarets kostnadsutvikling.

Den tyngste utfordringen for Forsvaret på både kort og lengre sikt er å få redusert veksten i driftsutgiftene, prioritere operativ virksomhet og skape rom for nødvendige materiellinvesteringer. Betydelige grep i denne retning tas som nevnt i denne proposisjonen. I tillegg vil det være nødvendig å gjennomføre kontinuerlige rasjonaliseringstiltak i løpet av planperioden.

Komiteens merknader

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Gunnar Halvorsen, lederen Marit Nybakk og Rita Tveiten, fra Høyre, Bjørn Hernæs og Åge Konradsen, fra Fremskrittspartiet, Per Roar Bredvold og Per Ove Width, fra Sosialistisk Venstreparti, Kjetil Bjørklund, fra Kristelig Folkeparti, Åse Wisløff Nilssen, og fra Senterpartiet, Marit Arnstad, viser til Innst. S. nr. 342 (2000-2001), jf. St.prp. nr. 45, til Innst. S. nr. 232 (2001-2002), jf. St.prp. nr. 55, til Innst. S. nr. 9 (2002-2003), jf. St.meld. nr. 17 (2001-2002) og til de årlige budsjettinnstillingene fra Stortingets forsvarskomité.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, vil slutte seg til proposisjonen i å understreke at Forsvaret siden medio 2001 har gjennomført en av de mest omfattende omlegginger i norsk offentlig sektors historie. Flertallet vil vise til bakgrunnen for omstillingsprosessen:

• – å lage et forsvar Norge kunne finansiere uten NATO-midler

• – å skape samsvar mellom forsvarsstrukturen og finansiering

• – å bygge ned den kalde krigens mobiliseringsforsvar for å skape et mer mobilt og fleksibelt innsatsforsvar for å møte nye trusler

• – å vri utgiftene fra drift til investeringer ved å kutte driftsutgifter med 2 mrd. kroner, nedbemanne med 5000 årsverk og avhende 2 mill. kvadratmeter bygningsmasse.

Komiteen vil understreke viktigheten av at pengene som bevilges til Forsvaret gir best mulig operativ evne. I denne sammenheng understreker komiteen spesielt behovet for å vri ressurser fra logistikk- og støttevirksomheten til operativ virksomhet og materiellinvesteringer, i minst den størrelsesorden og med den fremdrift proposisjonen legger opp til.

Komiteen mener i den forbindelse at det må arbeides aktivt med å inngå samarbeid med andre stater om flernasjonale kapasiteter. Dette vil være hensiktsmessig ut fra et kostnadsperspektiv og med tanke på samkjøring av styrker.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, vil understreke at den operative nasjonale beredskapen er styrket, og at Forsvaret er på vei ut av krisen. Flertallet vil peke på at reell operativ evne vil være avhengig av kvalitet og styrkenes kompetanse. Evnen til omstilling og nytenkning skal gjøres til en permanent del av Forsvarets virksomhet og kapasitet, det vil si at evnen til transformasjon må stå sentralt.

Komiteen vil vise til at den samlede forsvarspolitikken må bidra til at den enkelte borgers sikkerhet må settes i sentrum. Det betyr også nye samarbeidsformer mellom sivilt og militært beredskap og et stadig bredere og dypere samarbeid og gjensidig avhengighet over landegrensene. Det betyr økt vekt på etterretning som en viktig del av arbeidet for å bekjempe terror. Det innebærer også økt vekt på utfordringen i nordområdene og økt internasjonalt samarbeid på flere områder som følge av grenseoverskridende utfordringer.

Komiteen vil slutte seg til proposisjonens understrekning av betydningen av å styrke FN. Et lite land som Norge må bidra til å øke FNs autoritet og styrke den internasjonale rettsorden.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, vil videre understreke betydningen av norsk alliansepolitikk, der medlemskapet i NATO er den sentrale rammen for vår forsvars- og sikkerhetspolitikk.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, har merket seg at det fortsatt gjenstår utfordringer knyttet til å ta ut full effekt av omleggingen og vil vise til merknader i senere kapitler.

Flertallet understreker imidlertid at målene for omleggingen frem til 2005 må ligge fast, også knyttet til årsverksreduksjonen og den videre omorganiseringen av FLO. Dersom de eksisterende mål for omleggingen ikke nås, vil dette vanskeliggjøre arbeidet med å gjennomføre de nye mål som Regjeringen foreslår i proposisjonen og kunne bidra til å svekke moderniseringen av Forsvaret på sikt. Flertallet understreker i denne sammenheng det ansvaret som påhviler ledere i FLO for å følge opp politiske vedtak i det fastslåtte omfang og med den fastsatte fremdrift, samt departementets rett og plikt til å gripe inn dersom fremdriften ikke er tilfredsstillende.

