Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.

Stortinget.no

logo
Hopp til innholdet
Til forsiden
Søketips
Til forsiden
Søketips
PDFVis hele publikasjonen på en side

5. De spesielle virkemidlene i tiltakssonen

Regjeringen legger opp til fortsatt sterk innsats av generelle virkemidler i tiltakssonen, gjennom en blanding av personrettede og næringsrettede tiltak. Innsatsen utgjør godt over 2 mrd. kroner i 2003 og er en kraftig ekstra stimulans både for næringslivet og befolkningen i denne delen av landet. Regjeringen vil samtidig understreke at betydningen av den spesielle innsatsen i tiltakssonen er avhengig av hvordan befolkning, næringsliv og lokale myndigheter utnytter de gode rammebetingelsene for å fremme utvikling i området. Som en oppfølging av denne meldingen vil Kommunal- og regionaldepartementet bistå i å gjøre virkemidlene kjent utenfor tiltakssonen.

Fritaket for arbeidsgiveravgift i tiltakssonen utgjør en beregnet verdi på om lag 1,5 mrd. kroner i 2003 sammenlignet med full avgift.

EFTAs overvåkningsorgan, ESA, har reist krav om at Norge må endre ordningen med differensiert arbeidsgiveravgift fordi den er i strid med retningslinjene for statsstøtte i EU/EØS.

Fritaket for arbeidsgiveravgift i tiltakssonen er et av de viktigste virkemidlene for å bevare hovedtrekkene i bosettingsmønsteret.

For å kunne videreføre ordningen med fritak for arbeidsgiveravgift i tiltakssonen på tross av ESAs krav om endringer, har Norge tatt i bruk den særskilte prosedyren i ODA (Overvåknings- og domstolsavtalens) artikkel 1 (2) 3. ledd.

I tillegg til å beholde dagens ordning for tiltakssonen, legger Regjeringen opp til å beholde dagens ordning også for primærnæringene, fiskeribasert næringsmiddelindustri og deler av landbruksbasert næringsmiddelindustri, fordi disse ikke er omfattet av EØS-avtalen. Regjeringen har også bedt ESA om å godkjenne en treårig overgangsordning i sone 3 og 4. Regjeringen legger videre opp til bl.a. å videreføre nedsatt arbeidsgiveravgift innenfor grensen av tillatt bagatellmessig støtte og innføre transportstøtte. Det vil vurderes også hvordan andre nærings- og distriktspolitiske virkemidler eventuelt kan tilpasses for å motvirke negative effekter av endringene for ulike områder og ulike deler av næringslivet. Kommunesektoren får tilbakeført midler over inntektssystemet.

Regjeringen mener at videreføring av fritak for arbeidsgiveravgift i tiltakssonen gir en relativ konkurransefordel for regionen og dermed en styrking av innsatsen i området, sett i forhold til andre deler av landet.

I statsbudsjettet for 2004 foreslår Regjeringen at el-avgiften for all næringsvirksomhet fjernes fra 1. januar 2004 fordi ESA har varslet at industriens fritak for el-avgift vil bli ansett som ulovlig statsstøtte. Regjeringen arbeider med sikte på å innføre et nytt system som avgiftslegger deler av el-forbruket i næringsvirksomhet fra 1. juli 2004.

I analysen til Møreforsking (2002) blir treffsikkerheten av virkemidlet vurdert til å være relativt lav sett i forhold til for eksempel ekstra barnetrygd og ulike typer bedriftsrettede virkemidler. Møreforsking (2002) mener det er vanskelig å måle om fordelen faktisk bidrar til å redusere prisene, og at fritaket i liten grad påvirker sysselsettingen.

Redusert elavgift treffer problemet i tiltakssonen med lange og kalde vintre, med tilsvarende stort energibehov for husholdninger.

Ut fra en helhetlig vurdering er Regjeringen kommet til at fritaket for elavgift i tiltakssonen bør videreføres.

Reduksjonen i personskatten er det nest største virkemidlet i tiltakssonen, med ca. 600 mill. kroner i beregnet verdi. Virkemidlet treffer alle arbeidstakere i sonen.

