Departementet legger i meldingen fram forslag til tiltak for å gjøre Statens lånekasse for utdanning mer brukerrettet og effektiv. Det er behov for en gjennomgripende fornyelse av Lånekassens IKT-system for å høyne kvaliteten på oppgaveutførelsen og redusere risikoen for driftssammenbrudd. Departementet ønsker å legge nye kvalitetskrav til grunn for forvaltningen av utdanningsstøtte med vekt på høy grad av service og korte saksbehandlingstider. Det skal etableres en døgnåpen elektronisk informasjonstjeneste med omfattende simuleringsmuligheter, innlevering av søknadsskjemaer, bruk av elektronisk signatur og tilbakemelding om forventet saksbehandlingstid. Lånekassens brukere skal gis mulighet til selvbetjening som i en vanlig nettbank. Departementet legger vekt på den effektivitet som kan oppnås gjennom automatisk søknadsbehandling, og på at systemet skal være pålitelig og gi sikkerhet mot misbruk av personopplysninger. Fornyelsesprogrammet vil starte opp i 2004 med utlysning av anbudskonkurranse. Hoveddelen av investeringene i ny teknologisk infrastruktur vil finne sted i perioden 2005-2007.

Departementet mener at offentlige virksomheter i større grad enn i dag bør konsentrere seg om utførselen av definerte kjerneoppgaver. I tråd med dette legger meldingen opp til at Lånekassen skal ha fokus på sine mest sentrale arbeidsoppgaver. Utførelsen av støtteaktiviteter skal overlates til andre aktører som har bedre forutsetninger for å løse disse, forutsatt at dette legger til rette for høyere kvalitet og effektivitet i utførelsen av begge oppgavetypene. Disse kvalitetsforbedringene kan ikke virkeliggjøres med dagens IKT-system.

Bakgrunnen for meldingen er Solberg-utvalgets rapport fra 2001 om Lånekassens primære oppgaver og ansvarsområder og departementets egen oppfølgende rapport fra juni 2003 "Moderniseringsstrategier for forvaltning av studiestøtten". Sistnevnte beskriver tre alternative modeller som tilfredsstiller krav til kvalitet og service overfor brukerne. Disse er "Sørge-for-Lånekassen" der låneforvaltningen i stor grad overlates private banker, "Totallånekassen" der moderniseringen gjennomføres ved nytt IKT-system, endrede arbeidsprosesser og omorganisering, og "Kjernelånekassen" der støttefunksjoner og enkelte brukerrettede funksjoner overlates til andre aktører, statlige eller private. Høringsinstansene er delt i spørsmålet om strategi for å modernisere Lånekassen. Elevorganisasjonen, Norsk Studentunion, Studentenes Landsforbund, Norsk Tjenestemannslag og Akademikerne foretrekker "Totallånekassen". ANSA, Utdanningsgruppenes Hovedorganisasjon og Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund mener moderniseringen bør gjennomføres med utgangspunkt i "Kjernelånekassen".

Etter en samlet vurdering av kostnader, nytte og risiko legger departementet opp til en modernisering i tråd med modellen "Kjernelånekassen". Departementet mener at både kvaliteten og effektiviteten i oppgaveutførelsen blir høyere dersom Lånekassen konsentrerer seg om sine kjerneoppgaver. Lånekassen skal etter dette primært ivareta søknadsbehandling, regelverksforvaltning og økonomiforvaltning. Øvrige aktiviteter som skal støtte opp om disse kjerneoppgavene, skal som hovedregel settes ut til andre aktører. Vurdering av utkontraktering skal skje dersom aktivitetene vil bli utført med tilsvarende eller høyere kvalitet og effektivitet. Aktuelle støttefunksjoner for utkontraktering er bl.a. søknadsmottak og kontroll, arkivering, produksjon av materiell og drift av IKT-systemet. Departementet mener også at enkelte brukerrettede funksjoner, som førstelinjeinformasjon og rådgivning, kan settes ut til eksterne aktører.

Departementet vil videre overføre flere oppgaver fra Lånekassen til Statens innkrevingssentral innen utgangen av 2005. Dette medfører at årsverk ved Lånekassens hovedkontor i Oslo blir overført til Statens innkrevingssentral i Mo i Rana.

Departementet har vurdert eventuelle behov for å skille mellom Lånekassens myndighetsrettede og brukerrettede oppgaver. Departementet mener at det nå er mest hensiktsmessig å gjennomføre moderniseringen med utgangspunkt i dagens organisatoriske ramme. Virksomheten skal fortsatt drives på seks steder. Men departementet vil vurdere oppgavefordelingen mellom distriktskontorene med tanke på å oppnå økt spesialisering og en mer effektiv arbeidsdeling.

Departementets foreløpige anslag over kostnadene knyttet til fornyelse av Lånekassens IKT-system er på ca. 250 mill. kroner. Anslaget er usikkert og prisene beregnet ut fra en uforpliktende dialog med mulige leverandører. Departementet tar sikte på en tilleggsbevilgning på ca. 100 mill. kroner som vil bli foreslått bevilget over statsbudsjettet i årene 2005-2007. For øvrig skal finansieringen av fornyelsesprogrammet skje ved omdisponering av midler på Lånekassens driftsbudsjett og gjennom løpende uttak av gevinster etter hvert som systemet implementeres. Et foreløpig anslag over omfanget av gevinstrealiseringen ligger i størrelsesorden 40 mill. kroner pr. år (2002-kroner), etter at nytt IKT-system og endringer i arbeidsprosesser er innført.

IKT-fornyelsen innebærer en reduksjon på anslagsvis 50 årsverk. Dette skal gjennomføres ved naturlig avgang i løpet av fornyelsesperioden. Departementet forutsetter at nettoreduksjonen i antall årsverk tas ut ved Lånekassens hovedkontor i Oslo. Utkontraktering av støtteaktiviteter og overføring av oppgaver til Statens innkrevingssentral vil sannsynligvis innebære en nedbemanning i Lånekassen utover anslaget på 50 årsverk. Departementet vil komme tilbake til endelig kostnadsramme for IKT-fornyelsen i Lånekassen i forslaget til statsbudsjett for 2005.

Departementet vil i forbindelse med varslet gjennomgang av lov- og forskriftsverk for utdanningsstøtte vurdere å gi Lånekassen større faglige fullmakter. Departementet vil også vurdere sammensetningen av Lånekassens klagenemnd og dens forhold til Lånekassen.