Flertallet slutter seg til at moderniseringen av Forsvaret videreføres for å tilpasse dette til strategiske rammevilkår og et endret risikobilde, og behovet for å sikre en kostnadseffektiv virksomhet innenfor realistiske budsjettrammer. Flertallet har merket seg, og støtter at dette skal oppnås gjennom konsekvent prioritering av kvalitet fremfor kvantitet, en betydelig overføring av ressurser fra logistikk- og støttestrukturen og en større vekt på flernasjonale løsninger i forsvarspolitikken.

Flertallet er enig i den overordnede retningen som skisseres av Regjeringen for den videre moderniseringen av Forsvaret i perioden 2005-2008, og understreker betydningen av å skape et moderne og fleksibelt norsk forsvar som er av høy kvalitet og som på effektiv måte kan bidra til å ivareta norsk og internasjonal sikkerhet.

Komiteen påpeker at i den videre omorganiseringen vil det være nødvendig å videreutvikle evnen til rask reaksjon med relevante militære enheter og et samspill mellom sivilt og militært beredskap for å takle krise. Komiteen er enig i at Forsvarets enheter og avdelinger må ha høy reaksjonsevne, være tilgjengelige, fleksible og utplasserbare, samt kunne operere effektivt alene og sammen med styrker fra allierte land, hjemme og ute: Et tidsriktig og moderne forsvar.

Komiteen viser til at et samlet storting i forbindelse med behandlingen av Innst. S. nr. 11 (2003-2004), jf. St.prp. nr. 82 (2002-2003), la vekt på behovet for suverenitetshevdelse, særlig knyttet til nordområdene. I innstillingen ble dette understreket blant annet gjennom følgende merknad:

"Komiteen vil peke på at Norge har suverenitetsansvar over havområder som er sju ganger større enn landområdene. Barentshavet og Norskehavet er blant verdens mest produktive havområder. De klimatiske forholdene og mørketida gjør områdene særlig sårbare og risikoen for skipsulykker og havari, økt petroleumsvirksomhet i nordområdene, transport av olje og brukt atombrensel må møtes med offensive tiltak. Dette synliggjør behovet for en full gjennomgang av alle utfordringene i disse havområdene inkludert de sikkerhetspolitiske, samt utarbeidelse av en helhetlig forvaltningsstrategi for disse enorme områdene. Dette må vektlegges i arbeidet med den neste langtidsplanen."

Komiteen har merket seg at det i St.meld. nr. 39 (2003-2004) om samfunnssikkerhet og sivilt-militært samarbeid, vises til at Kystdirektoratet utarbeider en forvaltningsplan for Barentshavet som skal være ferdig i 2005-2006. Kystverket har ansvar for forebyggende tiltak på sitt område, overvåkning av skipstrafikken, mottak av informasjon om farlig last, og for å aksjonere ved behov. Komiteen understreker behovet for et godt samarbeid mellom Forsvaret og Kystverket. Komiteen viser videre til at Regjeringen har varslet en egen stortingsmelding om nordområdene.

Komiteen vil understreke at ved en omorganiseringsprosess av det omfanget som gjennomføres i Forsvaret, er det nødvendig at de ansattes organisasjoner trekkes med i prosessen i tråd med lov- og avtaleverk.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet savner en helhetlig gjennomgang av våre sikkerhetspolitiske utfordringer i nordområdene og en prioritering av tiltak i forhold til disse i den framlagte langtidsplanen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet legger til grunn de vedtak som ble fattet i forbindelse med behandlingen av St.prp. nr. 45 (2000-2001), Innst. S. nr. 342 (2000-2001), St.prp. nr. 55 (2001-2002), Innst. S. nr. 232 (2001-2002), for den videre utviklingen av Forsvaret. Disse medlemmer ser det som nødvendig å styrke Forsvarets kapasiteter. Dette innebærer at de økonomiske rammer må reguleres i henhold til de oppgaver Forsvaret pålegges. Regjeringen legger opp til en reduksjon i den tidligere vedtatte struktur, dette får alvorlige og dyptgripende konsekvenser for Forsvaret.

