6. Betydningen av annen statlig politikk og spesiellenæringsrettede tiltak for utviklingen av tiltakssonen
I meldingen vises det til at Regjeringen i sin modernisering av offentlig sektor blant annet legger vekt på å forenkle reguleringer som stiller ulike former for krav og godkjenningsordninger for næringsvirksomhet, noe som ofte virker sterkest overfor mindre bedrifter. Handlingsplanen for offentlige innkjøp vil bedre markedsadgangen for små og mellomstore bedrifter. Handlingsplanen Et enklere Norge, som Regjeringen la fram i oktober 2002, vil gjøre det enklere å starte og utvikle egen bedrift.
Regjeringen har lagt opp til en langt mer offensiv politikk når det gjelder lokalisering av statlige oppgaver, inklusive statlige tilsyn, enn andre regjeringer. De siste årene er det etablert eller er under etablering 10 nye virksomheter i tiltakssonen som vil gi over 100 nye arbeidsplasser.
En lønnsom fiskerinæring er forutsetningen for at næringen også i fremtiden skal gi viktige bidrag til verdiskaping og videreutvikling langs kysten. Ressursforvaltningen er et statlig forvaltningsansvar som det ikke er aktuelt å overføre til andre enheter eller etater.
I juni 2003 sluttet Stortinget seg til Regjeringens forslag i St.meld. nr. 20 (2002-2003), om et opplegg for frivillige drifts- og strukturordninger for å styrke driftsgrunnlaget og øke lønnsomheten for kystfiskeflåten. Strukturordningene må utformes slik at målet om en variert flåte, bestående av både store og små fartøy, blir ivaretatt. Likeledes geografisk spredning ut fra distriktspolitiske hensyn. Tiltakene er frivillige, og ingen skal tvinges ut av næringen.
Regjeringen har fastsatt nye regler for å klargjøre hvordan leveringsforpliktelsene til torsketrålerne skal praktiseres, noe som vil bidra til å legge forholdene bedre til rette for lokal produksjonsvirksomhet.
For å bidra til å trygge arbeidsplasser og bosetting er det i deltakerloven og forskrifter gitt adgang til å ta distriktsmessige hensyn ved salg av fiskefartøy. Det er etablert fri adgang for landinger av fisk fra utenlandske fartøy ved norske landanlegg. Ufaglærte russiske borgere fra Barentsregionen kan få arbeidstillatelse til arbeid i fiskeindustrien i Nord-Norge.
Kapitalsituasjonen og produksjonsforholdene for havbruksnæringen i tiltakssonen er vanskeligere enn ellers i landet. Ved tildelingsrunden for laks- og ørretkonsesjoner i 2002, ble konsesjonsvederlaget i tiltakssonen satt 20 pst. lavere enn i landet for øvrig. Vederlaget ble satt til 4 mill. kroner pr. konsesjon. Regjeringen utlyste høsten 2003 60 nye konsesjoner, hvorav 10 til Finnmark.
Den kommersielle utnyttelsen av kongekrabben blir fulgt opp av Regjeringen gjennom forhandlinger med Russland og gjennom nasjonale reguleringer av selve fangsten.
Regjeringen er i gang med utredning av konsekvenser av helårlig petroleumsaktivitet i havområdene fra Lofoten og nordover. Regjeringen vil avvente konklusjonene fra dette utredningsarbeidet før den konkluderer endelig om hvilke beslutninger som kan fattes på dette grunnlag, og hvilke beslutninger som må avvente den helhetlige forvaltningsplanen for Barentshavet.
Meldingen påpeker at Barentshavet er blant verdens mest produktive havområder. Samtidig finner det sted en opptrapping av petroleumsvirksomheten, særlig på russisk side. I meldingen vises det til ulike tiltak som Regjeringen har iverksatt eller som er under planlegging for å forbedre miljøsikkerheten i norske farvann for å forhindre skipsulykker og for å begrense miljøskader dersom en ulykke likevel skulle inntreffe. Dette er bl.a. etablering av et nettverk for å overvåke trafikk med farlig last som i dag ikke dekkes av trafikksentralene og etablering av en trafikksentral for Nord-Norge lokalisert til Vardø. Slepebåtkapasiteten i nord vurderes også styrket.
Meldingen viser til utviklingen i Barentssamarbeidet, med hovedfokus på Nordvest-Russland. Norge vil bestrebe seg på å forenkle prosedyrene for personer og gods knyttet til grensepassering, som for eksempel toll og visumbehandling.