Regjeringen mener redusert personskatt er et godt og treffsikkert tiltak i forhold til flyttebeslutninger. Ordningen bør derfor videreføres.

Regjeringen ser på ettergivelse av studielån som et treffsikkert og godt virkemiddel i forhold til å rekruttere og beholde sentrale målgrupper i tiltakssonen, og tar sikte på å videreføre ettergivelsesordningen. Regjeringen vil vurdere å forbedre dagens ordning, for eksempel ved å øke ettergivelsesbeløpet og inkludere deltidsarbeidende i ordningen.

Barnetrygdtillegget for barn i Finnmark og Nord-Troms (finnmarkstillegget) har siden 1995 utgjort 3 792 kroner per barn per år. Tillegget gis til barnet fyller 18 år.

Tillegget til barnetrygden innebærer bedret økonomi for barnefamiliene i Finnmark og Nord-Troms og kan virke stabiliserende i forhold til bosetting i sonen. Det er også attraktivt for tilbakeflyttere for eksempel etter endt utdanning.

Møreforsking (2002) foreslår i sin analyse å øke finnmarkstillegget til 9 000 kroner per barn per år. De peker på at det kan bidra til å motvirke uheldige trekk ved den demografiske utviklingen i fylket. De peker også på at å styrke økonomien til barnefamilier ytter­ligere kan ses som et av flere alternativ for å redusere avstandskostnader.

Ordinær barnetrygd utgjør i dag 11 664 kroner per barn per år. Økes finnmarkstillegget til 9 000 kroner, slik Møreforsking (2002) foreslår, vil stønadsmottakere i tiltakssonen få nær dobbelt så mye i barnetrygd som mottakere i resten av landet. Dette er vanskelig å forene med barnetrygdens formål, da bosatte andre steder i landet kan ha høyere husholdningsutgifter enn de som er bosatt lengst nord i landet.

Regjeringen mener for øvrig at tillegget i barnetrygden er et egnet virkemiddel som kan bidra til å stabilisere bosettingen i tiltakssonen, og at det bør videre­føres på dagens nivå.

Som en del av den spesielle innsatsen i tiltakssonen for Finnmark og Nord-Troms gis det tilskudd til førskolelærere. Ordningen innebærer at styrere og pedagogiske ledere i barnehager og førskolelærere ansatt i kommunenes barnehageadministrasjon er berettiget til tilskudd dersom andelen uten godkjent førskolelærerutdanning er over 30 pst. Lønnstilskuddet er på 20 000 kroner per år for personer i full stilling. Den samlede utbetaling utgjør om lag 1,5 mill. kroner årlig. Møreforsking (2002) har i sin analyse ikke foreslått endringer i ordningen med lønnstilskudd til førskolelærere.

I dag er problemene med rekruttering av styrere og pedagogiske ledere til barnehagene langt større i andre deler av landet enn i tiltakssonen.

I en evaluering av de personrettede tiltakene av Pedersen og Møller (1997) går det fram at lønnstilskuddet i første rekke har betydning for de stabilt bosatte. Det har mindre betydning for de mobile gruppene som er innflytterne og utflytterne. Som rekrutteringstiltak har ordningen ikke den store effekten, men kan virke stabiliserende. Regjeringen vil vurdere videreføring av lønnstilskuddet for førskolelærere i Finnmark og Nord-Troms i forbindelse med statsbudsjettet for 2005.

Komiteen legger til grunn fortsatt sterk innsats med generelle virkemidler i tiltakssonen, gjennom en blanding av personrettede og næringsrettede tiltak. Komiteen viser til at innsatsen i 2003 utgjorde godt over to milliarder kroner og var en kraftig ekstra stimulans både for næringslivet og befolkningen i denne delen av landet.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, mener at ordningene med ekstra barnetrygd og nedskriving av studielån mister noe av sin kraft etter hvert som årene går og det ikke foretas en indeksregulering. Flertallet finner det derfor riktig å vurdere om noen av de ulike virkemidlene kan prisjusteres i forhold til dagens kroneverdi.

