2. Komiteens merknader
- 2.1 Bakgrunn og innledning
- 2.2 Forutsetninger/kriterier for innføring av digitalt bakkenett
- 2.3 Konklusjon/tilrådning
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Eirin Faldet, Trond Giske og Torny Pedersen, fra Høyre, Afshan Rafiq, lederen Sonja Irene Sjøli og Olemic Thommessen, fra Fremskrittspartiet, Ulf Erik Knudsen og Karin S. Woldseth, fra Sosialistisk Venstreparti, Magnar Lund Bergo og May Hansen, fra Kristelig Folkeparti, Dagrun Eriksen og Ola T. Lånke, og fra Senterpartiet, Eli Sollied Øveraas, viser til at Regjeringen i tråd med Stortingets tidligere anbefalinger har lyst ut en konsesjon for utbygging og drift av et digitalt bakkenett for fjernsyn i Norge. Komiteen viser videre til at det innen søknadsfristens utløp forelå én søker til konsesjonene, Norges televisjon AS (NTV). Komiteen viser også til at bakgrunnen for å fremme en ny stortingsmelding primært er at NTV i sin søknad forutsetter at de analoge sendingene skal være avviklet innen en nærmere fastsatt dato (utgangen av 2007), og at en slik avvikling vil kunne ha vesentlig betydning for en stor del av fjernsynsseerne. Komiteen har også merket seg at departementet ser det som naturlig at Stortinget gis anledning til å vurdere hvilke kriterier som bør være oppfylt før de analoge sendingene avvikles. Komiteen er innforstått med dette og har for øvrig ingen merknader til departementets håndtering i forbindelse med utlysingen av konsesjonen.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, ser fortsatt satsing på allmennkringkasting og eksistensen av et godt riksdekkende, norskspråklig fjernsynstilbud som en viktig kulturpolitisk utfordring og mener dette tilsier utbygging av digitalt jordbundet fjernsyn. Flertallet viser i denne sammenheng til de prinsipper og forutsetninger Stortinget tidligere har lagt til grunn for en slik utbygging, jf. Innst. S. nr. 142 (2001-2002), men finner at det er behov for utdypende merknader.
Flertallet understreker at de ser nødvendigheten av fortsatt satsing på jordbundet kringkasting i Norge og at dette forutsetter gjennomføringen av et teknologiskifte i bakkenettet fra analog til digital distribusjon i nær framtid. Flertallet begrunner i hovedsak dette med at det ikke finnes noe fullgodt alternativ til bakkenettet som til akseptabel pris kan sikre et bredt TV-tilbud til hele det norske folk i tiden framover. Når flertallet også understreker behovet for en overgang fra analog til digital distribusjon nå, vil en bl.a. vise til at det analoge sendenettet i nær framtid vil trenge omfattende fornyelse og vedlikehold som vil kunne koste like mye som bygging av et digitalt bakkenett, samtidig som et digitalt bakkenett vil være driftsmessig kostnadseffektivt i forhold til tilsvarende analog distribusjon.
Flertallet mener at Regjeringen i størst mulig grad må bidra til at fellesskapets interesse ivaretas ved utbyggingen av et digitalt bakkenett, og vil understreke at tildelingen av frekvenser må være tidsavgrenset.
Flertallet viser til Kultur- og kirkedepartementets svar på en rekke spørsmål fra komiteen i vedlagte brev datert hhv. 14. januar 2004, 27. januar 2004, 4. februar 2004 (2 brev) og 10. februar 2004.
Et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser også til at digitalisering av bakkenettet vil legge grunnlaget for en mer effektiv forvaltning av frekvensressursene, samtidig som det bedrer muligheten for samordning internasjonalt. I den sammenheng viser dette flertallet til at de fleste land vi kan sammenlignes med, bl.a. våre nærmeste naboland, er i ferd med å innføre digitalt bakkenett.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet mener prinsipielt at staten bør ha eierskap og kontroll over den grunnleggende infrastrukturen på dette området. Det er ønskelig både ut fra et samfunnshensyn og ut fra konkurransehensyn at fellesskapet har styringen på bruken av nettet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Dokument nr. 8:17 (2002-2003) om stans i planene om digitalt bakkenett, og revurdering av Norges digitale infrastruktur. Forslaget argumenterer for at alle digitale infrastrukturbehov bør sees i sammenheng. De ulike nett bør henge sammen. De forskjellige behov bør vurderes dekket innenfor en samlet utbygging av bredbånd. I saken ble det også redegjort for ulike teknologiske og økonomiske argumenter mot en utbygging. Det knytter seg stor usikkerhet til om den valgte teknologi er tilstrekkelig for fremtidige behov, noe vi allerede i dag ser klare tegn til i de land hvor det allerede er satt i drift digitale bakkenett. Dessuten er kostnadene ved en utbygging svært usikre. Disse medlemmer mener at dokument 8-forslaget, samt diskusjonen i forkant av den foreliggende stortingsmelding, har vist at det er stor uenighet i fagmiljøer i forhold til kostnadsnivået.
