Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Haakon Blankenborg, lederen Thorbjørn Jagland, Jens Stoltenberg og Gunhild Øyangen, fra Høyre, Julie Christiansen, Inge Lønning, Oddvard Nilsen og Finn Martin Vallersnes, fra Fremskrittspartiet, Harald Espelund og Christopher Stensaker, fra Sosialistisk Venstreparti, Kristin Halvorsen og Bjørn Jacobsen, fra Kristelig Folkeparti, Jon Lilletun og Lars Rise, og fra Senterpartiet, Åslaug Haga, mener at meldingen gir en god gjennomgang av FNs 58. generalforsamling og de temaene som ble diskutert der.Komiteen har merket seg at generalforsamlingen ble preget av å finne sted i kjølvannet av det alvorlige angrepet på FN-hovedkvarteret i Bagdad 19. august 2003, og at generalforsamlingen medvirket til å sette fokus på FNs rolle i møte med de nye globale sikkerhetsutfordringene. Komiteen har videre merket seg at behovet for FN-reform dermed ble ytterligere tydeliggjort og aktualisert.

Komiteen viser her til merknader i Innst. S. nr. 118 (2003-2004), jf. St.meld. nr. 19 (2002-2003) En verden av muligheter - globaliseringens tidsalder og dens utfordringer. Her sier en enstemmig komité blant annet følgende:

"Globaliseringen innebærer at behovet for globale fellesskapsløsninger blir ytterligere styrket. I særlig grad vil komiteen fremheve behovet for en reform av FN. Et reformert FN som tar bedre hensyn til de politiske, økonomiske, sikkerhetsmessige og miljømessige utfordringer som starten på det 21. århundre reiser, vil være et FN som er mer legitimt og dermed også mer effektivt og demokratisk."

Komiteen har merket seg at fred og sikkerhet samt sikkerhet for FN-personell og humanitært personell dominerte generaldebatten, og at særlig spørsmål knyttet til Irak, terrorisme og FN-reform gikk igjen. Komiteen har videre merket seg at viktige utvik­lingsspørsmål også sto sentralt i generaldebatten. Komiteen registrerer at lederne i Verdensbanken og Det internasjonale pengefondet (IMF) for første gang holdt formelle innlegg i plenum på generalforsamlingen. Komiteen viser også her til sine merknader i Innst. S. nr. 118 (2003-2004) vedrørende behovet for en bedre samordning mellom FN og banksystemet:

"Komiteen mener det er behov for en bedre samordning innad i FN og mellom banksystemet og FN-systemet. Videre er det avgjørende at alle institusjonene samarbeider tett på landnivå, og at rollen som FN-koordinator styrkes. Behovet for samordning bør knyttes til Tusenårsmålene, der ambisjonen er en halvering av verdens fattigdom innen 2015."

Komiteen har merket seg at generalforsamlingen ble preget av generalsekretærens initiativ til å opprette et høynivåpanel for trusler, utfordringer og endring. Komiteen viser i den sammenheng igjen til Innst. S. nr. 118 (2003-2004) hvor en enstemmig komité sier følgende:

"Komiteen ser en nasjons manglende mulighet til å påvirke globaliseringen som en demokratisk utford­ring. Komiteen mener at vi behøver globale institusjoner som er demokratiske, representative, åpne, samordnende og effektive for å fornye demokratiet. Komiteen støtter her FNs generalsekretærs initiativ for å opprette et bredt panel av personer på høyt nivå for å se på globale trusler mot fred og sikkerhet. På dette grunnlaget skal panelet vurdere muligheten for å styrke det internasjonale samarbeidet for å håndtere disse truslene, samt vurdere nødvendige endringer av FN og de globale institusjonene i tråd med Generalsekretærens tale til FNs generalforsamling 23. september 2003. Oppnevningen av et høynivåpanel for FN-reform kan gi startskuddet til en prosess som vil prege og legge føringer på den videre debatt om FN i bred forstand. Panelet skal legge fram sine forslag til FNs generalsekretær slik at han kan fremme anbefalinger til åpningen av neste års generalforsamling. Komiteen mener at FNs generalforsamling må sluttbehandle forslagene til reform."