Disse medlemmer går derfor inn for å styrke strukturen i forhold til Regjeringens forslag. Budsjettet vil derfor ta dette som utgangspunkt, slik at den totale strukturkostnad for perioden 2005-2008 utgjør 124 mrd. 2004-kroner, en styrking på 6 mrd. kroner i forhold til Regjeringens forslag.

Disse medlemmer ønsker å understreke at den omlegging Forsvaret har vært igjennom de siste fire år ikke er en omlegging disse medlemmer har ønsket. Disse medlemmer vil presisere at den omstilling og styrkenedbygging som har skjedd, og ifølge den fremlagte langtidsproposisjonen vil fortsette å skje, ikke gir Norge et nødvendig og troverdig invasjonsforsvar. Disse medlemmer er klar over at Norge ikke kan bygge opp et invasjonsforsvar som kan motstå en massiv invasjon alene, men det er viktig at vi har et så stort og robust forsvar at vi kan motstå en invasjon frem til alliert hjelp kommer til unnsetning. NATO er og vil bli vår viktigste garantist for fred og demokrati. Med den nye NATO-utvidelsen er det grunn til å påpeke at Norge må opprettholde fokuset på nordområdene og Norge må ta med seg dette fokus inn i NATO. Forsvaret må få ressurser og mannskaper nok til å kunne ivareta de roller Stortinget pålegger Forsvaret. Når det gjelder Forsvarets rolle i norsk sikkerhetspolitikk, er denne endret de senere år, særlig etter "11. september". Krigen mot terror har endret forutsetningene for bruk av norske styrker i utlandet. Vi tar nå aktivt del i krigshandlinger utenfor NATOs kjerneområder. Bruken av norske styrker på denne måten krever større ressurser og bedre forberedelser enn tidligere, hvor man i hovedsak har forberedt seg på invasjonstrusselen. De norske engasjementene har historisk hatt en helt annen karakter enn hva vi har sett de siste årene. Dette har medført et større behov for profesjonelle styrker, Telemark bataljon er et eksempel på dette. 6. divisjon har òg måttet endre karakter og struktur for å imøtekomme de nye oppdragene som pålegges avdelingene.

Disse medlemmer vil advare mot å gå for langt i å fokusere nærmest utelukkende på utenlandsoppdrag. Forsvarets oppgaver kan raskt endres som følge av politiske endringer i vårt nærområde, men og som følge av endringer andre steder i verden. Globaliseringens tidsalder gjelder dessverre og for de som ønsker å bryte ned den vestlige levemåte. Politiske endringer i nå stabile regioner kan medføre et endret sikkerhetspolitisk fokus i våre og NATOs interesseområder.

Disse medlemmer vil fremheve at vårt naboskap til Russland må gi føringer for oppgaveprioriteringene til Forsvaret. Russland har ingen demokratisk tradisjon, og vil måtte bevise sin demokratiske forankring over tid. Det har fortsatt ikke vært en situasjon hvor den sittende president har sittet ut en periode, stilt til valg på nytt og tapt til en annen kandidat, og hvor den tapende presidenten overfører presidentskapet videre til den nyvalgte presidenten. Først når det foreligger en tradisjon for en demokratisk maktoverføring gjennom frie valg, vil vi kunne se at den demokratiske tradisjon har satt seg i den tidligere kommuniststaten. Frem til en slik befestning av demokratiet i Russland, må vi ha en kritisk holdning til en eventuell endring av den nåværende politiske linje Russland fører.

Disse medlemmer vil påpeke at en kraftig og langvarig nedbygging av Forsvaret vil få alvorlige konsekvenser for fleksibiliteten til Forsvaret. Det vil være svært vanskelig på kort tid å bygge opp et sterkt forsvar dersom man reduserer grunnstammen i Forsvaret betraktelig. Et behov for en betydelig styrking av Forsvaret kan bli nødvendig som følge av uventede endringer i den sikkerhetspolitiske hverdag. Disse medlemmer ser store utfordringer i vårt nærområde i nord med uavklarte fiskerisoner og stadige utfordringer i forbindelse med ressursleting og kartlegging i nordområdene. Sjøforsvaret har og vil få stadig viktige oppgaver med å sørge for norsk tilstedeværelse i disse områdene. Kystvakten er i denne sammenheng en viktig og sterk ressurs. Sjøforsvaret vil i tiden som kommer få behov for mer midler til drift, ettersom de nye fregattene fases inn i Sjøforsvarets flåte. Dette er det viktig at man tar hensyn til i de kommende budsjetter. Luftforsvaret bidrar med suverenitetshevdelse ved overvåkingsflyving og tilstedeværelse med kampfly. Fremtidens utfordringer vil kreve mer av Luftforsvaret, nye oppdrag og nye tider krever en fornyelse av kampfly og transportfly.