Disse medlemmer merker seg at stortingsmeldingens kapittel 2 redegjør for hvor liten del av landets husstander som er avhengige av dagens analoge bakkenett og prognoser for utbredelse av et digitalt bakkenett. Meldingen redegjør for at det analoge bakkenettet har en markedsandel under 30 pst., mens andelen for andre distribusjonsformer vokser. Disse medlemmer mener at dette viser hvor liten andel av norske husstander som vil være villige til å betale for et nytt digitalt bakkenett.
Disse medlemmer viser til at de tjenester som tilbys over digitale satellittsendinger og over stadig flere digitale kabelnett overgår stort det tilbudet som det digitale bakkenettet er tenkt å inneholde. Samtidig utvikles digital distribusjon over Internett, og allerede i dag er det mulig for hjemmebrukere med forholdsvis "enkle" ADSL (bredbånd som per i dag kan legges inn i 65 pst. av alle husstander) å ta inn sendinger fra NRK og TV2 i VHS-lignende standard.
Disse medlemmer merker seg at distribusjon over et digitalt bakkenett vil ha en svært begrenset kapasitet. Siden teknologien forutsetter distribusjon av et begrenset antall kanaler over hver frekvens og fordi antallet tilgjengelige frekvenser er begrenset, gir dette i dag en maksimal kapasitet på omkring 20 kanaler. Til sammenligning kan man med digitalt parabolutstyr allerede i dag ta ned flere hundre TV-kanaler, mens UPC tilbyr omkring 40 TV-kanaler over kabel.
Disse medlemmer mener at det er viktig å forholde seg til hva folk ønsker av TV-tilbud i fremtiden. I dag er det sterkt varierende ønsker fra befolkningen til et fremtidig fjernsynstilbud. Ettersom teknologien utvikler seg og gir stadig større muligheter i form av antall kanaler, type sendinger, interaktivitet og sterkere segmentering av mottakergrupper, blir også publikums ønsker stadig mer forskjellige. I fremtidens marked for fjernsyn vil vi kunne oppleve:
– "tunge" brukere som ønsker et bredest mulig tilbud
– kravstore brukere som ønsker et tilbud mest mulig etter sin smak
– mobile brukere som stort sett ser levende bilder "på farten"
– tilfeldige tittere som ønsker et visst tilbud uten store krav til innhold
– "tradisjonstro" brukere som verken ønsker eller vil forholde seg til mer enn én kanal.
Disse medlemmer mener at mye tyder på at det er naivt å tro at én distribusjonsteknologi passer alle disse brukergruppene. For noen brukergrupper vil et digitalt bakkenett ikke tilby et bredt nok tilbud, et tilbud etter deres smak og ønsker, eller rett og slett bli dyrere enn de ønsker.
Disse medlemmer merker seg at de teknologiske muligheter for å formidle fjernsynssignaler over ulike digitale nett (slik som bredbånd) er, eller er i ferd med å bli, reelle muligheter. Allerede i dag er NRK og TV2 godt i gang med enkle løsninger for distribusjon av sine programmer over Internett. Det finnes også en rekke utenlandske stasjoner som det er mulig å hente ned TV-signaler fra. Tilbudet er i ferd med å øke sterkt de neste årene, både i antall kanaler/programmer og i kvalitet. Kvaliteten er i stor grad avhengig både av de utsendte signaler, men også av den enkelte brukers Internett-tilknytning. Disse medlemmer forventer at med utbredelsen av bredbånd vil stadig flere få tilgang til en uutømmelig kilde av kanaler/programmer. Disse medlemmer vil derfor ikke anbefale en utbygging av et riksdekkende digitalt bakkenett.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti er positiv til at Stortinget behandler St.meld. nr. 44 (2002-2003) Om digitalt bakkenett for fjernsyn. Etter disse medlemmers oppfattelse legger meldingen opp til at Stortinget skal ta stilling til:
1. Om Norges Televisjon AS (NTV) skal få bygge ut et digitalt bakkenett som teknologisk distribusjonsplattform for digitalt fjernsyn og tilleggstjenester.
2. NTVs forutsetning for sin konsesjonssøknad og forretningsidé er at det analoge nettet avvikles innen utgangen av 2007.
