Stortinget har i rammeperioden 1998-2001 bevilget 4 649,3 mill. kroner til kjøp av persontransporttjenester fra NSB. Gjennom den nye rammeavtalen er det lagt opp til å bevilge 5 545 mill. kroner i perioden 2003-2006. For 2002 fantes det ikke rammeavtale, men det ble bevilget 1 348,6 mill. kroner.

Av St.meld. nr. 39 (1996-1997) Norsk jernbaneplan 1998-2007 fremkommer det at jernbanen som transportform krever store transportmengder og forutsigbar etterspørsel for å være rasjonell, og at jernbanen ved høy kapasitetsutnyttelse har konkurransefortrinn sammenlignet med andre transportformer.

Med utgangspunkt i overordnede samferdselspolitiske mål, særlig knyttet til miljø-, trafikkavviklings-, distrikts- og transportstandardhensyn, ble det lagt opp til å opprettholde en del bedriftsøkonomisk ulønnsomme persontogtilbud ved statlig kjøp av persontransporttjenester fra NSB. For å styrke jernbanens konkurranseevne la Regjeringen, ved å styrke nærtrafikken og intercitytrafikken, opp til en konsentrert og målrettet satsing der jernbanen har sine fortrinn, noe flertallet i samferdselskomiteen gav sin tilslutning til, jf. Innst. S. nr. 253 (1996-1997). I St.prp. nr. 62 (2001-2002) er det vist til at den samfunnsmessige styringen av NSB først og fremst skal skje gjennom avtalen om statlig kjøp av persontransporttjenester og ikke gjennom eierstyring av selskapet gjennom generalforsamlingen.

Riksrevisjonen har undersøkt om den togproduksjonen som inngår i tilskuddet til statlige kjøp av persontransporttjenester gir de tilsiktede resultater, og om Samferdselsdepartementet ut fra Stortingets vedtak og forutsetninger har en betryggende forvaltning av ordningen med statlig kjøp av persontransporttjenester fra NSB.

I St.meld. nr. 39 (1996-1997) ble det, innenfor den finansielle rammen for kjøpsordningen i perioden 1998-2001, lagt opp til at omfanget av togproduksjonen skulle videreføres. Planrammen satte krav til økt effektivitet, og i meldingen framgår det som en forutsetning fra statens side at togtilbudene som inngår i ordningen med statlig kjøp av persontransporttjenester fra NSB, utføres mest mulig rasjonelt. Videre heter det at avtaleverket skulle gi incitamenter til kostnadseffektivitet, spesielt sett i forhold til NSBs rolle som eneaktør og eneste reelle selger av persontransporttjenester på jernbanenettet. De statlige kjøpene er regulert i tre avtaler mellom Samferdselsdepartementet og NSB.

Departementet har ikke hatt merknader til faktadelen. NSBs merknader til faktadel er i det vesentlige tatt hensyn til og innarbeidet i rapporten.