Prosjektet Nordlige Maritime Korridor (NMK) skal fange opp og koordinere transport- og næringsutfordringene knyttet til den forestående utviklingen innen olje- og gassutvinningen på norsk og russisk side. Dette gir store muligheter for lokal og regional næringsutvikling, men også økte miljøutfordringer.
Regjeringen har i fellesskap med den finske regjeringen startet et arbeid som har som mål å stimulere og øke samarbeidet mellom grensekommunene på norsk og finsk side.
Regjeringen vil arbeide for å få til en overgang av godstransport fra vei til sjø og bane. Gode havner har stor betydning for næringsutvikling, og meldingen viser til flere fiskerihavneprosjekter i Finnmark som er aktuelle i de kommende år.
Regjeringen viser til Nasjonal transportplan 2006-2015 når det gjelder prioriteringer av infrastruktur og transporttiltak, bl.a. i tiltakssonen. Når det gjelder flypriser, er staten allerede inne med betydelige midler i støtte til regionale flyruter. Regjeringen har også bidratt til økt konkurranse i luftfarten ved å ha fjernet barrierer for konkurransen.
Innen landbruk og reindrift er det iverksatt tre verdiskapingsprogram for hhv. mat, skog og rein. Det er videre viktig å utvikle reiselivs- og utmarkstilknyttet virksomhet og lokal foredling av mat og trevirke. Meldingen viser til tiltak for å redusere antall rein i flere reinbeitedistrikt.
Regjeringen foreslår endringer i bergverksloven som skal bidra til at samiske interesser og Finnmarkseiendommen som grunneier systematisk kommer inn i behandlingen av mineralsaker. Nærings- og handelsdepartementet vil legge fram et nytt forslag til minerallov, som vil kunne gi grunnlag for ny næringsvirksomhet i tiltakssonen.
For enkelte lokalmiljø vil det kunne oppleves som dramatisk at Forsvaret endrer sin virksomhet. I omstillingsperioden 2002-2005 kan spesielt hardt rammede lokalsamfunn søke om omstillingsmidler fra fylkeskommunen som forvalter statlige midler.
Kommunene i tiltakssonen har et høyt nivå på såkalte utgiftskorrigerte inntekter på grunn av at de mottar regionalpolitisk begrunnede tilskudd som Nord-Norge-tilskuddet og regionaltilskuddet. Kommunene i tiltakssonen mottar også mer i ordinært skjønnstilskudd enn landets øvrige kommuner. I løpet av perioden 2002-2006 skal det gjennomføres fire endringer i inntektssystemet for kommunene. Et nytt inntektssystemutvalg ble nedsatt i oktober 2003 for å vurdere om systemet ivaretar kravet om rettferdig fordeling og om inntektssystemet er et effektivt virkemiddel for å gjennomføre Regjeringens politikk overfor kommunal sektor.
Gjennom de årlige statsbudsjettene stiller staten til rådighet selektive virkemidler til det distrikts- og næringsrettede virkemiddelapparatet. Hoveddelen av virkemidlene over KRDs budsjett, inkludert virkemidler til SND i fylkene, er desentralisert til fylkeskommunene. I statsbudsjettet for 2003 fikk Troms fylkeskommune tildelt nærmere 134 mill. kroner og Finnmark fylkeskommunen fikk vel 116 mill. kroner. Det er opp til det regionale partnerskapet å finne fram til hvordan midlene skal benyttes for å møte de lokale utfordringene. For å møte de spesielle utfordringene for næringslivet i tiltakssonen kreves både tradisjonelle virkemidler rettet mot enkeltbedrifter og mot grupper av bedrifter. Det offentlige virkemiddelapparatet har en særlig viktig rolle i å bidra til utvikling av nettverk og læring mellom aktørene. Kompetanseutvikling og økt bruk av FoU i næringslivet er særlig viktige utfordringer.
I meldingen vises det til den omfattende omorganiseringen av det statlige næringsrettede virkemiddelapparatet som Stortinget vedtok 18. juni 2003.
Det offentlige bidrar med såkornkapital i samarbeid med private aktører, for å lette tilgang på kapital i en tidlig fase i et næringsprosjekt.
Regjeringen la høsten 2003 fram en plan for en helhetlig innovasjonspolitikk.
