3. Kvalitet i dei kommunale tenestene
Regjeringa legg følgjande hovudmål til grunn for utforminga av dei statlege verkemidla for å betre kvaliteten i dei kommunale tenestene:
– Brukarane sine behov for tenester skal imøtekomast gjennom individuelle, fleksible og heilskaplege løysingar.
– Det bør utformast like reglar for likearta tenester.
– Reglane skal vere enkle å forstå for brukarane og enkle å praktisere for kommunane.
– Kommunane skal som hovudregel stå fritt til å organisere tenestene slik dei finn det tenleg.
– Statlege reglar må ikkje føre til utilsikta vridingseffektar og uønskte tilpassingar frå kommunane si side eller frå tenestemottakarane si side.
Regjeringa vil leggje til rette for kommunal utvikling og lokal tilpassing. Kommunane skal givast tenlege statlege rammevilkår med tilstrekkeleg handlingsrom. Regjeringa ønskjer å leggje til rette for dette mellom anna gjennom forenkling av regelverket, forenkling av rapporteringsrutinar og samordning av tilsyn. Regjeringa ønskjer å styrkje partnarskapsperspektivet i forholdet mellom stat og kommune og utvikle nye samhandlingsformer.
Regjeringa meiner at kvalitetsutvikling i pleie- og omsorgstenestene blir best sikra gjennom systematisk samarbeid og dialog mellom stat og kommune og ikkje gjennom detaljerte normkrav. Derfor ønskjer Regjeringa å gå inn i eit gjensidig samarbeid med kommunane for å klarleggje kva mål ein skal nå, og kva oppgåver som skal prioriterast innanfor dei kommunale pleie- og omsorgstenestene. Regjeringa og Kommunenes Sentralforbund har inngått ein forpliktande avtale om framtidig utvikling av dei kommunale pleie- og omsorgstenestene. Ulike kvalitetsutviklingstiltak frå Regjeringa si side inngår som tiltak i denne avtalen. Regjeringa vil leggje dette til grunn for det vidare kvalitetsarbeidet og supplere avtalen med ytterlegare tiltak for å sikre betre kvalitet i dei kommunale pleie- og omsorgstenestene.
Regjeringa meiner at samanlikning av kommunens eigne resultat med andre kommunar er viktig for å oppnå god kvalitet, og at eit viktig verkemiddel i gjennomføringa av avtalen mellom KS og staten er Effektiviseringsnettverka som er etablert i regi av KS i samarbeid med Kommunal- og regionaldepartementet.
Innføringa av KOSTRA-systemet har gjort det mogleg å gjennomføre inngående analysar av kvaliteten og kostnadene i tenesteproduksjonen og av omfanget av dei tenestene som blir ytte, samtidig som ein kan samanlikne situasjonen i eigen kommune med situasjonen i andre kommunar. Regjeringa trur at kommunane har mykje å lære av kvarandre, og at slike analysar kan vere tenlege i denne samanhengen.
Brukarundersøkingar viser at brukarane av pleie- og omsorgstenester er svært godt nøgde med tenestene. På alle tenesteområde er det brukarmedverknad som skårar dårlegast. Indikatorar som gjeld det fysisk miljøet, skårar også svakt. På alle tenesteområde er ein svært godt nøgd med innsatsen til personalet.
Komiteenunderstreker at det er brukernes og pasientenes behov som må stå i fokus når kvaliteten i de kommunale tjenestene skal videreutvikles. Komiteenstøtter Regjeringens vurdering om at dette skal imøtekommes gjennom individuelle, fleksible og helhetlige løsninger, og at organisering, regelverk og finansieringsordninger bør utformes slik at dette muliggjøres.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, har merket seg avtalen Regjeringen har inngått med Kommunenes Sentralforbund og at en på basis av denne avtalen vil videreutvikleeffektivitetsnettverkene og utvikle et system for å måle kvaliteten i pleie og omsorgstjenesten. Flertalletanser at en slik avtale vil være et viktig redskap i et kontinuerlig kvalitetsarbeid i kommunene, og at den tenkte webportalen vil kunne være et godt redskap i kommunenes informasjonsbytte og til utvikling av den beste praksisen.
Komiteenstøtter målet om at alle kommuner skal ha etablert et kvalitetssystem for pleie- og omsorgstjenestene innen utgangen av 2004.
Komiteen har registrert at Regjeringen legger vekt på at kvalitetsutviklingen i pleie- og omsorgstjenestene skal sikres gjennom systematisk samarbeid mellom stat og kommune basert på utvikling av gode kvalitetsindikatorer og system for å måle kvaliteten i pleie og ikke på detaljerte normkrav. Komiteendeler langt på vei disse synspunktene forutsatt fruktbare kvalitetsindikatorer og metoder for å måle disse.
Komiteenhar i den forbindelse merket seg vektleggingen av brukerundersøkelsene knyttet til de kommunale tjenestene. Komiteen deler synspunktene om at slike undersøkelser er viktige, men vil samtidig peke på at slike subjektive vurderinger ikke er tilstrekkelige kvalitetsmål. Komiteenlegger vekt på utvikling av objektive indikatorer på kvaliteten på helsetjenesten til syke eldre. Komiteenviser til at slike indikatorer må innebære målinger av grunnleggende fysiologiske, psykologiske og sosiale behov.
Komiteen vil i tillegg understreke betydningen av at brukerorganisasjoner, fagpersonell og brukerråd er med i det metodiske utviklingsarbeid for å komme frem til objektive og fruktbare kvalitetsindikatorer.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine generelle merknader hvor en er noe skeptisk til det samarbeidet som er inngått mellom departementet og KS, da disse medlemme er engstelige for at dette samarbeidet har som utgangspunkt å drive eldreomsorgen til minst mulig kostnad.
Disse medlemmer ønsker et finansieringssystem der pengene følger pasienten til det helse- eller omsorgstilbud pasienten selv, eller i samråd med sin lege, velger, enten dette er privat eller offentlig.