Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Berit Brørby, Kjell Engebretsen og Jørgen Kosmo, fra Høyre, André Dahl og Martin Engeset, fra Fremskrittspartiet, Carl I. Hagen og Henrik Rød, fra Sosialistisk Venstreparti, Siri Hall Arnøy og lederen Ågot Valle, og fra Kristelig Folkeparti, Modulf Aukan viser til Riksrevisjonens undersøkelse av kjøp og bruk av konsulenttjenester i staten.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti viser til at statlig virksomheter i utgangspunktet skal fokusere på sine kjerneoppgaver, og at det derfor på visse områder er behov for og ønskelig at det innhentes spisskompetanse utenfor virksomheten selv. Disse medlemmer viser til at det gjelder et hovedprinsipp om konkurranse ved kjøp av konsulenttjenester.

Komiteen viser til at spørsmålet om bedring av statens rutiner for kjøp av konsulenttjenester har vært til behandling i Stortinget en rekke ganger, blant annet i forbindelse med behandlingen av de årlige statsregnskaper. Nødvendigheten av strategier og retningslinjer for slike kjøp og kompetanseoverføring fra konsulent til oppdragsgiver, har vært blant de forhold Stortinget har lagt vekt på.

Gjennom undersøkelser de siste 10-15 årene har Riksrevisjonen avdekket alvorlige feil og mangler i forbindelse med offentlige anskaffelser i mange deler av statsforvaltningen.

Nærværende undersøkelse er basert på data fra 74 statlige virksomheter med et forbruk på ca. 2,3 mrd. kroner i 2002 samt systematisk gjennomgang av 23 enkeltkjøp i Aetat og Rikstrygdeverket. Komiteen legger til grunn at utvalget av virksomheter gir et representativt bilde av situasjonen ved statlige innkjøp av konsulenttjenester.

Komiteen har merket seg at Riksrevisjonens undersøkelse har til formål å undersøke om statlige virksomheter har hensiktsmessige rutiner og prosedyrer for kjøp og bruk av konsulenttjenester. Undersøkelsen omfatter hele prosessen fra strategisk planlegging og konkret gjennomføring av selve anskaffelsen til styring, kompetanseoverføring og evaluering av konsulentkjøp. Komiteen vil uttrykke tilfredshet med valg av formål og rekkevidde for undersøkelsen.

Komiteen har merket seg at over halvparten av konsulentutgiftene i undersøkelsen ble brukt på IT-området, hvorav 41 pst. på IT-utvikling og 10 pst. til systemdrift og vedlikehold. Etter komiteens syn reiser denne betydelige bruk av konsulenttjenester innen IT-sektoren, spørsmål om det kan være andre måter å organisere virksomheten i staten på.

Medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti er av den oppfatning at denne utstrakte bruken av konsulenttjenester innen IT-områder bør være gjenstand for særskilt oppmerksomhet fra departementenes side.

I henhold til regelverket kan konsulenttjenester anskaffes på ulike måter; ved åpen eller begrenset anbudskonkurranse eller ved konkurranse med forhandlinger. For anskaffelser under 200 000 kroner kan en anskaffelse skje uten anbudskonkurranse.

Komiteen har merket seg at seks statlige virksomheter har foretatt en oppdeling av oppdragene for å komme inn under grensen på 200 000 kroner og derved slippe anbudskonkurranse. Dette er uakseptabelt og komiteen forutsetter at det slås hardt ned på slike forsøk på omgåelser.

Medlemmene fra Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at Nærings- og handelsdepartementet arbeider med forslag til nye bestemmelser som skal vanskeliggjøre denne type praksis. Disse medlemmer viser videre til at evalueringsrapport om anskaffelsesreglementet vil foreligge i løpet av 2004, sml. henholdsvis brev til næringskomiteen av 26. januar 2004 samt svar på spørsmål nr. 755 til skriftlig besvarelse fra stortingsrepresentant Asmund Kristoffersen - Frivillige organisasjoner og konkurranseutsetting. Disse medlemmer forutsetter at Stortinget holdes orientert om dette arbeidet.

Komiteen har videre notert seg at godt over halvparten av de undersøkte virksomheter ikke har ført anskaffelsesprotokoll for alle kjøp med verdi over 200 000 kroner og at slik protokoll manglet i 214 tilfeller.

