Vedlegg 1: Brev fra Kommunal- og regionaldepartementet v/statsråden til kommunalkomiteen, datert 30. januar 2004
Jeg viser til Kommunalkomiteens brev av 18. desember 2003, vedlagt dok. nr. 8:14 (2003-2004) hvor stortingsrepresentantene Meltveit Kleppa og Haga foreslår:
"1. Stortinget ber Regjeringa leggje fram for Stortinget forslag til naudsynte endringar i utlendingslovgjevinga slik at Noreg kan nytte overgangsordningar frå 1. mai 2004 for å avgrensa fri rørsle av arbeidskraft frå nye EU-land.
2. Stortinget ber Regjeringa leggje til rette for kvotar for arbeidskraft frå andre land etter nærare avtale mellom partane i arbeidslivet."
Jeg er bedt om å svare på forslagene innen utgangen av januar 2004.
Sammen med de andre EØS/EFTA-landene ga Norge allerede i mars 2001 overfor Europakommisjonen uttrykk for at man så positivt på å ta i bruk EØS-reglene for fri bevegelighet for personer fra de nye medlemslandene i EØS fra tiltredelsestidspunktet. Regjeringen har markert en offensiv holdning til de muligheter EU-/EØS-utvidelsen innebærer for Norge.
Regjeringen vil på bakgrunn av tidligere avgitte erklæringer, hvilket standpunkt andre land inntar og det pågående utredningsarbeidet om velferdsordninger, vurdere hvorvidt muligheten til å iverksette tiltak hjemlet i en beskyttelsesmekanisme er tilstrekkelig, eller om det også skal vurderes iverksatt overgangsregler som gjelder fri bevegelighet for arbeidstakere fra de nye medlemslandene.
Kommunal- og regionaldepartementet vil med det første utarbeide forslag til endringer i utlendingsforskriften om meldeplikt for EØS-borgere som arbeider i Norge i en kortere periode. En slik meldeplikt vil innebære at det kan føres bedre kontroll med det norske arbeidsmarkedet.
Kommunal- og regionaldepartementet vil også med det første utarbeide forslag til endringer i utlendingsloven om en beskyttelsesmekanisme. En slik mekanisme vil iverksettes hvis den frie bevegeligheten for arbeidstakere fra de nye medlemslandene fører til alvorlige forstyrrelser i arbeidsmarkedet.
Når det gjelder forslaget om å legge til rette for kvoter for arbeidskraft fra andre land etter nærmere avtaler med partene i arbeidslivet, ønsker jeg å påpeke at utlendingslovgivningen i løpet av de siste par årene er endret på flere punkter for å legge bedre til rette for arbeidsinnvandring fra land utenfor EØS. Det er et mål for regjeringen å fjerne hindringer for rekrutterning av arbeidskraft som er nødvendig for norsk næringsliv og for offentlig virksomhet. Mens det tidligere alltid ble foretatt en individuell arbeidsmarkedsmessig vurdering av behovet for arbeidskraft, gjelder det nå en kvoteordning for personer med fagkompetanse. Kvoten har de 2 siste årene vært på 5000, og fastsettes av Kommunal- og regionaldepartementet etter at en rekke departementer har uttalt seg.
Det vil fortsatt være en slik kvote som personer utenfor EØS-området kan søke via. I tillegg vil det være mulighet med arbeidstillatelser for sesongarbeidskraft uten særskilt fagkrav, og den særlige ordningen for russere i fiskeindustrien vil fortsette. For øvrig viser jeg til St.meld. nr. 19 (2003-2004) for hva Regjeringen arbeider med av oppmykninger.
Behovet for ytterligere oppmyking og forenkling av regelverket blir løpende vurdert, i påvente av den grundige gjennomgangen som utlendingslovutvalget foretar. På det nåværende tidspunkt er det nærliggende å legge vekt på endringene som utvidelsen av EU og EØS-avtalen innebærer og hvilke konsekvenser utvidelsen faktisk får for tilgangen på arbeidskraft fra utlandet. Det er i dag kvoter som dekker alt unntatt ufaglært arbeidskraft, og det er nettopp her EØS-utvidelsen medfører usikkerhet om tilstrømningen.