Komiteen vil samtidig understreke at betydningen av den spesielle innsatsen i tiltakssonen er avhengig av hvordan befolkning, næringsliv og lokale myndigheter utnytter de gode rammebetingelsene for å fremme utvikling i området. Komiteen ser det som viktig at Kommunal- og regionaldepartementet, som en oppfølging av denne meldingen, vil bistå i å gjøre virkemidlene kjent utenfor tiltakssonen.

Etter komiteens mening er fritaket for arbeidsgiveravgift i tiltakssonen ett av de viktigste virkemidlene for å bevare hovedtrekkene i bosettingsmønsteret. Det er rettet direkte inn mot sysselsetting, og er enkelt og kostnadseffektivt å administrere. Komiteen er derfor tilfreds med at Regjeringen har fått tilslutning fra de andre EFTA-landene for å frita tiltakssonen for arbeidsgiveravgift. Komiteen mener at fortsatt 0-sats på arbeidsgiveravgiften i regionen gir en relativ konkurransefordel for regionen og dermed en styrking av innsatsen i området, sett i forhold til andre deler av landet.

Komiteen viser til at Møreforsking (2002) foreslo i sin analyse av tiltakssonen å innføre avgiftsfritak også for statlige arbeidsplasser i tiltakssonen. Komiteen har merket seg at Regjeringen i statsbudsjettet for 2004 foreslo en administrativ forenkling ved å gå over fra sentral beregning av avgiften til lokal beregning i den enkelte statlige virksomhet.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at hele tiltaks­sonen fikk beholde 0-avgift, men ordningen skal opp til ny vurdering om 3 år. Det er derfor viktig å forberede dette arbeidet nøye.

Flertallet viser til at Finnmark fylkeskommune og Sametinget har igangsatt et samarbeidsprosjekt for å utrede Urfolkssone.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet stiller seg positive til dette initiativet.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til enkelte forslag til endringer av virkemiddelbruken innafor sonen og i nærområdene. Flertallet viser til at det ikke er samsvar mellom området for tiltakssonen og område A i det distriktspolitiske virkeområdet. Dette gjelder Karlsøy, Storfjord og Lyngen i Troms som nå er i B-området. A-sonestatus ville gi dem tilgang til høyeste sats på lån og tilskudd fra Innovasjon Norge.

Flertallet viser også til ønsket om å endre reglene for arbeidsgiveravgift, slik at fritaket følger bedriftens adresse og ikke arbeidstaker.

Flertallet viser til at statlig transportstøtte nå kun gis utenfor 0-sonen som en kompensasjon for bortfall av gradert arbeidsgiveravgift. Flertallet viser til at noen få bedrifter innenfor sonen har transportbehov med stort volum og lange avstander til markedet. En transportstøtteordning ville være av betydning for enkelte bedrifter, men vil samtidig virke konkurransevridende for bedrifter utenfor sonen.

Flertallet viser til merknader og forslag i budsjettbehandlingen for 2004. Regjeringen har vært for passive i forhold til å finne lovlige muligheter innenfor reglenes rammer. Flertallet viser til at endringer innenfor sonen som berører EØS-regelverket for regionalstøtte, må utredes grundig og på en slik måte at en unngår å skape usikkerhet knyttet til 0-sonen for arbeidsgiveravgift.

Flertallet ber Regjeringen utrede de omtalte endringene i regimet for arbeidsgiveravgift, sone A og B og en transportstøtteordning og legge dette fram for Stortinget i budsjettet for 2005.

Komiteen viser til at fritaket for elavgift omfatter både husholdninger og bedrifter i tiltakssonen. I tillegg kommer fritak for merverdiavgift på elektrisk kraft for husholdinger som gjelder for hele Nord-Norge. Komiteen mener at redusert elavgift treffer problemet i tiltakssonen med lange og kalde vintre, med tilsvarende stort energibehov for husholdninger. Komiteen slutter seg til Regjeringens tilråding om å videreføre denne ordningen.

