Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Berit Brørby, Kjell Engebretsen og Jørgen Kosmo, fra Høyre, André Dahl og Martin Engeset, fra Fremskrittspartiet, Carl I. Hagen og Henrik Rød, fra Sosialistisk Venstreparti, Siri Hall Arnøy og Ragna Flotve og fra Kristelig Folkeparti, Modulf Aukan, vil understreke Sivilombudsmannens viktige funksjon som garantist for rettsikkerhet i folks møte med den offentlige forvaltning. Klagemulighet, åpenhet og rett til innsyn i forvaltningens saksbehandling er grunnleggende verdier i et demokratisk samfunn.

Gjennom Sivilombudsmannens omfattende årsmelding får Stortinget et godt innblikk i hvordan forvaltningen fungerer. Årsmeldingen reiser en rekke spørsmål av ulik karakter. Lang saksbehandlingstid, pro­blemer med å få innsyn i saksdokumenter, automatisert saksbehandling og forhold ved ombudsmannens kontor, er forhold som går igjen fra tidligere årsmeldinger. Komiteen har særlig merket seg drøftingene rundt offentlig ansattes ytringsfrihet. Her settes søkelyset på viktige spørsmål som det er vanskelig å utforme noe detaljert regelverk for. Utgangspunktet må være at offentlige tjenestemenns ytringsfrihet også må omfatte ytringer om forhold som hører inn under eget arbeidsområde og berører forholdet til arbeidsgiver. At det må kunne kreves at den ansatte eksplisitt opplyser at hun eller han uttaler seg på egne vegne og ikke på vegne av virksomheten, synes klart. Komiteen finner det ikke naturlig å gå inn i en nærmere drøftelse av lojalitetsspørsmål mv. i denne sammenheng, men ser positivt på Sivilombudsmannens tilnærming til disse viktige spørsmålene.

Komiteen viser til Makt- og demokratiutredningens sluttrapport som konkluderer med at enkeltindividenes rettigheter er styrket på bekostning av de folkevalgtes makt. Denne utviklingen utfordrer også forvaltningen ved at saker i økende omfang rettsliggjøres og kompliseres. Dette fører også til at sakene ved ombudsmannens kontor stadig blir mer kompliserte.

Komiteen finner det ikke riktig å gå inn og foreta noen vurdering av Sivilombudsmannens behandling av konkrete saker i årsrapporten, men vil konsentrere seg om de mer overordnede spørsmål.

Komiteen har merket seg at det er kommet til enighet mellom Sivilombudsmannen og trygdeetaten om at klager på Trygderettens materielle avgjørelser i fremtiden skal tas opp med Rikstrygdeverket i stedet for det aktuelle fylkestrygdekontoret.

Komiteen støtter forslaget om en tilføyelse i ombudsmannsloven § 3 om at Sivilombudsmannen skal påse at menneskerettighetene legges til grunn av forvaltningen.Komiteen forutsetter at ombudsmannens kontor har den nødvendige fagkunnskap for å ivareta dette aspektet når den vurderer alle forvaltningsvedtak i tiden fremover.

Komiteen registrerer at Statens lånekasse for utdanning også i 2002 kritiseres for brudd på forvaltningsloven og forutsetter at Lånekassen innarbeider nye rutiner med sikte på å forebygge fremtidige feil.

Komiteen viser videre til Sivilombudsmannens engasjement i klager fra varetektsinnsatte. Påstander om at enkeltpersoner blir holdt isolert til tross for at retten ikke har pålagt dem restriksjoner, eller at varetektsinnsatte forblir i isolasjon også etter at restriksjonen er utløpt, er viktige forhold å få klarhet i. Komiteen vil i den sammenheng peke på den kritikk mot norsk praksis med isolasjon under varetekt, som FNs torturovervåkningskomité har gitt uttrykk for.

Komiteen er av den oppfatning at generelle undersøkelser av spesielle forvaltningsorgan er meget verdifulle. Komiteen er innforstått med at slike under­søkelser kan være ressurskrevende, men oppfordrer Sivilombudsmannen til å gjennomføre generelle under­søkelser så langt det lar seg gjøre innen kontorets mandat og budsjettmessige rammer. Komiteen har merket seg at Sivilombudsmannen vurderer å undersøke risikoen for ulik praksis mellom de ulike regionene i kriminalomsorgen, deriblant ulik praksis med hensyn til reaksjonsnivå.

Komiteen registrerer at for lang saksbehandlingstid fortsatt er et problem ved flere offentlige virksomheter. Komiteen ser det som positivt at Sivilombudsmannen følger opp virksomheter med de største "avvikene" når det gjelder urimelig lang saksbehandlingstid for enkeltavgjørelser. Komiteen ber spesielt om å bli underrettet dersom forholdene i utlendingsforvaltningen igjen forverrer seg.

Komiteen vil anmode om at komiteen fortløpende blir underrettet dersom det avdekkes særlige uheldige sider ved forvaltningen.

Komiteen viser til brev fra Sivilombudsmannen, datert 14. november 2003. (Brevet følger som vedlegg til denne innstillingen.) Brevet er et svar på komiteens anmodning om å vurdere regelendring vedrørende ombudsmannens innsynsrett, jf. Innst. S. nr. 229 (2001-2002). I denne innstillingen uttalte en samlet komité: ”Komiteen slutter seg her til de vurderingene ombudsmannen synliggjør i årsrapporten ---, som i korthet går ut på at Justisdepartementets tolkning av ombudsmannsloven § 7 vanskelig korresponderer med ombudsmannens mandat”. Komiteen er enig i at bestemmelsen i ombudsmannsloven § 7 også må gjelde for de interne dokumenter som Justisdepartementet har ment er unntatt fra ombudsmannens innsyn. Komiteen slutter seg for øvrig til ombudsmannens vurderinger av at det på denne bakgrunnen ikke vil være nødvendig med en endring av ombudsmannsloven § 7.