Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Berit Brørby, Kjell Engebretsen og Jørgen Kosmo, fra Høyre, André Dahl og Martin Engeset, fra Fremskrittspartiet, Carl I. Hagen og Henrik Rød, fra Sosialistisk Venstreparti, Siri Hall Arnøy og lederen Ågot Valle, og fra Kristelig Folkeparti, Modulf Aukan, viser til formålsparagrafen til lov om barnevernstjenester som slår fast at lovens formål er:

"å sikre at barn og unge som lever under forhold som kan skade deres helse og utvikling, får nødvendig hjelp og omsorg til rett tid."

Dette er en forpliktende bestemmelse, men også en bestemmelse som historien dessverre både i tidligere tider og i dag har altfor mange eksempler på at ikke overholdes.

Komiteen vil understreke samfunnets ansvar for at barn under offentlig forvaring gis et trygt og kvalitativt godt tilbud. Dette er barn med et svært vanskelig utgangspunkt, med stor sårbarhet og hvor feilaktige disposisjoner kan gjøre uopprettelig skade. Samfunnets ansvar for å etablere et sikkert system med gode kontrollrutiner er derfor uomtvistelig.

På denne bakgrunn er de funn Riksrevisjonen presenterer i rapporten om undersøkelse og tilsyn i barnevernet, alvorlige.

13 pst. av totalt antall barn i undersøkelsen hvor den kommunale barnevernstjenesten hadde overtatt ansvaret, manglet tiltaksplaner. Av disse var tallet for barn i fosterhjem 15 pst. Hele 28 pst. av kommunene opplyste at det ikke ble utarbeidet slik planer i alle tilfeller. Komiteenhar merket seg disse opplysningene og vil understreke at staten har et overordnet ansvar for å sørge for at barnevernet i kommunene fungerer i henhold til gjeldende regelverk. Komiteen vil understreke departementets ansvar for å holde seg løpende orientert om hvorvidt regelverket på dette viktige området overholdes og vil uttrykke forbauselse over manglende oppfølging fra statlige myndigheters side.

Heller ikke kravet om omsorgsplan ved omsorgsovertakelse overholdes i alle tilfeller i følge undersøkelsen. I de ni kommunene i Rogaland og Nordland som omfattes av undersøkelsen, var det bare i 2 av 46 tilfeller utarbeidet slik plan. Komiteen stiller seg undrende til at statens egne kontrollrutiner ikke har avdekket dette.

Komiteen er kjent med at fylkeskommunens oppgaver innen barnevernet er overført til staten fra 1. januar 2004. Disse oppgavene består blant annet av ansvar for å sikre tilstrekkelig antall institusjonsplasser både umiddelbart og i form av planer for fremtidig behov. På tross av at dette er planer som i henhold til barnevernsloven skal oversendes Barne- og familiedepartementet til uttalelse, opplyser 5 av landets fylker at slike planer ikke er utarbeidet. Komiteen stiller seg undrende til departementets svar på dette punkt hvor det hevdes at man ikke har mottatt opplysninger om at dimensjoneringen av tilbudet har vært for dårlig og derfor ikke har grepet inn. Komiteen vil understreke departementets ansvar for at bestemmelsene i loven følges.

Etter komiteens syn er det heller ikke akseptabelt at mange av fylkeskommunene ikke har opprettet tilstrekkelig antall egnede institusjonsplasser og at rundt halvpartene av fylkene opplyser at de ikke alltid plasserer barna i de mest egnede tilbudene. At manglende utbygging av tjenester innen barne- og ungdomspsykiatri angis som årsak, fritar ingen fra ansvar.

Komiteen stiller seg også kritisk til opplysningene om mangelfull oppfølging av barn som plasseres i fosterhjem. At hele 50 pst. av kommunene i undersøkelsen har mangelfulle rutiner for kontakt med barn som er plassert i fosterhjem og at tallet er 70 pst. for barn i institusjon, viser en bekymringsfull mangel på satsing på dette viktige området.

Komiteen vil også tilkjennegi sin bekymring for mangelfullt tilsyn med institusjoner og fosterhjem. Når undersøkelsen avdekker at fosterhjem tas i bruk før godkjenning av hjemmet foreligger, er dette et åpenbart brudd på regelverket og et overtramp i forhold til de barn og unge som berøres. Når et så høyt antall barn i undersøkelsen heller ikke har oppnevnt tilsynsfører, avdekker dette grov svikt i samfunnets sikring av barn under barnevernets ansvar.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti, vil hevde at departementet i sin vektlegging av oppgaver i tildelingsbrevet til fylkesmennene ikke i tilstrekkelig grad har tilkjennegjort alvoret i den oppgave som er tillagt embetene. Når hele 12 av landets 19 fylkesmenn opplyser at de ikke gjennomfører forvaltningstilsyn med fylkeskommunens oppgaver innenfor barnevernet blant annet på grunn av kapasitetsproblemer og prioritering av andre oppgaver, er det grunn til å stille spørsmål ved departementets oppfølging på dette området.

