Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Bjarne Håkon Hanssen, Britt Hild­eng, Asmund Kristoffersen og Gunn Olsen, fra Høyre, Beate Heieren Hundhammer, Bent Høie og Elisabeth Røbekk Nørve, fra Fremskrittspartiet, lederen John I. Alvheim og Harald T. Nesvik, fra Sosialistisk Venstreparti, Olav Gunnar Ballo og Sigbjørn Molvik, fra Kristelig Folkeparti, Åse Gunhild Woie Duesund og Per Steinar Osmundnes, og fra Senterpartiet, Ola D. Gløtvold, viser til at gjennom rusreform I og rusreform II ble ansvaret for den spesialiserte delen av behandlingen av rusmiddelmisbrukere overført til spesialisthelsetjenesten i regi av de regionale helseforetakene. Det betyr at disse pasientene har det samme krav på behandling som andre pasientgrupper og har de samme rettigheter som andre etter pasientrettighetsloven.

Komiteen viser videre til at pasienter som fyller kravene til legemiddelassistert rehabilitering, kan få slik behandling etter godkjenning av de spesialiserte sentra i helseregionene.

Komiteen vil understreke at pasienter som lider av rusmiddelavhengighet, har krav på den kvalitativt beste behandling som er tilgjengelig – både i forhold til avhengigheten og i forhold til andre lidelser som ofte kommer i tillegg til selve rusmiddelavhengigheten.

Komiteen registrerer at Statens helsetilsyn i brev til helseministeren datert 20. februar 2004 uttrykker sin bekymring over at kapasiteten i legemiddelassistert rehabilitering er for lav. I brevet opplyses det at fagmiljøene anslår at behandlingsbehovet omfatter 7 000 tunge sprøytenarkomane, mens bare vel 2 400 pasienter i dag er under behandling. Ved årsskiftet sto 550 pasienter som tilfredsstiller kravene til behandling, på venteliste. Ventetida opplyses å være lang, noen steder opp til to år.

Komiteen finner denne situasjonen urovekkende og lite holdbar og mener derfor det må settes i verk målretta tiltak for å sørge for at kapasiteten i forhold til legemiddelassistert rehabilitering kan økes betydelig slik at ventelistene og ventetida kan reduseres tilsvarende.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, deler forslagsstillernes vurdering av at det er bygd opp en omfattende kompetanse innen legemiddelassistert rehabilitering gjennom regionsentrenes virksomhet. Flertallet mener derfor at for å gi rusmiddelavhengige som kan nyttiggjøre seg legemiddelassistert rehabilitering, den kvalitativt beste behandling, bør ansvaret for denne type behandling også i framtida ligge i de regionale sentrene knytta til spesialisthelsetjenesten.

Når forslagsstillerne hevder at dagens organisering av den legemiddelassisterte rehabiliteringen er til hinder for at alle som kan nyttiggjøre seg denne behandlingsformen, får den, er det noe uklart for flertallet hva som ligger i det.

Flertallet vil understreke at LAR-sentrene fortsatt skal være basis i legemiddelassistert rehabilitering der medikamentell behandling gjennomføres som en del av et helhetlig rehabiliteringsopplegg der mange instanser må inngå i et forpliktende samarbeid rundt den enkelte som deltar. Flertallet viser i denne sammenheng til at Helsedepartementet har gitt Sosial- og helsedirektoratet i oppdrag å gjennomføre en uavhengig og helhetlig evaluering av LAR i Norge. Evalueringen ble igangsatt høsten 2003 etter valg av forskningsmiljø i henhold til gjeldende regler for lov om offentlige anskaffelser. Denne evalueringen forventes avsluttet i november 2004. Flertallet vil be om at resultatene av denne evalueringen blir gjort kjent for Stortinget på egnet måte, og vil avvente eventuelle endringer i regelverket for LAR til disse evalueringsresultatene foreligger.