Komiteen viser til at reduksjon i personskatten er det nest største virkemidlet i tiltakssonen, med om lag 600 mill. kroner i beregnet verdi. Virkemidlet treffer alle arbeidstakere i sonen. Det øker kjøpekraften i sonen. Komiteen mener dette er et godt og treffsikkert tiltak i forhold til flyttebeslutninger.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, mener at ordningen derfor bør videreføres.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til at de personrettede tiltakene inklusive reduksjoner i personskatten bør prisjusteres. Dette for å opprettholde virkningen av tiltaket.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen prisjustere det skattemessige bunnfradraget i tiltakssonen i forbindelse med statsbudsjettet for 2005."

Komiteen har merket seg at den forskningsbaserte evalueringen tyder på at ordningen med ettergivelse av studielån bidrar til rekruttering av unge, og til å øke tilgangen på personell med høyere utdanning i tiltakssonen. Tiltaket har særlig positiv betydning for tilbakeflytting av personer som har vokst opp i sonen.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, vurderer derfor ettergivelse av studie­lån som et treffsikkert og godt virkemiddel i forhold til å rekruttere og beholde sentrale målgrupper i tiltakssonen.

På denne bakgrunn ber komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti Regjeringen vurdere å øke ettergivelsesbeløpet for personer i 100 prosentstilling.

Disse medlemmer ser det som ønskelig at de som arbeider deltid med 50 pst. eller mer også kommer inn under ordningen. For slike stillinger bør ettergivelsesbeløpet være fastsatt i forhold til stillingsprosenten. For disse medlemmer er det viktig at ordningen administreres så ubyråkratisk som mulig. Disse medlemmer foreslår å gjøre endringene gjeldende så snart som mulig.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at ordningen med nedskrivning av studiegjeld har virket meget godt. Ordningen har ikke vært prisjustert. Flertallet foreslår at ordningen utvides, slik at nedskrivningssats settes til 10 pst. begrenset oppad til 25 000 kroner pr. år, og at deltidsarbeidere inkluderes i ordningen.

Flertallet fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen i forbindelse med statsbudsjettet for 2005 om å utvide ordningen med nedskrivning av studielån i Finnmark og Nord-Troms, slik at maksimalt nedskrivningsbeløp økes fra 16 500 kroner pr. år til 25 000 kroner pr. år."

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen i forbindelse med statsbudsjettet for 2005 om å vurdere en utvidelse av ordningen med nedskrivning av studielån i Finnmark og Nord-Troms, slik at maksimalt nedskrivningsbeløp økes fra 16 500 kroner pr. år til 25 000 kroner pr. år."

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet mener at ordningen må justeres slik at det utredes en ordning der fradraget starter med en lavere sats første år og trappes opp for hvert år. På den måten belønnes lengre botid, og det vil styrke tilknytningen til området for de som benytter seg av ordningen.

Komiteen viser til at finnmarkstillegget i barnetrygden skal være et tilskudd til de som faktisk bor i tiltakssonen. Tillegget gis til barnet fyller 18 år og utgjør 3 792 kroner per barn per år, og innebærer bedret økonomi for barnefamiliene og kan virke stabiliserende i forhold til bosetting i området. Komiteen har merket seg at Møreforsking (2002) i sin analyse foreslår å øke finnmarkstillegget til 9 000 kroner per barn per år. Det vil nærmest utgjøre en fordobling i forhold til ordinær barnetrygd.

Komiteen mener at tillegget i barnetrygden kan bidra til å stabilisere bosettingen i tiltakssonen.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, mener at tillegget i barnetrygden bør videreføres.

Et annet flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, mener dette er vanskelig å forene med barnetrygdens formål om å dekke utgifter til forsørgelse av barn, da bosatte andre steder i landet kan ha høyere husholdningsutgifter enn de som er bosatt lengst nord i landet.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti mener at tillegget bør vurderes oppjustert til dagens kroneverdi.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til egne forslag om å øke barnetrygden for tre barn og flere. Disse medlemmer vil prioritere dette fordi det er et av de mest treffsikre tiltak mot fattigdom.

