2.1 Statens institutt for forbruksforskning (SIFO) – Finansiering av nytt laboratotium

I forbindelse med SIFOs flytting til nye lokaler høsten 2002 inngikk instituttet kontrakt med utleier vedrørende anskaffelse av ny laboratorieinnredning som innebærer at utleier finansierer anskaffelsen gjennom den ordinære leiekontraktens løpetid over 15 år. Ved leiekontraktens utløp skal instituttet innbetale anskaffelsens restverdi (stor) kr 1 795 45 til utleier, eventuelt kan kontrakten forlenges med fem år. Den totale investeringen til nytt laboratorium beløp seg til kr 5 391 427 eksklusive merverdiavgift. I brev av 25. juni 2003 til departementet bemerket Riksrevisjonen at SIFO ved den spesielle finansieringsordningen for laboratoriet har pådratt staten forpliktelser utover løpende bud­sjettermin. Riksrevisjonen betraktet kontrakten som en kredittkjøpsavtale uten hjemmel i bevilgningsreglementet eller ved særskilt vedtak av Stortinget. Departementet opplyser i sitt svarbrev at det ble fremmet forslag overfor Finansdepartementet om midler til å finansiere investeringen i laboratorium i forbindelse med utarbeidelsen av statsbudsjettet for 2003. Da det ble klart at det ikke ville bli fremmet forslag om bevilgning til anskaffelsen over statsbudsjettet, presenterte departementet en finansieringsløsning overfor Finansdepartementet som innebar at utleier ville bekoste investeringen mot en forholdsmessig økning av leiebeløpet over et visst antall år. Ved en 15 års leiekontrakt ble den årlige merutgiften for SIFO estimert til ca. 1,3 mill. kroner per år. SIFO fikk også kompensert merutgiften med 75 pst. over basisbevilgningen under kapittel 866 post 50 fra og med 2003-budsjettet. Avtalen ble oppfattet som en ordinær leieavtale som ikke foranlediget særskilt fullmakt fra Stortinget. Først den 5. juni 2003 ble departementet kjent med at det var inngått og undertegnet en tilleggskontrakt med utleier med det innholdet som Riksrevisjonen viser til i sitt brev av 25. juni 2003. Departementet tar til etterretning Riksrevisjonens vurdering av tilleggskontrakten som en kredittkjøpsavtale der SIFO har forpliktet staten for en 20-årsperiode (15 + 5), men siden departementet først i ettertid ble gjort kjent med innholdet i tilleggsavtalen mellom SIFO og utleier, var det heller ikke mulig for departementet å reagere på avtalens innhold og form.

Riksrevisjonen konstaterer at etablering av nytt laboratorium ved SIFO ble foretatt uten at det forelå nødvendig bevilgning fra Stortinget. Riksrevisjonen har merket seg at behovet for og kostnadene ved etablering av nytt laboratorium var kjent for departementet på budsjetteringstidspunktet og det vises til kravene til statsbudsjettets fullstendighet og realisme i bevilgningsreglementets § 4. Riksrevisjonen konstaterer videre at ved å nedbetale investeringen over en 15-årsperiode, er staten pådratt en forpliktelse utover bud­sjetterminen uten hjemmel i bevilgningsreglementet eller ved særskilt fullmakt fra Stortinget.

Riksrevisjonen foreslår: "Kan passere."

2.2 Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti, har merket seg de disposisjoner som er foretatt i forbindelse med flyttingen av Statens institutt for forbruksforskning (SIFO) til nye lokaler i Sandakerveien 24 høsten 2002. Kontrakten innebærer at utleier finansierer anskaffelsen gjennom den ordinære leietidens løpetid over 15 år. Denne spesielle finansieringsordningen for instituttets laboratorium har pådratt staten forpliktelser langt utover løpende budsjettermin, og avtalen er å oppfatte som en kredittkjøpsavtale uten hjemmel i bevilgningsreglementet eller særskilt vedtak i Stortinget.

Flertallet stiller seg sterkt kritisk til departementets opplysning i brev av 16. juli 2003 om at det er fremmet forslag overfor Finansdepartementet om midler til å finansiere investeringen, men at midler ikke ble avsatt over statsbudsjettet for 2003. Dette innebærer at etableringsutgiftene for nytt laboratorium var kjent ved budsjetteringstidspunktet. Flertallet finner det uakseptabelt at disposisjoner gjennomføres uten at finansielle forhold fullt ut er avklart.

Flertallet vil understreke at kravene til statsbudsjettets fullstendighet og realisme i bevilgningsreglementets § 4 følgelig ikke kan sies å være oppfylt og at man ved avtalen om å nedbetale investeringen over en 15-årsperiode, har pådratt staten en forpliktelse ut over budsjetterminen uten hjemmel i bevilgningsreglementet eller særskilt fullmakt fra Stortinget.

