1. Innledning
Sametingets årsmelding for 2002 ble vedtatt i plenum 20. mai 2003 (sak 20/03), og inngår som vedlegg til stortingsmeldingen. I stortingsmeldingen har Kommunal- og regionaldepartementet også kommentert merknader fra kommunalkomiteen (Innst. S. nr. 110 (2002-2003) Innstilling fra kommunalkomiteen om samepolitikk) samt aktuelle saker som er kommet opp etter at Sametingets årsmelding ble vedtatt.
Meldingen inneholder ingen nye tiltak som vil medføre administrative eller økonomiske konsekvenser. De tiltakene som er omtalt, blir dekket innen gjeldende budsjettrammer for de berørte departementer.
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sigvald Oppebøen Hansen, Reidar Sandal, Karl Eirik Schjøtt-Pedersen og Signe Øye, fra Høyre, Peter Skovholt Gitmark, Hans Kristian Hogsnes og Kari Lise Holmberg, fra Fremskrittspartiet, Torbjørn Andersen og Per Sandberg, fra Sosialistisk Venstreparti, Karin Andersen og Heikki Holmås, fra Kristelig Folkeparti, Anita Apelthun Sæle og Ivar Østberg, og fra Senterpartiet, lederen Magnhild Meltveit Kleppa, viser til at ifølge sameloven skal Sametingets årsmelding oversendes Regjeringen og Stortinget hvert år. Komiteen viser til at både Regjeringen og komiteen i forbindelse med de årlige stortingsmeldingene om Sametingets virksomhet også har benyttet anledningen til å kommentere saker som Sametinget tar opp.
Komiteen viser til at de overordnede prinsipp i samepolitikken er å finne i Innst. S. nr. 110 (2002-2003) Innstilling fra kommunalkomiteen om samepolitikk. Behandlingen viste at det er bred, men ikke enstemmig, oppslutning rundt hovedlinjene i samepolitikken.
Komiteen har merket seg at meldingen ikke inneholder nye tiltak som vil medføre administrative eller økonomiske konsekvenser. De tiltakene som er omtalt, blir dekket innen gjeldende budsjettrammer for de berørte departementer.
Komiteen viser til partienes respektive merknader i innstilling fra kommunalkomiteen om samepolitikken, Innst. S. nr. 110 (2002-2003), jf. St.meld. nr. 55 (2000-2001) og St.meld. nr. 33 (2001-2002). Komiteen viser videre til partienes respektive merknader under budsjettbehandlingen for 2004, jf. Innst. S. nr. 5 (2003-2004) vedrørende samepolitikk. Komiteen ønsker i tillegg å gi kommentarer til enkelte tema som er tatt opp i meldingen.
Komiteen viser til Sametingets brev til komiteen av 22. mars 2004 der Sametinget er kritisk til måten Regjeringen har fremmet meldingen på overfor Stortinget. Komiteen viser til svarbrev fra kommunal- og regionaldepartementet av 2. april 2004 der det blir redegjort for hvordan Sametinges årsmelding årlig presenteres for Stortinget. Komiteen vil understreke at uansett om årsmeldingen har vært inkludert som et ordinært kapittel i stortingsmeldingen, eller om den har fulgt som vedlegg, har de ulike regjeringer hver gang gjennom meldingen benyttet anledningen til å kommentere og belyse spørsmål om samepolitikken og samiske forhold som Sametingets årsmelding gir grunn til.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at det samiske folk i dag er fullt ut integrert i det norske samfunn. Enhver etnisk same med norsk statsborgerskap har de samme grunnleggende demokratiske og sosiale rettigheter i det norske samfunn som enhver annen norsk statsborger.
Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets grunnleggende menneskesyn, respekt for menneskeverdet, likeverdet og enkeltindividets egenart uavhengig av etnisk opprinnelse, nasjonal tilhørighet, rase, religion eller politisk syn. Enhver forskjellsbehandling på slikt grunnlag er etter disse medlemmers syn uakseptabelt.
Disse medlemmer mener det ikke finnes noen form for klart konstaterbare grunner for å hevde at samer blir diskriminert eller lider under manglende sosiale eller demokratiske rettigheter i dagens norske samfunn. Av disse grunner er det absolutt ingenting som taler for at samisk etnisitet er grunnlag for en særegen samisk politikk som skal tilrettelegge for utvikling av samisk språk, kultur og samfunnsliv.
Disse medlemmer mener tvert imot at det å gi folkegrupper ut fra en bestemt etnisk tilhørighet særskilte demokratiske og politiske rettigheter, virker stigmatiserende og konfliktskapende over tid.