Komiteens medlem fra Senterpartiet mener barnetrygdens finnmarkstillegg er et viktig virkemiddel for å gjøre Finnmark til et attraktivt sted for barnefamilier, noe som er en grunnleggende forutsetning for vekst og utvikling i regionen. Dette medlem vil påpeke at kraften i et slikt tiltak svekkes når det over år ikke prisjusteres.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen prisjustere finnmarkstillegget i barnetrygden i forhold til dagens kroneverdi"

Komiteen viser til at det gis et tilskudd til førskolelærerne som en del av den spesielle innsatsen i tiltakssonen. Ordningen innebærer at styrere og pedagogiske ledere i barnehager og førskolelærere ansatt i kommunenes barnehageadministrasjon er berettiget til tilskudd dersom andelen uten godkjent førskolelærerutdanning er over 30 pst. Tilskuddet er på 20 000 kroner per år i full stilling. Komiteen har merket seg at Møreforsking i sin analyse ikke har foreslått endringer i ordningen. Komiteen har også merket seg at i motsetning til da ordningen ble innført, er problemene med rekruttering av styrere og pedagogiske ledere til barnehagene i dag langt større i andre deler av landet enn i tiltakssonen. Komiteen har merket seg at Regjeringen vil vurdere om det er hensiktsmessig å videreføre lønnstilskudd for førskolelærere i Finnmark og Nord-Troms i forbindelse med budsjettet for 2005.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti,tar derfor ikke stilling til dette spørsmålet nå.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet vil påpeke den viktige betydning god kvalitet i skole og barnehage har for at barna skal få gode oppvekstvilkår og deres mulighet til å realisere sine evner og anlegg. Å sikre kvalitet i skoler og barnehager er derfor et viktig ansvar også for staten. Lønnstilskudd til førskolelærere i kommuner der andelen av ufaglærte styrere og førskole­lærere er over 30 pst. har vært et meget viktig og riktig tiltak.

Disse medlemmer vil sterkt gå inn for at ordningen videreføres og mener også at andre stillingskate­gorier må vurderes, særlig i tannhelsen.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til at ordningen med et særskilt lønnstillegg til utdannede lærere som jobbet ved virkemiddelskoler er opphørt. Finnmark er det fylket i landet med færrest andel utdannede lærere i grunnskolen. Ved enkelte skoler i Finnmark er over 30 pst. av lærerstaben ufaglært. Disse medlemmer mener en slik situasjon er svært uheldig og at det må settes inn tiltak for å få flere utdannede lærere i tiltakssonen.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen i forbindelse med statsbudsjettet for 2005 gjeninnføre ordningen med lønnstillegg til lærere i tiltakssonen."

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til at ordninga med spesielle midler til faglige og pedagogiske styrkingstiltak for grunnskolene i de nordligste fylkene falt bort ved årsskiftet 2003/2004. Evalueringene av denne ordningen viser at tiltaket virket stabiliserende på lærersituasjonen. Sett i sammenheng med kap. 5.2.8 i denne innstilling er det grunn til å frykte at lærerstillinger i dette området vil bli vanskeligere å besette enn tidligere.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen i forbindelse med statsbudsjettet for 2005 å gjeninnføre ordningen med faglig og pedagogisk styrkingstiltak i tiltakssonen."

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til at ordningen med særlig borteboerstipend ble fjernet i statsbudsjettet for 2002. Disse medlemmer påpeker at 30 pst. av elevene innenfor sonen er borteboere. Det er mange som slutter før videregående er fullført. Dette er meget uheldig for en region med få ungdommer og lav utdanningstilbøyelighet i befolkningen generelt. Det er derfor viktig å finne virkemidler som kan redusere antall drop-out. Disse medlemmer vil påpeke at dette problemet er stort også i andre deler av landet og at Regjeringen må finne nye virkemidler for å motvirke denne utviklingen. I tiltakssonen der antall borteboere er særlig høyt, vil økt stipend kunne gi bedre mulig­heten til flere hjemreiser og til å klare utgiftene som er knyttet til å bo hjemmefra. Disse medlemmer vil derfor foreslå at ordningen gjeninnføres.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen gjeninnføre det særlige borteboerstipendet for elever i videregående skoler i tiltakssonen."