Komiteen viser til at veiledningen i kjøp av konsulenttjenester som Statskonsult har utarbeidet, anbefaler at virksomhetene utarbeider en egen strategi for kjøp og anvendelse av konsulenttjenester. Undersøkelsen avdekker at bare 8 av de 74 undersøkte virksomheter har utarbeidet slike strategier, og at seks av disse ikke inneholder tilstrekkelige beskrivelser som er nødvendige for at de skal fungere som et ledelsesverktøy. Etter komiteens syn er gjennomarbeidede strategier viktige redskap for å kunne sikre effektiv styring, oppfølging og kontroll med midlene til konsulentkjøp.

Undersøkelsen avdekker videre at over halvparten av de aktuelle virksomheter ikke har utarbeidet retningslinjer for kjøp og bruk av konsulenttjenester.

Stortinget har pekt på at staten ved kjøp av konsulenttjenester skal legge til rette for overføring av kompetanse fra konsulent til ansatte med sikte på å redusere virksomhetenes behov for kjøp av slike tjenester i fremtiden. Når undersøkelsen viser at rundt tre fjerdedeler av virksomhetene har engasjert de samme konsulentene flere ganger i løpet av de siste tre årene, ser det ikke ut til at Stortingets forutsetninger på dette punkt er innfridd.

Komiteenvil understreke at fravær eller mangelfull evaluering av konsulentbruken, også er av de forhold som krever oppfølging.

Komiteen har merket seg at arbeids- og administrasjonskomiteen i sitt svar til Riksrevisjonen, bemerker at Regjeringen i arbeidet med å modernisere, brukerrette og forenkle offentlig sektor, har innskjerpet at ansvaret for egne innkjøp ligger i den enkelte virksomhet og at innkjøp i staten således er et desentralisert ansvar.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti, vil understreke Regjeringens overordnede forvaltningspolitiske ansvar for at forvaltning av offentlige midler ved kjøp av konsulenttjenester skjer i henhold til Stortingets forutsetninger og gjeldende regelverk. Dette overordnede ansvaret kan ikke videredelegeres. En desentralisering av innkjøpsvirksomheten til de enkelte virksomheter, vil derfor kreve tett oppfølging fra departementenes side.

Flertallet har merket seg departementets etterlysning av informasjon for å kunne bedømme hvor alvorlig manglende kontraktsinngåelse er samlet sett og vurderingen av at det hadde vært en fordel om konsulentbruken med og uten kontrakter, hadde vært sett i forhold til oppdragenes størrelse og varighet. Flertallet finner en slik tilnæring lite fruktbar. Det er departementets ansvar å følge opp at regelverket etterleves. En gradering av brudd på regelverket, kan ikke anses å være noen prioritert oppgave. Dersom departementet imidlertid finner regelverket uklart eller for komplekst og mener det er behov for endringer, står det departementet fritt å initiere nye bestemmelser.

Komiteenes medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at en desentralisering av innkjøpsvirksomheten stiller store krav til det enkelte fagdepartement. Disse medlemmer viser til at Arbeids- og administrasjonsdepartementet har et forvaltningspolitisk ansvar for innkjøpsområdet, men understreker samtidig at departementet naturlig nok ikke har det daglige og praktiske ansvar for å kontrollere etterlevelsen av regelverket innenfor samtlige sektorer i staten. Det forvaltningspolitiske ansvaret består slik disse medlemmer ser det, først og fremst i å gi informasjon og veiledning om offentlige anskaffelser. Disse medlemmerpåpeker videre at det enkelte fagdepartement har ansvar for å følge opp etterlevelsen av innkjøpsregelverket gjennom etatsstyring av virksomhetene. Disse medlemmer understreker at en desentralisert modell forutsetter tett oppfølging fra departementenes side.

Disse medlemmerhar merket seg departementets etterlysing av mer informasjon med hensyn til å kunne bedømme hvor alvorlig manglende kontraktsinngåelse er samlet sett og at konsulentbruk med og uten kontrakter hadde vært sett i forhold til oppdragets størrelse og varighet. Disse medlemmer finner en slik tilnærming adekvat når hensikten bak dette er at det vil gi et bedre grunnlag for å kunne vurdere hvilke tiltak som kan være aktuelle å gjennomføre.

Komiteen viser til at departementet har gitt Statskonsult i oppdrag å utarbeide veiledningsmateriell (sjekkliste) for å styrke kvaliteten i forbindelse med typiske tjenestekjøp, herunder konsulentkjøp, som statlige virksomheter foretar. Videre er det iverksatt en rekke tiltak for å bedre etterlevelsen av lov om offentlige anskaffelser. Komiteenser positivt på de skisserte tiltak. Komiteen vil imidlertid understreke alvoret i og omfanget av de kritikkverdige forhold som er avdekket, og forutsetter en tett oppfølging fra Regjeringens side.