Flertallet registrerer også at det i forslaget ikke legges opp til endringer i nåværende regler for hvilke pasienter som kan tilbys slik behandling. Dette gjelder også unntaksbestemmelsene i disse reglene. Flertallet er enig i dette.

Flertallet vil igjen uttrykke sin bekymring over den lange ventetida for å få legemiddelassistert rehabilitering ved LAR-sentrene. Når svært syke rusmiddelavhengige må vente i kanskje så mye som to år for å få behandling, vil det kunne medføre store lidelser og en forverring av situasjonen, og det vil i verste fall kunne medføre at pasienter dør.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet mener derfor det er tvingende nødvendig at LAR-sentrene tilføres ressurser så raskt som mulig for å kunne øke behandlingskapasiteten. Disse medlemmer mener dette må skje allerede i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2004.

Disse medlemmer viser til at Regjeringa i sitt forslag til Revidert nasjonalbudsjett for 2004 har foreslått å øke bevilgningene til rusbehandling i de regionale helseforetaka med 100 mill. kroner, hvorav 20 mill. kroner skal brukes til å øke kapasiteten i LAR-sentrene. Disse medlemmer mener dette er positivt, men mener med bakgrunn i de lange ventelistene både til utredning og behandling ved LAR-sentrene og til annen behandling for rusmiddelmisbruk at dette ikke vil være tilstrekkelig.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti vil vise til at Sosialistisk Venstrepartis stortingsgruppe i forbindelse med behandlinga av Revidert nasjonalbudsjett 2004 har sendt spørsmål til departementet for å få en oversikt over innmeldte behov fra de regionale helseforetaka når det gjelder midler til behandling av rusmiddelmisbrukere i 2004. Disse medlemmer vil ta utgangspunkt i en slik oversikt når det gjelder å foreslå økte midler til de regionale helseforetaka i Revidert nasjonalbudsjett for 2004.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet vil komme tilbake til bevilgningsnivået for LAR ved behandlingen av Revidert nasjonalbudsjett 2004.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet mener også det er nødvendig å utarbeide en opptrappingsplan for behandling av rusmiddelavhengige der både kommunenes og spesialisthelsetjenestens ansvarsområder tydeliggjøres, og der nødvendige økonomiske ressurser stilles til disposisjon for å gi et bedre behandlings- og rehabiliteringstilbud til denne pasientgruppen og som også innebærer en betydelig kapasitetsøkning i LAR-sentrene.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, viser i denne forbindelse til at Regjeringa i sin handlingsplan mot rusmiddelproblemer 2003-2005 vil "øke andelen misbrukere som ved hjelp av LAR og medikamentfri behandling kommer seg ut av misbruket eller får en betydelig bedret livskvalitet". Flertallet viser også til at Regjeringa har som mål å avvikle ventelistene for LAR. Flertallet legger til grunn at dette betyr at ressursene, både i Revidert nasjonalbudsjett 2004 og i kommende statsbudsjetter, må økes for å nå disse målsettingene.

Flertallet vil understreke at det er viktig å sikre god nok kapasitet og nødvendige ressurser også innafor andre behandlingstilbud enn LAR. For rusmiddelmisbrukere vil det være viktig å ha et bredt spekter av gode behandlingstilbud der tilbud som tar sikte på å oppnå varig uavhengighet av rusmidler, må spille en svært viktig rolle.

Komiteen fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen i statsbudsjettet for 2005 legge fram en plan for å øke kapasiteten i behandlings- og rehabiliteringstilbudet til rusmiddelmisbrukere."

Komiteen er også opptatt av at det i den aktuelle situasjonen vi har, må sørges for at de rusmiddelmisbrukere som står i ventekø for å få et helhetlig legemiddelassistert rehabiliteringstilbud, ikke må bli stående uten noen form for behandlingstilbud i denne ventetida.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, mener at fastlegene i tillegg til kommunens sosialtjeneste her har en viktig oppgave og et stort ansvar. Flertallet mener at fastlegene både har en forpliktelse og en mulighet til å sørge for nødvendig helsehjelp og behandlingstilbud innafor dagens regelverk.