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, vil peke på det unike fortrinn som Finnmark og Nord-Troms har ved å ligge nær noen av verdens mest produktive fiskefelt. Nærheten til fiskefeltene har også vært det viktigste grunnlaget for bosetting og sysselsetting i disse områdene. Finnmark er det fylket hvor fiskerinæringen betyr klart mest for sysselsetting og næringsaktivitet. Flertallet har merket seg at 11 pst. av de sysselsatte i tiltakssonen arbeidet i fiskeri- og havbruksnæringen i 2001, mot 1,2 pst. i landet for øvrig. Samtidig er Finnmarks andel av ilandført fangst fra norske fartøy redusert fra 18,2 pst. av samlet verdi i perioden 1977-1989 til 10,1 pst. i perioden 1990-2003. Nedgangen i folketallet er klart sterkest i kystområdene. Flertallet har merket seg at folketallet i kyst-Finnmark ble redusert med 17,5 pst. i perioden 1980-1989, og med ytterligere 12,7 pst. i perioden 1990-2002.

Flertallet mener det er viktig å motvirke den negative utviklingen i kystsamfunnene, og å legge til rette for at det kan skapes ny næringsvirksomhet blant annet basert på det ferske og kvalitetsmessig gode fi­skeråstoffet som er tilgjengelig i området. Flertallet viser til at Arbeiderpartiet våren 2003 foreslo for Stortinget at Regjeringen skulle legge fram en egen stortingsmelding om utvikling langs kysten. Dette fikk ikke flertall.

Flertallet vil peke på at situasjonen i mange kystsamfunn i tiltakssonen nå er alvorlig. Fiskefile­tindustrien som tradisjonelt har vært dominerende i Finnmark er utsatt for en betydelig sterkere global konkurranse, blant annet ved at frosset fisk sendes til Kina for bearbeiding for så å sendes tilbake til det norske markedet. Folketallet i enkelte kystkommuner er sterkt redusert de siste årene. I Hasvik kommune ble eksempelvis folketallet redusert med rundt 7 pst. i 2002 og rundt 6 pst. i 2003.

Flertallet mener at utfordringene i kystsamfunnene i Finnmark ikke kan løses av markedet slik Regjeringen har lagt opp til. Flertallet mener det er sterkt kritikkverdig at Regjeringen ikke har tatt initiativ for å bidra til ny aktivitet i kystsamfunnene som er rammet av konkurser og stor arbeidsledighet.

Flertallet har merket seg at Fylkesmannen i Finnmark i fjor sommer så situasjonen så alvorlig at han som statens representant i fylket så det nødvendig å gi en særskilt redegjørelse til statsministeren om situasjonen. I brev av 30. juni 2003 til statsministeren skriver Fylkesmannen bl.a.:

"Til sammen er det siste året inngått konkurs eller innstilt drift ved over 40 pst. Av fiskeindustribedriftene og 6 oppdrettsanlegg i fylket, og et tusentalls arbeidsplasser er falt bort. Og det er grunn til å frykte at utviklingen ikke stopper med dette.

(…)

Sett opp mot en slik utvikling er det grunn til å frykte at bunnen faller ut av mange lokalsamfunn, og at bosettingsmønsteret langs Finnmarkskysten kan være i ferd med å endres radikalt.

(…)

Dersom det er et mål å stoppe den ukontrollerte utviklingen vi i dag opplever i fylket, er det derfor nødvendig at sentrale myndigheter griper inn med tiltak. Vi opplever situasjonen så alvorlig at vi finner det riktig å redegjøre særskilt for utviklingen og reise spørsmål om gjennomføring av en grundig analyse av situasjonen med sikte på utarbeiding av en statlig handlingsplan som omfatter alle sektorer som berører disse problemstillingene."

Flertallet ser svært alvorlig på den utviklingen som beskrives i Fylkesmannens redegjørelse, og mener det er behov for en statlig innsats slik Fylkesmannen reiser spørsmål om.

