7. Samiske næringer
En nødvendig forutsetning for utvikling av samisk kultur og språk er at det finnes næringer i samiske bosettingsområder som er bærekraftige og tilpasningsdyktige. Regjeringen vil sikre samisk næringsliv gjennom den generelle næringspolitikken slik at en kan planlegge etter gode og nøytrale rammevilkår. Samtidig har Sametinget gjennom Samisk utviklingsfond særegne virkemidler innen næringspolitikken, som Sametinget selv prioriterer. Samisk næringsliv er blant annet preget av liten tilgang på kapital. De siste rentenedsettelsene på til sammen 4 prosentpoeng vil derfor være av stor betydning for næringslivet i samiske områder. Generelle virkemidler som skatte- og avgiftslette virker også stimulerende på samisk næringsliv.
Sametinget retter i sin årsmelding fokus på samarbeid mellom offentlige aktører i virkemiddelbruken, samordning av tiltak gjennom regionale utviklingsprogram og styrking av partnerskapet med de enkelte fylkene. Det er i tråd med Regjeringens mål om et mer helhetlig og brukervennlig virkemiddelapparat.
Duodji (samisk håndverk og husflid) er både en samisk næringsvei og en samisk kulturbærer- og produsent. Kommunal- og regionaldepartementet vil derfor i dialog med Sametinget og utøverne vurdere tiltak for å styrke næringen.
Sametinget og Fiskeridepartementet har institusjonalisert faste møter på politisk nivå en til to ganger i året.
Sametinget har gjennom flere år fremmet forslag om opprettelse av en samisk fiskerisone. Sametinget ønsker også at det i fremtiden vurderes egne kvoter for de samiske områdene. Fiskeridepartementet vil fremheve at fiskeressursene er en nasjonal fellesressurs, som skal baseres på en nasjonal forvaltning uten regional forankring, og at dette også er utgangspunktet for vurdering av Sametingets synspunkter i denne saken.
Basert på innstillingen fra en arbeidsgruppe hvor Sametinget har deltatt, har Fiskeridepartementet utarbeidet et høringsnotat med reguleringstiltak for å verne kysttorsken, og som ble sendt ut med høringsfrist 24. oktober 2003.
Fiskeridepartementet har merket seg at Sametinget ønsker at nærhets- og avhengighetsprinsippet legges til grunn ved forvaltning av fiskeriressursene. Det er pr. i dag ikke hjemmel i deltakerloven for å tildele deltakeradgang kun på bakgrunn av geografisk tilhørighet.
På bakgrunn av en gjennomgang av tilskuddsordningene over reindriftsavtalen er disse for inneværende avtaleår (2003/2004) lagt om fra ordninger som i stor grad har vært faste beløp pr. driftsenhet til ordninger som premierer produksjon og verdiskaping.
Landbruksdepartementet har merket seg at Sametinget krever å bli involvert i det videre arbeidet med reindriftslovproposisjonen. Det er pr. i dag ikke avklart hvordan en slik medvirkning eventuelt skal finne sted.
I forbindelse med reintallstilpasningen i Vest-Finnmark reinbeiteområde skal det etableres et Reindriftens ressurssenter. Senteret forutsettes å være et viktig bidrag for å legge til rette for arbeidsplasser som fører til økt verdiskapning i og i tilknytning til reindriften.
Verdien av tiltakene i tiltakssonen for Nord-Troms og Finnmark er nærmere 2,4 mrd. kroner. Det er bestemt som følge av en avtale mellom EFTA-landene, at ordningen med fritak av arbeidsgiveravgift i dette området kan opprettholdes.
Kommunalkomiteen ba i Innst. S. nr. 110 (2002-2003) Regjeringen ved den varslede gjennomgangen av tiltakssonen for Finnmark og Nord-Troms å redegjøre for tiltak for å styrke levekårssituasjonen i Indre Finnmark. I tiltakssonemeldingen heter det blant annet at det er et spørsmål om hvor godt levekårsindikatorer knyttet til økonomiske forhold som dekker sysselsetting, dekker de kulturelle aspektene ved samiske samfunn.
Regjeringen har samtidig gjennomført en rekke tiltak som vil styrke næringslivet og sysselsettingen i Indre Finnmark:
– Økt skattefradrag for reineiere.
– Opprettelse av Indre Finnmark tingrett i Tana.
– Lokalisering av Mattilsynets regionkontor for Troms og Finnmark til Kautokeino.
– Lokalisering av Kompetansesenteret for urfolks rettigheter til Kautokeino.
Opprettelse av reindriftens ressurssenter.
Det vises også til St.meld. nr. 33 (2001-2002) kapittel 18.5.2 og opprettelsen av Indre Finnmark utviklingsselskap (IFU). Hovedoppgaven for IFU er å utvikle et mangfoldig og lønnsomt næringsliv i Indre Finnmark.
IFU opprettet 4. september 2003 et Indre Finnmark Investeringsselskap (IFI). Med etablering av investeringsselskapet vil en være med på å løse en del av de utfordringer som næringslivet står overfor i Indre Finnmark.
Omstillingsprogrammet for Indre Finnmark hadde som mål å redusere reintallet og kanalisere en oversysselsetting over i andre yrker.
Norut NIBR Finnmark har på oppdrag fra Kommunal- og regionaldepartementet evaluert omstillingsprogrammet for Indre Finnmark. I stortingsmeldingen er noen av konklusjonene fra evalueringsrapporten gjengitt.
Omstillingsprogrammet har neppe gitt de resultater man kunne håpe på, og det er viktig at erfaringer og resultatene fra evalueringen brukes til å sikre en positiv utvikling i regionen.
De som har kommet best ut av omstillingsperioden er unge personer med klare utdanningsmål. Størst omstillingsutfordringer har det vært for eldre personer med bakgrunn som reindriftsutøvere.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, vil understreke at det er en forutsetning at det finnes bærekraftige og tilpasningsdyktige næringer i samiske bosettingsområder dersom samisk kultur og språk skal kunne videreutvikles. Gjennom en kombinasjon av generell næringspolitikk og særegne virkemidler, for eksempel gjennom Samisk utviklingsfond, kan samisk næringsliv videreutvikles.
Flertallet har merket seg at det i forbindelse med reintallstilpasningen i Vest-Finnmark reinbeiteområde skal etableres et Reindriftens ressurssenter. Senteret forutsettes å være et viktig bidrag for å legge til rette for arbeidsplasser som fører til økt verdiskapning i og i tilknytning til reindriften. Flertallet er positive til å styrke samisk utdanning gjennom økt lokal frihet som gir mulighet til å tilpasse læreplaner m.m. for å imøtekomme lokale behov, ikke minst for å ivareta samiske kultur- og håndverkstradisjoner.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine generelle merknader under kapittel 1.2.