Flertallet finner ikke å kunne godta en slik fremgangsmåte og forutsetter at departementet iverksetter tiltak for å endre avtalen i tråd med gjeldende regelverk.

Flertallet vil på denne bakgrunn foreslå at desisjonsform for saken endres fra "Kan passere" til "Til observasjon".

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti finner departementets fremgangsmåte kritikkverdig og forutsetter at departementet vurderer tiltak for å endre avtalen i tråd med gjeldende regelverk. Disse medlemmer viser til at det i utgangspunktet er legitimt å inngå flerårige husleieavtaler som binder staten til fremtidige utgifter. Videre understreker disse medlemmer at flytting av SIFO, herunder laboratoriet, ville medføre økte kostnader. Disse medlemmer viser til at det økonomiske omfanget i avtalen er relativt lite og mener at det derfor kan passere selv om fremgangsmåten er kritikkverdig og ikke i tråd med regelverket.

Disse medlemmer slutter seg til Riksrevisjonens forslag til desisjon: "Kan passere."

2.3 Forbrukerombudet (FO) - regnskap for 2002

I forbindelse med revisjonen av FOs årsregnskap for 2002 ble det avdekket flere forhold som ikke er forenlig med krav til god statlig regnskapsføring og økonomistyring. Det er oppdaget gjennomgående svakheter ved den interne kontrollen, sviktende registrering og oppfølging av tvangsgebyrer samt bruk av øremerkede midler til andre formål enn forutsatt, noe som har medført usikkerhet om regnskapet er fullstendig og pålitelig.

I sitt svarbrev av 27. juni 2003 tar departementet til etterretning at det ikke er utarbeidet tilfredsstillende skriftlige rutiner hos FO. Virksomheten vil rette opp de forhold som er påpekt fra Riksrevisjonen, innenfor fastsatte interne frister. Det er etablert, eller er under etablering, nye rutiner for blant annet attestasjon og anvisning, attestering av overtid og behandling av fakturaer fra kredittkortselskaper. Departementet vil følge opp at de nødvendige rutinebeskrivelser og autorisasjoner/fullmakter blir ajourført.

Vedrørende tilskuddsmidler vil det bli innskjerpede rutiner for skriftlig rapportering om midler til øremerkede formål. Det understrekes at ubenyttede midler som hovedregel skal tilbakebetales for prosjekter som er knyttet til et enkelt budsjettår.

Riksrevisjonen kan ikke godkjenne regnskapet for Forbrukerombudet for 2002. Svakhetene ved den interne kontrollen er ifølge Riksrevisjonen så omfattende og gjennomgående at det er vanskelig å skaffe tilstrekkelige bevis for å konkludere om regnskapet er fullstendig, nøyaktig og pålitelig.

Departementet er av den oppfatning at ingen av mang­lene og svakhetene hver for seg kan betraktes som svært alvorlige. Riksrevisjonen vil understreke at det er kritikkverdig at tilskuddsmidlene ikke anvendes som forutsatt, og at ubrukte midler ikke returneres til departementet, men regnskapsføres som inntekt i virksomheten. Riksrevisjonen ser også alvorlig på Forbrukerombudets regnskapsføring og mangelfulle oppfølging av gebyrer, blant annet ut fra krav til rettssikkerhet og risiko for misligheter.

Riksrevisjonen vil understreke betydningen av departementets forvaltnings- og kontrollansvar, og har merket seg at det er laget en plan med frister for oppretting av de enkelte forhold, samt at departementet foretar en tett oppfølging av arbeidet.

Riksrevisjonen foreslår: "Kan passere."

2.4 Komiteens merknader

Komiteen har merket seg at Riksrevisjonen i forbindelse med årsregnskapet for Forbrukerombudet for 2002 har avdekket en rekke forhold som ikke er forenlig med god regnskapsføring og økonomistyring. Komiteen vil særlig understreke ansvaret for at ilagte tvangsgebyrer blir behandlet på en pinlig nøyaktig måte. Dette er gebyrer som ilegges næringslivet på grunn av overtredelser av regelverket. Når statlige organer ikke selv følger de regler som gjelder, bidrar det til å undergrave systemets legitimitet. Når Riksrevisjonen hevder at "svakhetene i den interne kontrollen ved Forbrukerombudet er så omfattende og gjennomgående at det har vært vanskelig å skaffe tilstrekkelige og hensiktsmessige bevis for at regnskapet er uten vesentlige feil", og følgelig ikke kan godkjenne regnskapet for 2002, er dette så alvorlig at saken foranlediger en særlig tilbakemelding til Stortinget.

Komiteen slutter seg til Riksrevisjonens forslag til desisjon: "Kan passere".

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti har merket seg at det er laget en plan med frister for oppretting av de enkelte forhold, samt at departementet foretar tett oppfølging av arbeidet.