6. Forskning og utdanning
Det framholdes at en hensiktsmessig organisering og finansiering av utdannings- og forskningsaktivitet i tilknytning til spesialisthelsetjenesten er en forutsetning for å sikre pasientbehandling av høy kvalitet.
Foretaksmøtene har fastsatt instruks til RHF-styrene om forholdet mellom foretakene og universiteter og høgskoler. Der blir det blant annet slått fast at det skal opprettes samarbeidsorgan mellom RHF og universitet og høgskoler, og at universitet og høgskoler kan ta del i planlegging av virksomhet som berører forskning og undervisning.
Alle samarbeidsorganene fungerer som rådgivende organ i forhold til forskning og utdanningsspørsmål. I Helse Vest, Helse Midt-Norge og Helse Nord RHF er samarbeidsorganet tillagt beslutningsmyndighet for fordeling av forskningsmidler. Beslutninger avgjøres ved konsensus eller flertall. Det er også opprettet rådgivende samarbeidsorgan mellom helseforetakene og høgskolene i Helse Nord, Helse Vest og Helse Øst RHF.
Departementet mener at uenighet om fordeling av forskningsmidler skal kunne avgjøres i foretaksmøtet i RHF. Dette forventes å legge press på samarbeidsorganet til å komme fram til enighet. Dersom det likevel skulle vise seg at et uhensiktsmessig antall saker blir avgjort i foretaksmøtet, vil departementet vurdere behov for endring senere.
Departementet ønsker økt fokus på resultater og kvalitet innen forskning i sykehusene. Det foreslås å innføre resultatbasert finansiering ved fordeling av midler til forskning.
Fra og med 2004 foreslår departementet å fordele 370 mill. kroner til forskning via samarbeidsorganet med 40 prosent vekt på likt beløp per region og 60 prosent vekt på forskningsresultater som skal beregnes på basis av publiserte artikler og fullførte doktorgrader. Modellen vil ikke medføre økte utbetalinger fra staten samlet sett dersom forskningsresultatene øker, men kun påvirke fordelingen av midler mellom RHF.
Departementet vil sikre tilgjengelighet av praksisplasser i sykehusene gjennom sterkere eierstyring og bedre samordning mellom utdanningssektoren og spesialisthelsetjenesten. Departementet vil vurdere effekten av dette tiltaket før det eventuelt innføres en modell med aktivitetsfinansiering.
Dagens undervisningstilskudd som kun gjelder for medisinerstudenter i grunnutdanning, vil bli videreført. Departementet vil senere ta sikte på mer likeartet praksisfinansiering enten studentene går på universitet eller høgskole.
Departementet mener at regionsykehustilskuddet bør erstattes med en ordning som behandler RHF på en ensartet måte.
Komiteen sier seg enig med departementet i at noe av grunnlaget for pasientbehandling av høy kvalitet er basert på hensiktsmessig organisering og finansiering av forskning. Komiteen mener i likhet med departementet at det er viktig å opprette et samarbeidsorgan mellom RHF og høyskoler og universitet der høyskole- og universitetsmiljøet deltar i planleggingen av forskning og undervisning. Samarbeidsorganet forutsettes å fordele forskningsmidlene. Hvis uenighet, vil foretaksmøtet i RHF måtte foreta endelig fordeling.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, merker seg og støtter at det innføres nye prinsipper for tildeling av forskningsmidler basert på ei vekting mellom regionene og vektlegging av forskningsresultater med basis i publiserte artikler og fullførte doktorgrader. Dette vil totalt sett kunne påvirke fordelingen mellom regionene.
Komiteen understreker behovet for overgangsordninger slik at en unngår kortsiktige svingninger og ikke ensidig fra år til år vektlegger oppnådde resultater. Forskningsresultater er svært ofte resultat av langsiktig arbeid.
Komiteen vil understreke behovet for at en i forskningsstrategien og i forskningsfinansieringa også må sikre en annen type forskning enn den som utføres av medisinere alene. F.eks. så vil sykepleiefaget ha betydning for kvalitet, faglig forsvarlighet og effektivitet i helseforetakene. Helseforetakene må derfor sikres finansiering som direkte knyttes til forskning og fagutvikling innen sykepleie. Det samme gjelder andre helsefag. Forskningen må derfor ikke ensidig knyttes til universitetssykehusene. Kriteriene for tildeling av forskningsmidler må avpasses til forskning og utvikling innenfor helsefagene.
