Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Berit Brørby, Kjell Engebretsen og Jørgen Kosmo, fra Høyre, André Dahl og Martin Engeset, fra Fremskrittspartiet, Carl I. Hagen og Henrik Rød, fra Sosialistisk Venstreparti, Siri Hall Arnøy og lederen Ågot Valle, og fra Kristelig Folkeparti, Modulf Aukan, viser til at Norge som et rikt land har et særlig ansvar for å bidra til at forskjellene mellom rike og fattige reduseres. Bedring av levekår og fattigdomsreduksjon er et hovedmål for norsk bistand. Betydelige beløp overføres årlig til prosjekter i andre deler av verden.

Komiteen vil understreke viktigheten av å sikre bred oppslutning om, og forståelse for betydningen av å gi u-hjelp i befolkningen. Målrettet innsats og synlige resultater, vil bidra til dette.

Komiteen viser til at norsk innsats i Mosambik har pågått gjennom mange år og at det er satt inn betydelig økonomisk innsats. Hovedmålet har vært fattigdomsbekjempelse og vekst spesielt med sikte på å bedre forholdene for de fattigste. Riksrevisjonens valg av tema for undersøkelsen er på denne bakgrunn interessant og viktig.

Komiteenhar merket seg at undersøkelsen er basert på analyse av 31 bistandstiltak som til sammen utgjorde 75-80 pst. av den samlede bistand til Mosambik i perioden 2000-2001 og at seks enkelttiltak er undergitt særlig grundig gjennomgang.

Ifølge Riksrevisjonen følger NORAD i liten grad egne normer for rapportering. Videre er målet om fattigdomsbekjempelse og å bidra til økonomisk vekst med særlig henblikk på å tilgodese den fattige del av befolkningen, ikke operasjonalisert på en tilstrekkelig måte i plan- og beslutningsdokumenter for tiltakene. Komiteen vil peke på at når NORAD bare redegjør for fattigdomsorientering eller hvordan det vil bidra til ønsket vekst i 2 av 31 tiltak, viser dette mangel på konkretisering av formålet med tiltakene.

Komiteenhar merket seg Utenriksdepartementets innvendinger til enkelte av tilnærmingene i undersøkelsen. Departementet mener blant annet at Riksrevisjonens tilnærming er ensidig tiltaksorientert ved forventningen om at alle tiltak skal komme målgruppen til gode og at målgrupperettingen skal omtales i NORADs bevilgningsdokumenter.

Komiteen er enig i Utenriksdepartementets påpeking av at det er nødvendig å se på profilen i det samlede samarbeidsprogrammet i forhold til de fattigdomsutfordringer Mosambik står overfor. Skal fattigdommen kunne bekjempes, er det helt avgjørende å sikre grunnlag for en god fordelingspolitikk, for investeringer i infrastruktur, i helse og utdanning og i forsvarlig forvaltning av naturressurser. Bare ved å legge grunnlag for stabil vekst og utvikling vil fattigdomsproblemene kunne finne en varig løsning.

Komiteen vil imidlertid understreke at dette på ingen måte innebærer et nei til kortsiktige tiltak og prosjekter i forbindelse med naturkatastrofer osv. Dette er en type kortsiktig nødhjelp Norge bør ta stort ansvar for å bidra med. Slike tiltak skal lindre nød i øyeblikket, men verken endrer eller har til formål å endre den grunnleggende skjevhet mellom fattige og rike.

Komiteen deler departementets syn på at en evaluering av norsk utviklingshjelps effektivitet i forhold til fattigdomsbekjempelse i stor grad vil måtte fokusere på samarbeidspartnernes politikk, deres strategier for bekjempelse av fattigdom, hvorvidt disse er operasjonalisert i de nasjonale planer og hvorvidt norsk innsats bidrar til en positiv utvikling. Det er i den sammenheng viktig at det gjøres et betydelig forarbeid med sikte på å klargjøre formål og oppfølgingsmuligheter, før prosjekter iverksettes. Videre er det nødvendig å utarbeide klare kriterier for måloppnåelse og kvalitetssikring slik at det i etterkant gis mulighet for å vurdere effekten av tiltakene.

Komiteenvil understreke at det er opp til departementet å formulere eller endre normene for rapportering av resultatene av norsk bistand. Uten at dette gjøres, må gjeldende retningslinjer legges til grunn både for de prosjekter som iverksettes og den etterfølgende kontroll.

Komiteen vil understreke viktigheten av at Stortinget gis muligheten til å vurdere hvorvidt Stortingets forutsetninger med en bevilgning oppfylles. Det er sentralt at Regjeringen finner frem til kriterier og rapporteringsformer som gjør det mulig bedre å vurdere effekten av bistanden - uavhengig av bistandsform. Basert på den foreliggende rapport, synes dette ikke tilfredsstillende ivaretatt. Komiteen viser til at forbedrede rapporteringsformer med større fokus på effekten av bistand er høyt prioritert i St.meld. nr. 35 (2003-2004) om utviklingspolitikken, og at dette skal følges opp gjennom en rekke ulike tiltak. Komiteen vil understreke betydningen av at Regjeringen legger til rette for at Stortinget kan vurdere effekten av internasjonal bistand og myndighetenes egeninnsats i Mosambik i forbindelse med behandlingen av 2005-budsjettet.

Komiteen har merket seg at budsjettstøtte er en prioritert samarbeidsform i forholdet til Mosambik. Forutsetningene for denne støtten er knyttet til vurderinger av fattigdomsstrategi, økonomisk politikk og styresett og kvaliteten av finansforvaltningen.

Komiteen konstaterer at departementet erkjenner svakheter ved den samlede risikovurdering og vil se nærmere på dette forhold i forbindelse med ferdigstillelsen av nye retningslinjer for budsjettstøtte.