Det fremmes i dokumentet følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen utrede hvordan det kan legges til rette for at fastlegene gis rett til å avgjøre om pasientene skal tilbys legemiddelassistert rehabilitering."

Som bakgrunn for forslaget framholder forslagsstillerne at legemiddelassistert behandling har vist seg å gi gode resultater for mange av de tyngste narkotikamisbrukerne.

Forslagsstillerne mener at kapasiteten i legemiddelassistert rehabilitering er for lav og viser til at Statens helsetilsyn i brev av 20. februar 2004 til helseministeren opplyser at fagmiljøene anslår at behandlingsbehovet omfatter 7 000 av 10 000 tunge sprøytenarkomane, mens vel 2 400 pasienter er i behandling i dag. Det opplyses at ved årsskiftet sto 550 sprøytenarkomane som tilfredsstiller eksisterende krav, på venteliste for behandling, og at noen må vente inntil to år før inntak.

Forslagsstillerne framholder at kapasitetsproblemene medfører store lidelser for pasienter som må vente uakseptabelt lenge på nødvendig helsehjelp, og mener at det haster med å øke kapasiteten innen legemiddelassistert rehabilitering.

Forslagsstillerne peker på at det er bygd opp omfattende kompetanse innen legemiddelassistert rehabilitering gjennom regionsentrenes virksomhet, men mener at dagens organisering er til hinder for at alle som kan nyttiggjøre seg legemiddelassistert rehabilitering, får hjelp.

Forslagsstillerne mener at fastlegene må gis rett til å avgjøre om pasientene skal tilbys legemiddelassistert rehabilitering, og at regionsentrene må bistå legene med rådgivning, sikre kompetanseheving og utrede enkeltpasienter ved henvisning fra fastlegen.

Forslagsstillerne understreker nødvendigheten av faglig forsvarlige opplegg og forpliktende samarbeid mellom sosialtjenesten, helsetjenesten og andre involverte instanser i et helhetlig rehabiliteringsopplegg. De regler som nå gjelder for hvilke pasienter som kan tilbys slik behandling, må etter forslagsstillernes syn legges til grunn når fastlege kan gi tilbud om legemiddelassistert rehabilitering, og forslagsstillerne mener at någjeldende unntaksregel ved kronisk og livstruende sykdom eller dersom en samlet vurdering tilsier det, må videreføres.