8. Økonomiske og administrative konsekvensar
Det blir uttala at dei tiltaka som er føreslått i meldinga, vil bli gjennomført innanfor gjeldande budsjettrammer.
I utgangspunktet vil ikkje dei føreslåtte regelverksendringane pålegge kommunane administrative meirutgifter, med unntak av pålegg om einskildvedtak i institusjonar. Forslaget inneber at alle brukarar har krav på eit einskildvedtak som spesifiserer tenestebehovet og tenestetilbodet. Konsekvensane vil vere avgrensa fordi kommunane også i dag har saksførebuingsplikt, og fordi den utvida grunngivingsplikta er avgrensa til delar av tenestetilbodet.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet har merket seg at Regjeringa ser for seg at en betydelig heving av kvaliteten i de kommunale pleie- og omsorgstjenestene kan finne sted uten at det vil ha økonomiske konsekvenser som går utover dagens økonomiske rammer. Flere ansatte, oppfølging av den enkelte brukers individuelle plan og satsing på kompetansehevende tiltak vil måtte bety økte økonomiske uttellinger for norske kommuner som har ansvaret for gjennomføringen av kvalitetsforbedringen, slik disse medlemmer ser det.
Når Regjeringa ser for seg at dette skal skje innafor gjeldende budsjettrammer, tar komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet dette som et tegn på at Regjeringa ikke har til hensikt å øke de økonomiske overføringene til kommunene for å gi dem som trenger det bedre kvalitet på det pleie- og omsorgstilbudet de får.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet erkjenner at det er nødvendig å bedre kvaliteten i pleie- og omsorgssektoren, men erkjenner samtidig at staten må ta et betydelig medansvar for å få denne kvalitetshevingen gjennomført. Det ansvaret kan ikke kommunene aleine ta ansvaret for. Disse partier vil derfor følge opp satsingen på bedre kvalitet gjennom sine forslag i de årlige statsbudsjettene i åra som kommer.