1.1 Sammendrag

I stortingsmeldingen om tiltakssonen i Finnmark og Nord-Troms gir Regjeringen en vurdering av virkemidlene i tiltakssonen i forhold til målene for virkemiddelbruken og aktuelle utviklingstrekk.

Bakgrunnen for meldingsarbeidet er bl.a. et anmodningsvedtak i Stortinget fra våren 2001 om å legge fram en gjennomgang av erfaringene med tiltakssonen og samtidig vurdere omlegginger og mulige utvidelser. I Sem-erklæringen la Regjeringen opp til å videreføre og evaluere tiltakssonen for Finnmark og Nord-Troms og særlig styrke de personrettede tiltakene. I redegjørelsen om regional- og distriktspolitikken fra våren 2002 ble det også pekt på at Regjeringen vil styrke tiltakssonen for Finnmark og Nord-Troms, og gjennomgå virkemiddelbruken.

Tiltakssonen dekker området som ligger lengst nord og øst i landet. Regionens geografiske beliggenhet ved Barentshavet og med grenser mot Russland og EU-la­ndene Finland og Sverige gjør at Finnmark og Nord-Troms har en særstilling i Norge og Europa. Barents­regionen er hovedområdet for den samiske befolkningen. Regionen er også et møte- og bosted for mange kulturer: Norsk, samisk, kvensk/finsk og de siste årene også russisk, samt innvandrere fra andre verdensdeler.

Norges forhold til Russland vil fortsatt være av avgjørende betydning for vår sikkerhetspolitiske situasjon.

Historisk har næringslivet i Finnmark og Nord-Troms i stor grad vært basert på utnyttelse av rike naturressurser og eksport av produkter til internasjonale markeder. Fremdeles er næringslivet i stor grad råstofforientert. Basisnæringene fiskeri, landbruk og reindrift er fortsatt viktige grunnlag for dagens bo­settingsmønster. Den økte petroleumsaktiviteten i regionen byr på store nye muligheter, men også store utfordringer når det gjelder sjøsikkerhet og oljevern-beredskap.

Finnmark og Nord-Troms er derfor en region som er følsom for endringer i naturgrunnlag, miljø, markeder og utenrikspolitiske hendelser. Både for innbyggerne i tiltakssonen og for nasjonen Norge er det viktig å bevare særpreget og utvikle det rike mangfoldet som er representert i regionen.

Tiltakssonen for Finnmark og Nord-Troms ble etablert våren 1990 basert på et forslag fra Syse-regjeringen. Tiltakssonen bestod av langsiktige virkemidler rettet mot både bedrifter og personer.

I løpet av perioden tiltakssonen har eksistert har det vært visse justeringer av virkemidlene. I 2003 omfatter tiltakene:

• – Fritak for arbeidsgiveravgift.

• – Nedskrivning av studielån med inntil 10 pst. av opprinnelig lånegrunnlag, likevel begrenset oppad til 16 500 kroner per år.

• – Fritak for elavgift på forbruk. Fritaket utgjør 9,5 øre per kWh og kommer i tillegg til at hele Nord-Norge er fritatt for mva. på elektrisk kraft.

• – Reduksjon i personbeskatningen. Skatteytere i området gis et særskilt fradrag på henholdsvis 15 000/30 000 kroner i alminnelig inntekt i klasse 1 og klasse 2. Skattesatsen på alminnelig inntekt er 3,5 prosentpoeng lavere enn landet for øvrig, og det beregnes en lavere toppskatt. For personinntekter mellom 340 700 og 872 000 kroner er toppskatten 9,5 pst., mens den for resten av landet er 13,5 pst.

• – Økt barnetrygd som gis som et eget tillegg med 3 792 kroner per barn per år (det såkalte "finnmarkstillegget").

• – Lønnstilskudd til førskolelærere på 20 000 kroner per år, om lag 1,5 mill. kroner samlet per år.

Møreforsking gjennomførte i 2001-2002 en strategisk analyse av innsatsen i tiltakssonen, på oppdrag fra Kommunal- og regionaldepartementet. Denne analysen, samt en tidligere evaluering og en utredning som er gjennomført av NIBR-Alta og Norut-Samfunns­forskning, utgjør en viktig del av grunnlagsmaterialet for stortingsmeldingen.

Rapporten fra Møreforsking ble sendt på høring høsten 2002 til bl.a. Sametinget, kommunene i tiltaks­sonen, Finnmark og Troms fylkeskommuner og næringsorganisasjonene. Alle som svarte på høringen var positive til virkemidlene i tiltakssonen. På bakgrunn av Møreforskings analyse, som tyder på at det kan bli vanskeligere å opprettholde bosettingen framover, la høringsuttalelsene vekt på at virkemidlene burde styrkes, og da spesielt de næringsrettede virkemidlene.

1.2 Komiteens merknader

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sigvald Oppebøen Hansen, Reidar Sandal, Karl Eirik Schjøtt-Pedersen og Signe Øye, fra Høyre, Peter Skovholt Gitmark, Hans Kristian Hogsnes og Kari Lise Holmberg, fra Fremskrittspartiet, Torbjørn Andersen og Robert Eriksson, fra Sosialistisk Venstreparti, Karin Andersen og Heikki Holmås, fra Kristelig Folkeparti, Anita Apelthun Sæle og Ivar Østberg, og fra Senterpartiet, lederen Magnhild Meltveit Kleppa, viser til stortingsmeldingen der Regjeringen gir en vurdering av virkemidlene i tiltakssonen i forhold til målene for virkemiddelbruken og aktuelle utviklingstrekk, jf. Stortingets anmodningsvedtak av 15. juni 2001.

Komiteen vil understreke at Finnmark og Nord-Troms, på grunn av sin geografiske beliggenhet ved Barentshavet og med grenser mot Russland og EU-landene Finland og Sverige, har en særstilling i Norge og Europa. Barentsregionen er hovedområdet for den samiske befolkningen. Finnmark og Nord-Troms er også et møte- og bosted for mange kulturer; norsk, samisk, kvensk/finsk, russisk, samt innvandring fra andre verdensdeler.

Komiteen viser til at regionen har vært et viktig sikkerhetspolitisk område der Norges forhold til Russland har hatt avgjørende betydning for utviklingstrekkene. Komiteen viser til at den sikkerhetspolitiske utviklingen i nordregionen er positiv. For Norge er det fortsatt viktig å bidra til en stabil og forutsigbar sikkerhetspolitisk utvikling i området.

Komiteen viser til at i et historisk perspektiv har næringslivet i Finnmark og Nord-Troms i stor grad vært basert på utnyttelse av rike naturressurser og eksport av produkter til internasjonale markeder. Fremdeles er næringslivet i stor grad råstofforientert. Komiteen har merket seg at basisnæringene fiskeri, landbruk og reindrift fortsatt er viktige grunnlag for dagens bosettingsmønster. Finnmark og Nord-Troms er en region som er følsom for endringer i naturgrunnlag, miljø, markeder og utenrikspolitiske hendelser. Både for innbyggerne i tiltakssonen og for nasjonen Norge er det viktig å bevare særpreget og utvikle det rike mangfoldet som er representert i regionen.