Vedlegg 3: Brev fra Kommunal- og regionaldepartementet, v/statsråden til kommunalkomiteen, datert 12. februar 2004
Jeg viser til kap. 5 om EØS-utvidelsen og arbeidsinnvandring i St.meld. nr. 19 (2003-2004) Et velfungerende arbeidsmarked fra Arbeids- og administrasjonsdepartementet. Kapitlet berører spørsmål som dels hører under dette departements ansvarsområde, dels under Kommunal- og regionaldepartementet. Sistnevnte departement har et samordningsansvar når det gjelder EØS-utvidelsen og innvandringsspørsmål. Jeg er derfor avsender av denne tilleggsinformasjonen til Stortinget.
I St.meld. nr. 19 sies det at:
"Regjeringen vil på bakgrunn av tidligere avgitte erklæringer, hvilket standpunkt andre land inntar og det pågående utredningsarbeidet om velferdsordninger og kontroll- og beskyttelsestiltak, vurdere hvorvidt muligheten til å iverksette tiltak hjemlet i en beskyttelsesmekanisme er tilstrekkelig, eller om det også skal vurderes iverksatt overgangsregler som gjelder fri bevegelighet for arbeidstakere fra de nye medlemslandene." (kap. 5.10, s. 72)
Etter at meldingen ble lagt fram, har regjeringen avklart sitt syn på spørsmålet om overgangsordninger for fri bevegelighet for arbeidstakere, som avtalen om EØS-utvidelsen åpner for. Det skjer bl.a. på bakgrunn av at nesten alle EU- og EØS-land nå har erklært at de ønsker å ta i bruk overgangsregler som begrenser den frie bevegeligheten for arbeidstakere, sist den svenske regjeringen.
Regjeringen har kommet fram til at det i en periode er nødvendig også for Norge å ha nasjonale overgangsregler for å forebygge mulige negative konsekvenser for Norge. Slike regler vil likevel gi arbeidstakere fra de nye medlemslandene enklere adgang til det norske arbeidsmarkedet enn i dag.
Regjeringen vil før påske legge fram en lovproposisjon med forslag til regler som innebærer at arbeidstakere fra de nye medlemslandene, med unntak av Kypros og Malta, i en periode må ha tillatelse for å ta arbeid her. Vilkår for slik tillatelse skal være fulltids arbeid og vanlige lønns- og arbeidsvilkår. De som finner arbeid og ellers fyller vilkårene, vil ha rett til tillatelse. Det er ikke aktuelt å avgrense adgangen til bestemte typer arbeid eller stille kvalifikasjonskrav, utover det en arbeidsgiver eventuelt krever.
Borgere fra de nye medlemslandene vil dessuten, på samme måte som borgere fra andre EØS-land, ha rett til å komme til Norge og oppholde seg her som arbeidssøkere i inntil seks måneder. I denne perioden må de kunne forsørge seg selv og har svært begrensete rettigheter.
I tillegg til avklaringen i andre land, er det to hovedbegrunnelser for forslaget om overgangsregler. For det første kan det bidra til å forebygge mulig sosial dumping med de negative konsekvensene det kan ha for arbeidsliv og næringsliv, slik partene i arbeidslivet også er opptatt av. De største utfordringene gjelder imidlertid tjenesteyting og arbeidstakere som ledd i tjenesteyting utfører tidsbegrensete oppdrag i Norge. Dialogen med partene i arbeidslivet om mulige tiltak mot sosial dumping fortsetter, jf. kap. 5.7 om lønns- og arbeidsvilkår i meldingen. Aktuelle tiltak, som i hovedsak er innenfor Arbeids- og administrasjonsdepartementets ansvarsområde, må ikke være på plass før 1. mai 2004 og vil ikke bli omtalt i lovproposisjonen om overgangsregler. Stortinget vil bli informert om saken på annen måte.
For det andre kan slike regler dempe økningen i innvandringen de første årene og dermed redusere presset på velferdsordninger som arbeidstakere fra EØS-land har rett til. Flere EU-land legger vekt på dette momentet i sine vurderinger. Overgangsregler skal bidra til at de som kommer hit, får en jobb som de og eventuelle familiemedlemmer kan leve av. Det er ikke tilstrekkelig å arbeide ti timer i uka, som ifølge EU-domstolen kan være nok til å bli regnet som arbeidstaker med fulle sosiale rettigheter.
