Dokument 8:53 (2003-2004) Forslag fra stortings­representantene Andre Kvakkestad, Jan Arild Ellingsen og Per Erik Monsen om å fjerne merverdiavgift ved kjøp av advokattjeneste

Jeg viser til forslaget fra representantene Andre Kvakkestad, Jan Arild Ellingsen og Per Erik Monsen om å fjerne merverdiavgift med kjøp av advokattjeneste.

Representantene Kvakkestad, Ellingsen og Monsen viser til at alle former for rettstjenester ble belagt med 24 pst. merverdiavgift med virkning fra 1. juli 2001. Forslagsstillerne mener avgiftsbelastningen innebærer en betydelig kostnad for privatpersoner og andre som ikke kan trekke fra merverdiavgift i sitt avgiftsregnskap. Forslagsstillerne mener behovet for rettshjelptjenester er en helt nødvendig følge av samfunnets utvikling og kompliserte regelverk, og at det må være et bærende prinsipp at kjøp av rettshjelptjenester ikke resulterer i forskjellig avgiftsbelastning, avhengig av hvem kjøperen er.

Forslagstillerne ber derfor Regjeringen legge frem forslag om endring av merverdiavgiftsloven slik at rettshjelptjenester fritas for merverdiavgift.

Innledningsvis vil jeg fremheve at merverdiavgiften er ment å være en generell forbruksavgift som har til formål å skaffe staten inntekter. Merverdiavgiften bringer inn om lag 130 milliarder kroner til statsbudsjettet årlig. Merverdiavgiftsreformen 2001 innebar at det fra 1. juli 2001 ble innført generell merverdiavgiftsplikt på omsetning av tjenester.

Generell merverdiavgiftsplikt for tjenester betyr at alle tjenester i likhet med varer er omfattet av avgiftsplikten med mindre de er uttrykkelig unntatt i loven. Når det gjelder rådgivnings- og konsulenttjenester, herunder advokattjenester, ble det ikke gitt noe unntak fra avgiftsplikten ved innføringen av merverdiavgiftsreformen. I Ot.prp. nr. 2 (2000-2001) fremlagt av daværende Arbeiderpartiregjering fremgår det at etter departementets vurdering har et system med generell avgiftsplikt sin særlige berettigelse nettopp på dette feltet, hvor mange av aktørene omsetter tjenester som er beslektet. I Ot.prp. nr. 2 ble det fremholdt at ulike tjenesteytere her konkurrerer helt eller delvis på de samme markedene, enten fordi de omsetter samme type tjenester eller omsetter tjenester som delvis kan utfylle hverandre. Det ble derfor ansett vanskelig å finne egnede kriterier for å holde visse tjenesteytere eller visse tjenestearter utenfor merverdiavgiftsområdet uten å skape kompliserte avgrensingsspørsmål eller konkurransevridninger.

Forslaget om å endre merverdiavgiftsloven slik at rettshjelpstjenester fritas for merverdiavgift kan medføre konkurransevridninger. Ifølge forslaget skal avgiftsfritaket begrenses til de tjenesteytere som har autorisasjon fra Tilsynsrådet for advokatvirksomhet for å drive rettshjelpsvirksomhet. Både advokater og andre som driver rettshjelpsvirksomhet trenger autorisasjon fra Tilsynsrådet. Jeg legger derfor til grunn at forslaget om avgiftsfritak omfatter begge disse gruppene. Både advokater og andre tjenesteytere som har autorisasjon fra Tilsynsrådet for å drive rettshjelpsvirksomhet kan imidlertid drive konkurrerende virksomhet med andre rådgivere. Advokater kan eksempelvis innen rådgivning på skatteområdet drive konkurrerende virksomhet med revisorer. Innen forretningsførsel av ulik art er det videre slik at advokater, regnskapsbyråer og mer generelle økonomiske rådgivere kan konkurrere. Det samme gjelder i ren rådgivningsvirksomhet i grenselandet jus og økonomi. Dersom advokaten eller en annen tjenesteyter med autorisasjon fra Tilsynsrådet var fritatt fra merverdiavgiftsplikt, ville dette gi et konkurransemessig fortrinn fremfor rådgivere på samme område som ikke har slik autorisasjon. Forslaget om avgiftsfritak vil dessuten medføre at enkelte advokater eller andre som driver rettshjelpsvirksomhet samt andre rådgivningstjenester ville drive delvis avgiftspliktig og delvis avgiftsfri virksomhet. Dette ville føre til et mer komplisert avgiftsoppgjør.

Merverdiavgift på advokattjenester er også hovedregelen innen EU. Alle EU-land med unntak av Belgia og Hellas har merverdiavgift på advokattjenester. Disse to landene har et tidsbegrenset unntak fra EUs sjette merverdiavgiftsdirektiv. Alle de nye medlemslandene i EU vil også måtte implementere hovedregelen om merverdiavgift på advokattjenester fra tiltredelsen 1. mai 2004.

Forslaget går ut på at det gis et avgiftsfritak. Dette betyr at plikten til å svare utgående merverdiavgift fjernes, mens fradragsretten for inngående merverdiavgift er i behold. Forslaget innebærer derfor at det ville bli gitt null-sats til tjenesteyterne med autorisasjon fra Tilsynsrådet. Dette ville bety en subsidiering av advokater i merverdiavgiftssystemet. Jeg kan ikke se det foreligger noe grunnlag for en slik ordning.

Et eventuelt avgiftsfritak for advokattjenester vil dessuten ha store provenykonsekvenser, og bør derfor behandles i sammenheng med de ordinære budsjettene. Provenykonsekvensene vil bl.a. avhenge av hvordan fritaket vil avgrenses. Ved innføring av merverdiavgiftsreformen i 2001 ble det anslått et årlig merproveny fra å innføre avgiftsplikt på juridisk tjenesteyting på om lag 350 mill. kroner. Med dette som utgangspunkt kan provenytapet ved å innføre fritak med null-sats for advokattjenester utgjøre i størrelsesorden 400-500 mill. kroner årlig. Økningen i anslaget skyldes bl.a. at en null-sats for advokattjenester innebærer at advokater subsidieres gjennom merverdiavgiftssystemet ved at de får full fradragsrett for inngående merverdiavgift, uten at det skal beregnes merverdiavgift på omsetningen. Det understrekes at disse anslagene er svært usikre og i den grad det blir aktuelt å fremme forslag for Stortinget om dette, må det gjøres nye provenyberegninger.

På bakgrunn av de provenymessige virkningene og de øvrige problemene jeg har nevnt, blant annet med hensyn til å unngå uønskede konkurransevridninger, finner jeg ikke grunnlag for en nærmere vurdering av forslaget om å endre merverdiavgiftsloven slik at rettshjelptjenester blir fritatt fra merverdiavgift.