Komiteen er glad for at dette viktige arbeidet er i gang. I likhet med generalsekretær Annan legger komiteen vekt på at trusselbildet i dag er preget av gamle trusler i nye og farlige koplinger som terrorisme og spredning av masseødeleggelsesvåpen, men også "myke" trusler på det økonomiske og sosiale området. Komiteen viser her igjen til merknader i Innst. S. nr. 118 (2003-2004) hvor en enstemmig komité blant annet uttrykker følgende:

"Komiteen viser til at den kalde krigens slutt har resultert i et annet trusselbilde. Sikkerhet forstås i dag i en videre betydning, det er nye problemer av foruroligende rekkevidde. Slike trusler kan være både politiske, økonomiske, samfunns- og miljømessige. Skapes det ustabilitet på disse felter, trues både individer og samfunn. Komiteen viser til at grenseoverskridende kriminalitet og særlig terrorismen de siste år er en kraftig påminnelse om at mer diffuse sikkerhetsproblemer kan gi seg håndfaste utslag."

Komiteen understreker at kampen mot terror må møtes med en bred og helhetlig tilnærming. Myke og harde sikkerhetstrusler må sees i sammenheng. Det er nødvendig med fornyet oppmerksomhet på det som er FNs overordnede mandat, nemlig konfliktforebygging. Norges tidligere initiativ på dette området bør følges opp med fornyet kraft.

Når det gjelder FN-reform mener komiteen det er positivt at man oppnådde noen viktige resultater i gjennomføringen av generalsekretærens omfattende reformforslag fra den 57. generalforsamlingen. Komiteen har imidlertid merket seg at det heller ikke denne gang ble tegn til framgang i spørsmålet om reform av Sikkerhetsrådet. Komiteen viser også i denne sammenheng til merknader i Innst. S. nr. 118 (2003-2004) hvor en enstemmig komité sier følgende:

"Komiteen slår fast at FN er vår tids viktigste institusjonelle system og det vesentligste virkemiddelet i arbeidet for global fred, sikkerhet, bærekraftig utvikling og forsvar av menneskerettighetene. Komiteen mener at FN må videreutvikles til å bli mer representativt og effektivt. Etter komiteens mening må dette på kort sikt innebære at arbeidet med å reformere FNs sikkerhetsråd videreføres. Forandringer er nødvendige siden representasjonen i Sikkerhetsrådet verken er demokratisk eller representativ for de reelle, globale maktforhold i dag. En reform må sikre at alle regioner er representert i Sikkerhetsrådet."

Komiteen mener at det er bekymringsfullt at det etter ti års virksomhet for arbeidsgruppen som arbeider for sikkerhetsrådsreform, fortsatt ikke kan spores noen form for enighet. Komiteen slutter seg her til generalsekretærens syn at det nå haster med å finne en løsning dersom man ønsker at Sikkerhetsrådets vedtak skal møtes med større respekt, ikke minst i utviklingslandene.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, konstaterer at reform av FN-systemet på landnivå samt styring og finansiering av utvik­lingsprosjekter, er av stor betydning for å kunne utforme en mer effektiv multilateral bistand hvor hovedmålsettingen må være å bidra til økt nasjonalt eierskap til mottakerlandenes egne utviklingsprosesser. Kapasitetsbygging og institusjonsutvikling på områder som demokratisk styresett, korrupsjonsbekjempelse og regnskapspraksis er forutsetninger for å nå dette målet. FNs omdømme som en uhildet partner med stor tillit i mottakerlandene, gjør at multilateral bistand blir særlig viktig i forhold til disse ofte sensitive områdene.

Komiteen viser til meldingens beskrivelse av at Norge var medforslagsstiller til et resolusjonsutkast som ville ha gitt mandat til å starte forhandlinger om et totalforbud mot kloning av mennesker, og at en annen gruppe land, ledet av Belgia, hadde lagt fram et konkurrerende resolusjonsforslag som åpnet for unntak for terapeutisk kloning. Komiteen viser videre til at all videre behandling av spørsmålet ble utsatt i ett år. Komiteen viser også til at Regjeringens syn er at alle krefter må settes inn på at neste generalforsamling skal kunne gjøre et vedtak som gir mandat til å starte forhandlinger om en konvensjon om forbud mot kloning av mennesker. Komiteen vil i likhet med Regjeringens holdning understreke at den er imot kloning av mennesker.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet, viser til at Stortinget har vedtatt et forbud mot terapeutisk kloning med den begrunnelse at dette er etisk svært problematisk. Det henvises til flertallets merknader i Innst. O. nr. 25 (2002-2003) og i Innst. S. nr. 238 (2001-2002).

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet vil påpeke at terapeutisk kloning har andre dimensjoner som kan ha stor betydning for medisinens utvikling og som allerede nå gir forskning på dette området store forhåpninger for helbredelse av sykdommer. Disse medlemmer viser her til merknader fra Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet i Innst. O. nr. 25 (2002-2003) og i Innst. S. nr. 238 (2001-2002).