3. Hvilke kriterier skal ligge til grunn for å kunne akseptere en avvikling av det analoge nettet i utgangen av 2007.
Disse medlemmer ser at dette er kanskje den viktigste mediedebatten på mange år. Omleggingen til digital sendeplattform vil berøre alle fjernsynsseere og vår tilnærming til moderne teknologi. Vi har i dag flere muligheter for valg av digital distribusjonsplattform. Det er primært kabel, satellitt, bredbånd og digitalt bakkenett. Disse medlemmer mener det er nødvendig å benytte seg av forskjellige digitale distribusjonsmåter for å oppfylle kravet om dekningsgrad som tilsvarer dagens dekningsgrad for analoge sendinger. Disse medlemmer henviser til St.meld. nr. 57 (2000-2001) I ytringsfrihetens tjeneste. Mål og virkemidler i mediepolitikken og Innst. S. nr. 142 (2001-2002). Under behandlingen av denne meldingen sa disse medlemmer blant annet:
"Disse medlemmer er meget skeptiske til den rollen NRK og TV2 jobber mot som distributører av det digitale bakkenettet gjennom det nystartede selskapet Norges Televisjon AS. Prinsipielt er dette en rolle som ikke er ønskelig at en allmennkringkasterne har, som har et klart oppdrag å være en innholdsprodusent og ikke en distributør. Det er ikke ønskelig at NRK og TV2 skal få enerett og monopolisere en teknologisk plattform".
Ut fra denne bakgrunn og ønske om å sikre kulturpolitiske, mediepolitiske og nasjonalpolitiske interesser med særlig tanke på nærings- og distriktshensyn, ønsker disse medlemmer å etablere et statlig infrastrukturselskap med formål å bygge ut og drive det digitale bakkenettet. Dette selskapet skal ivareta disse hensyn for å kunne legge forholdene best mulig til rette for å sikre en positiv utvikling for den digitale framtiden. Disse medlemmer mener St.meld. nr. 44 (2002-2003) Om digitalt bakkenett for fjernsyn og St.meld. nr. 49 (2002-2003) Breiband for kunnskap og vekst, burde vært behandlet i sammenheng.
Ut fra denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen opprette et statlig infrastrukturselskap med formål å bygge ut og drive det digitale bakkenettet."
"Stortinget ber Regjeringen se St.meld. nr. 44 (2002-2003) Om digitalt bakkenett for fjernsyn og St.meld. nr. 49 (2002-2003) Breiband for kunnskap og vekst i sammenheng."
Disse medlemmer ser at det er behov for å komme med noen tilleggskriterier dersom Norges Televisjon AS skal være en aktuell aktør i det å skulle gjennomføre en vellykket utbygging og drifting av et digitalt bakkenett og samtidig ivareta kulturpolitiske, mediepolitiske og nasjonalpolitiske interesser.
Disse medlemmer stiller følgende kriterier, som må sikres gjennom konsesjon eller gjennom en tidsavgrenset handlingsplan fra departementets side i samarbeid med valgt konsesjonær, før det er aktuelt å si ja til en avvikling av det analoge nettet så tidlig som 2007.
Disse medlemmer fremmer følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen sørge for at hele befolkningen i Norge får tilbud om digital TV og at 95 pst. av befolkningsdekningen skal kunne ta imot signaler fra det digitale bakkenettet."
"Stortinget ber Regjeringen sørge for en regionvis eller fylkesvis utbygging av det digitale bakkenettet og en parallell avvikling av det analoge nettet, slik at eventuelle uventede situasjoner skjer innenfor et område, samtidig som utbyggerne kan dra erfaring av en situasjon til en annen region."
"Stortinget ber Regjeringen sørge for at eventuelle andre kommersielle TV-kanaler som får plass i det digitale bakkenettet, skal følge til enhver tid gjeldende norske lover og regler også når det gjelder reklame rettet mot barn, reklame for pengespill/gambling, alkohol, røyk og ikke-reseptbelagte eller reseptbelagte medisiner."
"Stortinget ber Regjeringen sørge for at Datatilsynet får en aktiv rolle i forhold til beskyttelse av personvernet og uønsket informasjonsinnhenting av brukermønster, dersom eventuelle kundelister fra NTV og registre over lisensbetalere blir koblet sammen."
Disse medlemmer vil bemerke at departementet må utarbeide kriterier for redaktøransvar, kvalitetskrav, hvem skal få sende på nettet til hvilken tid og annet. Etter erfaringer med lokal radio er det også nødvendig at det utarbeides en fordelingsnøkkel, som skal sikre forskjellige aktører å sende program i en åpen kanal-ordning. Etter disse medlemmers syn er det spesielt viktig å sørge for at universitets- og høgskolesektoren skal kunne få sikre formidling av forskning og fag til befolkningen, som en naturlig del av vår nordiske opplysningstradisjon.
