Proposisjonen inneholder forslag om endringer på statsbudsjettet og redegjørelse for endringer som hittil i år er vedtatt eller foreslått på statsbudsjettet.

I Nasjonalbudsjettet 2003 ble det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet for 2003 anslått til 30,7 mrd. kroner. Dette var 4 mrd. kroner over forventet realavkastning av Statens petroleumsfond i 2003, beregnet som 4 pst. av anslått kapital i fondet ved inngangen til året. Med utgangspunkt i ny informasjon om bl.a. utviklingen i skatter og avgifter la Regjeringen i Revidert nasjonalbudsjett 2003 opp til et strukturelt, oljekorrigert underskudd i inneværende år på 37,6 mrd. kroner, som er 6,9 mrd. kroner over nivået i saldert budsjett. I Nasjonalbudsjettet 2004 ble anslaget for det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet i 2003 økt med ytterligere 2,8 mrd. kroner, til 40,4 mrd. kroner. Denne økningen har sammenheng med vedtak om økte utgifter i forbindelse med behandlingen i Stortinget av Revidert nasjonalbudsjett 2003 (om lag 0,8 mrd. kroner), reduserte inntekter fra eiendomssalg mv. (om lag 1 mrd. kroner), samt reduserte skatteinntekter og økte dagpenger mv. (om lag 1 mrd. kroner).

Det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet for 2003 anslås nå til 44,4 mrd. kroner. Det er vel 4 mrd. kroner mer enn lagt til grunn i Nasjonalbudsjettet 2004. Av dette skyldes om lag 2 mrd. kroner lavere anslag for skatte- og avgiftsinntektene, mens høyere utgifter bidrar til å trekke det strukturelle underskuddet opp med vel 2 mrd. kroner.

Nedjusteringen av skatte- og avgiftsanslagene for 2003 i forhold til Nasjonalbudsjettet 2004 må ses i sammenheng med ny informasjon om skatteinngangen etter at Nasjonalbudsjettet 2004 ble lagt fram. I brev av 24. oktober fra Finansministeren ble Stortingets finanskomité orientert om at likningen og skatteoppgjøret for personlige skattytere for inntektsåret 2002, samt utviklingen i den løpende skatteinngangen fra personlige skattytere i inneværende år, pekte i retning av en nedjustering av anslaget for innbetalte skatter til kommunesektoren i 2003. Denne informasjonen tilsier isolert sett at også statens skatteinntekter blir lavere i 2003 enn anslått i Nasjonalbudsjettet 2004. Ny informasjon om likningen for etterskuddspliktige skattytere for inntektsåret 2002 trekker i samme retning.

Det oljekorrigerte underskuddet anslås nå til 62,5 mrd. kroner. Det oljekorrigerte underskuddet tilsvarer den faktiske bruken av petroleumsinntekter og dekkes ved en tilsvarende overføring fra Statens petroleumsfond.

Det oljekorrigerte underskuddet anslås 18 mrd. kroner høyere enn det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet. Denne forskjellen utgjøres av korreksjoner for konjunkturelle svingninger i skatter, avgifter og dagpenger (aktivitetskorreksjoner), svingninger i statens netto renteinntekter og overføringene fra Norges Bank og regnskapsmessige omlegginger mv. En ny gjennomgang av de ulike korreksjonspostene som inngår i det strukturelle underskuddet vil bli foretatt i Revidert nasjonalbudsjett 2004.

Siden Stortinget vedtok budsjettet i fjor høst, er det oljekorrigerte underskuddet på statsbudsjettet økt med 27,7 mrd. kroner. Denne økningen skyldes bl.a. reduserte inntekter fra skatter og avgifter på 17,5 mrd kroner og reduserte renteinntekter. På utgiftssiden er det særlig økte utgifter til arbeidsledige som bidrar til å øke det oljekorrigerte budsjettunderskuddet. Renteutgiftene øker med 1,1 mrd. kroner. De økte renteutgiftene skyldes økt opplåning for å bistå Norges Bank i å trekke inn overskuddslikviditet fra pengemarkedet. Denne økte opplåningen motsvares av en tilsvarende økning i innestående på statens foliokonto i Norges Bank. De økte renteutgiftene i 2003 blir likevel bare delvis motsvart av økte renteinntekter i 2003, som følge av at renten på statens foliokonto i 2003 er betydelig lavere enn markedsrentene i norske kroner. Den delen av de økte renteutgiftene som ikke motsvares av økte renteinntekter i 2003, vil motsvares av større overføringer og/eller rentebetalinger fra Norges Bank i senere år.

Netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten er økt med 1,6 mrd. kroner fra saldert budsjett, som ble vedtatt høsten 2002, og fram til nysalderingen. Inntektene fra statlig petroleumsvirksomhet SDØE bidrar til å øke inntektene, mens skatter og avgifter fra petroleumsvirksomheten er noe redusert sett i forhold til saldert budsjett.

Den underliggende, reelle veksten i statsbudsjettets utgifter anslås nå til om lag 1/2 pst. fra regnskap for 2002. I Revidert nasjonalbudsjett 2003 ble den reelle, underliggende utgiftsveksten anslått til om lag null. Den nominelle, underliggende utgiftsveksten er på 4G pst. I Nasjonalbudsjettet 2003 som Regjeringen fremmet høsten 2002, ble det lagt til grunn en reell, underliggende utgiftsvekst på 1/2 pst.

Det er i proposisjonen redegjort nærmere for hvordan statsbudsjettets nøkkeltall har utviklet seg fra regnskap 2002 til anslag på regnskap 2003.

Tabell 1.1 viser utviklingen i hovedtallene på statsbudsjettet for 2003 etter at budsjettet ble vedtatt i Stortinget i desember 2002. Tabell 1.2 gir tilsvarende oversikt for lånetransaksjoner og statsbudsjettets finansieringsbehov.

Tabell 1.1 Statsbudsjettets og Statens petroleumsfonds inntekter og utgifter eksklusive lånetransaksjoner i 2003 (mill. kroner)

Kilde: Finansdepartementet

Tabell 1.2 Statsbudsjettets lånetransaksjoner og finansieringsbehov i 2003 (mill. kroner)

Kilde: Finansdepartementet

Fra saldert budsjett til nysaldert budsjett er folketrygdens samlede utgifter økt med 7,3 mrd. kroner. Folketrygdens inntekter er redusert med 1,4 mrd. kroner. Folketrygdens finansieringsbehov er dermed økt med 8,7 mrd. kroner i nysaldert budsjett.

Det er tidligere forutsatt at folketrygdens finansieringsbehov skal dekkes ved statstilskudd, jf. Gul bok 2003. Det er imidlertid fortsatt usikkert hvor stort det endelige regnskapsresultatet vil bli. I denne proposisjonen foreslås det derfor at folketrygdens finansieringsbehov for 2003 dekkes ved statstilskudd uten angivelse av beløp, jf. forslag til romertallsvedtak.

Folketrygden inngår som en ordinær del av statsbudsjettframlegget. De ulike departementers bevilgningsforslag under folketrygden er innarbeidet i de respektive fagproposisjoner. Det er i proposisjonen gitt en oversikt over bevilgningsendringer under folketrygden som er vedtatt av eller foreslått for Stortinget i år.

I saldert budsjett for 2003 ble det bevilget 215 694,6 mill. kroner på folketrygdens utgiftsside. Senere er det vedtatt økninger i bevilgningen på i alt 5 554,4 mill. kroner.

I tillegg er det foreslått tilleggsbevilgninger på til sammen 1 745,7 mill. kroner i forbindelse med nysalderingen høsten 2003, jf. St.prp. nr. 5 (2003-2004) Arbeids- og administrasjonsdepartementet, St.prp. nr. 17 (2003-2004) Barne- og familiedepartementet, St.prp. nr. 21 (2003-2004) Helsedepartementet, St.prp. nr. 23 (2003-2004) Sosialdepartementet og St.prp. nr. 31 (2003-2004) Arbeids- og administrasjonsdepartementet.