Flertallet fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen sette i verk en statlig aksjonsplan for å få i gang næringsvirksomhet i fiskerikommunene i tiltakssonen i Finnmark og Nord-Troms som er rammet av konkurs og stor arbeidsledighet."

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti viser i den forbindelse til kommunal- og regionalministerens brev av 31. juli 2003 til Fylkesmannen, og brev til komiteen datert 12. mars 2004, der det gis uttrykk for at Regjeringen er enig i at utviklingstrekkene er bekymringsfulle i fiskerinæringen, men at det er optimisme å spore i deler av næringen. Disse medlemmer er positive til at næringens verdiskapingspotensial bør realiseres gjennom økt fokus på nærhet til ressursene og mulighetene til å forsyne store og kjøpekratige markeder med ferske produkter. Disse medlemmer vil understreke at dette vil stille krav til næringens aktører, der det må legges vekt på å utvikle en kompetansebasert og lønnsom fiskeindustri gjennom økt bruk av moderne teknologi, som kan tilby attraktive arbeidsplasser og gjennom dette bidra til å trygge sysselsetting og bosetting i distriktene. Disse medlemmer har merket seg at Fiskeridepartementet, fiskerinæringens organisasjoner og virkemiddelapparatet (Innovasjon Norge) har alt i noen tid finansiert konkrete prosjekter, spesielt rettet mot utvikling av ny fileteringsteknologi. Disse medlemmer mener at økt bruk av teknologi i seg selv ikke vil være nok. Effekten kommer først når dette kombineres med økt vektlegging på direkte kommunikasjon med sentrale aktører i markedet.

Disse medlemmer vil påpeke nødvendigheten av at både statlige og regionale myndigheter støtter opp om utviklingen av fiskerinæringen i tiltakssonen. Myndighetene må bidra gjennom ulike ordninger til økte muligheter for innovasjon og nyskaping. Nøkkelen til økt stabilitet ligger i utvikling av et reguleringsregime i fiskeriene som både kan tjene fangstleddet og den landbaserte del av næringen.

Disse medlemmer har merket seg at fiskeriministeren i ulike sammenhenger har understreket behovet for å legge til grunn en industriell tilnærming, der han har introdusert en rekke tiltak for å bedre regelmessigheten og stabiliteten i råstoffleveransen til land­anleggene. På andre områder, for eksempel innen havbruk, er det introdusert tiltak som vil forenkle rammebetingelsene og samtidig gi næringen økt ansvar for egen drift. Disse medlemmer er positive til at målet med endringene er å skape økt forutsigbarhet og trygghet. Det vil kunne øke investorers interesse for å delta i næringens utvikling og vekst. Disse medlemmer har merket seg at fiskeriministeren ved årsskiftet nedsatte en egen arbeidsgruppe, "Grønnevetgruppen", som skal foreslå endringer i de offentlige rammebetingelser og eventuelle andre tiltak som kan gi grunnlag for bedringer i fiskeindustriens lønnsomhet, konkurransekraft og verdiskaping. Disse medlemmer har forventninger til at gruppens rapport, som skal overleveres fiskeriministeren 15. juni 2004, vil bidra positivt til å videreutvikle fiskerinæringen også i tiltakssonen.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet vil understreke at fiskeri har vært og vil være grunnlaget for bosetting og arbeid langs kysten, og at politikken må endres og rettes inn for å sikre bærekraftig forvaltning av ressursene og en strukturpolitikk for flåte og industri som gjør at merverdien kommer regionen til gode.

Disse medlemmer er uenige i Regjeringens fi­skeripolitikk.

Disse medlemmer vil understreke at det akutt viktigste nå er å få på plass finansieringsordninger for å sikre lokal foredling av råstoffet og effektive tiltak slik at leveringsplikten overholdes.

Disse medlemmer mener fiskerinæringa skal være lønnsom. Nettopp derfor trengs regionale forvaltningsmodeller for fiskerinæringa, mer verdiskaping lokalt, omfordeling av kvoter fra altfor kapitalkrevende trålerflåte over til kystflåten som leverer lokalt og med høgere kvalitet på råstoffet. Disse medlemmer viser til merknader og forslag i Budsjett-innst. S. nr. 8 (2003 2004) og til Innst. S. nr. 271 (2002-2003).

