Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Eirin Faldet, Torny Pedersen og Ola Røtvei, fra Høyre, Afshan Rafiq, lederen Sonja Irene Sjøli og Olemic Thommessen, fra Fremskrittspartiet, Ulf Erik Knudsen og Karin S. Woldseth, fra Sosialistisk Venstreparti, Magnar Lund Bergo og May Hansen, fra Kristelig Folkeparti, Dagrun Eriksen og Ola T. Lånke, og fra Senterpartiet, Ola T. Heggem, har merket seg at forslagstillerne fremmer fire ulike tiltak for å sikre den videre driften av incestsentrene gjennom økt statlig finansiering, styrke tiltak for gutter og menn, ha en døgnåpen krisetelefon for incestofre og sikre finansieringen av fellessekretariatet for incestsentrene.

Komiteen vil understreke at det arbeidet Støttesentrene mot incest (SMI) rundt i landet gjør, er et svært verdifullt supplement til det offentlige tilbudet som blir gitt i første- og andrelinjetjenesten. Støttesentrene var ment å skulle være et sted hvor incestofre og deres pårørende kunne gå og få råd, veiledning og henvisning videre til det offentlige hjelpeapparatet. Støttesentrene var også ment som et sted hvor man kunne komme og snakke med andre i samme situasjon, og dermed også bearbeide en del av sine opplevelser. Støttesentrene er et tilbud til voksne, dvs. til mennesker over 18 år som har vært incestutsatt. Sentrene var også ment å være et tilbud til både kvinner og menn.

Komiteen viser til St.prp. nr. 64 (2003-2004) Om lokaldemokrati, velferd og økonomi i kommunesektoren 2005 der Regjeringen skriver at finansieringsordningen for incestsentrene skal vurderes i forbindelse med budsjettet for 2006. Komiteenmener det haster med å finne løsninger både når det gjelder hvilket tilbud sentrene skal gi, hvordan sentrene skal organiseres og finansieres.

Komiteen vil understreke betydningen av at økt kompetanse og kunnskapsoppbygging på dette feltet er viktig og viser til at Sosialdepartementet og Helsedepartementet holder på med en kartlegging både regionalt og lokalt om kompetanse og tjenestebehov for volds- og traumerammede. Komiteen viser også til at det allerede er utredet en kostnadsmodell med et senter i hvert fylke, gjort av Vista Utredning AS på oppdrag av Barne- og familiedepartementet.

Komiteen har registrert at incestsentrene ofte blir behandlet som en tilleggssak i forbindelse med krisesentrene.

Komiteen mener det er viktig at incestsentrene løftes fram som egen sak hvor man blant annet gjennomgår fremtidig struktur for incestsentrene og er derfor positive til en slik vurdering i løpet av 2004.

Komiteen er av den oppfatning at brukeren av incestsentrene vil ha behov for behandling i ulike former av helse- og psykiatritilbud. Da dette tilbudet er vesentlig forskjellig fra for eksempel krisesentrene bør incestsentrene derfor løftes fram som egen sak.

Komiteen viser St.prp. nr. 64 (2003-2004) Om lokaldemokrati, velferd og økonomi i kommunesektoren 2004 hvor Barne- og familiedepartementet tar sikte på at den delen av tilskuddsordningen som går til incestsentrene skal videreføres som i dag, men at dette skal vurderes nærmere.

Komiteen ber Regjeringen komme tilbake med en egen sak i løpet av 2004 med en vurdering av hvilket tilbud sentrene skal gi og hvordan organiseringen og finansiering av sentrene skal være. En slik utredning må også ta stilling til en eventuell lovfesting av tilbudet.

Komiteen fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen i løpet av 2004 foreta en vurdering av hvilket tilbud incest-sentrene skal gi, hvordan tilbudet skal organiseres og finansieres og hvorvidt tilbudet skal lovfestes."