Komiteen vil understreke at selv om de bedriftsinterne videreutdanningene i sykepleie for flere år siden ble overført til høyskolene, så er disse fortsatt finansiert som oppdragsvirksomhet for høyskolene fra sykehusene, dvs. nå fra de regionale foretakene. Komiteen vil understreke at det er viktig at en presset foretaksøkonomi ikke fører til en fortsatt reduksjon av disse studieplassene. Dessuten er dette små fagmiljøer med få lærerkrefter på hvert av spesialområdene, som kan trues med oppløsning og dermed tap av kompetanse, og som det kan ta tid å bygge opp igjen.
Spesialsykepleierne innen anestesi-, intensiv-, operasjons-, barne- og kreftsykepleie er nøkkelpersonell i et effektivt og kvalitativt godt helsevesen.
Komiteen har merket seg at departementet tar sikte på en mer likeartet praksisfinansiering enten studentene går på høyskole eller universitet, og ber departementet påskynde dette tiltaket.
Komiteen gir sin tilslutning til at dagens modell for tildeling av regionsykehustilskuddet erstattes av en ny modell som omfatter alle regionsykehusene på en ensartet måte, siden alle fem regionale helseforetak eier sykehus som driver forskning og utdanning i regi av universitetene. I dagens ordning er ikke Radiumhospitalet og Rikshospitalet omfattet av regionsykehustilskuddet, men får midlene til forskning, særskilte funksjoner og utdanning integrert i driftsbevilgningene.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, sier seg enig i Hagen-utvalgets innstilling som mener at basisbevilgningen til de regionale helseforetak til forskning må være betinget av gitte resultater, eksempelvis i form av antall doktorgrader og publikasjoner, bl.a. ut fra at forskningsartikler og doktorgrader er resultater av langvarig arbeid og satsing på forskning. Flertallethar merket seg at alle høringsinstansene støtter et slikt forslag. Flertalletstøtter også meldingens forslag om at fordelingen av forskningsmidler skal skje i samarbeidsorganet og at ved uenighet der overlates avgjørelsen til foretaksmøtet. Flertalleter videre enig i oppdelingen av tilskuddet med 40 prosent som et basisbeløp og 60 prosent betinget av forskningsresultater. Flertalleter også enig i kravet om at de regionale helseforetakene til enhver tid må stille til rådighet praksisundervisning for helsefagstudenter for grunnutdanning.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til disse partiers generelle modell for finansiering av forskning ved universiteter og høyskoler der 60 prosent av bevilgningene er en basisbevilgning og 40 prosent beregnes på basis av forskningsresultater. Disse medlemmer vil legge den samme modellen til grunn når det gjelder finansiering av utdannings- og forskningsaktivitet knytta til spesialisthelsetjenesten.
Disse medlemmer har merket seg at det i St.meld. nr. 5 (2003-2004) understrekes at finansieringsmodellen for forskning ikke vil medføre økte utbetalinger fra staten samlet sett dersom forskningsresultatene øker, men kun vil påvirke fordelingen av midler mellom RHF. Disse medlemmer vil påpeke at det må være ønskelig med økt forskning i Norge, og at en bør bestrebe seg på dette også gjennom gode finansieringsordninger som kan økes i tråd med økt forskning/økte forskningsresultater. Disse medlemmer vil videre påpeke behovet for forskning og utdanning som skaper bedre samarbeid med og kvalitet i primærhelsetjenesten. Disse medlemmer vil derfor understreke behovet for å beholde og videreutvikle de undervisningssykehjemmene som er i den enkelte region. Disse medlemmer er kjent med at det i enkelte regioner vurderes å innskrenke antallet av disse. Disse medlemmer mener dette er feil og at en snarere må videreutvikle disse sykehjemmene og øke antallet for å skape arenaer som gir mulighet til kompetanseheving og økt samhandling.