Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Gunnar Halvorsen, lederen Marit Nybakk og Rita Tveiten, fra Høyre, Bjørn Hernæs og Åge Konradsen, fra Fremskrittspartiet, Per Roar Bredvold og Per Ove Width, fra Sosialistisk Venstreparti, Kjetil Bjørklund, fra Kristelig Folkeparti, Åse Wisløff Nilssen, og fra Senterpartiet, Marit Arnstad, har merket seg at det i 2003 ble behandlet 76 klagesaker, og at en medholdsandel på i overkant av 1/3 er omtrent som gjennomsnittet for de senere år. Komiteen vil i likhet med nemnda uttrykke tilfredshet over at omstillingen og nedbemanningen i Forsvaret ikke har medført et særlig økende antall klagesaker.

Komiteen har med hensyn på saksbehandlingstid ved Forsvarets personellforvaltning merket seg at offiserer og deres organisasjoner gjennom lang tid har vært svært misfornøyd med saksbehandlingstiden i saker for Forsvarets personell, og at departementet og FO/FST gir offisersforeningen medhold i klagen, og vedgår brudd på forvaltningsloven. Komiteen vil bemerke at all behandling av personalsaker skal foregå innenfor gjeldende lov- og regelverk, og deler nemndas oppfatning av at Forsvarets forpliktelser overfor sitt personell ikke kan tilsidesettes på bakgrunn av omstillingsbehov i Forsvaret. Det er særlig grunn til å understreke at Forsvaret må prioritere rask besvarelse på henvendelser fra Ombudsmannen.

Ved omorganisering av Vernepliktsverket har komiteenmerket seg de endrede oppgavene til Vernepliktsverket etter nedleggelsen av de regionale vernepliktsforvaltningene. Saks- og klagebehandling må være organisert slik at personellet ikke kommer i begrunnet tvil med hensyn til om klagebehandlingen har vært forsvarlig. Komiteen deler nemndas oppfatning av at opphevelsen av den tidligere klageadgangen til overordnet myndighet - som er erstattet med en klagebehandling innen det samme organ (VPV) som har truffet vedtaket, er betenkelig, og vil be Regjeringen opprette et overordnet klageorgan.

Komiteen foreslår at Regjeringen oppretter et overordnet, klageorgan for vernepliktssaker utenfor Vernepliktsverket.

Komiteenanser velferdstjenesten som svært viktig for personellets trivsel og effektivi­tet i tjenesten. Denne tjenesten har også et ansvar for å koordinere og utvikle sivilt/militært kultursamar­beid.

Komiteen har merket seg nemndas forutsetning om at en eventuell omorganisering av bibliotektjenesten og artisttilbudet ved de ulike velferdsarrangementer må vurderes kostnadseffektivt slik at selve omorganiseringen ikke medfører en utilsiktet svekkelse av bibliotektjenesten og artisttjenesten. Komiteendeler nemndas oppfatning av at omorganiseringen av Forsvaret ikke må medvirke til at soldatenes velferdstilbud svekkes.

Komiteendeler nemndas oppfatning av at Voksenopplæringen i Forsvaret (VO) blant annet skal være en kompensasjon for tap av utdannelse og praksis som følge av lovbestemt førstegangstjeneste, og at Voksenopplæringen i Forsvaret bør opprettholdes på et nivå som fortsatt sikrer at VO-tilbudet oppleves som en virkelig kompensasjon for det året førstegangstjenesten avtjenes. Komiteen vil påpeke at VO skal heve den sivile kompetansen hos vernepliktige mannskaper, vervede og kontraktsbefal, og at tilbudet bør være meningsfullt for alle disse gruppene. Komiteen har merket seg at nemnda etter befaring i Kosovo i oktober 2003 fikk opplyst at det ikke fantes noe organisert VO-tilbud for personell i internasjonale operasjoner. Komiteen deler nemndas oppfatning av at Forsvaret må ta et ansvar for at personell i internasjonale ope­rasjoner også gis sivil kompetanse som kan komme til nytte etter at deres militære engasjement er over.

Når det gjelder reduksjoner i tildelingen av midler, har komiteen merket seg og støtter nemndas anbefaling av at man vurderer å vente med ytterligere re­duksjoner i tildelingen til man har fått tid til å omstil­le VO, ved blant annet å få tid til å gjennomføre nød­vendig nedbemanning.