Komiteen viser til at Stortinget tidligere har forutsatt at finansiering og utbygging av digitalt jordbundet fjernsynsnett ikke skal være en statlig oppgave, men skje på markedsbaserte vilkår.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti,vil imidlertid understreke at det vil være i alles interesse at et landsdekkende digitalt bakkenett kan gjøres økonomisk bærekraftig. Flertalletvil i denne sammenheng påpeke at flere forhold vil ha betydning for om et digitalt bakkenett blir lønnsomt, eksempelvis vil tidsfaktoren spille en rolle ved at bakkeplattformen må være utbygd på et så tidlig tidspunkt at den kan konkurrere om seerne på relativt like vilkår.
Flertallet mener derfor det er påkrevd å legge vekt på de økonomiske aspekter i den videre håndtering av saken, og at dette er et avgjørende moment som taler for en styrt avvikling av det analoge distribusjonsnettet for fjernsyn. Flertallet viser også i denne sammenheng til at fortsatt satsing på analoge sendinger (parallelt med digitale sendinger) vil medføre store vedlikeholdskostnader og nyinvesteringer i bakkenettet, samtidig som det vil stå i veien for en mer effektiv og fremtidsrettet bruk av frekvensressursene.
Flertallet mener imidlertid, i likhet med departementet, at en avvikling av de analoge sendingene vil innebære en belastning for mange seere i form av en engangsutgift til mottaker. Flertallet ser det derfor som avgjørende viktig at denne belastningen kan betraktes som en investering i et nytt og bedre fjernsynstilbud.
Et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, mener samtidig det er viktig at den skjevhet som i dag eksisterer ved at mange seere mottar et redusert TV-tilbud på grunn av geografisk plassering, i stor grad blir rettet opp ved overgang til digital distribusjon.
Komiteenhar med tilfredshet merket seg at departementet har til hensikt å anmode NTV ved eventuell tildeling av konsesjon, i den fylkesvise utbyggingen av bakkenettet, om å prioritere regioner der NRK2 ikke distribueres.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at departementet i meldingen har satt opp en rekke kriterier som må oppfylles for at avvikling av det analoge sendenettet skal kunne godtas fra statens side. Flertallet er enig i at en engangsutgift i nevnte størrelsesorden som påføres seeren er akseptabel dersom de nevnte kriterier er oppfylt.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til at det i dag er mange lisensbetalere som er avskåret fra å få inn NRK 2. Disse medlemmer forventer at NTV etter en eventuell tildeling av konsesjon og ved en påfølgende regionvis utbygging av et digitalt bakkenett, starter med de delene av landet der befolkningen i dag ikke har tilgang til sendingene fra NRK 2.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, mener det er viktig at også den nye fjernsynsteknologien kommer hele landet til gode og legger derfor til grunn at den som gis konsesjon for utbygging av digitalt bakkenett, forplikter seg til å sikre at hele befolkningen har et tilbud om digitale fjernsynssignaler.
Et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti, mener imidlertid at selv om det ville være ønskelig av hensyn til mobildekning og utbygging av lokal-TV, at digitale fjernsynssignaler via bakkenett var tilgjengelig i absolutt hele landet, er dette neppe realistisk dersom prosjektet også skal være økonomisk bærekraftig.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, er derfor innforstått med at målet om dekning av hele befolkningen kun kan nås gjennom en kombinasjon av ulike distribusjonsformer. Flertallet viser i denne forbindelse til kunngjøringen av konsesjonen der det ble forutsatt at hoveddelen av distribusjonen skal foregå via digitale bakkesendere, og at signalpakken som inneholder allmennkringkasterne, skal bygges ut til en samlet dekning som minst tilsvarer dekningen for NRK1.
Flertallet legger imidlertid til grunn at utbyggingen skal sikre at alle i Norge får tilbud om digital TV og minst 95 pst. av befolkningen skal kunne ta inn signaler fra det digitale bakkenettet. Flertallet mener at før konsesjon gis må det avklares hvordan utbyggingen også sikrer best mulig dekning utenom fast bosetting som i større hytteområder, langs kysten og for mobilt mottak langs hovedferdselsårene.
Flertallet mener det må stilles krav om regionsvis eller fylkesvis utbygging og analog slokking for å sikre at overgangen til digitalt bakkenett blir vellykket for seerne og slik at erfaringer kan høstes og brukes i andre deler av landet. Det er viktig at det gis god informasjon og omfattende gratis kundestøtte.
Flertallet ser det som viktig at flest mulig kan ta inn NTVs sendinger. Flertallet har med tilfredshet merket seg at Telenor har nedjustert anslaget for hva det vil koste å bygge nettet, og ser det som naturlig at dette gjør det mer aktuelt å vurdere en økning av nettets dekningsgrad. Flertallet forutsetter derfor at departementet vurderer muligheten for å pålegge NTV konsesjonsvilkår som sikrer en noe høyere dekning enn det som ble skissert i konsesjonssøknaden.