Komiteen viser i denne sammenheng til veilederen "Vanedannende legemidler. Forskrivning og forsvarlighet" utgitt av Statens helsetilsyn 14. september 2001 hvor det i kap. 4.4.4 bl.a. heter:

"Pasienter som er godkjent for legemiddelassistert rehabilitering, men der gjennomføringen av ulike grunner drar ut, kan etter nærmere avtale med det regionale senteret og under dette senterets ansvar, unntaksvis få utskrevet egnet substitusjonsbehandling i en periode på inntil 3 måneder."

I veilederens kap. 4.5 heter det:

"Det må imidlertid understrekes at misbrukere, i likhet med andre, har rett til nødvendig helsehjelp. At forskrivning av denne type legemidler til narkotikamisbrukere kun aksepteres innenfor rammen av spesifikke behandlingsopplegg, må ikke forhindre at misbrukere får adekvat medisinsk behandling når dette er medisinsk indisert"

I kap. 2.3.5 heter det:

"Misbrukere har den samme rett på adekvat medikamentell behandling som andre pasienter. Forskrivning av vanedannende legemidler til misbrukere kan gjøres der det foreligger medisinsk indikasjon, og der det er godtgjort at preparatene har dokumentert effekt og egner seg i behandlingsopplegget. Slik behandling bør da være en del av en behandlingsplan som innebærer minst mulig risiko for vedlikehold av legemiddelavhengighet.

Behandling på medisinsk indikasjon innebærer at misbrukeren skal ha adekvat medisinsk behandling for sin somatiske eller psykiske lidelse, og at preparater i gruppe A og B kan være adekvat valg i den forbindelse."

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, mener dette må forstås slik at fastlegen innafor gitte kriterier også kan forskrive A- og B-preparater som vurderes som adekvate i behandlingen av den enkelte pasient.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet vil understreke at det er viktig at fastlegen i slike situasjoner raskt tar kontakt med og er i dialog med det aktuelle LAR-senteret med sikte på igangsetting av legemiddelassistert rehabilitering i regi av spesialisthelsetjenesten.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, kan ha grunn til å anta at den muligheten som ligger i dagens regelverk på dette området, ikke er godt nok kjent blant fastleger og annet helsepersonell. Flertallet vil derfor be om at Helsedepartementet sørger for å tydeliggjøre og gjøre kjent overfor fastlegene de muligheter og kriterier som beskrives i ovenfor nevnte veileder fra Statens helsetilsyn.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet oppfatter at dagens situasjon der rusmiddelmisbrukere forkommer av overdose eller rusmiddelrelaterte sykdommer, er uverdig.Disse medlemmervil peke på at det ikke er uvanlig at rusmiddelmisbrukere dør mens de venter på å komme inn i legemiddelassistert behandling. Fastleger som behandler rusmiddelmisbrukere, er fratatt muligheten til å gi livreddende og effektiv behandling som gir pasienten et verdig liv og de pårørende ro og trygghet for at deres familiemedlem har det bra.

Disse medlemmer oppfatter at organiseringen av en "særomsorg" for behandling av de alvorligst syke rusmiddelmisbrukerne er til hinder for at pasientene får den behandlingen de har rett til.

Disse medlemmer vil vise til at personer med alvorlig stoffmisbruk er langt sykere og har overdødelighet i forhold til totalbefolkningen. Dette skyldes både somatisk og psykiatrisk sykelighet. De narkotiske stoffenes toksiske egenskaper er én årsak, men dette har også sammenheng med misbruksrelatert atferd og med misbrukernes sosiale livsbetingelser. Rusmiddelmisbrukere har i tillegg oftere psykiatriske sykdommer enn andre. Disse medlemmer vil peke på at den allmennmedisinske bistanden er en oppgave under helsetjenesten som kommunen skal sørge for i henhold til kommunehelsetjenesteloven. Kommunens plikt til å sørge for et slikt tilbud korresponderer med den rett pasienten har til nødvendig helsehjelp etter lov om pasientrettigheter.

