Vedlegg: Brev fra Barne- og familiedepartementet v/statsråden til familie-, kultur- og administrasjonskomiteen, datert 18. mars 2004
Jeg viser til brev av 1. mars fra Familie-, kultur- og administrasjonskomiteen der det bes om departementets vurdering av dok. 8:31 (2003-2004) om tiltak for å ivareta ofre for incest.
Forslaget er delt i fire punkter hvor punkt en dreier seg om finansiering og lovfesting, punkt to om døgnåpen krisetelefon for incestutsatte, punkt tre om en utbyggingsplan for incestsentre og punkt fire om finansiering av fellessekretariatet for sentrene.
I dag mottar både krisesentre og incestsentre et øremerket statstilskudd over det samme kapitlet i statsbudsjettet og etter de samme retningslinjene gitt i rundskriv fra Barne- og familiedepartementet. Det har lenge vært bred enighet om at dagens finansieringsordning har mange svakheter bl.a. i forhold til økonomisk forutsigbarhet for sentrene og systematisk arbeid med bedring av kvaliteten på tilbudet som gis brukerne. Regjeringen foreslo som kjent i fjorårets kommuneproposisjon å innlemme tilskuddet til krisesentrene i rammeoverføringene til kommunene. Statstilskuddet til incestsentrene skulle imidlertid fortsatt øremerkes med den begrunnelsen at disse ikke var godt nok etablert og utbygget. Stortingsflertallet besluttet som kjent fortsatt øremerking til begge typer krisetiltak.
I brev til komiteen av 30.01.04 i forbindelse med dok.8.nr.17 (2003 – 2004) om krisesentre redegjorde jeg detaljert for departementets arbeid med å vurdere en ny finansieringsordning for krisesentrene og lovet å komme tilbake til Stortinget så snart som mulig. Det ble også understreket i brevet at mer forutsigbare rammevilkår forutsetter at finansiering, forvaltning og en eventuell lovfesting av tilbudet må vurderes som en helhet. Et slikt forslag må også inneholde en vurdering av de samme spørsmålene når det gjelder incestsentrene.
Jeg vil her henvise til Regjeringens strategiplan for barn og unges psykiske helse. Ett av tiltakspunktene her, som skal gjennomføres i 2004, er en vurdering av om dagens mange krisetelefoner for barn og unge i regi av frivillige organisasjoner dekker behovet, eller om en samordning med et enkelt felles nummer kunne være bedre. Behovene til incestutsatte barn og unge vil bli tatt med i denne vurderingen.
Når det gjelder voksne incestutsatte, vil verdien av en døgnåpen krisetelefon være helt avhengig av hvilket oppfølgingstilbud innringerne kan gis. Dette er derfor et spørsmål som, slik jeg ser det, må vurderes i nært samband med en styrking av det hjelpetilbudet incestsentre og det offentlige hjelpeapparatet i samarbeid kan tilby denne gruppen.
Som det vil framgå av svaret under punkt 1 deler Regjeringen forslagsstillernes bekymring for at vi i dagens situasjon ikke når potensielle brukere på grunn av den lange avstanden det for mange vil være til nærmeste senter. Bedre tilgjengelighet vil derfor være et av de målene vi setter oss når rammevilkårene skal gjennomgås.
Økt kompetanse og kunnskapsoppbygging på alle nivåer er viktig. Når det gjelder incest har vi fremdeles langt igjen. Det vises her både til opprettelsen av Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress og Sosial- og helsedirektoratets pågående kartlegging av regional og lokal kompetanse og tjenestebehov for volds- og traumerammede.
Det foreligger en søknad om støtte til drift av fellessekretariatet for incestsentrene i 2004. Departementene som samarbeider når det gjelder forebygging av og hjelp til personer som er utsatt for vold og overgrep, er innstilt på å bidra til årets drift av sekretariatet.