Det er etter disse medlemmers oppfatning viktig at det nå tas initiativ til en anskaffelse av transportfly. Anskaffelsen av nye kampfly og transportfly må etter disse medlemmers mening finansieres utenom det ordinære forsvarsbudsjettet. Det er et paradoks når Forsvarets ledelse sier at vi skal være forberedt på det usannsynlige, og at det er usannsynlig at vi står overfor en invasjonstrussel, da burde det jo være en invasjonstrussel vi skulle forberede oss for.

Disse medlemmer ser ingen motsetning mellom å forberede seg for en invasjon og det å utdanne styrker vi kan benytte til utenlandsoppdrag. Slik disse medlemmer ser det, er det av avgjørende betydning å utdanne våre soldater og befal på en slik måte at de har egenskaper som kan nyttes til de oppdrag Forsvaret måtte bli pålagt. Det er derfor òg viktig å gi førstegangstjenesten et kvalitativt godt innhold, slik at tjenesten blir interessant, utfordrende og hensiktsmessig. Disse medlemmer deler den oppfatning at det er behov for flere profesjonelle soldater, men dette må ikke skje på en slik måte at det undergraver verneplikten. Det er derimot viktig at motiverte dyktige soldater som er inne til førstegangstjeneste får tilbud om videre utdanning og karrieremuligheter i Forsvaret.

Den sterkere bruken av Forsvaret som sikkerhetspolitisk virkemiddel medfører òg at den norske befolknings syn på Forsvaret endrer seg. Disse medlemmer ser det som en utfordring å beholde den folkelige tilknytningen til Forsvaret. Dette sikres gjennom allmenn verneplikt, men dette må òg ivaretas gjennom en spredt tilstedeværelse fordelt utover landet. Et sterkt HV vil være med på å sikre en folkelig forankring for Forsvaret. HV er en viktig ressurs også i kampen mot terror. HVs oppgaver er endret som en følge av det nye trusselbildet, men HVs tilknytning til nærområdene er ikke endret, dog skal HV-styrker kunne deployeres ved behov andre steder i landet, men generelt er de tilknyttet sitt nærområde. Dette er viktig både for å beholde lokalkunnskap og for å sikre en positiv og merkbar tilstedeværelse av Forsvaret i det daglige. En fremmedgjøring av Forsvaret gjennom utelukkende satsning på utenlandstjeneste og profesjonelle styrker, vil virke nedbrytende på forsvarsviljen og forståelsen for Forsvarets oppgaver i tiden som kommer. Det å beholde et HV med en styrke på 70 000 soldater vil sikre at HV fortsatt kan tjene som en viktig deltaker i invasjonsforsvaret. HV må sikres ressurser slik at utstyr og opplæring er på et hensiktsmessig nivå. Disse medlemmer er opptatt av at HV-styrkene får øvet i hensiktsmessig form og hyppighet. Krigen mot terror gjenspeiler også oppdragene som gis til HV. HVs spesialavdelinger HV-016 har viktige oppgaver i forbindelse med kampen mot terror. Det er derfor etter disse medlemmers oppfatning viktig at disse avdelingene og de nye dykkeravdelingene får de nødvendige ressurser, slik at disse avdelinger kan holde en hensiktsmessig standard og at de består av et hensiktsmessig antall soldater. Derfor ønsker disse medlemmer å åpne for at de distrikter som har behov for disse avdelinger og andre avdelinger med spesielle oppgaver, får anledning til å styrke disse.

Disse medlemmer ser det som naturlig at mannskaper fra disse avdelinger får mulighet til å søke seg til avdelinger som tjenestegjør i utenlandsoppdrag, der det er hensiktsmessig og ønskelig.

Disse medlemmer ønsker å belaste utenlandsoppdragene og kostnadene i forbindelse med oppdragene på et eget utenlandsbudsjett, slik at det ikke belaster det ordinære forsvarsbudsjettet. Det er etter disse medlemmers oppfatning naturlig å belaste slike kostnader på utenlandsbudsjettet, da dette ikke har noen direkte innvirkning på norsk økonomi.