Når det gjelder senskader ved internasjonale operasjoner, deler komiteen nemndas oppfatning av at det har klare fordeler, ikke minst for dem som har fått psykiske senskader, at Forsvaret samler sine ressurser på dette feltet i en nasjonal poliklinikk som også kan gi råd innen juridiske spørsmål og i trygdespørsmål. Komiteen vil be om at dette arbeidet nå prioriteres.

Komiteen vil presisere at det ikke bør settes en absolutt tidsavgrensning for Forsvarets ansvar når det gjelder erstatning for psykiske senskader som følge av tjenestegjøring i internasjo­nale fredsoperasjoner. Komiteen har merket seg at tilbudet etter at den første akuttfasen er over og fram til det sivile helsevesenet overtar ansvaret, synes mangelfull, og ber Regjeringen om en vurdering av ansvarsforholdene mellom Forsvaret og det sivile helsevesen og hvilke tiltak som kan etableres for å dekke alle faser som Forsvaret har ansvar for.

Komiteen har i forbindelse med helseforhold og legetjenesten i Forsvaret, merket seg at det ikke foreløpig foreligger statistikker over helsetilstand og helseforhold i 2003, men at 2003 ser ut til å ha vært et normalår. Komiteen deler nemndas oppfatning av at soldatene skal få et tilfredsstillende legetilbud under tjenesten. Komiteen støtter nemndas oppfatning av at forebyggelse av forfrysningsskader må vektlegges sterkt, og vil be om at spesielle tiltak vurderes ved de avdelinger der forfrysningsskader forekommer oftest, og forutsetter at de pålegg som ble gitt av Forsvarsdepartementet i etterkant av øvelse Flotex 02, om å vurdere spesielle tiltak ved de avdelinger der forfrysningsskader forekommer oftest, er fulgt opp.

Komiteenhar merket seg at HMS-arbeidet, som i Forsvaret vedtas og utføres etter en rådsstruktur, i flere råd har hatt redusert aktivitet i 2003 grunnet ressurssparing og innsparing. Komiteen vil be om en vurdering av utviklingen av HMS-arbeidet.

Komiteen har merket seg at nemnda tar opp sikkerhet bl.a. ved øvelser og operasjoner. Komiteen er enig med nemnda i at det må stilles krav til at troppebefal må ha den nødvendige erfaring og modenhet for å lede unge vernepliktige. Komiteen mener også at evne til refleksjon og intellektuell kapasitet er nødvendig, og at befalsutdanningen må ta høyde for at slike egenskaper er viktige.

Komiteen viser videre til at når under 50 pst. av årskullene blir kalt inn til førstegangstjeneste, må tjenesten være kvalitetsmessig god og sikkerhetsbestemmelsene strenge. Komiteen mener at når Forsvarets sanitet i fjor registrerte 707 skader på vernepliktige, og det i tillegg var tre tragiske dødsulykker, må sikkerhetsrutinene gjennomgås og skjerpes.

Komiteen vil for øvrig vise til interpellasjonsdebatt om økt sikkerhet under førstegangstjeneste 20. november 2003.

Komiteen har merket seg at det totale antallet refselser registrert hos generaladvokaten har vist en klart synkende tendens de siste 14 årene, samtidig som mannskapsstyrken også er betydelig redusert i perioden. Komiteen har videre merket seg nemndas oppfatning av at det gjennomgående sett foreligger tilfredsstillende disiplinærforhold ved militær­-avdelingene.

Komiteen har merket seg at Ombudsmannsnemnda er tilfreds med at spørs­målet om opptrapping av dimisjonsgodtgjørelsen er til vurdering, særlig ut fra at stadig færre pålegges vernepliktstjeneste, og viser ellers til at spørsmålene om statushevende tiltak er under behandling i St.prp. nr. 42 (2003-2004).

Komiteen har merket seg at nemnda ved flere tidligere år har vist til blant annet befaringsrapporter hvor mannskapenes tillitsvalgte har reist kritikk over en urimelig vakt- og tjenestetidsbelastning, grunnet mannskapsmangel, men at det i 2003 har vært forholdsvis få henvendelser til Ombudsmannen om dette. Komiteen deler nemndas oppfatning av at dette er uttrykk for at tjenestetidsbelastningen for 2003 ikke i den grad har vært urimelig som hevdet i tidligere årsberetninger, og tar dette som uttrykk for en positiv utvikling.

Komiteen anser det viktig at Ombudsmannen og nemnda øker sin kompetanse vedrørende forholdene for Forsvarets personell i utlandet, og finner det derfor naturlig at nemnda fortsetter den nyetablerte praksis med befaringer der norske styrker/norsk personell deltar i utenlandsoppdrag.