Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Berit Brørby, Kjell Engebretsen og Jørgen Kosmo, fra Høyre, André Dahl og Martin Engeset, fra Fremskrittspartiet, Carl I. Hagen og Henrik Rød, fra Sosialistisk Venstreparti, Siri Hall Arnøy og lederen Ågot Valle, og fra Kristelig Folkeparti, Modulf Aukan, viser til forslag fra Carl I. Hagen og Fridtjof Frank Gundersen om ny § 82 i Grunnloven (Bindende, alternativt rådgivende, folkeavstemning og initiativrett).

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, viser til at grunnlovsforslag som er identisk med alternativene A.1 og A.2, er behandlet og forkastet en rekke ganger.

Flertalletviser til at forslaget har vært gjenstand for bred drøfting, bl.a. gjennom egen utredning i 1991, etter oppdrag fra Stortingets presidentskap. Flertalletpeker på at spørsmålet om nasjonale, herunder bindende, folkeavstemninger ble drøftet av Valglovutvalget i NOU 2001:3. Utvalget konkluderer med at bindende folkeavstemninger vil reise en rekke forfatningsmessige problemstillinger, blant annet i forhold til hvordan mindretallsvernet skal ivaretas. Flertalletviser til Valglovutvalgets vurdering og mener at spørsmålet om bindende folkeavstemninger må utredes dersom det skulle være aktuelt å vurdere det på nytt.

Videre kan ikke flertallet slutte seg til at folkeavstemninger skal ha preg av "mindretallsanke" slik forslagsstillerne legger opp til, og mener at det er lite hensiktsmessig å regulere prosedyrene i Grunnloven. Flertallet viser til Valglovutvalgets vurderinger om at det ikke er behov for ordninger der siktemålet er å styrke Stortingets mindretall ved å ta i bruk nasjonale folkeavstemninger. På denne bakgrunnen vil flertalletforeslå at alternativene A.1 og A.2 ikke bifalles.

Flertalletpeker på at det i alternativene B.1 og B.2 foreslås innført en adgang for et mindretall i Stortinget til å kreve at et stortingsvedtak skal legges fram for velgerne i en rådgivende folkeavstemning.

Et annet flertall, komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti,er enig i at det er ønskelig å ta i bruk rådgivende folkeavstemninger i viktige saker.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti er enige i dagens praksis med at rådgivende folkeavstemning tas i bruk i noen få, svært viktige saker, som EU-spørsmålet.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti,mener imidlertid at også alternativene B.1 og B.2 innebærer folkeavstemninger som har preg av "mindretallsanke". Flertalletvil foreslå at alternativene B.1 og B.2 ikke bifalles.

Flertalletviser til at det i forslagene C.1, C.2 og C.3 forslås en såkalt initiativrett, der en viss andel av de stemmeberettigete kan kreve et spørsmål avgjort ved folkeavstemninger. Flertalletmener at initiativrett til politiske saker utenfor parlamentariske organ kan føre til en revitalisering av demokratiet. På den bakgrunn sluttet Stortinget, ved behandling av Ot.prp. nr. 45 (2001-2002), seg til regjeringens forslag om å innta bestemmelser om innbyggerinitiativ i kommuneloven. Flertalletvil peke på at initiativrett på nasjonalt plan ikke ble vurdert i Valglovutvalgets innstilling. Flertalletviser videre til at forslagene ikke angir hvilke saker som skal kunne omfattes av initiativrett på nasjonalt plan. Forslagene tar ikke hensyn til våre forpliktelser gjennom internasjonale konvensjoner, deriblant hensynet til menneskerettigheter og minoritetsvern. Forslagene må også vurderes i forhold til minoritetsvernet, slik det kommer til uttrykk i § 112 og § 93.

På denne bakgrunn vil flertallet foreslå at alternativene C.1, C.2 og C.3 ikke bifalles.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at den klareste formen for demokrati er der den enkelte borger selv deltar i beslutningen, altså folkeavstemning når det gjelder offentlige eller kollektive avgjørelser. Det representative demokrati ved at borgerne velger sine representanter til folkevalgte forsamlinger og derved utøver sin borgermakt gjennom sine valgte representanter som i kommunestyrer og Stortinget, bør derfor suppleres med muligheter for at viktige og vanskelige spørsmål kan avgjøres eller i alle fall rådføres av folket som også selv bør kunne iverksette folkeavstemning om selvvalgte problemstillinger.

Disse medlemmer viser til begrunnelsen i Dokument nr. 12:12 (1999-2000) fra forslagsstillerne og tar opp forslag om at alternativene A.1 og C.2 bifalles.

Disse medlemmer vil subsidiært ta opp forslag om at alternativ B.1 bifalles.