Utfordringen er å utforme en regionalt basert innovasjonspolitikk som bidrar til økt verdiskaping i ulike deler av landet, herunder tiltakssonen. Dette betinger en innovasjonspolitikk som bygger opp under regionale fortrinn.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, viser til at innsatsen på en rekke politikkområder påvirker regional utvikling og distriktspolitiske mål. Innsatsen kan i større eller mindre grad være regionalpolitisk begrunnet, og staten kan bidra til disse formålene både direkte og indirekte. Staten bidrar også med særlige regional- og distriktspolitiske virkemidler til Finnmark og Troms, samt til et næringsrettet virkemiddelapparat og program for å øke nyskaping og utvikling som også skal virke i tiltakssonen.
Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti vil i den forbindelse vise til følgende:
– Modernisering av offentlig sektor
– En mer aktiv konkurransepolitikk
– Regjeringens handlingsplan "Et enklere Norge"
– Statlig lokaliseringspolitikk, blant annet ved flytting av statlige tilsyn fra Oslo og at nye statlige arbeidsplasser som hovedregel legges utenfor Oslo
– Regulering av fiskeri- og havbruksnæringen
– Forvaltning av kyst- og havområder, herunder petroleumsvirksomhet i nordområdene
– Samarbeid med Sverige, Finland og Russland
– Transport og infrastruktur, jf. revisjon av Norsk transportplan 2006-2015
– Øke verdiskapingen i landbruket og reindriften
– Finnmarksloven, bergverksloven og mineralloven
– Endringer i Forsvaret
– Det kommunale inntektssystemet som Nord-Norge-tilskuddet og regionaltilskuddet
– Regional næringsutvikling, blant annet gjennom fylkeskommunene, Sametinget, SND, SIVA, såkornordningen og Indre Finnmark Utviklingsselskap AS.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, er av den oppfatning at den økte petroleumsaktiviteten i regionen byr på store muligheter, men også store utfordringer når det gjelder sjøsikkerhet og oljevernberedskap.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti mener at åpning for olje- og gassvirksomhet i nordområdene ikke er forsvarlig ut fra en totalvurdering av miljørisikoen både på kort og lang sikt. Disse medlemmer vil påpeke at åpning av oljevirksomhet i Lofoten-Barentshavet vil ifølge olje- og energidepartementet føre til utslipp på opp mot 3,5 mill. tonn CO2 i året. Klimatrusselen er den største globale miljøtrusselen verden står overfor. Åpning av Lofoten-Barentshavet for oljevirksomhet vil gjøre det vanskeligere for Norge å nå våre internasjonale forpliktelser.
Disse medlemmer vil påpeke at Barentshavet og områdene rundt Lofoten er verdens mest produktive havområder både når det gjelder plankton, fisk, fugl og sjøpattedyr. Våre største kommersielle fiskerier høster av rikdommen i disse havområdene. Det er også i de senere år oppdaget nye store miljøverdier på havbunnen i Lofoten-Barentshavet. Foreløpig kjenner vi lite av havbunnen i de aktuelle områdene for oljeaktivitet, fordi bare små deler av området er kartlagt. Disse medlemmer påpeker at Lofoten-Barentshavet er blant jordas mest sårbare havområder. Miljøverdiene i disse områdene er udiskuterbare. Disse medlemmer vil påpeke at både Direktoratet for Naturforvaltning (DN) og SFT var svært kritiske til konsekvensutredningen av helårig petroleumsvirksomhet i Barentshavet og Lofoten. DN skriver i sin høringsuttalelse til ULB:
"Den foreliggende utredningen, slik den framstår i dag, er utilstrekkelig som beslutningsgrunnlag. Det savnes en oversiktlig, systematisk beskrivelse av mulige konsekvenser for miljø."
Disse medlemmer mener dette burde ført til at Regjeringen lot tvilen komme naturen og miljøet til gode og ikke åpnet for oljevirksomhet i området.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til at utredningen av konsekvenser for helårig petroleumsaktivitet i området Lofoten-Barentshavet (ULB) ikke har gitt noe helhetlig bilde over miljørisikoen ved petroleumsaktivitet i nordområdene. Dette medlem mener derfor at en må vente til den helhetlige forvaltningsplanen foreligger før det kan tas beslutninger om økt petroleumsaktivitet.
