Departementenes kommentarer
Kommunal- og regionaldepartementet framhever at hensyn til kommunenes muligheter til en likeverdig tjenesteyting og at det tas distriktspolitiske hensyn må legges til grunn ved en evaluering av inntektsfordelingen over tid, jf. bl.a. opprettelsen av regionaltilskuddet og videreføringen av Nord-Norge-tilskuddet. Det vises også til kraftkommunenes relative høye inntekter. Departementet viser også til at det politiske flertallet ikke ønsker full utjevning av forskjeller i skatteinntekter.
Departementet viser for øvrig til at innføringen av tapskompensasjon i form av ekstraordinært skjønn førte til en forlenget overgangsordning av endringene som ble foretatt i inntektssystemet i 1997. Dette var en villet utvikling for å forhindre for brå omstillinger i kommunene. Utviklingen i perioden fra 1997 til 2001 må derfor sees i lys av dette. Det ekstraordinære skjønnet vil for øvrig bli avviklet i perioden fra 2002 til 2006.
Departementet er enig i at det å finne fram til kostnadsnøkler som er treffsikre nok til å møte utgiftsbehovet i de forskjellige kommunene, er en viktig forutsetning for å sikre muligheten til en likeverdig tjenesteyting. Området er komplekst og det ligger et omfattende arbeid bak dagens kostnadsnøkkel, og det er delte meninger i fagmiljøene om hvilke metoder som bør velges ved beregning av nøkkelen.
Departementet understreker at det foruten krav til rettferdighet er nødvendig å sikre muligheter til stabilitet og forutsigbarhet i kommunesektoren i forbindelse med budsjett- og planarbeidet, noe som til en viss grad vil være i konflikt med hverandre. Departementet viser også til at overgangsordningen i inntektssystemet understreker behovet for å la systemet være i ro en viss periode. Det vil være passe å foreta en ny helhetlig gjennomgang av inntektssystemet om lag hvert tiende år, jf. de senere års kommuneproposisjoner. Departementet har oppfattet Stortinget slik at det har sluttet seg til dette.
Departementet legger for øvrig opp til å presentere resultatene av et forskningsprosjekt som skal se på kommunenes kostnader innen rus- og psykiatrisektoren for Stortinget i kommuneproposisjonen for 2004.
Kommunal- og regionaldepartementet viser til at rapporten konkluderer med at det kan være vanskelig å kontrollere innrapporteringen fra kommunene av psykisk utviklingshemmede til Sosialdepartementet. Begrepet psykisk utviklingshemning var ikke uproblematisk i 1998 da kriteriet ble innført, men man valgte likevel å beholde begrepet sett i lys av den utbredelse det fortsatt hadde i forbindelse med ansvarsreformen. Departementet mener likevel at det er fullt mulig for kommunene å gjøre en faglig vurdering med evt. utarbeidelse av dokumentasjon som kan brukes ved kommunerevisjonens kontroll.
Sosialdepartementet opplyser at departementets erfaringer langt på vei bekrefter de problemene som omtales i rapporten når det gjelder dokumentasjon om hvem som er å anse som psykisk utviklingshemmet, om det foreligger enkeltvedtak og om kontrollspørsmålet. Sosialdepartementet opplyser at det vil arbeide videre sammen med Kommunal- og regionaldepartementet for på sikt å finne fram til et bedre kriterieopplegg. På kort sikt vil man vurdere å skjerpe kontrollrutinene i forbindelse med innhentingen av data fra kommunene.
Kommunal- og regionaldepartementet peker på at økningen i skjønnstilskuddet fra 1986 til 2002 også inkluderer det ekstraordinære skjønnstilskuddet. Ved en vurdering av utviklingen i det ordinære skjønnstilskuddet bør det også tas i betraktning at midlene til særlig ressurskrevende brukere har utgjort en høy og økende andel av skjønnsmidlene i perioden fra 2000 til 2003. Det vises til at de regionalpolitiske hensyn som i noen grad ligger bak den fylkesvise fordelingen av det ordinære skjønnstilskuddet, må ivaretas. Når det gjelder stabiliteten i den kommunevise fordelingen av skjønnsmidlene, er det i retningslinjene presisert at skjønnsmidler som hovedregel kun skal tildeles på grunnlag av forhold, både av permanent og midlertidig karakter, som kommunene selv ikke har herredømme over.
Bare i begrenset grad er det noen sammenheng mellom måten den delen av skjønnsmidlene som er knyttet til ressurskrevende brukere, er fordelt fylkesvis på, og den måten de øvrige skjønnsmidlene er fordelt fylkesvis på. I den fylkesvise fordelingen av skjønnsmidler knyttet til ressurskrevende brukere er det blant annet lagt vekt på antallet innrapporterte ressurskrevende brukere. Departementet mener at man bør være meget varsom med å indikere at forskjellene mellom fylkene i skjønnsrammer er en årsak til forskjeller mellom kommunene i hvor mye de har fått i tilskudd knyttet til ressurskrevende brukere.