Disse medlemmervil peke på at alle landets innbyggere har rett til en fastlege. Fastlegeordningen bygger på at en stabil lege-pasient-kontakt skal gi grunnlag for et tillitsforhold. Disse medlemmer vil vise til at rusmiddelmisbrukere mer enn de aller fleste andre har behov for en stabil og tålmodig helsemessig oppfølging. Disse medlemmer er klar over at dette er en utfordring for helsevesenet fordi misbrukere kan ha en atferd som gjør at det kan være vanskelig å gi dem adekvat hjelp, og helsevesenet har ofte ikke evnet å møte denne gruppa ut fra dens behov.

Disse medlemmer legger til grunn at helsetjenester for rusmiddelmisbrukere skal bygge på de samme prinsipper som helsetjenester for den øvrige befolkning. Disse medlemmer vil peke på at fagmiljøenes anslag om at 7 000 er behandlingstrengende, og at bare 2 400 pasienter er i behandling, innebærer at 4 500 personer eller 64 prosent av pasientene som oppfyller vilkårene til legemiddelassistert rehabilitering (LAR), ikke får den helsehjelp de har rett til. Disse medlemmerlegger til grunn at medisinsk bistand i forbindelse med legemiddelassistert rehabilitering anses som "nødvendig helsehjelp" i henhold til pasient­rettighetsloven og kommunehelsetjenesteloven.

Disse medlemmer vil vise til at de legemidler som anvendes i legemiddelassistert rehabilitering, er vanlig godkjente legemidler som kan forskrives av fastleger for andre pasientgrupper. Etter disse medlemmers oppfatning er det inkonsekvent at det ansees som forsvarlig at leger kan skrive ut slike legemidler for alle andre pasientgrupper enn dem som trenger legemiddelassistert rehabilitering. Disse medlemmerlegger til grunn at i de tilfeller hvor avgjørelsen om disse legemidlene skal anvendes i legemiddelassistert rehabilitering, krever mer spesialisert undersøkelse og oppfølging enn det fastlegen etter en forsvarlighetsvurdering finner å kunne gi, vil pasienten bli henvist videre til spesialisthelsetjenesten på vanlig måte.

Disse medlemmervil vise til atdagens organisering av LARforutsetter at sosialtjenesten, primærhelsetjenesten, spesialisthelsetjenesten og andre involverte instanser inngår et forpliktende samarbeid rundt den enkelte som deltar om det helhetlige rehabiliteringsopplegget, herunder deltar i ansvarsgrupper. Disse medlemmer har merket seg at dagens organisering av LAR ikke er noen garanti for at det etableres slike helhetlige tverrfaglige rehabiliteringsopplegg rundt pasientene. Disse medlemmer har merket seg at Statens helsetilsyn i brev av 24. februar 2004 til Helsedepartementet peker på at det mange steder er vanskelig å skrive ut pasientene til videre behandling i bydeler/kommuner, fordi disse mangler kompetanse/kapasitet til å overta behandlingsansvaret.

Komiteen vil vise til at retten til individuell plan nå er nedfelt som en rettighet både i pasientrettighetsloven og sosialtjenesteloven. De aller fleste tunge rusmiddelmisbrukere vil ha behov for langvarige og koordinerte helsetjenester og dermed rett til individuell plan. Planen skal omfatte hele hjelpetilbudet og dekke aktuelle tjenester etter kommunehelsetjenesteloven, spesialisthelsetjenesteloven, psykisk helsevernloven og sosialtjenesteloven. Etter komiteens oppfatning gir forskrift og veileder om utarbeidelse av individuell plan et godt redskap for å utvikle og styre rehabiliteringstilbudene for tunge rusmiddelmisbrukere. Komiteen vil peke på at det gjennom driftsavtaler med kommunene er lagt til rette for at fastlegene skal delta i slikt tverrfaglig arbeid.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen utrede hvordan det kan legges til rette for at fastlegene gis rett til å avgjøre om pasientene skal tilbys legemiddelassistert rehabilitering."