Disse medlemmer erkjenner at dagens sikkerhetspolitiske situasjon preges av det nye fiendebildet. Det er ikke lenger noen grunn til å frykte en stor krig mellom stater, slik det var under den kalde krigen. Det internasjonale samarbeidet mellom stater og organisasjoner bidrar til stabilitet i vår del av verden. Historisk sett har Europa vært preget av kriger og fiendskap. Gjennom den foretatte EU- og NATO utvidelsen har stater som tidligere sto mot hverandre nå fått felles sikkerhetspolitiske interesser. Demokratiet i medlemslandene får en dypere forankring gjennom tilknytningen til henholdsvis EU og NATO, dette er med på å styrke de nye demokratiene og markerer den endelige slutten på den kalde krigen.

Disse medlemmer er av den oppfatning at reserveoffiserene må ses på som en ressurs. Denne ressursen kan nyttiggjøres ved at det stimuleres til å engasjere reserveoffiserer i forbindelse med lavintensitet oppdrag i utlandet. Denne gruppen representerer tidligere befal som i tillegg til militær erfaring også har alder og erfaring fra andre områder enn Forsvaret, noe som kan være verdifullt i en rekke sammenhenger ved for eksempel demokratibygging og liknende.

Disse medlemmer ønsker å styrke Forsvaret i forhold til den fremlagte langtidsproposisjon. Disse medlemmer ønsker å styrke forsvarsbudsjettet med 1,5 mrd. kroner pr. år i fireårsperioden, til 31 mrd. kroner pr. år, slik at den totale summen for perioden blir 124 mrd. kroner.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til at en omstilling i Forsvaret er viktig og nødvendig. Disse medlemmer er imidlertid av den oppfatning at man gjennom Regjeringens forslag ikke har funnet den riktige balanse mellom internasjonale kapasiteter og nasjonal tilstedeværelse. Mange av oppgavene som prioriteres vil gå på bekostning av Forsvarets tilstedeværelse utover landet, ikke minst i Nord-Norge. Dette er uheldig og unødvendig. Disse medlemmer er høyst usikker på om man i realiteten vil skape noe mer samsvar mellom forsvarsstruktur og finansiering, fordi ambisjonene blant annet når det gjelder materiellinvesteringer er unødig store og fordi man i en del tilfelle insisterer på en sentralisering av oppgaver som må bli fordyrende.

Disse medlemmer vil påpeke at det ensidige fokuset på nedlegging av arbeidsplasser ikke er fulgt opp med en tilsvarende reduksjon i oppgaver. Dette medfører at så langt har faste arbeidsplasser blitt erstattet av ekstern konsulentarbeidskraft og overtid for de gjenværende ansatte, med de kostnader det har for Forsvaret. Disse medlemmer er av den oppfatning at prosessen nå går så raskt at det skapes nye utgifter og merkostnader bare på grunn av dette, samtidig som usikkerheten blant de ansatte er stor. Disse medlemmer vil påpeke at komiteens behandling har avdekket at Forsvaret selv langt fra har oversikten over de reelle innsparingene som ulike tiltak vil få, eller hvor mange arbeidsplasser knyttet til de ulike steder som enten skal nedlegges eller flyttes.

Disse medlemmer deler proposisjonens mål om at pengene som bevilges skal gi best mulig operativ evne. Spørsmålet er hvilken operativ evne man ønsker. Disse medlemmer ønsker en annen balanse mellom nasjonale og internasjonale kapasiteter og avviser at den sentralisering det i flere tilfelle legges opp til, vil gi noe bedre operativ evne. Tvert imot ønsker disse medlemmer å styrke Forsvarets tilstedeværelse i nord, å opprettholde Heimevernet som et landsdekkende element i Forsvaret, og å styrke Sjøforsvaret. Dette innebærer at ambisjonene når det gjelder å oppfylle ønsker fra NATO om å anskaffe bestemte kapasiteter må reduseres og at materiellinvesteringene må gjennomgås med et mer kritisk blikk enn hva som i dag er tilfellet.

Disse medlemmer er av den oppfatning at omstillingen av FLO nå gjennomføres så raskt at man står i fare for å gjøre vesentlige feil underveis. Disse medlemmer viser til at en slik omstilling berører svært mange menneskers arbeidsplass og at det ikke er holdbart å legge fram forslag hvor man på langt nær har oversikt over de faktiske konsekvenser. Disse medlemmer vil advare mot at man bruker OPS (offentlig privat samarbeid) løsninger som en lettvint måte å redusere antallet årsverk på og mener Forsvaret burde ta seg tid til å evaluere de pågående utsettinger av oppgaver før man valgte å iverksette dette på flere områder.