Til Stortinget

Sammendrag

Forslagsstillerne mener det vil være fornuftig at det på alle forvaltningsnivåer innføres en ordning der alle saksbehandlere og ledere som håndterer saker som relaterer seg til publikum, er tilgjengelige minst 1 dag pr. uke. Altså at det i praksis innføres et forbud - eller en sterk anbefaling - til alle offentlige kontorer om at det avsettes 1 dag hvor man utelukkende er tilgjengelig for publikum. Forslagsstillerne mener det er viktig å bedre folks muligheter til å komme i kontakt med rett person. Det vises til at mange mennesker er lite fornøyd med det offentliges informasjon og service.

Forslagsstillerne vil bl.a. vise til at møtehyppigheten i det offentlige har vært gjenstand for utredningsarbeid av studenter ved Høgskolen i Oslo (HIO) hvor bl.a. måling av tidsbruken er foretatt.

Forslagsstillerne fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen fremme forslag for Stortinget der man drøfter generelle og spesielle tiltak for å bedre service og tilgjengelighet ved offentlige kontorer. Som en del av dette forslaget bes Regjeringen drøfte hyppigheten av møter ved offentlige kontorer, og vurdere om det kan innføres en ordning med en møtefri dag pr. uke ved alle offentlige kontorer, for å bedre allmennhetens tilgang til offentlige saksbehandlere."

Komiteens merknader

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Eirin Faldet, Trond Giske og Torny Pedersen, fra Høyre, Afshan Rafiq, lederen Sonja Irene Sjøli og Olemic Thommessen, fra Fremskrittspartiet, Ulf Erik Knudsen og Karin S. Woldseth, fra Sosialistisk Venstreparti, Magnar Lund Bergo og May Hansen, fra Kristelig Folkeparti, Dagrun Eriksen og Ola T. Lånke, og fra Senterpartiet, Eli Sollied Øveraas, deler forslagsstillernes ønske om at servicen i, og tilgjengeligheten til, forvaltningen og dens saksbehandlere bør bli bedre enn i dag. God service og tilgjengelighet for publikum må være et mål for, og krav til, virksomheten i offentlig forvaltning på alle nivåer.

Komiteen deler videre oppfatningen om at møtevirksomhet i enkelte tilfeller kan være unødvendig omfattende og gå ut over tilgjengeligheten.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, mener imidlertid at bestemmelser om møtefrie dager gjennom instrukser eller lov­regulering ikke er veien å gå. Mange offentlige kontorer har allerede frivillig innført ordninger som bedrer tilgjengeligheten for publikum. Dette kan dreie seg om innføring av møtefrie dager eller tidspunkter eller opprettelse av servicetorg og ulike typer elektroniske tjenester.

Flertallet viser til brev av 12. februar 2004 fra Arbeids- og administrasjonsdepartementet til Stortinget vedrørende Dokument nr. 8:13 (2003-2004) (vedlegg). I brevet heter det blant annet at:

"En innføring av møteforbud i hele offentlig sektor vil måtte bety en lovregulering for kommunesektorens vedkommende, og innføring av instrukser i staten. Dette vil være i strid med arbeidet med å løse opp sentrale bindinger på virkemiddelbruk."

Flertallet deler dette synet og foreslår at Dokument nr. 8:13 (2003-2004) avvises.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, vil vise til det pågående arbeidet for å forenkle offentlig sektor. Opprettelsen av offentlige servicekontorer og større grad av elektronisk forvaltning fungerer som brukerrettede inngangsporter til offentlig forvaltning på tvers av etater og forvaltningsnivåer. Målet er at innbyggerne skal oppleve høyere servicegrad og kortere behandlingstid. Flertallet vil i tillegg vise til at det er lagt ned betydelig arbeid for at ytelsene knyttet til arbeid, trygd og sosiale tjenester samordnes og forenkles. Avvikling av foreldet regelverk og regelforenkling gir et ryddigere regelverk, og skjemareduksjonen og samordning av statlige innrapporteringsplikter fra næringslivet gir konkrete besparelser i årsverk og forenkler situasjonen for bedriftene.

Flertallet vil også fremheve at en forenkling av plan- og bygningsloven, samt innføring av tidsfrister for kommunenes behandling av private reguleringsforslag, også er en forenkling og effektivisering av offentlig sektor som kommer den enkelte innbygger til gode.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Dokument nr. 8:13 (2003-2004) og tar til etterretning at flertallet i komiteen, på basis av brev fra statsråden, ikke finner det hensiktsmessig med møtefrie dager. Disse medlemmer mener imidlertid likevel at det er gode grunner til å sette søkelys på service og tilgjengelighet i offentlig sektor, for eksempel gjennom en egen stortingsmelding om dette.

Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen fremme en stortingsmelding der man drøfter generelle og spesielle tiltak for å bedre service og tilgjengelighet ved offentlige kontorer. Som en del av dette forslaget bes Regjeringen drøfte hyppigheten av interne møter ved offentlige kontorer."