Dette medlem viser til konsekvensutredningen (ULB) som viser at økt oljevirksomhet i nord bare vil gi begrensa utslag på den lokale sysselsettinga. Det må være en forutsetning dersom det skal åpnes for økt petroleumsvirksomhet at en større andel av arbeidsplassene kommer i nord. Landsdelen må ikke bare gi fra seg naturressurser, men må også få kompetanse- og industriarbeidsplasser.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, vil peke på at virksomheten i tiltakssonen i Finnmark og Nord-Troms også er den som påvirkes sterkest av endringene i den generelle distriktspolitikken. Etter at regjeringen Bondevik II tiltrådte er bevilgningene til distriktspolitiske tiltak kraftig redusert. Bevilgningene til regional utvikling som nå disponeres av Finnmark fylkeskommune er redusert fra et nivå på 179,4 mill. kroner i 2001 til 112,9 mill. kroner i 2004. Dette har i vesentlig grad svekket mulighetene for aktiv regional næringsutvikling i regionen.
Flertallet viser videre til at Regjeringen har lagt om bruken av statlig investeringstilskudd til bedriftsetableringer, slik at slik støtte bare gis til nyskapning og innovasjon. Flertallet ser nyskapning og innovasjon som viktig. Flertallet mener imidlertid at det er et selvstendig mål å skape aktivitet i distriktene selv om virksomheten ikke er nyskapende. Flertallet mener derfor at det fortsatt må gis generell investeringsstøtte i distriktene - også til investeringer som i seg selv ikke er nyskapende.
Flertallet vil understreke betydningen av at det legges til rette for regional forskning og utviklingsarbeid i et samspill mellom universitets- og høgskolesystemet, forskningsmiljøene, innovasjonsmiljøene og næringslivet.
Komiteen mener at det er nødvendig at storsamfunnet må legge til rette for å opprettholde bosetting og utvikling i tiltakssonen ut fra et helhetlig perspektiv der både forvaltningen av naturressursene i regionen og hensynet til lokalsamfunnet ivaretas. Komiteen vil i den sammenheng vise til det regjeringsutnevnte Inntektssystemutvalget og anmoder Regjeringen om å komme tilbake til disse problemstillingene i forbindelse med oppfølgingen av arbeidet til Inntektssystemutvalget.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, vil særlig bemerke behovet for et kommunalt inntektssystem som ivaretar det mangfold og de utfordringer kommunene i dag står overfor. Ikke minst gjelder dette kommuner som er store i areal og relativt små når det gjelder folketall. Flertallet vil påpeke at de fleste kommunene i tiltakssonen er store i areal med store avstander mellom bosettingene.
Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, mener at det viktigste tiltaket for å sikre gode velferdstilbud også i Finnmark og Nord-Troms er at kommunene og fylkeskommunene har økonomisk grunnlag til å gi befolkningen et godt og dekkende tjenestetilbud. Disse partier har derfor fremmet forslag om en vesentlig styrking av kommunesektorens økonomi utover de forslag som Regjeringen har lagt fram.
Dette flertallet viser likeså til sine forslag om en plan for gjenoppretting av ubalansen i kommunesektorens økonomi.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til egne forslag i budsjettinnstillinger og Innst. S. nr. 259 (2002-2003) kommuneøkonomien med styrking av kommuneøkonomien med 6,5 mrd. kroner i forhold til Regjeringens opplegg. Kommunenes frie inntekter økes med drøyt 4,6 mrd. kroner. I tillegg kommer øremerkede midler på en rekke områder. En sterk økning i kommuneøkonomien for bedre skole, velferd og service til befolkning og næringslivet. Inntektssystemet er i dag lagt opp slik at kommunene i sonen skal ha bedre kommuneøkonomi enn andre kommuner. Endringer gjort de siste år har svekket distriktsprofilen og styrket tilflyttingskommuner og byer. Endringen i bosettingskriteriet med hensyn til vegløse småsamfunn (Loppa) må tas opp og løses. Disse medlemmer vil opprettholde en god distriktsprofil i inntektssystemet for kommunen.
Disse medlemmer vil også framheve betydningen av en mer aktiv arbeidsmarkedspolitikk med vekt på tidlig intervensjon og kompetanseheving for å få flere i arbeid enn det Regjeringen legger opp til. Disse medlemmer viser til Dokument nr. 8:51 (2003-2004) fra stortingsrepresentantene Øystein Djupedal, Heidi Grande Røys og Audun Lysbakken om tiltak mot arbeidsledighet.