En arbeidsgruppe fra ni departementer har gjennomgått aktuelle velferdsordninger, blant annet dagpenger, sykepenger, barnetrygd og bostøtte. Rapporten, som er offentlig, http://www.dep.no/archive/krdvedlegg/01/25/Febru051.pdf) framhever at de fleste individuelle velferdsytelser, utformet med tanke på inntekts- og kostnadsnivå i Norge, på visse vilkår kan tas med og brukes i et annet EØS-land. Mange av ytelsene vil derfor virke svært gunstige hvis de mottas av personer som oppholder seg i et av de nye medlemslandene. Det kan føre til økt fare for misbruk eller utilsiktet bruk. Flere kontrolltiltak er iverksatt eller planlegges, og det er behov for bedre registreringsrutiner og informasjonsflyt mellom ulike offentlige instanser. Gruppen foreslår derimot ingen generelle endringer av velferdsordninger, men anbefaler at det allerede ved årsskiftet evalueres hvordan utvidelsen har virket i forhold til de ulike ordningene.
Regjeringen vil ikke foreslå endringer av bestemte velferdsordninger nå på bakgrunn av rapporten. Det er tid til å vurdere virkningene av utvidelsen og se det i sammenheng med behovet for å justere enkelte av ordningene for å gjøre dem mer robuste og treffsikre. Arbeidet med å skjerpe kontrollrutinene er som nevnt i gang.
Lovproposisjonen vil videre inneholde forslag til en hjemmel i utlendingsloven for beskyttelsestiltak ved alvorlig ubalanse i arbeidsmarkedet, jf. kap. 5.6.3 i meldingen. Slike tiltak griper inn i de rettigheter en EØS-borger har, og må ha en lovhjemmel. Bruk av beskyttelsestiltak er særlig aktuelt hvis Norge innenfor overgangsperioden på sju år, skulle velge å oppheve de overgangsreglene som er omtalt ovenfor.
Vilkåret for å ta i bruk beskyttelsestiltak er i henhold til utvidelsesavtalen at et medlemsland utsettes for eller forventer forstyrrelser på arbeidsmarkedet som vil kunne utgjøre en alvorlig risiko for levestandarden eller sysselsettingen i en bestemt region eller et bestemt yrke.
Som beskyttelsestiltak vil det kunne fastsettes krav om arbeidstillatelse på de vilkår som anses nødvendige i tilfelle arbeidsinnvandringen fra noen av de nye medlemslandene skulle føre til betydelige problemer. Dette er rettslig sett et tiltak som er enkelt, og gir mulighet for full fleksibilitet i forhold til de problemer som utløser tiltaket.
Det planlegges også å innføre utvidet meldeplikt for EØS-borgere på kortvarige arbeidsoppdrag her som ikke trenger oppholdstillatelse, jf. omtale i kap. 5.6.3 i meldingen.
Utlendingsloven har i dag ikke krav om slik meldeplikt for EØS-borgere, med unntak av ukependlere og de som har fått oppholdstillatelse før innreise. Det er heller ingen meldeplikt for utsendte arbeidstakere. Det er behov for å få bedre oversikt over EØS-borgere som er her på kortvarige oppdrag, og som ikke trenger arbeids- eller oppholdstillatelse. Meldeplikt er ikke krav om en tillatelse, men ivaretar behovet for å ha oversikt over hvor mange som kommer hit for å utføre oppdrag. Meldeplikt er etter min oppfatning ikke i strid med EØS-regelverket. Meldeplikten vil bidra til å framskaffe informasjon som er nødvendig for å vurdere om beskyttelsestiltak skal iverksettes. En hjemmel om meldeplikt kan gis i utlendingsforskriften.
Forslag til nødvendige endringer i utlendingsloven og utlendingsforskriften sendes på høring i uke 8. Høringsfristen må bli svært kort for å sikre at endringene kan settes i verk fra 1.5.2004. Det vil bli avholdt et høringsmøte 24. februar 2004, som også blir høringsfrist, unntatt forslaget om meldeplikt.