Komiteen vil understreke at dersom det analoge kringkastingsnettet skal avvikles, er det ikke tilfredsstillende at bare deler av befolkningen blir dekket av et digitalt fjernsynstilbud. Alle husstander i Norge må ha tilgang til et fullverdig digitalt alternativ som inkluderer alle NRKs kanaler, TV2, helst også de øvrige norske kanalene og gjerne abonnementstilbud på de mest sentrale nordiske og utenlandske TV-kanalene i tillegg. Komiteen har merket seg at dette samsvarer med intensjonene i NTVs konsesjonssøknad.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til at den havgående fiskeflåten på midten av 1990-tallet fikk tilgang til teknologi som gjorde det mulig å ta inn tv- og radiosendinger via satellitt. I forbindelse med omleggingen fra et analogt system til et digitalt system høsten 2002 mistet flåten signalet i det dekningsområdet som ligger lengst vest.
I brev av 17. november 2003 fra Norges Fiskarlag blir det vist til korrespondanse med NRK, der disse problemstillingene tas opp. NRK viser blant annet til at det kan være en løsning å flytte distribusjonen av sendingene over til satellitten Thor II.
Disse medlemmer forutsetter at det ved digitaliseringen av bakkenettet blir gjort nødvendige tiltak slik at den havgående fiskeflåten får mulighet til å ta inn radio- og tv-sendinger. Dette gjelder også områdene som ligger lengst vest, og som mistet signalene høsten 2002.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, har merket seg departementets forutsetning om at det ikke er aktuelt å påføre seerne utgifter til mottakerutstyr dersom det ikke er sannsynliggjort at det digitale tilbudet representerer en klar merverdi for publikum. Flertallet er enig i dette og vil understreke at denne merverdien må komme til uttrykk gjennom større valgmuligheter mellom ulike kanaler, bedret teknisk kvalitet, muligheter for mobilt mottak, tilbud om et bredt spekter av andre digitale tjenester etc.
Komiteen viser til at departementet har lagt til grunn at publikum bør ha anledning til å se NRKs tilbud uten vesentlige tilleggskostnader ut over kringkastingsavgiften og er enig i denne vurderingen.
Komiteen er også enig i at hele befolkningen fortsatt skal ha tilgang til de eksisterende allmennkanalene, det vil si TV2 og lokalfjernsynskanalene. Komiteen har merket seg at departementet ikke finner at staten kan garantere alle tilgang til disse kringkasternes sendinger, siden de kommersielle selskaper selv skal betale for sin distribusjon. Derimot mener departementet at statens primære rolle er å bidra til at norske, kommersielle kringkastere har en reell mulighet til å nå ut til hele befolkningen, dersom de selv ønsker det.
Et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti,er av den oppfatning at digital distribusjon via bakkenett vil kunne bidra til større konkurranse og derved også større mangfold i TV-tilbudet sammenliknet med det analoge nettet, fordi det vil skape rom for flere fjernsynskanaler som dekker hele befolkningen. Samtidig vil et digitalt bakkenett i større grad kunne konkurrere med kabel- og satellittnettene.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at dersom politiske myndigheter gir klarsignal til utbygging av et digitalt bakkenett og slukking av det analoge sendenettet, vil dette utløse endringsklausuler i TV2s konsesjon. Flertallet understreker at en forutsetning for etablering av et bakkenett er at TV2 sikres som gratistilbud på det digitale bakkenettet minst tilsvarende lenge som nåværende konsesjonsperiode.
Komiteen har merket seg at Konkurransetilsynet i utgangspunktet også stiller seg positivt til etableringen av digitalt bakkenett, men peker samtidig på enkelte konkurransemessige problemstillinger man bør være oppmerksomme på ved konsesjonstildelingen. Komiteen har særlig merket seg at Konkurransetilsynet mener det bør stilles som vilkår at minst én ekstern aktør som ikke står i et eiermessig forhold til eierne av NTV, får tilgang til kapasitet i signalpakke én. Dette fordi det etter Konkurransetilsynets oppfatning vil kunne sikre virksom konkurranse om tilbudet av innhold internt i det digitale bakkenettet.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, har forståelse for dette, samtidig som den vil legge stor vekt på at lokalfjernsyn sikres en reell mulighet til distribusjon allerede fra starten av. Flertallet begrunner dette med at lokalfjernsynet har etablert seg som en så viktig del av mediemangfoldet utover landet, samtidig som hensynet til å kunne distribuere lokalfjernsyn i framtida framstår som et av hovedargumentene for fortsatt satsing på bakkenettsendinger overhodet.
Flertallet har også merket seg at departementet vil legge vekt på at overgangen til digital distribusjon skjer på en måte som ivaretar disse hensyn og forutsetter at dette følges opp i forbindelse med konsesjonsbehandlingen.