Med bakgrunn i at komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, mener at beslutninger om legemiddelassistert rehabilitering skal tas av LAR-sentrene, fremmer flertallet følgende forslag:

"Dokument nr. 8:56 (2003-2004) - forslag fra stortingsrepresentantene John I. Alvheim og Bjarne Håkon Hanssen om tilrettelegging av fastlegers mulighet til å tilby legemiddelassistert rehabilitering - avvises."

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at antall klienter som får legemiddelassistert rehabilitering på landsbasis, har økt fra 173 ved utgangen av 1998 til 2 431 per 1. januar 2004.

Disse medlemmer synes det er positivt at Regjeringen har som mål å avvikle ventelistene for LAR. Disse medlemmer legger til grunn at Regjeringen vil følge opp denne målsetningen i kommende budsjett.

Disse medlemmer viser til at det i statsbudsjettet for 2004 samlet til LAR ble bevilget 179,1 mill. kroner under kap. 726 post 61, dvs. en styrking på 20 mill. kroner fra 2003. Som en følge av styrkingen startes etableringen av et eget tiltak i Nord-Norge. Antallet i ventesituasjon (vente- og søkerliste) har blitt gradvis redusert de senere år. Disse medlemmer viser også til at rusmiddelmisbrukeres pasientrettigheter er blitt styrket med hensyn til fritt valg av behandlingssted, rett til vurdering innen 30 virkedager, rett til nødvendig helsehjelp innen en individuelt fastsatt frist, klageadgang m.m. jf. Rundskriv I-8/2004.

Disse medlemmer har merket seg at dette er en oppfølging av Regjeringens handlingsplan mot rusmiddelproblemer 2003-2005 der Regjeringen vil "øke andelen misbrukere som ved hjelp av LAR og medikamentfri behandling kommer seg ut av misbruket eller får betydelig bedret livskvalitet".

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet vil understreke at likeså viktig som en opptrapping innen LAR er å "sikre gode legemiddelfrie behandlingstilbud av høy kvalitet og med gode behandlingsresultater". Disse medlemmer mener at rusfrihet fortsatt må være målet for all rusbehandling.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti er kjent med at erfaring så langt viser til dels store regionale variasjoner når det gjelder organisering av tilbudet, praktisering av regelverk, herunder inntaks- og eksklusjonskriterier og rehabiliterende tiltak lokalt. På denne bakgrunn har Sosial- og helsedirektoratet fått i oppdrag å gjennomføre en uavhengig og helhetlig evaluering av LAR, som forventes avsluttet i løpet av 2004. Disse medlemmer er fornøyd med at de regionale helseforetakene gjennom styringsdokumentene er bedt om å styrke behandlingstilbudet til rusmiddelmisbrukere, at Helsedepartementet i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2004 har gitt en omtale av implementeringen av rusreformen, og at Helsedepartementet vil komme tilbake med en nærmere redegjørelse for situasjonen etter oppstarten av rusreformen i St.prp. nr. 1 (2004-2005). Samlet sett mener disse medlemmer derfor at den videre prosessen med rusreformen er inne i et godt spor, og vil avvente resultatet av dette.

Disse medlemmer understreker at leger på medisinsk indikasjon kan forskrive vanedannende medikamenter til misbrukere. Disse medlemmer er kjent med at forskrivning utenom godkjent LAR-opplegg (fyller kriterier, godkjent av LAR-senter) er å betrakte som uforsvarlig. Disse medlemmer viser igjen til Regjeringens handlingsplan mot rusmiddelproblemer 2003-2005 der ett av tiltakene vil være en "videreutvikling av legemiddelassistert behandling i kombinasjon med sosiale tjenester som bolig, kvalifisering/arbeid/aktivitet".