Disse medlemmer ønsker derfor å nedlegge Sametinget. Sametinget er et lite representativt organ for det samiske folk. De fleste samer er ikke engang oppført i samemanntallet for å få stemmerett ved sametingsvalgene hvert 4. år. Den lave oppslutningen for samemanntallet kan indikere at flertallet av etniske samer ikke ser behovet for en egen samisk politikk som viktig og tar avstand fra Sametinget som det fremste talerøret for samisk relaterte saker.
Disse medlemmer viser også til at Sametingets valgordning har en demokratisk slagside. I hver av de 13 valgkretsene velges det 3 representanter til Sametinget helt uavhengig av hvor stort eller lite samemanntallet er i de respektive valgkretser.
Resultatet er at enkelte av de 39 innvalgte sametingsrepresentantene bare har noen få titalls stemmer bak seg, mens andre innvelges med flere hundre stemmer bak seg. Denne skjevheten gir en lite representativ sammensetning på Sametinget.
Disse medlemmer vil også vise til at nyere forskning har avdekket faktagrunnlag som dramatisk svekker grunnlaget for å definere samer som urbefolkning i Norge. Nyere forskning tyder derimot på at samer trolig var blant de siste etniske folkeslag som innvandret til Finnmark og som tok Finnmarks ressurser i bruk tilbake i tid, og ikke de første.
Disse medlemmer mener av disse grunner at samefolkets urfolkstatus etter ILO konvensjon 169 kan være gitt på sviktende grunnlag. På denne bakgrunn er det grunn til å hevde at urfolkstatusen kan revurderes.
Disse medlemmer er bekymret for den negative utviklingen som synes å ha funnet sted i Finnmark siden Sametinget ble opprettet i 1989 og at Sametinget til stadighet bruker ILO konvensjon 169 som brekkstang for skjerpede samiske krav om økt rett til selvbestemmelse. Disse kravene er ofte kontroversielle og utløser konflikter og motsetninger.
Disse medlemmer er også informert om at marginale samiske grupperinger har som målsetting å danne en egen autonom samisk nasjon en gang i fremtiden.
Disse medlemmer tar sterkt avstand fra slike ekstreme samiske grupperinger, selv om de synes å være lite representative og helt uten legitimitet hos det store flertall av norske samer.
Disse medlemmer viser også til at det i dag er et eget samisk flagg, eget sameting, egen samisk nasjonalsang og nasjonaldag m.m.
Disse medlemmer har også merket seg at sentrale sametingspolitikere fra NSR har tatt til orde for eget samisk forsvar og utenrikspolitikk, tilsynelatende uten å bli irettesatt av sametingspresidenten fra samme NSR-liste.
Disse medlemmer viser til at konfliktnivået om bruk av ressurser til land og vann i Finnmark har økt betydelig den senere tid som en følge av Sametingets opprettelse og stadige krav fra Sametinget om utvidede samiske rettigheter til land og vann.
Disse medlemmer viser til at Sametinget har avvist forslaget om ny finnmarkslov. Sametinget begrunner sin avvisning med at urfolks rettigheter ikke er godt nok ivaretatt i lovfremlegget fra Regjeringen.
Disse medlemmer har lenge hevdet det prinsipielle syn at alle som er bosatt i Finnmark skal ha nøyaktig lik rett til utnyttelse og bruk av land og vannressursene i Finnmark. Prinsippet om lik rett til land og vann bør gjelde både i nærings- og rekreasjonsmessig sammenheng.
Disse medlemmer gjentar at enhver same som er norsk statsborger, har nøyaktig de samme politiske, demokratiske og sosiale rettigheter som enhver annen norsk statsborger. Det finnes derfor ikke noen tilstrekkelig godt begrunnede argumenter for å føre en egen samisk politikk i dag.
Disse medlemmer finner det således underlig at ikke også andre partier på Stortinget innser at dagens rådende norske samepolitikk er feilslått, og at det vil bære galt av sted for fremtiden om vi ikke endrer kurs på dette området før det er for sent.
Medlemen i komiteen frå Senterpartiet meiner Sametinget si rolle bør styrkast, både som premissleverandør overfor nasjonale styresmakter og som ansvarleg organ for utvikling av det samiske samfunnet.
Denne medlemen registrerer at det er eit betydeleg misforhold mellom dei budsjettinnspel Sametinget legg fram for Regjeringa, og dei midlane regjering og storting stiller til disposisjon. Denne medlemen viser til at Senterpartiet i sine alternative budsjett over fleire år har føreslått å auke tilskotet til Sametinget.
Denne medlemen vil vise til at Sametinget sitt høve til å drive utviklingsarbeid innanfor dei samiske områda må styrkast. Med auka løyvingar vil det vere betre rom for vidareføring av vedteken politikk.