Komiteen ser det som viktig at et digitalt bakkenett gir plass til flere kommersielle norske kringkastere enn TV2. Komiteen forutsetter at departementet i forbindelse med utformingen av konsesjonsvilkår ivaretar dette hensyn. Det er samtidig viktig at det samlede tilbud av allmennkringskasting ikke blir svekket. TV2 har i mange år nytt godt av å være den eneste kommersielle kringkaster med landsdekkende distribusjon. Dette har gjort det mulig for selskapet å etablere seg som den ledende kommersielle kringkaster i Norge. Det er overveiende sannsynlig at selskapet vil kunne bevare denne ledende posisjonen, også i en situasjon der andre nasjonale kringkastere har fått landsdekkende distribusjon. Komiteen ser det derfor som naturlig at TV2s allmennkringkasterrolle videreføres i det digitale bakkenettet.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at en utbygging av et digitalt bakkenett kan bidra til å gi andre kommersielle kanaler enn TV2, med Norge som hovednedslagsfelt, nær full dekningsgrad. Flertallet ber departementet se på muligheten for å stille krav om allmennkringkaste-forpliktelse også for disse kanalene og muligheter for å basere regelverk på mottager-land-prinsipp.
Komiteen er tilfreds med at departementet i kunngjøringen fastslo at konsesjonæren plikter å finne "hensiktsmessige løsninger" for lokalfjernsynsselskaper som ønsker å leie sendekapasitet, og at departementet i meldingen så klart understreker at lokalfjernsyn skal sikres rimelige rammevilkår. Komiteenviser også til at meldingen gir en god beskrivelse av så vel den økonomiske situasjonen i mange lokale TV- selskaper som de muligheter for lokal informasjonsformidling digitalt lokalfjernsyn vil kunne ha. Komiteen mener det også bør være aktuelt å tilrettelegge for samarbeidsløsninger med et større kringkastingsselskap, slik et flertall av lokalkringkasterne har hatt i lengre tid gjennom "TVNorge-avtalen".
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener det er klart at hvis Regjeringens kriterium om sikring av lokalfjernsyns behov for distribusjon ikke følges opp, så vil det bety en umiddelbar død for lokal TV. Lokale TV-stasjoner har i ytterst få tilfeller i dag distribusjon over satellitt eller Internett.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, vil videre understreke at det skal settes av kapasitet til en åpen kanal, der frivillige organisasjoner, livssynsorganisasjoner og andre ikke-kommersielle virksomheter kan tildeles sendetid på rimelige vilkår. Flertallet viser til at det har vært gode erfaringer med tilsvarende kanaler i andre land og mener det er viktig i en tid med sterk kommersiell dominans i mediebildet å sikre at ikke-kommersielle tilbud kan slippe til, og at man søker å finne finansielle løsninger som gjør at dette tilbudet også blir reelt.
Det er viktig at dette organiseres mest mulig ubyråkratisk og med størst mulig egenstyring for organisasjonene selv.
Flertallet vil understreke de muligheter for kunnskapsformidling en utbygging av digitalt bakkenett åpner for. Flertallet mener det bør reserveres kapasitet i bakkenettet for slik formidling fra for eksempel universitet og høyskoler. Flertallet mener dette vil gi tilgang til kunnskap formidlet på en ny måte både til studenter og andre interesserte. Denne typen fjernundervisning vil bidra til å heve kunnskapsnivået generelt i befolkningen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at en sikring av konseptet "Åpen kanal" ikke er nødvendig. Siden et digitalt bakkenett ikke har ubegrensede antall kanaler, må det prioriteres hvilke kanaler som skal slippe til i hver kanalpakke. Disse medlemmer mener at konseptet "Åpen kanal" ikke er viktig nok til at Stortinget skal sikre det distribusjon i første kanalpakke. Lokale fjernsynsstasjoner og livssynsstasjoner bør gå foran.
Disse medlemmer fremmer følgende forslag:
"Stortinget ber om at Regjeringen ikke prioriterer "Åpen kanal" i distribusjon i første kanalpakke. Lokale fjernsynsstasjoner og livssynsstasjoner bør gå foran."
