1. Innledning
Den offentlige rapporteringen om norskfinansierte bistandstiltak har ifølge Bistandskommisjonen i "svært stor grad" vært preget av bevilgninger og beskrivelser av formålene med bevilgningene, jf. NOU 1995:5 Norsk sør-politikk for en verden i endring. Det var i langt mindre grad blitt rapportert om hvilke resultater som var oppnådd og hvilke effekter de ulike tiltakene hadde hatt. Det var avgjørende for bistandens resultater og oppslutning at kvaliteten på norsk bistand ble bedret. Regjeringen slo i den etterfølgende St.meld. nr. 19 (1995-1996) En verden i endring. Hovedtrekk i norsk politikk overfor utviklingslandene fast at resultatene av norsk bistand ofte ikke stod i forhold til de fastsatte målene. Det var behov for en bedre kvalitetssikring av norsk bistand, noe Stortinget sluttet seg til, jf. Innst. S. nr. 229 (1995-1996).
Fattigdomsbekjempelse som overordnet mål for bistandspolitikken fikk ny tyngde og oppmerksomhet i siste halvdel av 1990-årene.
Mosambik er et av verdens fattigste land og har vært samarbeidsland for norsk bistand siden 1977. Hovedmålet for norsk bistand har vært å bidra til fattigdomsreduksjon og en vekst som spesielt kommer de fattige til gode. Den bilaterale bistanden har de siste årene vært på om lag 300 mill. kroner per år. I perioden 1992-2002 mottok Mosambik vel 4 mrd. kroner i bilateral bistand fra Norge.
Formålet med Riksrevisjonens undersøkelse har vært å vurdere effektiviteten i norskstøttede bistandstiltak i Mosambik og tiltakenes fattigdomsorientering. Dette er gjort gjennom å undersøke hvilke resultater som faktisk er oppnådd i bistandstiltakene i forhold til planlagte resultater og tiltakenes mål, samt i hvilken grad målet om å bidra til økonomisk vekst som spesielt tilgodeser den fattige delen av befolkningen, er operasjonalisert i norskfinansierte bistandstiltak. Det er også undersøkt i hvilken grad NORAD vurderer risikoer som er knyttet til bistandstiltakene.