Det er gjennomført 4 inspeksjoner i NSM samt foretatt inspeksjon av personellsikkerhetstjenesten ved to av Forsvarets klareringsmyndigheter, samt av to klareringsmyndigheter i sivil sektor. I tillegg er VDI-sentralen inspisert. Det er avholdt møte i NSM i forbindelse med utarbeidelse av inspeksjonsprosedyrer.

Gjennomgangen på stikkprøvebasis av negative avgjørelser som ikke er påklaget, har også i 2003 vist seg som en adekvat kontrollmetode. Kontrollen av slike saker fra lokale klareringsmyndigheter har i flere tilfeller avdekket mangler ved saksbehandlingen hos klareringsmyndigheten. I enkelte saker har det også vært grunn til å stille spørsmål ved avgjørelsen.

Med virkning fra 1. januar 2003 ble Nasjonal Sikkerhetsmyndighet opprettet som eget direktorat, administrativt underlagt Forsvarsdepartementet. Fra samme dato ble Forsvarets Overkommando/Sikkerhetsstaben (FO/S) nedlagt, og hoveddelen av ressursene ble overført det nye direktoratet. Utvalget redegjør her nærmere for regler om "fordeling av ansvar for forebyggende sikkerhetstjeneste og Nasjonal sikkerhets-myndighet" samt fordeling av rammebestemmelser og ansvar mellom Justis- og Forsvarsdepartementet samt rapporteringskanaler.

Ressurser fra FO/S ble fra 1. januar 2003 overført til en nyopprettet Forsvarets Sikkerhetsavdeling (FSA), med oppgave å ivareta en egen sikkerhetskompetanse innen Forsvaret. FSA er også tillagt utøvelsen av Forsvarssjefens ansvar for den forebyggende sikkerhetstjenesten i Forsvaret. FSA er klareringsmyndighet for egne ansatte, og for enkelte andre militære avdelinger.

Utvalget orienterte i 2001 Justisdepartementet og Forsvarsdepartementet om enkelte problemstillinger knyttet til forestående makulasjon av gammelt arkivmateriale hos klareringsmyndighetene. Departementene ga den gang ingen tilbakemelding til utvalget. Kassasjonsreglene ble vedtatt slik de var foreslått av NSM, og trådte i kraft 1. januar 2002.

Med bakgrunn i innsynsanmodning fra en person som hadde fått innsyn i PSTs arkiver og gjennom det forstod at opplysninger om ham også måtte være arkivert i NSM ble det besluttet å utsette makulering inntil det var avklart med Forsvarsdepartementet hvordan man burde forholde seg til en slik anmodning. Etter at saken var utredet konkluderte departementet med at det er meget viktig at en enkeltperson som ønsker det, får vurdert innsyn i en sak som angår vedkommende selv. Departementet besluttet at makulering skulle utsettes til Innsynsutvalget er ferdig med sitt arbeid i 2006. På utvalgets spørsmål har NSM gitt uttrykk for at det bør unngås at andre klareringsmyndigheter skal kunne fortsette makuleringsarbeidet i denne situasjonen, og at en tilsvarende makuleringsstopp derfor vil bli innført for samtlige klareringsmyndigheter.

Utvalget kjenner ikke bakgrunnen for at kassasjonsreglene først ble innført, uten at berørte departementer foretok noen nærmere vurdering av de kryssende hensyn som gjorde seg gjeldende. Situasjonen kan nå være at mye av det aktuelle materialet som har vært arkivert ved de lokale klareringsmyndighetene allerede er makulert. Det er uavklart hvilken praksis NSM vil følge ved behandling av anmodninger om innsyn i gamle saker. Den innsynsanmodningen som startet saken, er etter det utvalget har fått opplyst fortsatt til behandling. Utvalget vil følge opp disse spørsmålene videre i 2004.

I meldingen for 2002 redegjorde utvalget for følgende to problemområder når det gjaldt klareringsmyndighetenes saksbehandling:

• – Mangel på regler eller retningslinjer for nedtegning av supplerende saksopplysninger som innhentes muntlig.

• – Hvorvidt det bør skje noen form for kontroll hos klareringsmyndighetene av informasjon fra kredittopplysningsbyråer.

Begge disse punktene er fulgt opp av NSM og Forsvarsdepartementet, og det ble i 2003 gitt instruks til klareringsmyndighetene om at alle kildeopplysninger som innhentes muntlig, skal bekreftes skriftlig av kilden. NSM har overfor departementet gitt uttrykk for at denne regelen kan forsinke saksbehandlingen, og at den kan synes å gå lenger enn nødvendig. På utvalgets spørsmål er det understreket at regelen følges fullt ut.