Tabell 1.3 Statsbudsjettets og Statens petroleumsfonds inntekter og utgifter eksklusive lånetransaksjoner i 2003 (mill. kroner)

Kilde: Finansdepartementet

1.1 Komiteens merknader

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Ranveig Frøiland, Svein Roald Hansen, Tore Nordtun, Tomas Norvoll og Torstein Rudihagen, fra Høyre, Svein Flåtten, Torbjørn Hansen, Heidi Larssen og Jan Tore Sanner, fra Fremskrittspartiet, Gjermund Hagesæter, lederen Siv Jensen og Per Erik Monsen, fra Sosialistisk Venstreparti, Øystein Djupedal, Audun Bjørlo Lysbakken og Heidi Grande Røys, fra Kristelig Folkeparti, Ingebrigt S. Sørfonn og Bjørg Tørresdal, fra Senterpartiet, Morten Lund, fra Venstre, May Britt Vihovde, og fra Kystpartiet, Steinar Bastesen, slutter seg til Regjeringens forslag om at finansieringsbehovet for folketrygden i 2003 skal dekkes ved statstilskudd, jf. forslag II under kapittel 7 Komiteens tilråding.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Kystpartiet konstaterer at anslaget for samlede skatte- og avgiftsinntekter foreslås nedsatt med 17,5 mrd. kroner i forhold til saldert budsjett 2003. Etter disse medlemmers oppfatning er dette en vesentlig anslagsendring i forhold til forutsetningene da budsjettet ble vedtatt. Disse medlemmer registrerer at Regjeringen hovedsakelig tillegger dette avviket konjunktursituasjonen og spesielle regnskapsmessige forhold, men er noe forundret over denne konklusjonen, ikke minst fordi Regjeringen ikke syntes å mene at konjunkturbildet var spesielt vanskelig da statsbudsjettet for 2003 ble vedtatt i Stortinget høsten 2002. Videre erindrer disse medlemmer fjorårets budsjettforhandlinger, hvor det var svært vanskelig bare å oppnå mindre endringer i forhold til Regjeringens opprinnelig fremlagte budsjett.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at anslåtte inntekter fra særavgifter og toll netto har blitt redusert med ca. 2 mrd. kroner siden saldert budsjett. I Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2003 tok Fremskrittspartiet til orde for en reversering av skjerpelsene i firmabilbeskatningen, og så dette i sammenheng med inntekter fra engangsavgiften på bil. Disse medlemmer kan bare konstatere at inntektene fra engangsavgift har blitt lavere enn forutsatt høsten 2002.

Disse medlemmer konstaterer også at "det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet" er økt med 13,7 mrd. kroner siden saldert budsjett. Disse forholdene understreker for det første at det verken er mulig eller strengt nødvendig å forsøke å finsikte økonomien på promillenivå, slik Stortinget i fullt alvor gjør når det gjelder budsjettbehandlingen. For det andre undergraver Stortinget statsbudsjettet som styringsverktøy når det først finsikter promillene i budsjettbehandlingen, for deretter i nysalderingen å konstatere med tilnærmet stoisk ro at budsjettet er sprukket ettertrykkelig, enten sprekken er netto merutgifter eller netto merinntekter.

Disse medlemmer konstaterer videre at det oljekorrigerte underskuddet på statsbudsjettet er økt med 27,7 mrd. kroner siden saldert budsjett. Disse medlemmer konstaterer derfor at handlingsregelen ikke er til hinder for en faktisk bruk av oljepenger i et større omfang enn hva som foreslås i Fremskrittspartiets alternative statsbudsjetter. Disse medlemmer vil understreke at den store forskjellen mellom Fremskrittspartiets såkalte merforbruk av oljepenger i forhold til nasjonens faktiske merforbruk, er at Fremskrittspartiet hovedsakelig benytter midlene til å øke realinvesteringene og redusere skatte- og avgiftstrykket. Dette for å øke veksten i BNP og dermed bedre nasjonens langsiktige inntektsmuligheter.

Disse medlemmer viser til brev fra Finansdepartementet til Fremskrittspartiets stortingsgruppe, svar på spørsmål 8 hvor det fremkommer:

"... Når budsjettet utarbeides knytter det seg derfor usikkerhet både til utgangspunktet og til den fremtidige økonomiske utviklingen, herunder utviklingen i skattegrunnlagene. En rekke av de inntekts- og utgiftsanslagene som inngår i statsbudsjettet, er dermed beheftet med usikkerhet ..."