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti vil også vise til Dokument nr. 8:67 (2003-2004)-forslag fra stortingsrepresentantene Åsa Elvik og Inge Ryan om etablering av et verdiskapningsprogram for fiskerinæringa.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti viser til St.meld. nr. 10 (2003-2004), og er positive til at Regjeringen løpende vurderer tiltak for å forbedre situasjonen for Duodji.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til forslaget om å likestille Duodji og kunst med hensyn til fritak for moms. Formålet er å styrke denne samiske næringen. Disse medlemmer viser til at Finansdepartementet har påbegynt en momsutredning i forhold til kulturfeltet. Disse medlemmer vil se på ytterligere tiltak for å styrke samiske næringer og alternativer til reindrift i området. Disse medlemmer vil avvente utredning i forhold til moms.

Komiteen viser til at den store utfordringen i tiltakssonen er å utvikle vekstkraften i næringslivet, jf. merknader under kapittel 4.2. Komiteen ble på sin reise i Nord-Troms og Finnmark i mars i år gjort oppmerksom på at næringslivet i tiltakssonen er helt avhengig av risikovillig kapital som kan bidra til omstilling, vekst og utvikling. Komiteen mener det er viktig at man innenfor en ansvarlig og helhetlig økonomisk politikk, legger rammebetingelsene til rette for å stimulere aktivitet som utvikler nye lønnsomme virksomheter og produkter. Komiteen mener at dette ikke er tilstrekkelig i tiltakssonen, der næringsutviklingen er betydelig svakere enn i landet for øvrig. Komiteen vil derfor be Regjeringen vurdere rammene til nyskaping i tiltakssonen.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at flere hørings­instanser påpekte at transportstøtteordningen slår negativt ut for flere bedrifter i tiltakssonen. Disse medlemmer sier seg enige i at disse bedriftenes beliggenhet, og derav ofte lang og kostbar transport til markedet, kan gi konkurransevridning i disse bedriftenes disfavør sammenlignet med bedrifter i andre fylker som mottar transportstøtte fra og med 2004. Disse medlemmer viser i den forbindelse til kommunal- og regionalministerens brev til komiteen datert 31. mars 2004 der det blir vist til at det er mulig å ha en transportstøtteordning i tiltakssonen innenfor EØS-avtalens regler og at det i lengre tid har eksistert en transportstøtteordning som er notifisert i henhold til EØS-avtalen, og som kan benyttes i tiltakssonen. Ansvaret for å gi transportstøtte etter denne ordningen ble i 1989 desentralisert til fylkeskommunen, og i 1991 ble transportstøtten lagt inn i inntektssystemet. EUs og EØS statsstøtteregelverk og de nasjonale retnings­linjene angir de ytre rammene for den regionale transportstøtten. Innenfor dette ytre rammeverket kan fylkeskommunene forta egne tilpasninger for å følge opp regionale prioriteringer. Disse medlemmer vil bemerke at det dermed er opp til fylkeskommunene å bestemme omfanget på ordningen i sine fylker. Disse medlemmer forutsetter at Finnmark og Troms fylkeskommuner vurderer slike ordninger for nærings­livet i tiltakssonen basert på de midler som er overført i inntektssystemet og midler knyttet til fylkeskommunens rolle som regional utviklingsaktør.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til at midlene til programmet for medisinsk forskning/samfunnsmedisinutdanninga i Finnmark og Nord-Troms nå er nå knyttet til den samlede bevilgning til Helse Nord RHF. Tidligere ble det avsatt spesielle midler til tiltakssonen for så vel spesialist som primærhelsetjenesten. Dette har bidratt til å stabilisere legedekningen. Det er ikke knyttet noen slike geografiske føringer til dagens ordning, og det er derfor uklart hva slags virkning endringen vil gi.

Forrige kapittelNeste kapittel