Komiteens medlem fra Senterpartiet vil vise til at Senterpartiet i sitt alternative budsjett for 2004 la opp til en satsing på kommunesektoren på 4,93 mrd. kroner ut over Regjeringens budsjettforslag. Av dette en øking i kommunesektorens frie inntekter med 4 mrd. kroner. Dette medlem vil påpeke at en økning av denne størrelsesorden er nødvendig for å bringe kommunenes økonomi i bedre balanse, og sikre et godt velferdstilbud til innbyggerne. Dette handler om en god og gratis skole og om en mer verdig omsorg.
Dette medlem vil videre vise til at kommunal sektor er av stor viktighet for sysselsettingssituasjonen i landet. Senterpartiets alternative budsjett ville gitt grunnlag for at det i kommunesektoren kunne ansettes 6 000 flere lærere, helse- og omsorgsarbeidere. Dette ville gitt igangsetting av nødvendige reparasjoner av skoler og andre bygg. Dermed forebygge forfall, arbeidsmiljø og forbedret inneklima, i tillegg til ringvirkninger dette ville gitt for mange lokale håndverkere.
Dette medlem vil påpeke at kommunene er ryggraden i velferdssamfunnet vårt. Barnehage, skole, kultur, eldreomsorg, vann, vei og kloakk - alt er avhengig av en velfungerende kommune. Kommunesektoren har vært denne regjeringens salderingspost gjennom tre statsbudsjetter. Senterpartiet sier et klart nei til et videre svarteperspill, der taperne er utpekt på forhånd.
Dette medlem vil vise til at tiltakssonen er spesielt sårbar når kommunesektorens økonomiske rammer strammes inn.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, har videre merket seg at snøscooterbasert turisme er en vinteraktivitet som utvikles raskt i Norden. Denne utviklingen berører ikke bare den økende private scooterkjøringen, men aktiviteten har også en næringspolitisk betydning, spesielt for reiselivet. Flertallet er av den oppfatning at dersom infrastrukturen for slik virksomhet tilrettelegges på en hensiktsmessig måte, kan det oppnås næringsmessige gevinster og bedre miljømessig kontroll. Hensiktsmessig i denne sammenheng kan bety et sammenhengende løypenett etter faste traseer.
Flertallet ser det som viktig å legge til rette for økt vinterturisme. I ordnede former kan bruk av snøscooter bidra til utvikling av interessante reiselivsprodukter. Flertallet viser til at det i Finnmark og Nord-Troms og enkelte prøvekommuner lenger sør er tillatt å kjøre snøscooter etter løype. Det er imidlertid ikke noen hjemmel for å gi dispensasjon for kjøring utenom løype i reiselivssammenheng. Dette kan føre til belastninger som ikke er tilsiktet, ved at tilrettelegging for reiseliv kan gjøre det nødvendig å åpne løype for allmenn ferdsel også der en kunne avgrenset trafikken gjennom adgang til å gi dispensasjon for reiselivet.
Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Senterpartiet, foreslår derfor følgende:
"Stortinget ber Regjeringen om at det i forskrift for bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag gis hjemmel for fylkesmannen, etter skriftlig søknad, til å gi dispensasjon til reiselivsbedrifter for kjøring utenom løype i reiselivssammenheng i kommuner hvor det er adgang til bruk av snøscooter på vinterføre langs særskilte løyper."
Komiteens medlemmer fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti viser til at motorferdselregelverket for tiden er gjenstand for et forsøksprosjekt i åtte kommuner. Forsøket skal klarlegge hvorvidt formålet med motorferdselloven kan oppfylles bedre ved å koble praktiseringen nærmere opp til lokale planvedtak og planprosesser etter plan- og bygningsloven. Disse medlemmer viser til at forsøket planlegges sluttført og evaluert medio 2005. Den planlagte evalueringen skal kartlegge hvorvidt gjeldende regelverk virker i tråd med sin hensikt og i hvilken grad det er behov for endring av reglene. Disse medlemmer mener at evalueringsrapporten således er viktig som grunnlag for å vurdere hvorvidt lovgivningen bør endres og eventuelt hvordan. Disse medlemmer finner det derfor ikke naturlig å ta stilling til enkeltforslag om endringer i motorferdsellovgivningen før evalueringen av forsøket er gjennomført.
Disse medlemmer er positive til at det i denne sammenheng også vurderes om det vil være hensiktsmessig å få et regelverk for dispensasjon for reiselivsbasert kjøring, og hvor det også vurderes hvor dispensasjonsmyndigheten for dette eventuelt skal plasseres.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener at eventuelle endringer må redusere det totale trykket fra motorferdsel i utmark, og vil avvente evalueringen før endringer vurderes.