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, mener at departementet må se på mulighetene for at det de nordiske allmennkringkastingskanaler blir tilgjengelige i det digitale bakkenettet. Dette vil være et godt eksempel på nordisk kultursamarbeid. Flertallet vil peke på at det kan få krypteringskonsekvenser som må avklares nærmere.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at kostnaden for den enkelte seer som velger bakkesendt digitalt fjernsyn blir en engangskostnad tilsvarende prisen på mottakerutstyret, det vil si ca. 1 300-1 500 kroner. Husstander som velger kabel- eller satellittplattformene vil for en årlig utgift på ca. 500 kroner få tilgang til en kanalpakke som kan sammenliknes med det tilbud man vil kunne motta gratis via NTV. I tillegg kommer utgifter til mottakerutstyr, dvs. dekoder og evt. parabolantenne. Flertallet mener det er grunn til å anta at prisene på tilbudene fra satellitt- og kabelselskapene vil bli presset nedover i forbindelse med etableringen av NTV, samtidig som erfaringene viser at prisene på forbrukerelektronikk faller etter hvert som teknologien innarbeides. Flertallet slutter seg derfor til departementets vurdering når det legger til grunn at det vil være regningssvarende for mange seere å velge bakkesendt digitalfjernsyn.
For komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti var et av de sentrale poeng i behandlingen av St.meld. nr. 46 (1998-1999) at kostnadene for den enkelte bruker må holdes nede. Dette bør fortsatt være en viktig bærebjelke for beslutning. Det er klart at ingen distribusjon av TV er kostnadsfri, og de ulike distribusjonsmodeller (utbygging av digitalt bakkenett, annen digital distribusjon, fortsatt analogt bakkenett eller en kombinasjon av flere alternativ) har alle en kostnadsside. Disse medlemmer merker seg at Regjeringen tar som utgangspunkt at fortsatt analog distribusjon ikke er ønskelig og at det bør bygges et digitalt bakkenett. Regjeringen redegjør derfor ikke for kostnadssidene ved andre alternativ. Kostnadene ved et digitalt bakkenett deler Regjeringen opp på de private husholdninger og kringkastingsvirksomheter. Regjeringen har i likhet med disse medlemmer et ønske om å holde kostnadene for brukerne nede og forutsetter derfor at det tilbys rimelige dekodere (boks som hvert TV apparat trenger for å ta inn signaler fra det digitale bakkenettet). Med en kostnad per dekoder på 1 300-1 500 kroner og 600 000 hovedapparater og opp mot 700 000 biapparater vil totalkostnadene bli mellom 1,4 og 1,9 mrd. kroner. Kostnadene for virksomhetene er langt vanskeligere å vurdere, men vil ifølge Regjeringen ligge fra 1 mrd. kroner og oppover.
Disse medlemmer merker seg at IKT Norge har kritisert de tall Regjeringen legger frem. Det er flere punkter i denne kritikken. I løpet av konsesjonsperioden på 12 år må dekoder trolig byttes flere ganger, noe som øker brukernes kostnader til flere tusen kroner. IKT Norge viser til at antallet husstander som er interessert i det digitale bakkenettet er langt lavere enn hva NTV kalkulerer med, og at dette vil redusere inntektene for NTV. De kostnader som ikke kan belastes brukerne må belastes kringkastingsvirksomhetene. Disse medlemmer frykter at siden NRK må distribueres betyr det at NRK enten må redusere sine øvrige budsjetter, øke lisensen eller få ekstraordinære tilskudd.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil advare mot slike overskridelser og vil ikke være med på fremtidige bevilgninger for å dekke underskudd.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti merker seg derfor at anskaffelseskostnadene for mottakerutstyr lett kan bli større enn det meldingen beskriver. Det er grunn til å merke seg at Analysis bedømmer forutsetningen om at seerne kan benytte sin eksisterende TV-antenne som "a fairly optimistic assumption" (side 41).
Disse medlemmer mener at enkle konvertere bør være tilgjengelig for folk som ikke ønsker en egen set-top-box, slik som beskrevet i brev fra kulturkomiteen til kulturministeren av 5. januar 2004, med svar fra statsråden 14. januar 2004. Tilgjengelighet til slike billige konvertere vil gjøre det mulig for minimumsbrukere å slippe større anskaffelseskostnader og tekniske utfordringer, samtidig som de får tilgang til flere kanaler enn i dag (økt merverdi for seerne). At slike billige konvertere ikke inneholder tilgangskontrollsystem, bør ikke forringe økonomien i NTVs forretningsmodell, da de seere som velger slike enkle konvertere uansett ikke kan forventes å abonnere på betalingskanaler. De seere som velger slike enkle konvertere, vil formodentlig være fornøyd med de gratis tilgjengelige kanaler, uten å ønske ytterligere tjenester. At NTV ønsker å stille visse minimumskrav til mottakere, bør ikke forhindre seere fra å velge enklere løsninger. Disse medlemmer mener derfor at det er et kriterium for avvikling av de analoge sendingene at brukerne gis mulighet til å velge billige konvertere i stedet for set-top-box.
Disse medlemmer fremmer følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen sørge for at enkle og billige konvertere er tilgjengelig for folk som ikke ønsker en egen set-top-box, slik som beskrevet i brev fra komiteen til kulturministeren av 5. januar 2004, med svar fra statsråden 14. januar 2004."