Forslag fra mindretall

Forslag fra Fremskrittspartiet:

Stortinget ber Regjeringen fremme en stortingsmelding der man drøfter generelle og spesielle tiltak for å bedre service og tilgjengelighet ved offentlige kontorer. Som en del av dette forslaget bes Regjeringen drøfte hyppigheten av interne møter ved offentlige kontorer.

Komiteens tilråding

Komiteen har ellers ingen merknader, viser til dokumentet og rår Stortinget til å gjøre slikt

vedtak:

Dokument nr. 8:13 (2003-2004) - om forslag fra stortingsrepresentantene Karin S. Woldseth og Ulf Erik Knudsen om innføring av en ordning med "møteforbud" én dag pr. uke ved alle offentlige kontorer, for å bedre allmennhetens tilgang til offentlige saksbehandlere - avvises.

Vedlegg: Brev fra Arbeids- og administrasjonsdepartementet v/statsråden til familie-, kultur- og administrasjonskomiteen, datert 12. februar 2004

Dokument nr. 8:13 (2003-2004) om innføring av en ordning med "møteforbud" en gang pr. uke ved alle offentlige kontorer, for å bedre allmennhetens tilgang til offentlige saksbehandlere

Jeg viser til brev fra Stortingets Familie-, kultur- og administrasjonskomité til meg datert 19. januar 2004. Vedlagt brevet var Dokument nr. 8:13 (2003-2004) Forslag fra representantene Karin S Woldseth og Ulf Erik Knudsen om innføring av en ordning med møteforbud én dag pr. uke ved alle offentlige kontorer, for å bedre allmennhetens tilgang til offentlige saksbehandlere. Forslaget lyder: "Stortinget ber Regjeringen fremme forslag for Stortinget der man drøfter generelle og spesielle tiltak for å bedre service og tilgjengelighet ved offentlige kontorer. Som en del av dette forslaget bes Regjeringen drøfte hyppigheten av møter ved offentlige kontorer, og vurdere om det kan innføres en ordning med én møtefri dag pr. uke ved alle offentlige kontorer, for å bedre allmennhetens tilgang til offentlige saksbehandlere."

Jeg er enig med forslagsstillerne i at både servicen i, og tilgjengeligheten til, forvaltningen og dens saksbehandlere bør bli bedre enn i dag. I den forbindelse vil jeg vise til redegjørelsen "Fra ord til handling" som jeg holdt i Stortinget 24. januar 2002.

For å få til en bedre og mer brukervennlig forvaltning, må vi første erkjenne at forvaltningen er til for brukerne, og ikke omvendt. Et av de viktigste tiltak i arbeidet med å modernisere den offentlige forvaltningen, er å delegere og desentralisere myndighet til lokale ledd. Som et ledd i dette arbeidet er det viktig å avvikle de sentrale bestemmelsene som ikke gir de lokale lederne og etatene det nødvendige handlingsrom og dermed hindrer dem i å nå sine mål. Sentralt må vi derfor bruke ressursene på å sette søkelyset på mål og resultatoppnåelse, ikke på å regulere virkemidlene som skal nyttes. Lokalt må man kunne velge de virkemidlene som er mest hensiktsmessige.

I moderniseringasarbeidet er det avgjørende å få med lederne, og betydningen av lokalt ansvar og lokal handlefrihet er blant annet en sentral del av det program som Arbeids- og administrasjonsdepartementet har for alle topplederne i staten.

Når det gjelder det konkrete forslaget om et møteforbud, så vil jeg ikke rå regjeringen til foreslå dette overfor Stortinget. Nedenfor vil jeg gi de viktigste grunnene for mitt standpunkt.

At det fra tid til annen kan forekomme møter som strengt tatt ikke burde vært holdt, er så sin sak, men vi kan ikke si at møter i seg selv er en ineffektiv arbeidsform. Møter er en viktig del av arbeidsformen i den moderne offentlige forvaltningen, hvor saker og problemstillinger ofte må løses på tvers av formelle organisasjonsgrenser. Særlig gjelder dette hvor flere typer kompetanse er nødvendig i arbeidet med sakene.

Det er et pågående arbeid i forvaltningen å gjøre den mer publikumsrettet, blant annet gjennom opprettelse av ulike former for servicetorg og utvikling av elektroniske tjenester. Det er et mål i seg selv å organisere og utøve arbeidet på en slik måte at publikum skal slippe å måtte ta unødvendig kontakt med forvaltningen.

En innføring av møteforbud i hele offentlig sektor vil måtte bety en lovregulering for kommunesektorens vedkommende, og innføring av instrukser i staten. Dette ville være i strid med arbeidet med å løse opp sentrale bindinger på virkemiddelbruk. Jeg er også redd det ville gå med mye tid til å administrere en slik ordning, som også ville legge press på ressursene de andre dagene i uken hvor det ikke var møteforbud. Jeg mener publikum at er bedre tjent med at disse ressursene blir satt direkte inn i tjenesteytingen.

Derimot vil jeg ikke avvise at man i målstyringen av de ulike etater og tjenesteytende virksomheter i større grad bør legge inn god tilgjengelighet overfor publikum og brukere som ett av de operative mål virksomheten og dens ledelse blir pålagt.

Oslo, i familie-, kultur- og administrasjonskomiteen, den 23. mars 2004