Forsvarets nye styringskonsept var et sentralt element i omstillingen av Forsvaret som skulle baseres på prinsippene for mål- og resultatstyring, noe som forutsatte innføring av nye informasjonssystemer. Det er etablert flere prosjekter med formål å innføre slike systemer. Undersøkelsen har vist at prosjektenes måloppnåelse har vært mangelfull, og at systemene ikke er satt i drift som forutsatt. Dette skyldes i hovedsak manglede styring og effektivitet i planleggingen og gjennomføringen av prosjektene. Det er foretatt flere strategiendringer som har medført forsinkelser, unødvendige kostnader og manglende måloppnåelse. Ved utgangen av 1. halvår 2002 er det medgått 268 mill. kroner. Dette er prosjektkostnader som har påløpt før nye systemer er ferdig utviklet og satt i drift.

Dette har medført at den utvidede fristen for å innfri økonomiregelverkets krav innen utgangen av 2002 ikke er overholdt. En full innfrielse vil tidligst kunne skje tre til fire år etter denne fristen, noe som innebærer at Forsvaret gjennom flere år mangler sentrale virkemidler for å nå målsettingene om en mer effektiv styring og en bedre mål- og resultatoppnåelse. At eksisterende informasjonssystemer ikke kan sikre god styringsinformasjon, er lite heldig i en tid da Forsvaret er i omstilling og skal foreta store innsparinger.

Det har vært motstand i Forsvarets organisasjon mot prosjektenes innføring av fellesløsninger. Fremdeles er det ulike syn på innføringen av et felles integrert forvaltningssystem gjennom Golf. Tiltak for å oppnå en bred forankring i Forsvarets organisasjon vil være nødvendig for å sikre at nye informasjonssystemer kan innføres på en effektiv måte samt oppnå den forventede gevinstrealisering.

Undersøkelsen viser manglende engasjement fra Forsvarsdepartementet og FOs ledelse i styringen av prosjektene for en vesentlig del av den perioden undersøkelsen omfatter. Riksrevisjonen konstaterer at Forsvarsdepartementet per i dag anser forankringen i Forsvarets og departementets ledelse som svært god.

I september 2001 omdefinerte departementet Golf fra prosjekt til program for å redusere usikkerheten. Undersøkelsen viser at risikohåndteringen ikke har vært fundert på bevisste og tydelige prioriteringer mellom de tre styringsparametrene tid, kostnad og ytelse. Riksrevisjonen ser positivt på at departementet har varslet at risikohåndteringen nå vil bli løpende fulgt opp i leveranseprosjekt nr. 1.

Riksrevisjonen konstaterer at departementet tar forbehold når det gjelder videre fremdrift og ferdigstilling av Golf. Departementet viser blant annet til at gjennomføringsevnen i leveranseprosjekt nr. 1, ambisjonsnivået som legges for nye leveranseprosjekter og tidsfasingen mellom prosjektene vil påvirke hvorvidt det er realistisk å kunne ferdigstille programmet innen utgangen av 2005. Departementet finner imidlertid ikke grunnlag for å justere denne målsettingen. Riksrevisjonen stiller spørsmål ved at det legges til grunn en plan for videreføringen som er beheftet med så stor grad av usikkerhet.

Anslagene som er foretatt over kostnader og nytte er av Program Golf fremholdt som svært usikre. Riksrevisjonen vil understreke betydningen av at usikkerheten knyttet til disse anslagene reduseres til et akseptabelt nivå.