4.1 Etablering av ein skule for lokomotivførar-utdanning og anna jernbanefagleg utdanning

Sammendrag

Departementet orienterer i proposisjonen om etablering av ein skule for lokomotivførarutdanning mv. som er uavhengig av dei enkelte togoperatørane når jernbanedrifta blir konkurranseutsett.

NSB har fram til no hatt ansvaret for utdanning og opplæring av lokomotivførarar. Når jernbanedrifta - både person- og godstransport - blir konkurranseutsett, finn ikkje departementet det tenleg at NSB som operatør framleis skal vere ansvarleg for utdanninga av lokomotivførarar.

Samferdselsdepartementet legg opp til at ei ny utdanning skal skje i regi av Jernbaneverket, og blir etablert og starta opp frå 1. januar 2005.

Ut frå ei samla vurdering er det lagt opp til at skulen blir lokalisert til Drammen; avhengig av tilgjengelege lokale og prisen på dei, alternativt blir Oslo vurdert.

Jernbaneverket reknar førebels med at kostnadene med etablering av skulen vil bli om lag 9,3 mill. kroner i 2004. Dette vil m.a. dekkje investeringar i materiell, utarbeiding av planar og tilsetting av kompetent personale.

Samferdselsdepartementet legg opp til at nødvendige etableringskostnader i 2004 blir dekte opp innafor ramma av vedtekne løyvingar på kapittel 1350. Det er behov for vidare utgreiing av korleis lokomotivførarutdanninga skal organiserast og finansierast, t.d. kor mykje av kostnadene som skal finansierast med skulepengar. Departementet vil kome tilbake til saka i samband med 2005-budsjettet.

Komiteens merknader

Komiteen har merket seg at Samferdselsdepartementet foreslår å etablere en skole for lokomotivførerutdanning og annen jernbanefaglig utdanning. Komiteen er enig i at det ikke er naturlig at NSB som operatør i en konkurranseutsatt jernbanesektor, skal være ansvarlig for utdanning av lokomotivførere. Det er derfor tilfredsstillende at departementet legger opp til at en utdanning skal skje i regi av Jernbaneverket, med etablering og oppstart 1. januar 2005.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at finansieringen av et slikt tilbud må ligge innenfor Jernbaneverkets ordinære budsjetter. Disse medlemmer vil videre vise til muligheten for å bruke private aktører, jf. lov om fagskoler.

4.2 Konkurranseutsetjing av produksjons­verksemda i Jernbaneverket

Sammendrag

Det blir i proposisjonen gjort greie for arbeidet med konkurranseutsetjing av produksjonsverksemda i Jernbaneverket.

Samferdselsdepartementet viser til Stortingets handsaming av St.prp. nr. 29/Innst. S. nr. 90 (2003-2004). Etter Stortingets handsaming av saka oppretta Samferdselsdepartementet BaneService AS med ein eigenkapital på 100 000 kroner for å førebu omdanning av Jernbaneverkets forretningseining BaneService til aksjeselskap. Styret har frå årsskiftet arbeidd med å utgreie det kommersielle og økonomiske grunnlaget for omdanning av Jernbaneverkets forretningseining BaneService til aksjeselskap.

Stortinget bad i Innst. S. nr. 90 (2003-2004) Regjeringa å arbeide for at større delar av Jernbaneverkets produksjonsverksemd, herunder oppgåver i BanePartner (no Jernbaneverket Utredning) og BaneProduksjon (no Jernbaneverket Drift), blir omdanna til aksjeselskap og utsett for konkurranse.

Samferdselsdepartementet arbeider no med ein samla gjennomgang av korleis alle delar av produksjonsverksemda i Jernbaneverket bør organiserast og med ein tidsplan for stegvis konkurranseutsetjing av produksjonsverksemda. Samferdselsdepartementet vil kome attende til saka i samband med statsbudsjettet for 2005.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, har merket seg departementets orientering om framdriften i konkurranseutsettingen av produksjonsvirksomheten i Jernbaneverket.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartietviser til sine merknader i Innst. S. nr. 90 (2003-2004), jf. St.prp. nr. 29 (2003-2004), der de avviste forslaget om å opprette et interimsselskap for å forberede omdanning av BaneService til aksjeselskap og stemte imot forslag til bevilgning under kap. 1355 BaneService post 96 Eigenkapital.

Disse medlemmer viser i den forbindelse til følgende merknader i Innst. S. nr. 90 (2003-2004):

"Disse medlemmer vil understreke betydningen av sikkerhetsaspektet ved bygging, drift og vedlikehold av jernbaneanlegg."

(..)

"Disse medlemmer vil understreke at det er Jernbaneverket som i framtiden skal ivareta sikkerheten ved bygging, drift og vedlikehold av jernbanen. Den kompetanse, kunnskap og erfaring om jernbanesikkerhet som finnes i BaneService er viktig å beholde i Jernbaneverket."

Disse medlemmerstøtter således heller ikke Regjeringens arbeid for at større deler av Jernbaneverkets produksjon, herunder oppgaver i BanePartner og BaneProduksjon, blir omdannet og konkurranseutsatt.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Innst. S. nr. 90 (2003-2004) hvor flertallet bestående av Fremskrittspartiet og regjeringspartiene blant annet skrev følgende:

"Flertallet har merket seg at Regjeringen tar sikte på å omdanne BaneService til aksjeselskap fra 1. juli 2004 og at det vil være behov for midler til å dekke utgifter til godtgjørelser og konsulentutgifter, bl.a. i forbindelse med styrets utarbeidelse av en strategiplan for omdanningen."

Disse medlemmer er ikke fornøyd med at Regjeringen ikke klarer å omdanne BaneService til aksjeselskap innenfor de tidsrammer Regjeringen selv har beskrevet. Disse medlemmer viser til at bedrifter som er etablert i dette segmentet har satset midler og kompetanse på at en konkurranseutsettning skulle skje innenfor de tidshorisonter som Regjeringen beskrev. I et lite og nytt marked vil en utsettelse av gjennomføringen kunne få store negative konsekvenser, i første rekke for de firmaer som baserte seg på Regjeringens løfter. En utsettelse vil også kunne få konsekvenser for at det blir etablert et marked i fremtiden.