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, understreker at en hovedforutsetning for at legemiddelassistert rehabilitering skal gi ønsket effekt, er at både den psykososiale og medisinske oppfølgingen er tett og tilstrekkelig.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at det i det nylig fremlagte Revidert nasjonalbudsjett er det foreslått at regionale helseforetak skal få en øket bevilgning på 100 mill. kroner. Av dette skal 20 mill. kroner gå til en styrking av kapasiteten slik at 200 flere personer kan inkluderes. De resterende 80 mill. kroner fordeles på helseforetakene som følge av økt aktivitet i tilknytningen til statens overtakelse av rusomsorgen.

Disse medlemmer har merket seg at Helsedepartementet i styringsdokumentene til de regionale helseforetakene varsler at det vil utarbeide et policydokument som vil trekke opp noen nasjonale perspektiver og strategier på rusfeltet. Disse medlemmer ber om at Stortinget blir orientert om dette arbeidet i plan- og meldingsdelen i statsbudsjettet for 2005.

Med hensyn til anslaget av rusmiddelmisbrukere på 7 000 som det blir vist til trenger behandling, viser disse medlemmer til at det er mange faktorer som spiller inn når man skal gjøre beregninger av behandlingsbehov. Blant annet peker disse medlemmer på at behandlingsbehov ofte vil være relatert til tilgjengeligheten av tilbudet. Det er også viktig å merke seg at mange tunge rusmiddelmisbrukere ikke fyller kriteriene eller ikke har et ønske om å være i et livslangt behandlingsopplegg med opiatsubstitusjon. Til gjengjeld kan andre behandlingsformer være aktuelle, bl.a. medikamentfri døgnbehandling. I brevet fra Statens helsetilsyn som forslagsstillerne viser til, kommer det også frem at for å styrke tilbudet til rusmiddelmisbrukerne og sikre dem et bedre og mer helhetlig behandlingstilbud, vil man også være avhengig av prioriteringer og opprustning av langsiktig medikamentfri behandling. I den sammenheng viser disse medlemmer til senere merknader om Regjeringens tiltak for rusmiddelmisbrukere i Handlingsplanen mot rusmiddelproblemer 2003-2005.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet kan ikke akseptere at nesten 5 000 sprøytenarkomane som har behov for behandling med metadon eller Subutex, ikke får det, og at over 500 pasienter som er utredet og godkjent for slik behandling, har opp til to års ventetid før behandlingen iverksettes. Disse medlemmer viser i denne sammenheng til hvilke konsekvenser dette kan få for den enkelte.

Fra 1. januar 2004 ble behandlingsansvaret for de narkomane overført fra sosiallovgivningen til helselovgivningen. Fra samme tidspunkt er de statlige foretakene ansvarlig for å gi medikamentell rehabilitering. De narkomane er etter denne nye lovgivningen å betrakte som pasienter som har nedfelte rettigheter i pasientrettighetsloven. I og med lovendringen mener disse medlemmer at særomsorgen for rus er bortfalt, og det må etter disse medlemmers mening få som konsekvens at LAR-sentrene legges ned, og at de narkomane i likhet med alle oss andre skal få den helsehjelp som primærhelsetjenesten gir, både når det gjelder konsultasjoner, behandling og utredning. Det må være fastlegens soleklare ansvar å ha ansvaret for behandlingen av sin pasient selv om denne er narkoman, og sørge for å ha kontakt med det sosiale hjelpeapparatet når dette er nødvendig, og det vil være i de aller fleste tilfellene.

Medisinsk behandling kombinert med sosial opptrening og sosial mestring i kommunene er det som gir de beste resultatene. LAR-opplegget var nødvendig i den første fase av behandling med metadon og Subutex i regionene, men nå har det overlevd seg selv og er snarere en propp i systemet enn en åpning av systemet for å hjelpe flest mulig. Det er også en kostbar ordning som i liten grad kommer pasientene til nytte.