Komiteen viser til fylkesmannen i Rogalands fremstilling av situasjonen under komiteens åpne høring. Ifølge henne har fylkesmannsembetet i Rogaland i perioden fra 1988 brukt ca. 3 1/2 - 4 årsverk på barnevernsområdet, inklusive tilsyn. De siste tre årene har imidlertid antall institusjoner, det vil si tilsyns­objekter, økt betraktelig. Ifølge fylkesmannen har det vært altfor lett å etablere seg og tjene penger på barnevern. Samtidig har fylkesmannsembetet nesten årlig fått reduserte ressurser. Komiteen ser svært alvorlig på denne utviklingen og ber Regjeringen sørge for at behovet synliggjøres i de aktuelle budsjettdokumenter og legge opp til å sikre fylkesmannsembetene tilstrekkelige ressurser til å gjennomføre et tilfredsstillende nivå på tilsynsarbeidet.

Komiteenvil følge resultatene av statens overtakelse av oppgaver i barnevernet fra fylkeskommunene og vil understreke viktigheten av klare retningslinjer for arbeidet.

Komiteen har i den forbindelse merket seg statsrådens uttalelse under komiteens høring om at

"det viktigste (ved den nye forvaltningsstrukturen) vil være at staten, gjennom det at staten nå har overtatt andrelinjetjenesten i barnevernet, kan gi mer direkte instruksjoner. Vi kan på en måte instruere direkte, det har vi ikke kunnet gjøre før."

Komiteenvil understreke den alvorlige forpliktelse det offentlige påtar seg når det treffes beslutning om omsorgsovertakelse. Det er ikke akseptabelt at regelverket om tilsyn og andre lovpålagte oppfølgingsordninger overfor barna, fravikes. Komiteen forutsetter at den nye funksjonsfordelingen og den instruksjonsmyndighet statsråden har orientert komiteen om at hun nå har fått overfor andrelinjetjenesten, fører til at de feil og mangler Riksrevisjonen har påpekt i sin rapport rettes opp i løpet av inneværende år.

På denne bakgrunn fremmes følgende forslag til vedtak:

"Stortinget ber Regjeringen på en hensiktsmessig måte orientere Stortinget om hvordan de feil og mang­ler ved barnevernet som Riksrevisjonen påpeker i sin rapport - er rettet opp. Det forutsettes at orienteringen gis i løpet av våren 2005."

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er av den oppfatning at fylkeskommunene ikke i tilstrekkelig grad har maktet å ivareta sine oppgaver på barnevernsområdet fullt ut, og stiller seg tvilende til at staten ved å overta ansvaret for de fylkeskommunale institusjonene greier oppgaven, uten å tenke nytt. Disse medlemmer ser at det vil bli en vanskelig oppgave at staten både har ansvaret for drift og tilsyn for sine egne institusjoner. Hvor problematisk det kan bli, har komiteen hørt fra fylkesmannen i Rogaland, hvor tilsyn med barnevernsinstitusjoner ble en salderingspost.

Det er svært viktig at ikke staten gjennom en omsorgsplassering bidrar til å gjøre situasjonen verre for det barnet man har påtatt seg ansvaret for. Det kan fort bli en slik situasjon, når fylkesmennene får redusert sine budsjetter, og dermed heller ikke følger opp de lovpålagte tilsyn.

Disse medlemmer vil også påpeke at de mang­lende planer for det enkelte barn, viser at det kommunale barnevernet ikke alltid tar sin lovpålagte plikt alvorlig. Det kan synes som om det viktigste er å fjerne barna fra foreldrene uten å ha noen plan for hvordan dette barnet skal få det bedre. Riksrevisjonens rapport viser med all sin tydelighet at de kontrollorganer som finnes i dag, ikke er gode nok. Disse medlemmer ser det som en nødvendighet at barn ikke plasseres på institusjon uten at det foreligger en plan for barnet, og at kommunene må sørge for at barnet får en god og kvalitetssikret oppfølging også når det er nødvendig med en institusjonsplassering.

Disse medlemmer mener at organiseringen i det statlige barnevernet ikke er hensiktsmessig. Spesielt de 26 fagteam som skal bistå det kommunale barnevernet ved omsorgsplasseringer, synes byråkratiske. Dette kan resultere i at ansvaret for det enkelte barn pulveriseres.

Disse medlemmer viser til at barnevernet har, gjennom lovgivningen og i sin utvikling, fått en meget betydelig makt i forhold til svake familier med problemer, og da er det meget viktig med et forsvarlig kontrollsystem for å hindre maktmisbruk. En kontroll lagt til en instans som får tilsyn med barnevernet som kun en av mange andre oppgaver, vil ikke kunne tilegne seg grundig og forsvarlig kompetanse. Derfor bør det være en egen instans.

Disse medlemmer vil foreslå at det opprettes et eget statlig barnevernstilsyn etter mønster av andre frie og uavhengige tilsyn, slik som Konkurransetilsynet, Datatilsynet og Helsetilsynet. Barnevernstilsynet bør både behandle klager på barnevernets arbeidsutførelse, fremme forslag om gode og sikre arbeidsmetoder basert på den innsikt som fremkommer fra klage­behandlingen og bør også kontrollere alle barneverns­institusjoner.

Disse medlemmer vil foreslå:

"Stortinget ber Regjeringen utrede og fremme forslag om etablering av et fritt og uavhengig barnevernstilsyn."