13. Enkelte internasjonale spørsmål
Norge deltar aktivt i forhandlingene om en FN-erklæring om urfolksrettigheter, hvor også Sametinget har en rolle. Blant de spørsmål som man fra norsk side har søkt å finne løsning på, er de problemer som er knyttet til spørsmålet om urfolks rett til selvbestemmelse. I samsvar med det norske innspillet legges det opp til en generell anerkjennelse av urfolks selvbestemmelse som skal balanseres opp mot de formuleringer som finnes i FNs resolusjon om fredelig samarbeid mellom stater som ivaretar statenes territorielle integritet, veid opp mot menneskerettighetene.
Sametinget tar i sin årsmelding opp behovet for fokusering på EU/EØS-relaterte spørsmål. Kontaktgruppen for samarbeid om europapolitiske spørsmål mellom sentrale, regionale og lokale myndigheter samt Sametinget, er en videreføring av prosjektgruppen som ble etablert i mai 2002 under Europapolitisk plattform med det mål å fremme forslag til tiltak for å styrke samarbeidet om EU/EØS-saker. Prosjektgruppen fremmet sin rapport til EØS-koordineringsutvalget 10. januar 2003. Rapporten inkluderer forslag til 22 tiltak som nå skal følges opp av kontaktgruppen.
Norge deltar aktivt i Interreg-III programmene. Over Kommunal- og regionaldepartementets budsjett er det i 2003 bevilget til Sametinget 2,2 mill kroner til de to samiske programmene Interreg Sapmi i nord og Interreg Åarjel Samien Dajve i sør.
Sametinget er involvert i Barentssamarbeidet. De enkelte fylkeskommuner og Sametinget dekker deltagelsen i dette arbeidet. Det er ingen spesiell offentlig støtte øremerket til dekning av disse utgiftene. Over Utenriksdepartementets budsjett bevilges årlig ca. 25 mill. kroner til prosjekter gjennom Barentssekretariatet - også samiske prosjekter. I tillegg benyttet UD årlig ca. 160 mill. kroner til øvrige prosjekter innen eksempelvis miljø, næringsutvikling, helse og atomsikkerhet.
Fylkeskommunene i Finnmark og Troms og Sametinget deltar i et samarbeidsprosjekt mellom ni kommuner i Nord-Norge og tre i Nord-Finland. Målet er å stimulere til samarbeid over grensen og bygge ned strukturelle hindringer.
Når det gjelder etablering av et internasjonalt fag- og formidlingssenter for de sirkumpolare reindriftsfolk, er det igangsatt en prosess hvor Landbruksdepartementet skal se nærmere på hvilke muligheter som finnes.
NORADs samlede bistand til urfolk utgjør i dag om lag 100 mill. kroner pr. år. Dette omfatter bistand som helt eller i hovedsak har urfolk som målgruppe. Inkluderer en prosjekter der urfolk bare utgjør en mindre del av målgruppen, vil beløpet bli mye høyere. Støtte til urfolk forvaltes både av NORAD og ambassadene, men det meste kanaliseres gjennom frivillige organisasjoner. Norge bidrar også økonomisk til urfolksstøtte og normativt arbeid gjennom multilaterale kanaler. Senter for samiske studier ved Universitetet i Tromsø mottar støtte for å arrangere årlig Forum for urfolksspørsmål i bistanden. Dette skal være et møtested for bistandsaktører på dette feltet. Utenriksdepartementet har bevilget støtte til Sametingets internasjonale engasjement siden midten av 1990-tallet. Samerådet har samarbeidsprosjekt med urfolk i Sør-Amerika, Afrika og det arktiske området.
Regjeringen legger opp til at arbeidet med støtte til urfolk i bistandssammenheng skal styrkes.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, vil uttrykke tilfredshet med at Norge deltar i ulike internasjonale samarbeidsfora der samepolitiske spørsmål blir drøftet.