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti, vil påpeke at når det gjelder forslaget om døgnåpen nasjonal krisetelefon, må dette sees i sammenheng med organiseringen av incestsentrene. I tillegg driver flere frivillige og ideelle organisasjoner krisetelefoner som også kan benyttes av incestofre.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti vil påpeke viktigheten av å lovfeste tilbudet om incestsentre fordi slike sentra ikke er etablert i alle fylker. Det er kun etablert 15 støttesentre mot incest rundt om i Norge. Kommunehelselovens "rett til nødvendig helsehjelp" er i dag grunnlaget for hjelp og behandling for den som er utsatt for seksuelle overgrep, men svært få kommuner har beredskap og tiltak mot denne problematikken. Det er mange kommuner som ikke støtter et incestsenter økonomisk, noe som er forståelig med den dårlige kommuneøkonomien vi har i Norge i dag. Kommunene har store problemer med å finansiere sine lovpålagte oppgaver, så det er ikke realistisk at vi får et tilbud over hele landet hvis ikke sentrene lovpålegges.

Disse medlemmer vil også understreke viktigheten av at incestsentrene får den samme finansieringsnøkkelen som krisesentrene med en helhetlig øremerket finansieringsplan der 80 pst. er statlig tilskudd og 20 pst. dekkes av kommunene. Mange av krise- og incestsentrene ligger vegg i vegg og de har den samme problematikken med å finansiere sin drift. Dette er lavterskeltilbud som er målrettet og et godt tilbud til mange. Det må sikres god og forutsigbar økonomi ved sentrene, slik at en kan få en forutsigbar drift og ha muligheten til å tilsette kvalifisert personell.

Disse medlemmer mener det er viktig å opprette en døgnåpen, nasjonal og gratis krisetelefon for incestutsatte, og at eksisterende krisetelefoner ikke dekker behovet for den foreslåtte krisetelefon for incestutsatte. Incest er et problemområde hvor det er store mangler i kunnskap både hos faginstanser og befolkning. Det er derfor meget viktig at de som betjener denne telefonen har den nødvendige bakgrunn og kompetanse slik at en kan tilby adekvat hjelp.

Disse medlemmer vil også henvise til behandlingen av St.meld. nr. 40 (2001-2002) hvor Stortinget vedtok følgende:

"Stortinget ber Regjeringen komme med en utredning om situasjonen for seksuelt misbrukte barn og deres familier i Norge med særlig fokus på rettspraksis, behandlingstilbud, oppfølging og kompetanse."

Det er viktig at vi nå får denne kartleggingen, og en oversikt over omfanget av overgrep i Norge. Det er også viktig å få en kartlegging av hvor mange gutter som er utsatt for overgrep da det er kommet frem påstander om at dette er underrapportert.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

• "1. Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om et lovfestet tilbud om incestsentre. Lovforslaget må følges opp av en helhetlig finansieringsplan der 80 pst. er statlig tilskudd og 20 pst. dekkes av kommunene. Regjeringen bes fremme forslag i tråd med dette senest samtidig med forslaget til kommune­økonomi for 2005.

• 2. Stortinget ber Regjeringen opprette en døgnåpen, nasjonal og gratis krisetelefon for incestutsatte.

• 3. Stortinget ber Regjeringen legge fram en plan for framtidige etableringer av incestsentre. Mannlige utsattes særskilte behov må vurderes spesielt i en slik plan, og gjennomføringen av planen må tidfestes.

• 4. Stortinget ber Regjeringen sikre finansieringen av fellessekretariatet for incestsentrene."

Komiteens medlem fra Senterpartiet ønsker at det legges til rette for en god og forutsigbar økonomi ved incestsentrene, men er ikke tilhenger av å lovfeste et tilbud om slike sentre. Dette medlemser det som naturlig at incestsentrene får den samme finansieringen som krisesentrene der 80 pst. er statlig tilskudd og 20 pst. dekkes av kommunene.