Det ble også innført en fast retningslinje om at det i saker hvor det anses aktuelt å nekte sikkerhetsklarering på grunnlag av mottatte kredittopplysninger, alltid skal gjennomføres sikkerhetssamtale.

Når NSM og Forsvarsdepartementet delte utvalgets vurderinger av de aktuelle spørsmålene, er det positivt at det så vidt raskt ble tatt skritt for å gjennomføre nødvendige endringer i saksbehandlingsrutinene. Endringene er inntatt i en saksbehandlerhåndbok for klareringsmyndigheter som NSM utga 1. oktober 2003. Det foreligger nå relativt detaljerte retningslinjer for klareringsmyndighetenes saksbehandling.

Forsvarsministeren besluttet i 2003 å nedsette en arbeidsgruppe (frist mars 2005) for å foreta en gjennomgang og evaluering av bestemmelsene om personellsikkerhet i sikkerhetsloven og forskriftsverket. Mandat er å fremme begrunnede forslag til endringer i lov og forskrifter som kan styrke den enkeltes rettssikkerhet i tillegg er formalisering av adgangen til innsyn i egen klareringssak nevnt særskilt i mandatet. Med bakgrunn i mandatet til den nedsatte arbeidsgruppen vil en del av de forhold utvalget varslet de ville ta opp i årsmeldingen for 2002 bortfalle.

Etter invitasjon fra arbeidsgruppen ga utvalget i november 2003 en orientering til gruppen om sine erfaringer fra kontrollvirksomheten.

Når det gjelder lokalisering og drifting av VDI-systemet er dette i 2003 overført fra PST til NSM. Utvalget har i tidligere årsmeldinger orientert om VDI-prosjektet som er et fellesprosjekt mellom EOS-tjenestene for detektering og varsling av uautoriserte inntrengningsforsøk i samfunnsviktige datasystemer. Prosjektet skal videreføres og etableres som et permanent varslingssystem. Kontrolloppgaven for utvalget i forhold til VDI er å se til at systemet ikke fanger opp andre typer data enn angitt i rammene for prosjektet, dvs. trafikkdata, og at systemet ikke benyttes til andre formål enn det er opprettet for. Det ble ikke funnet forhold som ga grunn til kritiske merknader etter utvalgets inspeksjon av VDI-sentralen.

Utvalget har i samarbeid med NSM arbeidet med å lage faste inspeksjonsrutiner for tjenestens elektroniske saksbehandlings- og informasjonssystem TUSS. Siktemålet med dette er å legge et best mulig grunnlag for effektiv kontroll i inspeksjoner både sentralt i NSM og hos de lokale klareringsmyndigheter som er tilknyttet systemet. I 2004 vil det også for tjenestens forebyggende kommunikasjonskontroll (monitoringsvirksomheten) bli utarbeidet faste inspeksjonsrutiner. Utvalgets sakkyndige deltar i dette arbeidet. I inspeksjonsvirksomheten i 2003 er det ikke avdekket irregulære eller kritikkverdige forhold relatert til TUSS eller til monitoringsvirksomheten.

Utvalget har foretatt som tidligere nevnt inspeksjon av personellsikkerhetstjenesten ved Meteorologisk Institutt, ved Forsvarets Forskningsinstitutt, hos Fylkesmannen i Buskerud, og ved Bodø hovedflystasjon. Etter inspeksjonen ved Meteorologisk Institutt ble det bemerket at instituttet hadde et betydelig etterslep når det gjaldt makulering av uaktuelle saker. Saken illustrerer for øvrig at spørsmål relatert til innsynsordningen for PST burde ha blitt vurdert mer inngående før de nye kassasjonsreglene ble innført, jf. ovenfor. Etter de andre inspeksjonene hadde utvalget ingen merknader.

Utvalget har i 2003 mottatt tre klager på avgjørelser om sikkerhetsklarering. Ingen av sakene har gitt grunnlag for kritikk fra utvalgets side.

Komiteens merknader

Komiteen ser alvorlig på at det kan ha blitt iverksatt makulering av arkivmateriale, før Innsynsutvalgets arbeid er avsluttet I 2006. Dette kan medføre at arkivmateriale som burde vært åpnet for innsyn allerede har blitt makulert. Komiteen vil derfor understreke at makulering av slikt materiale ikke bør finne sted før Innsynsutvalgets konklusjoner foreligger.