5. Opplæring
- 5.1 Sammendrag
- 5.1.1 Bestemmelsene om retten til opplæring på samisk i grunnskolen
- 5.1.2 Skolefritidsordningen
- 5.1.3 Timer til samiskundervisning i grunnskolen
- 5.1.4 Språktiltak i videregående opplæring
- 5.1.5 Etterarbeid i forhold til Det samiske læreplanverket for den 10-årige grunnskolen (L97S)
- 5.1.6 Læreplaner for videregående opplæring
- 5.1.7 De to samiske videregående skolene
- 5.1.8 Høyere utdanning og forskning
- 5.2 Komiteens merknader
Sametinget har bedt om at alle samiske barn må sikres rett til individuell opplæring på samisk, både i grunnskolen og i videregående opplæring. Kommunalkomiteens flertall har bedt Regjeringen vurdere å senke kravet til antall elever som skal kreves for å opprette en klasse og komme tilbake til Stortinget med dette i løpet av 2003.
Saken er nå til vurdering i departementet.
Sametinget har bedt om at samiske barns rett til samisk språk må sikres innenfor skolefritidsordningen. Departementet er ikke kjent med at etterspørsel etter samiskspråklige tiltak i skolefritidsordningen ikke er imøtekommet av kommunene. Kommunene får statlig støtte pr. elev i skolefritidsordningen. Det er ingen særskilt støtte for samiske språktiltak i skolefritidsordningen, som det er i barnehagene.
Sametinget ber i sin årsmelding om at staten må refundere kommunenes og fylkeskommunenes utgifter til samiskundervisning fullt ut.
Tildelingskriterier for ordningen med tilskudd til språklige særtiltak er nå endret to ganger siden siste rapport om ILO 169. Det er for tidlig å si hvordan kommunenes reaksjon på tildelingskriteriene blir.
Det gis tilskudd til ekstra språkopplæring i samisk etter de samme satser som for fremmedspråklige elever og lærlinger i videregående opplæring. Tilskuddet til opplæring i samisk gis til alle elever som tar samisk som fag uansett nivå.
Som del av arbeidet med innføringen av Det samiske læreplanverket, er det utarbeidet planer for etterutdanning og veiledninger knyttet til L97 Samisk. Fag som det er utarbeidet egne læreplaner for i L97 Samisk er prioritert. I andre fag vil arbeidet med kompetanseutvikling ta utgangspunkt i planer for etterutdanning og veiledninger knyttet til L97.
Samisk høgskole vil i løpet av 2003 fullføre sine evalueringsrapporter om Det samiske læreplanverket. Departementet tar sikte på å gi Sametinget en sentral rolle i etterarbeidet med rapportene.
Samisk utdanningsråd/Sametinget har deltatt aktivt i arbeidet med utforming av læreplanene ved å foreslå medlemmer til læreplangruppene, uttale seg om aktuelle læreplaner og omsette læreplanene til samisk. Alle planene er fastsatt av departementet. Læreplanene gir rom for lokal tilpasning.
Den framtidige tilknytningsformen for de samiske videregående skolene i Karasjok og Kautokeino har blitt utredet. En arbeidsgruppes utredning konkluderte i 2002 med at disse skolene bør legges under Sametingets administrasjon.
Departementet vil ta stilling til den framtidige tilknytning av de statlige samiske skolene på nyåret i 2004.
Regjeringens målsetting er blant annet å styrke samisk høyere utdanning og forskning generelt og øke rekrutteringen av samiskspråklige studenter. Det er viktig å øke kunnskapsgrunnlaget om samiske samfunnsforhold og samisk språk og kultur.
På bakgrunn av Stortingets behandling av St.meld. nr. 34 (2001-2002) har Samisk høgskole utarbeidet et forslag til langsiktig plan for oppgradering av institusjonen til vitenskapelig høgskole.
Når det gjelder planer om et felles vitenskapsbygg for Nordisk Samisk Institutt, Samisk høgskole, Studentsamskipnaden i Indre Finnmark, Samisk Arkiv og Navnekonsulenttjenesten for samiske og finske navn, vil departementet komme tilbake til dette i de årlige statsbudsjettene.
Som ledd i målsettingen om å styrke samisk forskning, jf. St.meld. nr. 34 (2001-2002) og Stortingets behandling av denne, ble Forskningsrådets program for samisk forskning styrket med 3 mill. kroner over statsbudsjettet for 2003.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, har merket seg at SFO er fullt utbygd i hele det samiske området. Når det gjelder de statlige samiske videregående skolenes administrative tilknytning, viser flertallet til Innst. S. nr. 110 (2002-2003), der et flertall i komiteen ba departementet utrede tilknytning til disse skolene. Flertallet har merket seg at det i løpet av 2004 blir tatt endelig stilling til skolenes framtidige tilknytningsform.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine generelle merknader under kapittel 1.2.