Komiteen er tilfreds med at det stilles krav om at det er tilstrekkelig sikkerhet for at nødvendig mottaksutstyr faktisk er tilgjengelig for publikum i butikkene før de analoge sendingene avvikles, samtidig som publikum har god tilgang til teknisk assistanse ved overgangen til digitale sendinger.
Komiteen vil understreke dette og regner det som selvsagt at tilgjengeligheten til utstyr og assistanse gjelder i alle deler av landet.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, understreker at departementet må ha hjemmel til å kunne stille krav til systemer for brukermedvirkning når det gjelder sammensetning av kanalpakker, og muligheter for å sikre seerne reell og god innflytelse på hvilke kanaler som skal tilbys, inkludert differensiering mellom lokale områder slik at flest mulig får et godt tilbud.
Komiteen viser til at radio og fjernsyn er viktige kanaler i beredskapssammenheng, som informasjonsformidler ved naturkatastrofer og i krigs- og krisesituasjoner. Komiteen viser videre til uttalelse fra Totalforsvarets råd for sikring av Tele- og informasjonssystemer (TRSTI), hvor det anbefales at man opprettholder et landsomfattende bakkebasert sendernett for TV-signaler fordi dette er har beredskapsmessige fordeler framfor et satellittbasert system, jf. vedlegg nr. 4. TRSTI anbefaler videre at hele beredskapsplanverket for kringkasting gjennomgås i lys av ny mediesituasjon. Komiteen ber departementet vurdere behovene for en slik gjennomgang, herunder også mulighetene for å pålegge aktuelle aktører å sørge for en mekanisme som sikrer at viktig beredskapsmessig informasjon kan "bryte gjennom" sperringene også hos seere som ikke har betalt eventuell avgift.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, mener at utbyggingen av et digitalt bakkenett må sees i sammenheng med tilbud om trådløst inngående bredbånd i deler av Norge hvor det ikke vil lønne seg eller ta svært lang tid å bygge ut annet tilbud. Det er derfor viktig at det i utbyggingen i disse områdene settes av plass til utstyr for trådløst bredbånd. Dette vil kunne styrke økonomien i utbyggingen og dermed bidra til økt dekningsgrad. En bør også raskest mulig etablere muligheter for returlink.
Flertallet vil peke på betydningen av lokale brukereide kabelnett og at disse er viktige i formidlingen av digital TV. Flertallet viser til at det er viktig å sikre brukernes rett til å bestemme bruken av kapasitet i sine nett. Det er viktig at det legges til rette for at disse nettene kan motta signalene fra et digitalt bakkenett på linje med andre tilbud, slik at valgfriheten sikres.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, mener det er viktig å sørge for at sentrale samfunnsinstitusjoner blir lokalisert rundt i landet og ber derfor departementet vurdere om konsesjonæren for det digitale bakkenettet NTV kan lokaliseres utenfor Oslo-området.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti, gir sin tilslutning til at Regjeringen gir konsesjon til etablering av et digitalt bakkenett for fjernsyn i Norge og at sendingene i det analoge bakkenettet kan avvikles innen utgangen av 2007, på de premisser som er nærmere beskrevet i denne innstillingen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at følgende prinsipper bør legges til grunn for distribusjon av digitalt fjernsyn:
1. Det gis ikke konsesjon for å bygge og drive et riksdekkende, brukerfinansiert digitalt bakkenett.
2. NRK stilles ansvarlig for universell dekning av NRK1 og en videreutvikling av dekningen av NRK2 inntil universell dekning er nådd.
3. TV2 stilles ansvarlig for dekning i henhold til sin konsesjon.
4. Hvordan de to kringkastingsvirksomhetene distribuerer sine signaler er deres ansvar.
5. Følgende kriterier stilles for avstengning av det analoge bakkenettet (som kan gjøres distriktsvis):
– Hele befolkningen skal ha tilbud om digitale fjernsynssignaler
– Anskaffelseskostnadene for enkelt mottakerutstyr for digitale signaler skal være minimale
– Publikum må ha reell tilgang til enkelt mottakerutstyr og teknisk assistanse til slike
– Beredskapshensyn må være tilfredsstillende ivaretatt
– Behovene til lokalfjernsyn må være ivaretatt
– Kostnadene for publikum må være så små som mulig
Disse medlemmer fremmer følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen frita fra kringkastingsavgift husstander som har TV-er som ikke har digital dekoder for mottak av NRK, satelittmottaker med NRK-kort, er koblet til kabel-TV-anlegg som distribuerer NRK, eller er koblet til annen distribusjon av NRK-signaler når det analoge bakkenettet er avviklet."
"Det gis ikke konsesjon for å bygge og drive et riksdekkende, brukerfinansiert digitalt bakkenett."