Disse medlemmer beklager sterkt at Den norske lægeforening faktum i prinsippet går mot at fastlegene skal ta ansvaret for den medisinske behandlingen av våre narkomane. Også den norske legestand må finne seg i å følge norsk lovgivning, og den slår nå uttrykkelig fast at de narkomane har sine rettigheter i henhold til pasientrettighetsloven.

Det kan i første fase av en overgang til fastlegeansvar for medisinering oppstå praktiske problemer, men de må man kunne løse i samarbeid. Det er i hvert fall sett fra disse medlemmers ståsted helt uakseptabelt å akseptere denne innstillingen fra Den norske læge­forening. Disse medlemmer vil antyde som en mulig praktisk tilnærming til overgangen at det kanskje kunne være fornuftig at en etablerte fullt fastlegeansvar for den medikamentelle rehabiliteringen i noen kommuner der fastlegene var villig til et slikt samarbeid. Situasjonen i øyeblikket for de narkomane med mang­lende tilbud om behandling kan ikke fortsette og bør snart være gjenstand for en prøving i forhold til pasientrettighetsloven.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, vil understreke at rusmiddelmisbrukere har rett til vurdering ved et LAR-senter innen 30 virkedager, jf. pasientrettighetsloven § 2-2. Flertallet viser til at ventetida i dag mange steder er betydelig lenger enn disse 30 dagene. Derfor må det være en prioritert oppgave for de regionale helseforetaka å sørge for at pasientrettighetsloven overholdes på dette punktet, og flertallet forutsetter at helseministeren i sine styringsdokumenter klargjør dette overfor helseforetaka.

Flertallet viser til at helseministerens i sitt brev til Arbeiderpartiets stortingsgruppe datert 12. mai 2004 uttaler at forskrivning kan startes opp hos vedkommendes fastlege i ventetid når vedkommende er godkjent for LAR-behandling. I veilederen fra Statens helsetilsyn er denne perioden begrensa til 3 måneder. På bakgrunn av den lange ventetida vi i dag har for behandling knytta til LAR-sentrene, mener flertallet at denne perioden etter en konkret, individuell vurdering må kunne forlenges utover 3 måneder for på den måten å unngå at nødvendig igangsatt behandling blir avbrutt. Flertallet legger til grunn at også denne problemstillingen blir vurdert i den pågående evalueringen av LAR.

Flertallet viser til at de fleste av dem som står på venteliste til LAR-behandling, venter på utredning og godkjenning for slik behandling. Økte ressurser til LAR-sentrene og dermed en økende utredningskapasitet vil bidra til å redusere denne ventetida.

Flertallet viser igjen til pasientrettighetsloven der også rusmiddelmisbrukere har rett til å få sin tilstand vurdert innen 30 dager. Det vil likevel være nødvendig å sørge for at de pasienter som venter på utredning, ikke blir stående uten noe helsetilbud i denne ventetida.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til forslaget i Dokument nr. 8:56 (2003-2004). Når dette ikke har flertall, vil disse medlemmer slutte seg til de vurderinger som gjøres i foranstående flertallsmerknad.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, viser til at helseministeren i sitt svar til Arbeiderpartiets stortingsgruppe svarer nei på spørsmålet om det er mulig for fastlegen på egenhånd å iverksette legemiddelassistert rehabilitering. Flertallet viser samtidig til at Statens helsetilsyn opplyser at det i sin tilsynspraksis legger til grunn at forskrivning av vanedannende preparater fra fastlegen kan anses som forsvarlig i noen spesielle tilfeller. Flertallet mener dette viser at det på bakgrunn av manglende kapasitet i LAR har oppstått en gråsoneproblematikk. Flertallet vil i denne sammenheng vise til den pågående evalueringen av LAR og ber om at denne problematikken blir en del av denne evalueringen.