Disse medlemmer vil hevde at denne usikkerheten burde synliggjøres gjennom en noe større grad av ydmykhet fra Regjeringen og regjeringspartienes side knyttet til den årlige budsjettbehandling.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til at nysal­deringen viser at 2003 var et vanskelig år for mange. Dette reflekteres godt i de framlagte tall som viser at inntektene sviktet med mer enn 20 mrd. kroner, hovedsakelig pga. lavere skatteinngang, lavere utbytte og renteinntekter. Det gjenspeiles også i at statens utgifter er økt, hovedsakelig pga. økt arbeidsledighet og som har medført et merforbruk på nesten 3 mrd. kroner i dagpenger for arbeidsledige. Disse medlemmer viser til at det disse tallene viser er at det burde vært tatt offensive grep for å øke aktiviteten i samfunnet gjennom året. Disse medlemmer viser til sine respektive forslag framsatt i vår for nettopp å få flere hender i arbeid, jf. Stortingets behandling av St.prp. nr. 65 (2002-2003) og Dokument nr. 8:78 (2002-2003). Disse medlemmer konstaterer at en kombinasjon av uheldige avgjørelser i sentralbanken kombinert med manglende vilje til å skape ny aktivitet har gjort at arbeidsledigheten gjennom året steg til 110 000 mennesker.

Disse medlemmer viser videre til at de framlagte tall viser til at det oljekorrigerte underskuddet har økt med over 27 mrd. kroner gjennom året. Eller sagt på en annen måte; det er brukt 27 nye oljemilliarder i økonomien. Det viser med all mulig tydelighet at en overfokusering på eksakte beløp i budsjettbalansen gir liten mening, og er til liten hjelp som styringsverktøy. Disse medlemmer viser for øvrig til forslag under punkt 4.1 om å bevilge kompensasjon for tapte skatteinntekter til kommunene.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Kystpartiet konstaterer at de enorme avvik i økonomiske resultater for 2003 som nå er gjort kjent, er et forminsket speilbilde av de vanskeligheter som denne regjeringens økonomiske politikk har betydd for næringslivet. De virkelige tapene i form av nedlagte eller utflaggede bedrifter, tapt egenkapital, tapte markedsandeler, tapt kompetanse, økte sosiale og helsemessige problemer hos de som rammes av ledighet og utrygghet, vil måtte begrense verdiskapingen i lang tid. Disse medlemmer mener det er kritikkverdig at denne situasjon ikke var bedre beskrevet da Nasjonalbudsjettet ble presentert i oktober måned slik at Stortinget kunne iverksatt de tiltak som kunne fått hjulene fortere i sving. En viktig lærdom av året 2003 må være at det erkjennes at stabilitet i kronekursen er den viktigste rammebetingelse for næringslivet samlet sett og også for den offentlige økonomien. Disse medlemmer mener de enorme tap i skatteinntekter og tilsvarende økte utgifter over folketrygden som nå konstateres er en ny bekreftelse på at arbeidskrafta er vår suverent viktigste ressurs, og at oljeformuen må brukes langt mer aktivt for å stimulere til full sysselsetting og foredle arbeidsstyrken. Disse medlemmer mener det er en slik strategi som best sikrer inntektene som trengs for å sikre framtidas økte pensjonsutbetalinger. De siste års eksperiment med store skattelettelser til de høgeste inntektene og reduksjoner i offentlig næringsstøtte, har trolig bidratt til å forverre situasjonen for næringslivet. Disse medlemmer vil peke på at et bedre inntektspolitisk samarbeid og økt fokus på sysselsetting og verdiskaping i praktisering av pengepolitikken er nødvendig for å unngå at det trengs enda større overføringer av oljepenger til statsbudsjettet ved neste nysaldering. Et bedre inntektspolitisk samarbeid må etter disse medlemmers mening innebære at myndighetene viser mer respekt for arbeidstakernes faglige rettigheter, og at det offentlige bidrar mer til å redusere belastningene på de som av ulike grunner har blitt "svake grupper" i samfunnet.