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, har merket seg at på grunn av EU-samordningen har det nordiske samarbeidet blitt mindre omfattende de siste årene. Flertallet har også merket seg at Norge samarbeider godt med EU og at Norge relativt ofte slutter seg til EUs felles innlegg etter vurdering fra sak til sak. Flertallet er av den oppfatning at dette er positivt, siden gode og varige globale fellesskapsløsninger best kan oppnås i samarbeid mellom land, og at det også er beste måten å sikre gjennomslag for norske prioriteringer på. Flertallet har videre merket seg at EU har klart å utvikle seg videre som et tyngdepunkt i generalforsamlingen, selv om EU ikke alltid klarer å opptre samlet. I den sammenheng har flertallet merket seg at EU i realiteten kontrollerer 40-50 stemmer i generalforsamlingen når landene opptrer samlet, og har dermed sterk forhandlingstyngde i mange saker. Flertallet merker seg Regjeringens oppfatning om at dette gir land som Norge nye utfordringer.

Flertallet understreker at Norge bør videreutvikle brobyggerrollen mellom rike og fattige land og kon­sekvent forsvare internasjonal rett og globale fellesløsninger.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet understreker at Norge bør bruke sin uavhengige rolle utenfor EU til å videreutvikle den brobyggerrollen de nordiske landene tradisjonelt har hatt i forholdet mellom rike og fattige land, og for øvrig representere en uavhengig stemme i internasjonal politikk som konsekvent forsvarer av internasjonal rett og globale fellesløsninger.

Komiteen viser til at i tidligere år har alle de generelle humanitære resolusjonene stort sett blitt vedtatt med konsensus. Komiteen har med skuffelse merket seg at det under denne generalforsamlingen ikke var mulig å oppnå konsensus på noen generelle humanitære resolusjoner. Komiteen har merket seg at dette gjaldt resolusjonen om sikkerhet for humanitært personell og vern for FN-personell, resolusjonen om hjelp til det palestinske folket og om humanitær hjelp til Den demokratiske republikken Kongo.

Komiteen ser med bekymring på meldingens omtale av at man innenfor det multilaterale menneskerettighetsarbeidet har hatt liten fremdrift siden første halvdel av 1990-tallet. Komiteen har merket seg at Norge og andre likesinnede land i stedet for å være pådrivere for å videreutvikle den retningsgivende rammen og samtidig styrke implementeringen, ser seg i større grad nødt til å fokusere på å forsvare det som alt er oppnådd.

Komiteen ser positivt på at det med konsensus ble vedtatt to resolusjoner om henholdsvis vold mot kvinner i hjemmet og en dyptgående studie av alle former for vold mot kvinner.

Komiteen er glad for at det under behandlingen i 6. komité av Den internasjonale straffedomstolen (ICC) ble vedtatt en resolusjon som blant annet oppford­rer til snarlig ratifikasjon av Roma-vedtektene og til å bli part i Avtalen om privilegium og immunitet for domstolen. Komiteen er videre fornøyd med at Regjeringen følger opp komiteens enstemmige merknad i Innst. S. nr. 235 (2002-2003) om at det er viktig å fortsette dialogen med de statene som har innvendinger mot domstolen med sikte på å oppnå så bred oppslutning som mulig om domstolen og dens målsettinger.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til diskusjonen i generalforsamlingen vedrørende spørsmålet om nedrustning av atomvåpen. I denne sammenhengen ble det fremmet to resolusjoner hvor Norge avsto fra å stemme. De to resolusjonene, A/C.1/58/L.40/Rev.1, "Towards a Nuclear Weapon Free World: a New Agenda" og A/C.1/58/L.39/Rev.1, "Reductions of Non-Strategic Nuclear Weapons", fokuserte på spørsmål i tilknytning til ikke-spredningsavtalen, rakettforsvar samt taktiske atomvåpen. Norge stemte i stedet for den japansk-australske resolusjonen om kjernevåpen.

Disse medlemmer kan ikke se noen grunn til at Norge ikke stemte for disse to resolusjonene. Det hadde vært i tråd med norsk politikk på området og heller ikke vært i konflikt med den japansk-australske resolusjonen, som Norge stemte for. Disse medlemmer ønsker derfor at Norge ikke avstår fra å stemme for tilsvarende resolusjoner i FNs generalforsamling ved senere anledninger.